RAPPORT. B. Lundgaardsgate 14. Utendørs støy og luftkvalitetsutredning. Sammendrag: Vingnes Utvikling AS v/ Frands Preben Frandsen

Transkript

1 RAPPORT Kunde: Vingnes Utvikling AS v/ Frands Preben Frandsen Sammendrag: Støyberegninger for viser følgende: Støy på utendørs oppholdsarealer både på bakkeplan og på takterrasser ligger under L den 55 db. Unntaket er takterrassen til bygningen nærmest E6. Denne krever et rekkverk med minst 1,7 m høyde for å få tilfredsstillende støynivå. Støynivå beregnet ved fasade er over grenseverdien for 2 av 6 bygninger. Riktig valgt av planløsning eller bygningsmessige tiltak må benyttes for alle oppholdsrom som ligger støyutsatt til. Iht. foreliggende luftsonekart ligger planområdet utenfor gul sone for luftforuresning, men vi forventer likevel at bakgrunnsbidrag fra Lillehammer by tidvis kan gi PM 10 konsentrasjoner i gul sone. Oppdragsnr: Rapportnr: AKU 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: Oppdragsansvarlig: Teresa Fernández Espejo Utarbeidet av: Teresa Fernández Espejo / Truls Klami Kontrollert av: Tore F. Killengreen Postboks 1024 Hoff, 0218 Oslo Hovfaret 17B, Oslo Tel: E-post: info@brekkestrand.no Org.nr MVA

2 Rev. Utarbeidet Kontrollert Kommentar Nr: Navn: Dato (Egenkontroll) Navn Dato 0 TFE / TKL TKN Dokument opprettet IT arkiv: AKU01 R B.Lundgaardsgate 14 Utredning av utendørs støy og luftkvalitet.docx Innhold: 1 Bakgrunn Situasjonsbeskrivelse Myndighetskrav Overordnede planer Retningslinje T 1442/ Grenseverdier Støysoner Retningslinje T Resultat av støyberegninger Støysonekart Støynivå ved fasade Støynivå på utendørs oppholdsareal Avbøtende tiltak Luftkvalitet Luftsonekart fra NBV Målestasjoner Vurdering av luftkvalitetssituasjonen Oppsummering Beskrivelse av støysituasjon Beskrivelse av luftkvalitetssituasjon Forslag til reguleringsbestemmelser Vedlegg 1: Utdrag fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442/ Vedlegg 2: Beregningsmetode Vedlegg 3: Støysonekart Vedlegg 4: Støynivå ved fasade Vedlegg 5: Støy på utendørs oppholdsareal Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 2 av 18

3 1 Bakgrunn Det planlegges å bygge nye boliger i i Lillehammer. Brekke & Strand Akustikk AS er i den forbindelse engasjert av Vingnes Utvikling AS for å utrede støy og luftkvalitetsforhold i prosjektet i reguleringsfasen. Formålet er å dokumentere støy fra veitrafikk og vurdere dette opp mott aktuelle myndighetskrav. Det er også gitt en vurdering av luftforurensning. 2 Situasjonsbeskrivelse Det skal bygges et boligfelt med 6 blokker på Vinges i Lillehammer. Prosjektet ligger i B. Lundgaardsgate 14. Det er planlagt med takterrasser på 3 av de 6 bygninger. Figur 1 viser kart over området. Figur 2 viser situasjonskart og Figur 3 viser illustrasjon av prosjektet. Figur 1: Kart over området. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 3 av 18

4 Figur 2. Situasjonskart. Figur 3. Illustrasjon tegnet av KB Arkitekter. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 4 av 18

5 3 Myndighetskrav 3.1 Overordnede planer Kommuneplanens arealdel er gjeldende. Kommuneplanen henviser til retningslinje T 1442 for behandling av støy i arealplanlegging. Følgende er skrevet om støy i kommuneplanen: Kommuneplanen innehar ikke bestemmelser om luftforurensning. 3.2 Retningslinje T 1442/ Grenseverdier Klima og Miljødepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T 1442/2016 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan og bygningsloven. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og utenfor vinduer for bolig må grenseverdier i Tabell 1 oppfylles. Mer utfyllende gjennomgang av T 1442 er gitt i vedlegg 1. Tabell 1:Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og utenfor vinduer, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db Støysoner I retningslinje T 1442 opereres det med to typer støysoner for vurdering av arealbruk på overordnet nivå: Rød sone regnes vanligvis som uegnet til støyfølsomme bruksformål. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nærmere beskrivelser av støysoner og anbefalinger og unntak fra anbefalingene (avvik) er gitt i vedlegg 1. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 5 av 18

6 3.3 Retningslinje T 1520 Miljøverndepartementets T 1520 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen gir anbefalte luftforurensningsgrenser som skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse. Retningslinjen gjelder for arealbruk i områder med luftforurensning over nedre grense for gul sone. Grenseverdier for soneinndeling er vist i tabell 2. Tabell 2: Anbefalte grenser for luftforurensning og kriterier for soneinndeling ved planlegging av virksomhet eller bebyggelse. Komponent Luftforurensningssone 1 Gul sone Rød sone PM10 35 µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år NO2 40 µg/m 3 vintermiddel 2 40 µg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med luftveis og hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blant disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. Definisjoner: PM10: Svevestøvpartikler som kan holde seg svevende i luften over en lengre periode og som kan pustes inn. PM 10 er partikler med diameter mindre enn 10 μm. NO 2: Nitrogendioksid. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. 1 Bakgrunnskonsentrasjonen er inkludert i sonegrensene. 2 Vintermiddel defineres som perioden fra 1. november til 30. april. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 6 av 18

7 4 Resultat av støyberegninger Beskrivelse av beregningsmetode, og beregningsforutsetninger er vist i vedlegg Støysonekart Det er beregnet støysonekart i 4 meters høyde for å dokumentere i hvilken støysone tomten ligger i. Vedlegg 3 viser støysonekart. Tomta ligger delvis i gul sone i henhold til retningslinje T Støybidrag fra E6 er tatt med i beregninger. 4.2 Støynivå ved fasade Det er beregnet både ekvivalent støynivå L den og maksimaltstøynivå L 5AF for hver etasje for støy fra veitrafikk. Krav til maksimaltstøynivå L 5AF gjelder kun for soverom på natt. Resultater er vist nedenfor og i vedlegg 4. Figur 4: Støynivå ved fasade, L den til venstre og L 5AF til høyre. Frittfelt. 4 av 6 bygninger får støynivå som tilfredsstiller kravet for støy utenfor vindu gitt i T 1442:2016. De to bygninger nærmest E6 og Vingnesgata får overskridelse av grenseverdien gitt i T 1442:2016. Fasader nord og vest får ekvivalent støynivå er over grenseverdien L den 55 db og maksimalt støynivå over grenseverdien L 5AF 75 db. Høyeste L den beregnet er 61 db mot vest og høyeste L 5AF er79 db. 4.3 Støynivå på utendørs oppholdsareal Støynivå beregnet på utendørs oppholdsareal er beregnet i en høyde på 1,5 meter over bakken og over takterrasser. Vedlegg 5 viser støy på bakkenivå. Resultater viser at det er god plass midt på tomta for å legge utendørs oppholdsareal med tilfredsstillende støynivå L den 55 db. Figur 5 viser støynivå beregnet på takterrasser. Høyde på rekkverk benytter i beregninger er vist nedenfor. Resultater viser at mesteparten av utearealet på terrasser er L den 55 db. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 7 av 18

8 Rekkverk 1,7m Rekkverk 1,1m Figur 5: Støynivå på takterrasser, L den. 4.4 Avbøtende tiltak Takterrasser bør ha tett rekkverk med høyden vist i Figur 5 for å skjerme mot støy. I bygninger som får støyutsatt fasade bør boenhetene være gjennomgående med oppholdsrom i størst mulig grad mot fasader som ikke er støyutsatte. Det er tegnet balkonger for hjørnet av bygning mot B.Lundgaardsgate og Vingnesgata. Delvis innglassing av balkonger kan bidra til å redusere støynivå mot fasader. Hvilket tiltak som man skal benytte er det naturlig at man beslutter i forbindelse med rammesøknaden. Det må også sikres at innendørs støynivå fra utendørs støykilder oppfyller kravene i Ns8175, klasse C. Dette gjøres i en senere fase av prosjektet ved riktig fasade dimensjonering. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 8 av 18

9 5 Luftkvalitet Luftkvaliteten i planområdet forventes å domineres av to faktorer; lokalbidrag fra E6 og bakgrunnskonsentrasjoner fra Lillehammer by. Lillehammer har ikke utarbeidet egne luftsonekart, men viser til kart i Nasjonalt beregningsverktøy (NBV) 3. I tillegg er det plassert to målestasjoner for luftkvalitet i Lillehammer sentrum, én veinær stasjon på bankplassen ved Kirkegata og en bybakgrunnsstasjon ved Lillehammer barnehage. 5.1 Luftsonekart fra NBV Et utsnitt av NBVs luftsonekart for Lillehammer er vist i figur 6. Kartet viser at prosjektet i sin helhet ligger utenfor gul sone. Figur 6 Utsnitt av luftsonekart fra NBV, planområdet markert i blått. I gult område i kartet er enten NO 2 eller PM 10 konsentrasjon i gul sone. Målestasjonene i Lillehammer er markert med røde prikker i oversiktskartet. 3 nbv.no/, utarbeidet av NILU (Norsk institutt for luftforskning) og Meteorologisk institutt. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 9 av 18

10 5.2 Målestasjoner Måledata fra de to målestasjonene i Lillehammer er vist i tabell 3. Viste konsentrasjoner er middel for de siste fire hele år, altså Tabell 3 Målte konsentrasjoner i Lillehammer. Målestasjon NO 2 årsmiddel NO 2 vintermiddel PM høyeste døgnmiddel per år Bankplassen veinær stasjon 29,3 μg/m 3 39 μg/m 3 70,4 μg/m 3 Lillehammer bhg bybakgrunnsstasjon 16,8 μg/m 3 24,2 μg/m 3 49,4 μg/m 3 NO 2 konsentrasjonene ligger under grenseverdi på begge stasjonene. PM 10 konsentrasjon er derimot i rød sone på bankplassen, og på grensen mellom gul og rød sone ved barnehagen. NO 2 konsentrasjonene ved målestasjonene virker å være i tråd med NBVs luftsonekart. Måledataene for PM 10 avviker derimot betydelig fra konsentrasjonene vist i NBVs luftsonekart, som viser at PM 10 konsentrasjonene på begge målestasjonene ligger under gul sone. 5.3 Vurdering av luftkvalitetssituasjonen Konsentrasjoner av NO 2 bestemmes normalt i stor grad av lokale kilder, mens PM 10 i langt større grad styres av bakgrunnsbidrag. Bakgrunnsbidraget er generelt vanskeligere å estimere og beregne enn bidraget fra lokale kilder. NBV kartet stemmer vesentlig bedre overens med målt NO 2 enn PM 10 konsentrasjon, og det er nærliggende å tro at kartet treffer bedre på beregning av lokalbidrag enn av bakgrunnskonsentrasjon. Vi velger derfor å anta at luftsonekartet viser riktige konsentrasjoner fra bidrag fra lokale kilder, og at E6 følgelig ikke gir konsentrasjoner i gul sone for prosjektet. Bakgrunnsbidraget er vanskeligere å anslå. Ettersom prosjektet ligger på motsatt side av Mjøsa ift. Lillehammer sentrum forventer vi lavere bakgrunnskonsentrasjoner ved prosjektet enn ved begge målestasjonene, men vi ser det likevel som sannsynlig at bakgrunnskonsentrasjonene kan bidra til samlet PM 10 konsentrasjon i gul sone i planområdet. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 10 av 18

11 6 Oppsummering 6.1 Beskrivelse av støysituasjon Det er beregnet støy fra veitrafikk i. Resultater fra beregninger viser følgende: Støy på utendørs oppholdsarealer både på bakkeplan og på takterrasser ligger under Lden 55 db. Unntaket er takterrassen til bygningen nærmest E6. Denne krever et rekkverk med minst 1,7 m høyde for å få tilfredsstillende støynivå. Støynivå beregnet ved fasade er over grenseverdien for 2 av 6 bygninger. Riktig valgt av planløsning eller bygningsmessige tiltak må benyttes for alle oppholdsrom som ligger støyutsatt til. 6.2 Beskrivelse av luftkvalitetssituasjon Luftforurensning fra E6 forventes ikke å gi overskridelser av grenseverdi. Bidraget fra bakgrunnskonsentrasjonene i Lillehammer er vesentlig mer usikkert, og det kan tenkes at dette bidraget vil resultere i konsentrasjoner i gul sone. Vi forventer imidlertid at bakgrunnskonsentrasjonene er lavere i planområdet enn i store deler av Lillehammer by, og dette burde således ikke være til hinder for etablering av bolig i prosjektet. 6.3 Forslag til reguleringsbestemmelser Vi har følgende forslag til tekst i reguleringsbestemmelser vedrørende støy: Det tillates bebyggelse med støyfølsomt bruksformål i gul og rød støysone. Minimum 50% av støyfølsomme oppholdsrom, herunder minimum ett soverom, skal ha minst ett vindu mot stille side, L den 55 db Det tillates bruk av fasadetiltak som lokale skjermer foran luftevinduer, hel eller delvis innglassing av balkong, eller tilsvarende, for å oppnå krav til støynivå utenfor luftevindu. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 11 av 18

12 Vedlegg 1: Utdrag fra Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T 1442/2016 Miljøverndepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging T 1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter Plan og bygningsloven. Benevnelser for lydnivå: L den A veiet ekvivalent lydnivå for dag kveld natt (day evening night) med 5 db / 10 db ekstra tillegg på kveld/natt. L ekv,24 Døgnekvivalentnivået uttrykker det gjennomsnittlige lydtrykk over 24 timer. L 5AF A veide nivå målt med tidskonstant Fast som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. For å tilfredsstille retningslinjens krav til støy på utendørs oppholdsareal og utenfor vinduer for bolig må grenseverdier i Tabell 4 oppfylles. Tabell 4 Grenseverdier for støy, på utendørs oppholdsarealer og utenfor vinduer, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsom bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db Videre er følgende presiseringer til grenseverdiene angitt i T 1442: Grenseverdien for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål. Beregningshøyden skal være minimum 1,5 meter over terreng, eventuelt over balkong eller terrassegulv. Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er mer enn 10 hendelser pr. natt. I retningslinjen er det definert grenseverdier for støysoner som gir føringer for planlagt arealbruk. Grenseverdiene er gitt i Tabell 5. Tabell 5 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, innfallende lydtrykknivå. Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl L 5AF Utendørs støynivå L den Utendørs støynivå i nattp. kl L 5AF Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 db L 5AF 85 db Gul sone er en vurderingssone hvor kommunene bør vise varsomhet med å tillate etablering av nye boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. I utgangspunktet bør slik bebyggelse bare tillates dersom man gjennom avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdiene i Tabell 1. Ved etablering av nye bygninger med støyfølsomt bruksformål i gul sone, skal kommunen kreve en støyfaglig utredning som synliggjør støynivåer ved ulike fasader på de aktuelle bygningene og på uteoppholdsareal. Utredningen skal foreligge samtidig med planforslag i plansaker eller ved søknad om rammetillatelse i byggesaker. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 12 av 18

13 Utredningen bør belyse innendørs og utendørs støynivåer ved alternative løsninger for plassering av bebyggelse, og aktuelle avbøtende tiltak. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteoppholdsareal med tilfredsstillende støyforhold. Rød sone angir et område som på grunn av det høye støynivået er lite egnet til støyfølsomme bruksformål. I rød sone bør kommunen derfor ikke tillate etablering av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Kommunen bør også være varsom med å tillate annen ny bebyggelse eller arealbruk med støyfølsomt bruksformål. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 13 av 18

14 Vedlegg 2: Beregningsmetode Anvendt underlagsdokumentasjon er oppgitt i Tabell 6. Tabell 6: Anvendt underlagsdokumentasjon. Underlagsdokumentasjon Kilde Dato Utomhusplan, plan og fasadetegninger KB Arkitekter Send epost mai 2019 Digitalt basiskart over området Infoland mai 2019 Forurensningsdata fra målestasjoner admin.luftkvalitet.info Støyberegninger er gjort ved hjelp av programmet SoundPLAN versjon 7.4 i henhold til Nordisk beregningsmetode for veitrafikk, Nor96. Det er generelt benyttet myk mark i beregningene, med unntak av veier der det er benyttet hard mark. Dersom det skal gjøres vesentlige terrenginngrep, eller dersom det i ettertid blir gjort endringer av bygningsmassen, vil de presenterte resultatene i denne rapporten være ugyldige og beregninger må oppdateres. I vurderingen av trafikksituasjonen må det tas hensyn til ÅDT (årsdøgntrafikk), andel tunge kjøretøy og hastighet. Iht. retningslinje T 1442 skal det gjøres beregninger for den trafikksituasjonen som gir mest støy, enten av dagens trafikk eller en prognosesituasjon år fram i tid, dersom dette har vesentlig betydning for støysituasjonen. Hensikten med bestemmelsen er å ta hensyn til at støynivået kan øke ved generell trafikkvekst. Tabell 7 viser anvendte trafikkdata. Trafikktallene ÅDT er basert på trafikktall fra Statens Vegvesens vegdatabank NVDB. Trafikktall er fremskrevet til år 2034 med en trafikkvekst gitt i Nasjonal transportplan for Oppland fylke. Anvendt trafikkfordeling tilsvarer «Gruppe 2: By og bynære område» i veileder M 128. Det er benyttet skiltet hastighet i beregningene. Tabell 7: Anvendte trafikktall. Vei ÅDT i NVDB ÅDT 2034 Andel tunge kjøretøy Hastighet E / / % 70 km/t Påkjøring fra Jørdstandmovegen % 70 km/t Avkjøring E % 70 km/t Påkjøring E % 70 km/t Vingnesgata % 40 km/t Vingromsvegen % 40 km/t B. Lundgaardsgate* % 40 km/t Vingenesgata* % 40 km/t *Antatt trafikkdata Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 14 av 18

15 Vedlegg 3: Støysonekart Støysonekart beregnet i 4 meters høyde. Beregnet år Støy fra veitrafikk, L den. Dato: Tegnet av TFE Støykilde: Vei Trafikktall for år 2034 Beregningshøyde er 4 m Tegning Støykart vei Lden 4m L DEN <= < <= < <= < <= < <= < Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 15 av 18

16 Vedlegg 4: Støynivå ved fasade Ekvivalent støynivå L den beregnet ved fasade. Beregnet år Frittfeltverdi. Støy fra veitrafikk, L den. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 16 av 18

17 Maksimalt støynivå L 5AF beregnet ved fasade. Beregnet år Frittfeltverdi. Støy fra veitrafikk, L 5AF. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 17 av 18

18 Vedlegg 5: Støy på utendørs oppholdsareal Ekvivalent støynivå beregnet i 1,5 meters høyde. Beregnet år Støy fra veitrafikk, L den. Rapportnr: AKU 01 Revisjon: Side: 18 av 18