LOKAL LUFTFORURENSNING BUSKERUDVEIEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LOKAL LUFTFORURENSNING BUSKERUDVEIEN"

Transkript

1 Beregnet til OKK Gruppen AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato LOKAL LUFTFORURENSNING BUSKERUDVEIEN

2 LOKAL LUFTFORURENSNING BUSKERUDVEIEN Revisjon 02 Dato 2016/01/06 Utført av Jenny Skeide Skårn, Kristine Solberg Opofte Kontrollert av Jan Rukke Godkjent av Knut Iver Skøien Beskrivelse Vurdering av lokal luftforurensning Revisjon Dato Utarbeidet av Jenny Skeide Skårn Sigrun Dalen Ganz Knut Iver Skøien Kontrollert av Jan Rukke Godkjent av Knut Iver Skøien Beskrivelse Første utgave Oppdatert illustrasjon Oppdaterte illustrasjoner Ref Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen N-0213 Oslo T

3 BUSKERUDVEIEN INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning Bakgrunn for prosjektet 1 2. Generelt om lokal luftforurensning Forurensning av luft Grenseverdier og retningslinjer 2 3. Spredningsvurderinger Vurderingsgrunnlag Vind Topografi, veinett og bygningsmasse Bakgrunnskonsentrasjoner Trafikknomogram Usikkerheter 4 4. Vurderinger, resultater og konklusjon Vurderinger Resultater og sammenligning med grenseverdier Konklusjon 6 VEDLEGG Vedlegg 1 Vindrose for 2013 fra meteorologisk stasjon ved Berskog Vedlegg 2 Trafikktall for nærliggende veier ved Buskerudveien (hentet fra NVDB). Planområdet er markert med blå firkant Vedlegg 3 Illustrasjonsplan for Buskerudveien Vedlegg 4 Trafikknomogram for Buskerudveien ved planområdet med avstand i meter langs x-aksen og ÅDT langs y-aksen Vedlegg 5 Trafikknomogram for Ingeniør Rybergs gate nord for planområdet med avstand i meter langs x-aksen og ÅDT langs y-aksen Vedlegg 6 Trafikknomogram for Rosenkrantzgata nord for planområdet med avstand i meter langs x-aksen og ÅDT langs y-aksen Vedlegg 7: Generelt om lokal luftforurensning

4 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for prosjektet I forbindelse med utbygging av Buskerudveien i Drammen kommune til boliger, er Rambøll engasjert av OKK Gruppen AS for utredning til reguleringsplan. En av oppgavene i denne utredningen er å foreta en vurdering av lokal luftkvalitet. Kilder til lokal luftforurensning i planområdet anses først og fremst å være trafikk på Buskerudveien som passerer rett nord for planområdet. I tillegg vil også vurderingen inkludere Ingeniør Rybergs gate og Rosenkrantzgata som ligger lengre nord for planområdet da disse veiene har mer trafikkbidrag. Luftkvaliteten i området for eksisterende og fremtidig situasjon vil bli vurdert ut fra årsdøgntrafikk (ÅDT), dominant vindretning og trafikknomogram for PM 10 som sammenlignes med retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) GENERELT OM LOKAL LUFTFORURENSNING 2.1 Forurensning av luft Svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksider (NO 2 ) er de viktigste luftforurensningskomponentene i forhold til kvantitet og eventuelle helseeffekter, og er de parameterne som anbefales utredet i Miljødirektoratets retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T Avgassing ved forbruk av brennstoff er en av hovedkildene til NO 2 og svevestøv (PM 10 ). Andre stoffer som bidrar til dårlig luftkvalitet er karbonmonoksid (CO), svoveldioksid (SO 2 ), benzen, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og tungmetaller (bly). I denne analysen er det kun svevestøv og nitrogendioksider som er vurdert. For utfyllende informasjon om lokal luftforurensning henvises til Vedlegg 7. Svevestøv Svevestøv kan deles inn i forskjellige fraksjoner etter størrelsen på partiklene. Normalt klassifiseres støvet som: - Grove partikler: diameter > 10 µm - PM 10 : partikler med diameter <10 µm - PM 2,5 : partikler med diameter <2,5 µm Partikkelstørrelsen anses å være en avgjørende faktor for helseeffekter av svevestøv. Mindre partikler vil kunne trenge dypere ned i luftveiene, mens grove partikler hovedsakelig avsettes i de øvre luftveier. Størrelsen er derfor viktig for partiklenes reaktivitet, og hvilken skade de gjør på menneskelig helse 2. I tillegg til avgass, er også følgende viktige kilder til svevestøv (PM 10 ) 3 ; - Dekkslitasje, som forekommer for det meste i forbindelse med oppbremsing og akselerasjon. Dekk er slitt ned % i løpet av levetiden, og gummien blir til luftbårne partikler. Denne typen svevestøv er ekstra helseskadelig, da det også inneholder tungmetaller og PAH. - Bremsekloss-slitasje som kommer av at bremseklossene slites ned ved bremsing. Dette støvet inneholder også mye tungmetaller. - Asfaltslitasje, grunnet bruk av piggdekk, vil kun bli dannet om vinteren. Dette svevestøvet inneholder for det meste steinfiller og bitumen, og minimeres ved våt veibane, men virvles så opp igjen når veibanen tørker opp. Veier med større tålegrense for slitasje, er større veier med mer trafikk. Veier med stor trafikk har derfor mindre oppvirvling av asfaltstøv per kjøretøy 4. Utslippsfaktorer er gitt som gjennomsnittsfaktorer etter klasser av ÅDT, og det er derfor en betydelig usikkerhetsfaktor rundt kvantiteter av denne typen støv. 1 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, Miljøverndepartementet, 25.april Kilde: Folkehelseinstituttets sider om Luftforurensning: Svevestøv 3 "The Norwegian emission inventory 2010," Sandmo et.al, SSB 4 The Norwegian emission inventory 2010, Sandmo et.al, SSB

5 2 I tillegg finnes det en rekke svært udefinerbare utslippskilder, som korrosjon av kjøretøykomponenter, veisalt og annet. Nitrogenoksid Normalt betegnes NO 2 og NO sammen som NOx. NO 2 er det farligste i et helsemessig perspektiv, og er også hva som blir kartlagt i denne utredningen. Hovedkilden til NO 2 er vegtrafikk. NO x dannes i kjøretøyets motor. Andelen NO 2 i uteluft avhenger både av utslippet fra selve kjøretøyene og reaksjoner i uteluft. I avgass fra kjøretøy er andelen NO som regel større enn andelen NO 2 og forskjellene er store mellom bensin- og dieselbiler. I tillegg avhenger også andelen NO 2 av motorens temperatur, utetemperatur, motorteknologi og kjøresyklus. Nyere dieselbiler har en motorteknologi som viser seg å ha en økende andel NO 2 i avgassen, og er antatt å være en av grunnene til høye konsentrasjoner av NO 2 i norske byer. NO i uteluft omdannes til NO 2 ved reaksjon med Ozon (O 3 ), og igjen tilbake til NO når det er sol etter følgende formler; NO + O 3 NO 2 + O 2 NO 2 + hν NO + O hvor hν er energi fra sollys, kalt et foton. Fordelingen av NO 2 og NO kommer derfor an på meteorologiske forhold og mengden av O 3 i lufta. 2.2 Grenseverdier og retningslinjer Forurensningsforskriftens kapittel 7 Forurensningsforskriften, kapittel 7 5, legger det lovmessige grunnlaget for luftforurensning, og har som formål å fremme menneskers helse og trivsel, samt å beskytte nærliggende miljø. Forurensningsforskriften har et sett lovpålagte grenseverdier for all utendørs luft. Overskridelse av kravene utløser krav om utslippsreduserende tiltak. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) Miljødirektoratet har vedtatt retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T , etter plan- og bygningsloven. Dette er statlige anbefalinger for hvordan luftforurensning bør behandles i kommunens arealplanlegging, og har som formål å forebygge og redusere helseeffekter grunnet luftforurensning. Retningslinjene legger opp til å kartlegge spredning av luftforurensning ved luftsonekart som deler de berørte områdene inn i gule og røde soner etter varierende grad av luftforurensning. Luftforurensningen er beregnet for parameterne svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ). Rød sone angir et område som ikke er egnet til bebyggelse med følsomme bruksområder som skoler, sykehus etc. Ved planlagt arealbruk innenfor rød sone må det redegjøres for forholdet til lovforskriftens grenseverdier, og tiltak for bedre luftkvalitet burde være en del av den videre planlegging av området. Gul sone er en vurderingssone hvor det bør gjøres nøye vurderinger ved planlagt bebyggelse med følsomt bruksformål som skoler, sykehus etc. Uteoppholdsområder bør legges i de minst forurensede områdene. Planretningslinjene vil i hovedsak være aktuelle i områder hvor trafikkmengdene overskrider 8000 ÅDT, eller der hvor det er større punktutslipp. Luftkvalitetskriterier I tillegg har Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet fastsatt Luftkvalitetskriterier 7 som er anbefalte konsentrasjonsverdier satt ut ifra en helsemessig vurdering. Overskridelser av Luftkvalitetskriteriene kan ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene. Som kriterium er det gitt en absolutt konsentrasjon av forurensningen per time, døgn eller 6 måneder. 5 FOR Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) ( 6 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520, Miljøverndepartementet, 25.april

6 3 I denne vurderingen gjøres det vurderinger ut fra trafikktall, dominant vindretning og nomogram for PM 10 som vurderes opp mot retningslinjene T Grenseverdier som brukes i denne utredningen er oppsummert i Tabell 1. For en nærmere beskrivelse av grenseverdier og retningslinjer, se Vedlegg 7. Tabell 1: Aktuelle grenseverdier for vurdering av lokal luftkvalitet i beregningene Komponent Midlingstid Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging, T-1520 NO 2 Svevestøv PM 10 År Vintermiddel Døgn Rød sone: 40 μg/m 3 årsmiddel Gul sone: 40 μg/m 3 vintermiddel Rød sone: 50 μg/m 3 7 døgn per år Gul sone: 35 μg/m 3 7 døgn per år 3. SPREDNINGSVURDERINGER Planretningslinjene (T-1520) vil i hovedsak være aktuelle i områder hvor trafikkmengdene overskrider ÅDT på 8000, eller der hvor det er større punktutslipp. Trafikkdata for dagens situasjon er innhentet fra nasjonal vegdatabank (NVDB) 8 fra Statens vegvesen. Disse trafikktallene er benyttet videre i beregningen. Forskjellene mellom sommer og vinter kan være store, da meteorologiske forhold er sterkt sesongavhengige. På vinteren har en ofte mer stabile luftmasser, og en kombinasjon av disse stabile luftmassene med svevestøv fra piggdekkbruk og vedfyring vil kunne føre til en akkumulering av svevestøv i lavere luftlag. Maksimale timesverdier vil derfor forekomme på denne årstiden ved en kombinasjon av store utslipp og tørt og kaldt vær. 3.1 Vurderingsgrunnlag Vind Berskog målestasjon i Drammen er nærmeste meteorologiske stasjon som måler vindstyrke og vindretning ved planområdet. Denne stasjonen ligger rundt 500 meter nordvest for planområdet, og er dermed representativ for den meteorologiske situasjonen ved planområdet. Vinddata er hentet fra Meteorologisk Institutt sin tjeneste eklima.no 9. Ved å sammenligne vindrosen ved Berskog målestasjon fra 2013, med vindrosen for en tiårs periode ( ), ser man at vindfordelingen for 2013 er tilnærmet lik vindfordelingen over de siste ti år. Det er derfor antatt at måledata fra 2013 er representativt for en normalsituasjon, og er derfor benyttet i vurderingene. Dominante vindretninger ved Berskog målestasjon er vest-nordvest og øst-sørøst. Luftstabilitet er en parameter som forteller oss noe om hvor hurtig og effektivt spredning av forurensning foregår vertikalt i de laveste luftlagene. Stabil atmosfære betyr at temperaturen er lavest ved bakken og at den stiger oppover til en viss høyde. Dette gjør at den kalde lufta synker ned og blandes lite med den overstående varmere lufta, en situasjon som kalles inversjon. Under disse forholdene vil luftforurensningene akkumuleres ettersom det skapes et lokk over den kalde lufta ved bakken hvor det er lite turbulens i luftmassene. Inversjon oppstår først og fremst når det er kaldt og tilnærmet vindstille, og er et fenomen som ofte omfatter større geografiske områder

7 4 (byer, daler), men fenomenet kan også oppstå lokalt. Antall dager med inversjon vil variere fra år til år og er vanskelig å forutse Topografi, veinett og bygningsmasse Planområdet ligger på nordsiden av Drammenselva rett sør for Buskerudveien, og ca. 400 meter sør for FV283 og ca. 250 meter sør for Ingeniør Rybergs gate. Området er relativt flatt og ligger i bunnen av Åssiden. Rosenkrantzgata har ÅDT på , fartsgrense 70 km/t og en andel av tungtransport på 6 %. Ingeniørs Rybergs gate har ÅDT på 7400, fartsgrense på 30 km/t og en andel av tungtransport på 10 %. Buskerudveien som passerer nærmest planområdet har ÅDT på 1150, fartsgrense på 40 km/t og en andel tungtransport på 5 %. Fv 28 på sørsiden av Drammenselva ligger såpass langt unna, at det antas at planområdet ikke vil bli påvirket av spredning herifra i særlig grad. Trafikkmengder er hentet ut fra i NVDBs vegkart. Det er Buskerudveien som er vurdert til potensielt å kunne ha størst påvirkning på luftkvaliteten innenfor planområdet, da denne ligger nærmest. På grunn av at de to andre gatene er sterkere trafikkert, er også spredning fra disse veistrekningene vurdert for planområdet. Kart som viser trafikktall for området er vist i Vedlegg 2. Illustrasjonsplan for området er vist i Vedlegg Bakgrunnskonsentrasjoner Det vil være et generelt bidrag fra forurensningskilder definert som bakgrunnsforurensning. Dette er forurensning fra kilder utover utslipp fra nærliggende veinett, og omfatter bl.a. langtransportert forurensning fra industri og veisystemer, og lokal ved- og oljefyring. For å gjøre vurdering av PM 10 med nomogrammer er det benyttet bakgrunnskonsentrasjoner. Disse bakgrunnskonsentrasjonene er hentet fra NILU (Norsk Institutt for Luftforskning) sine sider ModLuft 10. ModLuft gir et anslag over gjennomsnittlige konsentrasjoner for planområdet. Tabell 2 viser de koordinatfestede bakgrunnskonsentrasjonene benyttet i vurderingene. Tabell 2 Bakgrunnskonsentrasjoner for PM 10 og NO 2. ModLuft º N ºØ PM 10 [µg/m 3 ] NO 2 [µg/m 3 ] Årsmiddel 9,022 15, Trafikknomogram Trafikknomogram er et forenklet beregningsverktøy utarbeidet av NILU for å bedømme om et område har et luftforurensningsproblem. Det kan benyttes i mindre tettsteder og byer og er basert på informasjon om veitrafikk og bakgrunnskonsentrasjoner. Verktøyet tar utgangspunkt i at svevestøv er et større problem enn nitrogenoksid (NO 2 ). Bakgrunnskonsentrasjon på 9,022 µg/m 3 (avrundet til 9 µg/m 3 ) tilsvarer årsgjennomsnitt for PM 10 fra data hentet fra Modluft (vist i Tabell 2). Denne verdien er benyttet i trafikknomogrammet for Buskerudveien, Ingeniør Rybergs gate og Rosenkrantzgata. I tillegg er det lagt inn fartsgrenser på hhv. 40, 30 og 70 km/t. Andel tungtrafikk er hentet ut fra NVDBs vegkart og er satt til hhv 5, 10 og 6 %. Andel piggdekkbruk er satt til 18 %. Dette på bakgrunn av at andelen piggdekk i Drammen og Oslo var 18 % i Usikkerheter Vurdering av lokal luftforurensning har mange usikkerhetskilder, og det er viktig å være klar over at resultatet er basert på data med varierende kvalitetsnivå. Det er store muligheter for at trafikken vil øke i framtidig situasjon, utover det som det er tatt høyde for i denne vurderingen

8 5 Dette sammen med en økende andel dieselbiler i kjøretøyparken gjør at spesielt NO 2 - konsentrasjoner vil kunne øke i årene som kommer. Samtidig vil fremtidige kjøretøyteknologi ha reduserte utslipp til luft. Prognoser for kjøretøyteknologi og utslippsfaktorer er for usikre til at de blir inkludert i denne studien. Andre betydelige usikkerhetsfaktorene er følgende: - Data for vind og meteorologi kan variere fra år til år. - Meteorologi for planområdet kan avvike noe fra data hentet fra målestasjon pga. topografiske forskjeller mellom målepunkt og planområde. - Bakgrunnskonsentrasjon kan variere fra sted til sted innenfor en kommune/by som følge av terreng, bygningsmasse og lokale klimaeffekter. - Trafikktall kan variere. Det er i dette tilfellet undersøkt trafikkdata for gjennomsnittsdøgn over et helt år. Ved maksimaltrafikk over flere døgn vil perioder med høyere konsentrasjoner forekomme. Det er benyttet trafikkdata for dagens situasjon. For presise konsentrasjoner må det utføres målinger av den lokale luftkvaliteten i fremtidig situasjon. 4. VURDERINGER, RESULTATER OG KONKLUSJON 4.1 Vurderinger Trafikknomogram for PM 10 for Buskerudveien, se Vedlegg 4, er vist for situasjon med bakgrunnskonsentrasjon for PM 10 på 9 µg/m 3 som er gjennomsnittskonsentrasjon for ett år og fartsgrense på 40 km/t Tungtrafikkandel er satt til 5 %. Piggdekkandel er satt til 18 %. Nomogrammene viser trafikktall (ÅDT) på y-aksen og avstand fra vei i meter langs x-aksen. Gule linje indikerer hvor gul sone (7 overskridelser av 35 µg/m 3 døgnmiddel) går og rød linje indikerer tilsvarende for rød sone (tilsvarer 7 overskridelser av 50 µg/m 3 døgnmiddel). Planområdet grenser til Buskerudveien i nord. Trafikknomogram for PM 10 for Ingeniør Rybergs gate, se Vedlegg 5, er vist for situasjon med bakgrunnskonsentrasjon for PM 10 på 9 µg/m 3 som er gjennomsnittskonsentrasjon for ett år og fartsgrense på 30 km/t Tungtrafikkandel er satt til 10 %. Piggdekkandel er satt til 18 %. Nomogrammene viser trafikktall (ÅDT) på y-aksen og avstand fra vei i meter langs x-aksen. Gule linje indikerer hvor gul sone (7 overskridelser av 35 µg/m 3 døgnmiddel) går og rød linje indikerer tilsvarende for rød sone (tilsvarer 7 overskridelser av 50 µg/m 3 døgnmiddel). Planområdet ligger ca. 250 meter sør for Ingeniør Rybergs gate. Trafikknomogram for PM 10 for Rosenkrantzgata, se Vedlegg 6, er vist for situasjon med bakgrunnskonsentrasjon for PM 10 på 9 µg/m 3 som er gjennomsnittskonsentrasjon for ett år og fartsgrense på 70 km/t Tungtrafikkandel er satt til 6 %. Piggdekkandel er satt til 18 %. Nomogrammene viser trafikktall (ÅDT) på y-aksen og avstand fra vei i meter langs x-aksen. Gule linje indikerer hvor gul sone (7 overskridelser av 35 µg/m 3 døgnmiddel) går og rød linje indikerer tilsvarende for rød sone (tilsvarer 7 overskridelser av 50 µg/m 3 døgnmiddel). Planområdet ligger ca. 400 meter sør for Rosenkrantzgata. Det er ikke lagt inn noen økt trafikkvekst som følge av utbyggingen, men benyttet trafikktall hentet fra NVDB. Planretningslinjene T-1520 er lagt til grunn for å legge til rette for riktig bruk av området uten fare for helseskader for befolkningen. Resultatene er derfor ment å brukes videre i planleggingen av området. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing skal unngås. Bebyggelse følsom for luftforurensning er helseinstitusjoner, barnehager, skoler, boliger, lekeplasser og utendørs idrettsanlegg, samt grønnstruktur. Gul sone er en vurderingssone. Ved etablering av bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning i gul sone, bør

9 6 luftforurensning og lokalklima inngå som et hensyn tidlig i planprosessen. Det bør vurderes hvilke plangrep som kan tas for å oppnå best mulig luftkvalitet, spesielt på uteoppholdsarealer. De dominante vindretningene (nordvest og øst/sørøst) er vist i vindrose i Vedlegg 1. Vindretningene viser at vinder vil følge dalen og langs Drammenselva. De dominante vindretningene vil dermed ikke i noen særlig grad føre til økt påvirkning fra de nærliggende veiene i nord, og at en kan forvente at situasjonen vist i nomogrammene ikke vil forverres. 4.2 Resultater og sammenligning med grenseverdier PM 10 Rød sone tilsvarer 7 overskridelser av 50 µg/m 3 døgnmiddel. Gul sone tilsvarer 7 overskridelser av 35 µg/m 3 døgnmiddel. Det vil si at dersom den 8. høyeste døgnmiddelkonsentrasjonen i løpet av året overskrider disse konsentrasjonsverdiene, ligger området innenfor henholdsvis rød eller gul sone. Nomogrammet for PM 10 knyttet til Buskerudveien ved planområdet er vist i Vedlegg 4. Ved dagens situasjon er ÅDT på Denne ÅDT ligger utenfor grafen, og det vil dermed ikke være forurensning tilsvarende gul eller rød sone i veibanen eller ved nærliggende områder ved de gitte forhold. Nomogrammet for PM 10 knyttet til Ingeniør Rybergs gate er vist i Vedlegg 5. Ved dagens situasjon er ÅDT på Denne ÅDT ligger utenfor grafen, og det vil dermed ikke være forurensning tilsvarende gul eller rød sone i veibanen eller ved nærliggende områder ved de gitte forhold fra denne veien heller. Nomogrammet for PM 10 knyttet til Rosenkrantzgata er vist i Vedlegg 6. Ved dagens situasjon er ÅDT på Grafen viser at ved denne ÅDT-verdien, vil rød sone vil gå i veibanen, og ca. 1 meter ut fra veikant og gul sone vil gå ca. 5 meter ut fra veikant. NO 2 Trafikknomogrammene baserer seg på at svevestøv (PM10) er et større problem enn NO 2. På bakgrunn av dette antas det at det heller ikke vil være overskridelser av NO 2 ved planområdet. Bakgrunnskonsentrasjonene indikerer likevel at det kan være noe mer NO 2 enn PM Konklusjon Spredningsvurderingene viser at planområdet for Buskerudveien vil ligge i et område med god luftkvalitet. Det vil ikke være spredning fra trafikale kilder som vil føre til konsentrasjoner av PM 10 eller NO 2 i gul eller rød sone ved planområdet. Det er kun Rosenkrantzgata som genererer store nok utslipp til å gi utslag i vurderingene. Denne veien ligger likevel så langt nord for planområdet at den ikke vil påvirke luftkvaliteten. På kalde og tørre vinterdager kan det forekomme maksimale timesverdier og høye bakgrunnskonsentrasjoner, der en kan få en økning i påvirkningen fra utslipp. Siden planområdet i utgangspunktet har bedre luftkvalitet enn gul sone, vil maksimale timesverdier antakelig ikke forverre luftkvaliteten til det uakseptable.

10 Vedlegg 1 Vindrose for 2013 fra meteorologisk stasjon ved Berskog 7

11 Vedlegg 2 Trafikktall for nærliggende veier ved Buskerudveien (hentet fra NVDB). Planområdet er markert med blå firkant 8

12 Vedlegg 3 Illustrasjonsplan for Buskerudveien

13 10 Vedlegg 4 Trafikknomogram for Buskerudveien ved planområdet med avstand i meter langs x-aksen og ÅDT langs y-aksen Aktuell ÅDT (1150) for Buskerudveien ligger utenfor grafen, og det vil ikke være forurensning tilsvarende gul eller rød sone ved de gitte forhold.

14 11 Vedlegg 5 Trafikknomogram for Ingeniør Rybergs gate nord for planområdet med avstand i meter langs x-aksen og ÅDT langs y-aksen Aktuell ÅDT (7400) for Ingeniør Rybergs gate ligger utenfor det området som grafen er generert for, og det vil ikke være forurensning tilsvarende gul eller rød sone ved de gitte forhold.

15 12 Vedlegg 6 Trafikknomogram for Rosenkrantzgata nord for planområdet med avstand i meter langs x-aksen og ÅDT langs y-aksen Aktuell ÅDT (22600) for Rosenkrantzgata ligger i området som grafen er generert for. Grafen viser at rød sone vil ligge i veibanen og kunne gå cirka 1 meter ut fra veibanen og gul sone vil gå cirka 5 meter ut fra veikant ved ÅDT på

16 13 Vedlegg 7: Generelt om lokal luftforurensning De viktigste kildene til lokal luftforurensning er veitrafikk, vedfyring, industri og bygg- og anleggsarbeid, med veitrafikk som den største årsaken til lokal luftforurensning. Selv om de fleste utslippskilder er lokale, er luftkvaliteten også påvirket av langtransportert forurensning fra trafikk, industri og bruk av olje og kull i andre europeiske land. Det er særlig svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) og nitrogenoksider (NO 2 og NO) som bidrar til lokal luftforurensning og som også er de største helsetruslene. I tillegg kan stoffer som svoveldioksid (SO 2 ), bakkenær ozon (O 3 ), karbonmonoksid (CO), PAH og benzen bidra til dårlig lokal luftkvalitet og skader på helse og miljø. Både NO 2 og SO 2 bidrar til forsuring og overgjødsling av vann og vassdrag. CO og NO 2 bidrar også til dannelsen av bakkenær ozon, og dermed ozoneffekter på vegetasjon og materialer. SO 2 medfører dessuten korrosjon og nedbryting av materialer i bygninger og kulturminner, mens noen typer PAH er giftige, arvestoffskadelige eller kreftfremkallende. Normalt betegnes NO 2 og NO sammen som NO x. I utslipp fra biler forekommer mest NO som så omdannes til NO 2 i reaksjon med O 3 og igjen tilbake til NO i tilstedeværelse av sollys. Fordelingen av NO 2 og NO kommer an på meteorologiske forhold og mengden av bakkenær ozon. NO 2 er det farligste i et helsemessig perspektiv. Svevestøv klassifiseres etter diameter. PM 10 definerer svevestøv med diameter under 10 µm, og PM 2,5 klassifiserer svevestøv med diameter under 2,5 µm. Partikler fra forbrenning av oljeprodukter som bensin er ofte PM 2,5, mens partikler fra veislitasje og vedfyring ofte er PM 10. Det er spesielt fint svevestøv som er helsefarlig. Karbonmonoksid(CO) er et resultat av ufullstendig forbrenning av karbon og karbonholdige stoffer, som organisk materiale, ved, bensin, diesel og parafin, ved at tilførselen av oksygen har vært for liten. Gassen er tilnærmet luktfri, brennbar og svært giftig. Veitrafikk er den største utslippskilden. Forurensningsforskriften, kapittel 7, legger det lovmessige grunnlaget for grenseverdier av luftforurensning 12. Forurensningskonsentrasjonene i utendørs luft skal ikke overskride grenseverdiene flere enn det tillatte antall ganger eller som årsgjennomsnitt. De viktigste grenseverdiene er gjengitt i Tabell Forurensningsforskriften: for/sf/md/xd html#map019

17 14 Tabell 3: Grenseverdier for luftforurensning, Forurensningsforskriften kap. 7 Komponent Midlingstid Grenseverdi Svevestøv PM 10 Ant. tillatte overskridelser av grenseverdi Dato for oppnåelse av grenseverdi Grenseverdi for beskyttelse av menneskelig helse 1 døgn (fast) Kalenderår 50 μg/m 3 PM μg/m 3 PM 10 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 1. januar 2005* 1. januar 2005* Svevestøv PM 2,5 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Svoveldioksid (SO 2 ) Kalenderår 25 μg/m 3 PM 2,5 Grenseverdi for beskyttelse av menneskelig helse Nitrogendioksid og nitrogenoksider (NOx) 1 time 350 μg/ m 3 ikke overskrides mer enn 24 ganger pr. Grenseverdien må kalenderår 1 døgn (fast) 125 μg/ m 3 ikke overskrides mer enn 3 ganger pr. Grenseverdien må kalenderår 01.jan jan.05 Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 time 200 μg/ m 3 N0 2 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 01.jan.10 Kalenderår 40 μg/ m 3 N jan.10 Grenseverdi for beskyttelse av vegetasjonen Benzen Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Karbonmonoksid (CO) Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 30 μg/ m 3 N0x 04.okt.02 Kalenderår 5 μg/ m 3 01.jan.10 Maks. daglig 8-timers gjennomsnitt 10 mg/ m 3 01.jan.05 Grenseverdiene er en kombinasjon av konsentrasjonsgrense og antall overskridelser i løpet av et tidsintervall, såkalt midlingstid. Tidsintervallet avhenger av om stoffet gir virkninger på lang eller kort sikt. Grenseverdien for PM skal forstås slik at det døgnet som har den 36. høyeste PMkonsentrasjonen i et kalenderår ikke må være høyere enn 50 μg/m3. I tillegg har forurensingsforskriften et sett helsebaserte vurderingsterskler med en øvre og en nedre grenseverdi. Der hvor vurderingsterskelen er overskredet, skal det foretas målinger.

18 15 Tabell 4: Forurensningsforskriftens vurderingsterskler Forurensningskomponent Øvre vurderingsterskel 75 µg/m3 (døgnverdi) som ikke Svoveldioksid må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår. Nedre vurderingsterskel 50 µg/m3 (døgnverdi) som ikke må overskrides mer enn 3 ganger pr. kalenderår. Nitrogendioksid 140 µg/m3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. 100 µg/m3 (timesmiddel) som ikke må overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår. 32 µg/m3 (årsmiddel). 26 µg/m3 (årsmiddel). Svevestøv (PM10) 35 µg/m3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 35 ganger pr. kalenderår. 25 µg/m3 (døgnmiddel) som ikke må overskrides mer enn 35 ganger pr. kalenderår. 14 µg/m3 (årsmiddel). 10 µg/m3 (årsmiddel). Svevestøv (PM2,5 ) 17 µg/m3 (årsmiddel). 12 µg/m3 (årsmiddel). Bly 0,35 µg/m3 (årsmiddel). 0,25 µg/m3 (årsmiddel). Benzen 3,5 µg/m3 (årsmiddel). 2,0 µg/m3 (årsmiddel). Karbonmonoksid 7 mg/m3 (8-timersmiddel). 5 mg/m3 (8-timersmiddel). Miljødirektoratets retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging har som formål å forebygge helseeffekter av luftforurensning gjennom god arealplanlegging. Den beskriver inndeling av arealer i soner, hvor gul sone er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille minimumskrav. I rød sone er hovedregelen at det skal unngås ny bebyggelse som er følsom for luftforurensning. Det anbefales utarbeidelse av luftsonekart i samsvar med grenseverdiene i nedenstående tabell. Tabell 5: Grenseverdier for luftsonekart, Miljødirektoratets retningslinjer Komponent Gul sone Luftforurensningssone Rød sone PM µg/m 3 7 døgn per år 50 µg/m 3 7 døgn per år NO 2 40 µg/m 3 vintermiddel 40 µg/m 3 årsmiddel Helserisiko Personer med alvorlig luftveis- og hjertekarsykdom har økt risiko for forverring av sykdommen. Friske personer vil sannsynligvis ikke ha helseeffekter. Personer med alvorlig luftvveisog hjertekarsykdom har økt risiko for helseeffekter. Blandt disse er barn med luftveislidelser og eldre med luftveis- og hjertekarlidelser mest sårbare. Luftkvalitetskriteriene er utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet, hvor det er fastsatt anbefalte verdier for luftkvalitet for svært følsomme personer. Disse er satt ut fra at eksponeringsnivåene må være 2 ganger høyere enn kriteriene før det med sikkerhet er konstatert skadelige effekter. Overskridelser kan derfor ikke tolkes som definitivt helseskadelige, men en kan heller ikke utelukke effekter hos spesielt sårbare mennesker ved nivåer under kriteriene. Luftkvalitetskriteriene er oppsummert i Tabell 6. Tabell 6: Luftkvalitetskriterier Midlingstid År Komponent 15 min 1 t 8 t 24 t 6 mnd NO µg/m µg/m µg/m 3 40 µg/m 3 Ozon µg/m 3 80 µg/m Svevestøv, µg/m 3-20 µg/m 3 PM10 Svevestøv, µg/m 3-8 µg/m 3 PM2,5 SO µg/m µg/m 3 - CO 80 µg/m 3 25 µg/m 3 10 µg/m Fluorid µg/m 3 10 µg/m 3

LOKAL LUFTFORURENSNING NEDRE STORGATE 61, DRAMMEN

LOKAL LUFTFORURENSNING NEDRE STORGATE 61, DRAMMEN Beregnet til Nedre Storgate 61 AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato 3. juli 2015 LOKAL LUFTFORURENSNING NEDRE STORGATE 61, DRAMMEN LUFTFORURENSNING NEDRE STORGATE 61, DRAMMEN Revisjon

Detaljer

VURDERING AV LOKAL LUFTFORURENSNING VESTRE UTLEIRA

VURDERING AV LOKAL LUFTFORURENSNING VESTRE UTLEIRA Beregnet til Grønmyr Bygg AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato April, 2016 VURDERING AV LOKAL LUFTFORURENSNING VESTRE UTLEIRA VESTRE UTLEIRA, TRONDHEIM Revisjon 00 Dato 2016/04/28 Utarbeidet

Detaljer

LOKAL LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK

LOKAL LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK Beregnet til Tronrud Engineering AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato Mars, 2014 LOKAL LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK LUFTFORURENSNING EGGEMOEN FLYPLASS OG NÆRINGSPARK

Detaljer

LOKAL LUFTFORURENSNING YVENHOLEN

LOKAL LUFTFORURENSNING YVENHOLEN Beregnet til Johannes Hovde Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato August, 2014 LOKAL LUFTFORURENSNING YVENHOLEN LUFTFORURENSNING YVENHOLEN Revisjon 000 Dato 2014/08/14 Utført av Jenny Skeide

Detaljer

Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg

Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg Vurdering av lokal luftkvalitet - Fv. 118 gang- og sykkelundergang, Tune kirke i Sarpsborg I forbindelse med plan for gang- og sykkelveg langs Fv118 ved Tune kirke i Sarpsborg har det vært ønskelig å vurdere

Detaljer

2.2 Rapport luftforurensning

2.2 Rapport luftforurensning 2.2 Rapport luftforurensning RAPPORT SIDE 18 AV 18 C:\01 Oppdrag\19099115 Reguleringsplan Mære\14 Fagområder\Regulering\Merknadsbehandling\Revisjon 25_10_2017\ETM_20_A_00064_2017-10- 23.docx -14 OPPDRAG

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune

OPPDRAGSLEDER. Einar Rørvik OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter, Gjøvik kommune -14 OPPDRAG Gjøvik kommune Biri Omsorgssenter - Reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 26953002 OPPDRAGSLEDER Einar Rørvik OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOJOAN Vurdering av lokal luftkvalitet, Biri Omsorgssenter,

Detaljer

LOKAL LUFTFORURENSNING SUNDLAND

LOKAL LUFTFORURENSNING SUNDLAND Beregnet til Drammen kommune Byprosjekter Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato Juni, 2014 LOKAL LUFTFORURENSNING SUNDLAND LUFTFORURENSNING SUNDLAND Revisjon 001 Dato 2014/06/18 Utført av

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune

OPPDRAGSLEDER. Morten Martinsen OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen 6, Trondheim kommune OPPDRAG Lokal luftkvalitet Nardovegen 6, Trondheim kommune OPPDRAGSNUMMER 24579001 OPPDRAGSLEDER Morten Martinsen OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO KS NOYVON Vurdering av lokal luftkvalitet, Nardovegen

Detaljer

VU R D E RI N G AV L O K AL L U F TF O R U R E N S NI N G AN TO N B E R G S VE G, TR O N D H EI M

VU R D E RI N G AV L O K AL L U F TF O R U R E N S NI N G AN TO N B E R G S VE G, TR O N D H EI M Beregnet til Maison Eiendom AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato April, 2016 VU R D E RI N G AV L O K AL L U F TF O R U R E N S NI N G AN TO N B E R G S VE G, TR O N D H EI M AN TON BERGS

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Joanne Inchbald

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV KONTROLLERT AV. Joanne Inchbald memo01.docx 2012-03-28 KUNDE / PROSJEKT Haugesund kommune Lokal luftkvalitet Karmsundgata, Haugesund PROSJEKTNUMMER 10208913 PROSJEKTLEDER Morten Rønnevig Martinsen OPPRETTET AV Morten Rønnevig Martinsen

Detaljer

LOKAL LUFTFORURENSNING LØRENSKOG VINTERPARK

LOKAL LUFTFORURENSNING LØRENSKOG VINTERPARK Beregnet til Lørenskog Vinterpark AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato September, 2014 LOKAL LUFTFORURENSNING LØRENSKOG VINTERPARK LUFTFORURENSNING LØRENSKOG VINTERPARK Revisjon 001 Dato

Detaljer

I foreliggende vurdering er ikke den økte trafikken som kommer av utbyggingen av boliger ved eiendommen nord for Bruket 23 og 29 inkludert.

I foreliggende vurdering er ikke den økte trafikken som kommer av utbyggingen av boliger ved eiendommen nord for Bruket 23 og 29 inkludert. NOTAT Oppdrag 1350027413 - Planforslag Bruket 23 og 29 Kunde WSP Norge AS Notat nr. M-Not-1350027413 Bruket 23 og 29 Dato 2018-03-14 Til Fra WSP Norge AS / Hege Rydland Alexandra Griesfeller og Ingvild

Detaljer

KVARTAL 261 VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET

KVARTAL 261 VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET Beregnet til Kulås Utvikling AS Dokument type Vurdering av lokal luftkvalitet Dato 2016-09-06 KVARTAL 261 VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET KVARTAL 261 LUFTKVALITET Revisjon 001 Dato 2016/09/06 Utført av

Detaljer

Det forventes ikke at undergangen som planlegges i seg selv vil medføre en økning i forurensningsnivået. Luftforurensning

Det forventes ikke at undergangen som planlegges i seg selv vil medføre en økning i forurensningsnivået. Luftforurensning Vurdering av lokal luftkvalitet for undergang ved Rv22 Bergenhus I forbindelse med plan for undergang for Rv22 ved Bergenhus i Rakkestad har det vært ønskelig å vurdere den lokale luftkvaliteten i området.

Detaljer

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU

Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vedlegg 5 Ørskog kommune Fv.650 Sjøholt-Viset Kommunedelplan med KU Vurdering av lokal luftkvalitet 2015-01-29 Revisjon: J01 J01 2015-01-29 Til bruk ThSol KJB ATFot Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Jenny Luneng UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud

OPPDRAGSLEDER. Jenny Luneng UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV. Ragnhild Willersrud OPPDRAG RIAKU - Lars Hillesgate 27-29 - veg- og banestøy OPPDRAGSNUMMER 20114001 REV 01 Vurdering mot eksistrende luftsonekart OPPDRAGSLEDER Jenny Luneng UTARBEIDET AV Ragnhild Willersrud UTARBEIDET AV

Detaljer

Luftkvalitet. Norconsult. Eg - Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune. Region sør Kristiansand kontorsted

Luftkvalitet. Norconsult. Eg - Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune. Region sør Kristiansand kontorsted Luftkvalitet Norconsult Eg - Sødal. Ny bru. Kristiansand kommune Region sør Kristiansand kontorsted 18.03.16 Vedlegg 8, Dok.B0006 NOTAT Til: Fra: Statens vegvesen Region sør Norconsult v/mats Nordum Dato

Detaljer

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE Ciens frokostseminar - 26.4.2017 Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune LUFTMÅLENETTVERKET I OSLO HVILKE STOFFER MÅLES I OSLO? Nitrogenoksider

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Deli skog, detaljreguleringsplan. Hjellnes Consult as. Luftforurensning

Innholdsfortegnelse. Deli skog, detaljreguleringsplan. Hjellnes Consult as. Luftforurensning Hjellnes Consult as Deli skog, detaljreguleringsplan Luftforurensning COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 2 2 FORUTSETNINGER, UNDERLAG

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

LUFTKVALITETS- VURDERING. Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_ Bergen kommune Opus Bergen AS

LUFTKVALITETS- VURDERING. Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_ Bergen kommune Opus Bergen AS LUFTKVALITETS- VURDERING Bergenhus Gnr 166 bnr 520 m.fl., Kong Oscars gate Arealplan-ID 1201_65170000 Bergen kommune Opus Bergen AS 31.08.2016 1 Bakgrunn og problemstillinger Forskrift om begrensning av

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: april 2004 Flere dager med mye veistøv i april Det ble det målt konsentrasjoner av PM 0 over nasjonalt mål på alle stasjoner i april. På gatestasjonene

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I november måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

VURDERING AV STØV ARENDAL LEGEVAKT OG KOMMUNAL ØYEBLIKKE- LIG HJELP (KØH)

VURDERING AV STØV ARENDAL LEGEVAKT OG KOMMUNAL ØYEBLIKKE- LIG HJELP (KØH) NOTAT Oppdrag 1350021946 Arendal Eiendom - Regulering, legevakt og kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) Kunde Arendal Eiendom KF Notat nr. M-Not-001-1350021946 Dato 2018-04-03 Til Arendal Eiendom KF/ Torstein

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over

Detaljer

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN

NOTAT LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN Oppdragsgiver: Balsfjord Kommune Oppdrag: 523596 Reguleringsplan Nordkjosbotn Del: Dato: 2011-03-08 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Trond Norén LUFTKVALITET NORDKJOSBOTN INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

LUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE.

LUFTFORURENSNING FRA FV 188, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. Side: 1 av 7 Til: Fra: Per Moen Katrine Bakke Dato: 28. januar 2010 LUFTFORURENSNING FRA, MERKURVEGEN OG SÆDALSVEGEN, BERGEN KOMMUNE. I forbindelse med et reguleringsforslag for et boligområde for ca 30

Detaljer

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017 Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 217 9.1.218 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften

Detaljer

Spinneritomta - utredning av luftforurensning

Spinneritomta - utredning av luftforurensning Spinneritomta - utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei Kråkerøy Postboks 12 161 Fredrikstad Norge TLF +7 269 WWW cowi.no DATO 2.1.212 SIDE 1/8 REF JRSU OPPDRAGSNR 1815 Utgivelsesdato:

Detaljer

TYPE PLAN TEMARAPPORT LUFTFORURENSNING. E6 Moelv-Biri. Ringsaker og Gjøvik kommune

TYPE PLAN TEMARAPPORT LUFTFORURENSNING. E6 Moelv-Biri. Ringsaker og Gjøvik kommune TYPE PLAN TEMARAPPORT LUFTFORURENSNING E6 Moelv-Biri Ringsaker og Gjøvik kommune Region øst Hamar kontorsted 28. mai 2013 Rapport luftforurensning Oppdrag: E6 Moelv-Biri Emne: Kommunedelplan med konsekvensutredning

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I desember måned var det i over

Detaljer

Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET

Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET Kongsberg kommune Bingeplass UTREDNING AV LUFTKVALITET ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10.09.2014 SIDE 1/10 REF JRSU OPPDRAGSNR

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad november 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars var det i over 98 % av tiden

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2019 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St. Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar var det i over 87

Detaljer

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Luftforurensning - bakgrunn Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014 Innhold Komponenter Kilder Helseeffekter Regelverk Luftforurensningen i norske byer Tiltak Viktige forurensninger

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Silje Hermansen OPPRETTET AV. Ragnhild Willersrud. Overordnet vurdering av luftkvaliteten på Nyborg næringsområde, Åsane

OPPDRAGSLEDER. Silje Hermansen OPPRETTET AV. Ragnhild Willersrud. Overordnet vurdering av luftkvaliteten på Nyborg næringsområde, Åsane OPPDRAG Nyborg næringsområde, Åsane - Områdereguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 99858001 OPPDRAGSLEDER Silje Hermansen OPPRETTET AV Ragnhild Willersrud DATO KS Morten Martinsen Overordnet vurdering av luftkvaliteten

Detaljer

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse Gunnar Bratheim Oppdragsleder Multiconsult Støyskjerming av bebyggelse hva er kravene? Miljøverndepartementets retningslinje

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 95 % av

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 80 %

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I mars måned var det i over 82 %

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Luftkvalitet i Bærum

Luftkvalitet i Bærum BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Luftkvalitet i Bærum Rapport fra luftovervåkningen 2014 og 2015 Mestasjon E16, Sandvika Nord på Rud Målestasjonen ved E16 Sandvika Nord på Rud Tittel:

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2017 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I april måned var det i 96 % av

Detaljer

Registreringer og analyser av dagens situasjon

Registreringer og analyser av dagens situasjon Luftforurensning Utredningstema 8b Registreringer og analyser av dagens situasjon Utredningsbehov: Registrering av eksisterende lokalklima Metodikk: Vindregistrering, innhenting av vind- sol, og nedbørsdata,

Detaljer

LUFTKVALITETS- VURDERING

LUFTKVALITETS- VURDERING LUFTKVALITETS- VURDERING Reguleringsplan for Gnr 16 bnr 47 m.fl., Langeskogen Bergen kommune Opus Bergen AS 12.08.2015 Luftkvalitetsvurdering for Langeskogen 1 Bakgrunn og problemstillinger Forskrift

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger november 2004

Månedsrapport luftforurensninger november 2004 Månedsrapport luftforurensninger november 004 Flere dager med høy luftforurensning i november Det var flere dager med høye konsentrasjoner av svevestøv og nitrogendioksid denne måneden. Dette skyldes stabile

Detaljer

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse

Eineåsen Eiendom AS. Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitetsanalyse RAPPORT Rykkinnveien 100 Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 2 253641 Kunde: Eineåsen Eiendom AS Rykkinnveien 100 Luftkvalitet Basert på kvalitativ

Detaljer

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet

RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet RAPPORT Lokal luftkvalitet Øraområdet Sarpsborg kommune har fått i oppdrag av Fredrikstad kommune og foreta beregninger på lokal luftkvalitet i området Gudeberg ved Øra Industriområde. Bakgrunnen for oppdraget

Detaljer

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet Rapport på oppdrag for Miljødirektoratet, nov 2018 Helsemessige konsekvenser av luftforurensning

Detaljer

Innendørs luftkvalitet

Innendørs luftkvalitet NOTAT OPPDRAG Ny legevakt i Bergen OPPDRAGSNUMMER 99434001 OPPDRAGSLEDER Bjørn Martin Holo OPPRETTET AV Bjørn Martin Holo DATO NOTAT NR RIV-05 Innendørs luftkvalitet Innhold Innledning 2 Luftkvaliteten

Detaljer

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato:

Oslo Lufthavn AS. Luftkvalitet. Utgave: 1 Dato: Oslo Lufthavn AS Luftkvalitet Utgave: 1 Dato: 2011-06-01 Luftkvalitet 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Oslo Lufthavn AS Rapportnavn: Luftkvalitet Utgave/dato: 1 / 2011-06-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger Desember 2011

Månedsrapport luftforurensninger Desember 2011 Oslo kommune Månedsrapport luftforurensninger Desember 211 Noe eksosforurensning, lite veistøv og vedfyring I desember var det ingen lengre perioder med tørt vær. Dette førte til generelt lite veistøv,

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport august 18 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter august 18... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

STJØRDAL SENTRUM OMRÅDEREGULERINGSPLAN TEMAUTREDNING LUFTKVALITET

STJØRDAL SENTRUM OMRÅDEREGULERINGSPLAN TEMAUTREDNING LUFTKVALITET STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL SENTRUM OMRÅDEREGULERINGSPLAN TEMAUTREDNING LUFTKVALITET ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 18.05.2016

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport juni 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter juni 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND FOTO: INGE FJELDDALEN, TELEMARKSAVISA ÅRSRAPPORT 2013 Industrien i Grenland Side 2 av 29 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2013, viste 34 overskridelser

Detaljer

YRKESSKOLE ARENDAL VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET

YRKESSKOLE ARENDAL VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET Beregnet til Tangen Gaard AS Dokumenttype Vurdering av lokal luftkvalitet Dato 2018-02-20 YRKESSKOLE ARENDAL VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET Revisjon 000 Dato 2018-02-20 Alexandra Griesfeller Utført av

Detaljer

Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018

Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018 Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018 22.01.2019 1.Innledning Forurensningsforskriftens bestemmelser om lokal luftkvalitet er basert på et EU-direktiv og er hjemlet i forurensningsloven. Forurensningsforskriften

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I januar måned var det i over

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Februar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 19... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND

LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND LOKAL LUFTKVALITET I GRENLAND ÅRSRAPPORT 2015 Industrien i Grenland Side 2 av 34 SAMMENDRAG Målinger som ble foretatt i Grenland for 2015, viste 27 overskridelser av fastsatt grenseverdi for svevestøv

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport oktober 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter oktober 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport Mars 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 19... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mars 2004 Tørt, stabilt og solrikt vær med lite vind medførte høye konsentrasjoner av svevestøv fra oppvirvlet veistøv. Mye svevestøv i mars Det

Detaljer

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015 FREDRIKSTAD KOMMUNE (Nygaardsgaten 14-16) PB 145 162 Fredrikstad Tlf.: 69 3 6 http://www.fredrikstad.kommune.no Fredrikstad kommune Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 215 Veinær målestasjon, St.Croix

Detaljer

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD

LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Fredrikstad kommune LUFTKVALITETEN I FREDRIKSTAD Årsrapport 2012 ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 10. januar 2013 SIDE

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: februar 2004 Flere dager med forurenset luft i februar Det var en varm februar med stabile værforhold, til dels lite vind (Tabell 6) og bare, tørre

Detaljer

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Sammendrag Månedsrapport januar 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i januar. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juni 004 Lite luftforurensning i juni Luftkvaliteten var generelt god denne måneden. Det var stabilt vær de første dagene i juni. Dette medførte

Detaljer

Månedsrapport oktober 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport oktober 2010 Luftkvalitet i Grenland side 1 av 7 Månedsrapport oktober 2010 i Grenland Det har vært 1 overskridelse av svevestøv PM10 i oktober. De høyeste målingene er gjort på Lensmannsdalen målestasjon. Vurderingen i forhold til varslingsklassene

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport januar 19 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter januar 19... 3 Tabell 2: Antall timer

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport november 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter november 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport April 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter april 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen

Detaljer

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport april 2011 i Grenland Det har vært 5 overskridelser av svevestøv PM10 i april. Vi har satt i drift en ny målestasjon i Sverresgate i Porsgrunn og som siden 14/4 har

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning

Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning Detaljreguleringsplan for Sandesundveien skole - Utredning av luftforurensning ADRESSE COWI AS Jens Wilhelmsens vei 4 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no DATO 15.10.2012

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2016 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag Når vi ser januar måned under

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Mars 18 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter mars 18... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved Lensmannsdalen

Detaljer

VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET MED SPREDNINGSBEREGNINGER

VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET MED SPREDNINGSBEREGNINGER STATENS VEGVESEN REGION MIDT E6 Ulsberg - Støren - Lokal luftkvalitet OPPDRAGSNUMMER 11927001 VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET MED SPREDNINGSBEREGNINGER HEO HAMAR VM MORTEN MARTINSEN 14 LUFTVURDERINGER

Detaljer

Månedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland side 1av 9 Sammendrag Månedsrapport mai 2011 i Grenland Det har vært 1 overskridelser av svevestøv PM10 i mai. Det skyldes høyst sannsynlig askeskyen fra Island. Vi fikk overskridelser på både Lensmannsdalen

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i februar 2011 ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i februar 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: juli 004 God luftkvalitet i juli Luftkvaliteten var bra denne måneden. Årsaken til dette var ustabile værforhold samt at det lett forekommer sjø-/landbris

Detaljer

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland Månedsrapport desember 218 Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter desember 218... 3 Tabell 2: Antall

Detaljer

Forskrift om lokal luftkvalitet

Forskrift om lokal luftkvalitet Forskrift om lokal luftkvalitet Fastsatt ved kgl.res. XX.XX.XX med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 5, 9, 39, 49, 51 og 81, jf. EØS-avtalens

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata ug/m3 MÅNEDSRAPPORT Luftkvalitet i Moss i april 2011 Bakgrunn : Kommunene i ytre Østfold har inngått en samarbeidsavtale om overvåking av lokal luftkvalitet. Som et ledd i denne overvåkingen gjennomføres

Detaljer

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

MÅLENETTVERKET I GRENLAND MÅLENETTVERKET I GRENLAND Månedsrapport Februar 218 MÅLENETTVERKET I GRENLAND 2 Tabeller Tabell 1: Oppetid for instrumenter februar 218... 3 Tabell 2: Antall timer fordelt på luftkvalitetskategori ved

Detaljer

LUFTKVALITET. You created this PDF from an application that is not licensed to print to novapdf printer (http://www.novapdf.com)

LUFTKVALITET. You created this PDF from an application that is not licensed to print to novapdf printer (http://www.novapdf.com) E16 REGULERINGSPLAN NYBAKK-SLOMARKA LUFTKVALITET NOTAT TIL SILINGSRAPPORT NYBAKK-ULLERN ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no OPPDRAGSNR. A028094 DOKUMENTNR.

Detaljer

Skiparviken Panorama AS. Luftkvalitet Skiparviken august Utgave: 1 Dato:

Skiparviken Panorama AS. Luftkvalitet Skiparviken august Utgave: 1 Dato: Luftkvalitet Skiparviken august 2013 Utgave: 1 Dato: 2013-08-20 Luftkvalitet Skiparviken august 2013 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Luftkvalitet Skiparviken august 2013 Utgave/dato:

Detaljer

Luftkvalitetsvurdering for Kristianborg barnehage

Luftkvalitetsvurdering for Kristianborg barnehage Luftkvalitetsvurdering for Kristianborg barnehage 1 Bakgrunn og problemstillinger Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) trådte i kraft i 2004. Kapittel 7 om lokal luftkvalitet

Detaljer

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Oslo kommune Helse- og Månedsrapport luftforurensninger: mai 2004 Lite luftforurensning i mai Målinger i mai viser at luftkvaliteten denne måneden stort sett var god. Det var generelt lave konsentrasjoner

Detaljer

STJØRDAL HELSEHUS VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET

STJØRDAL HELSEHUS VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET Beregnet til Per Knudsen Arkitektkontor AS Dokumenttype Vurdering av lokal luftkvalitet Dato 2018-08-06 STJØRDAL HELSEHUS VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET STJØRDAL HELSEHUS VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET

Detaljer

Månedsrapport desember 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag

Månedsrapport desember 2013 Luftkvalitet i Grenland Sammendrag side 1 av 9 Månedsrapport desember 2013 i Grenland Sammendrag Det har vært registrert fire overskridelser av svevestøv PM 10 i desember måned, tre ved Lensmannsdalen målestasjon og én ved Sverresgate målestasjon.

Detaljer

Stor Oslo Prosjekt AS. Luftkvalitet Engene 100 i Drammen. Utgave: 1 Dato: 2014-06-05

Stor Oslo Prosjekt AS. Luftkvalitet Engene 100 i Drammen. Utgave: 1 Dato: 2014-06-05 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen Utgave: 1 Dato: 2014-06-05 Luftkvalitet Engene 100 i Drammen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Luftkvalitet Engene 100 i Drammen Utgave/dato: 1 / 2014-06-05

Detaljer

Månedsrapport luftforurensninger september 2004

Månedsrapport luftforurensninger september 2004 Månedsrapport luftforurensninger september 004 God luftkvalitet i september Luftkvaliteten var generelt god i Oslo denne måneden. Dette skyldes at værforholdene var gunstige, bl.a. sjø- /landbris på dager

Detaljer