Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold

Transkript

1 Årsrapport Luftkvalitet i ytre Østfold 2011 Rapporten inneholder en oppsummering av luftkvaliteten i de respektive byene i Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden

2 2 Sammendrag De 4 største bykommunene i ytre Østfold har siden mars 2009 samarbeidet om overvåking av lokal luftkvalitet. Overvåkingen er finansiert med bidrag fra Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen og kommunene v/fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Halden. Overvåkingen foregår ved hjelp av målestasjoner og dataprogram for beregning av luftkvalitet (Airquis). Airquis er et dataverktøy som på bakgrunn av opplysninger om utslipp fra veitrafikk, industri, vedfyring og meteorologi kan gjøre beregninger av hvordan utslippene fordeles over et område. Målingene viser at luftkvaliteten i mer enn 80% av tiden er bra. Til tross for dette er det blitt registrert noe dårligere luftkvalitet enn i Både Sarpsborg og Fredrikstad kommuner er omfattet av krav til å utarbeide planer for å bedre luftkvaliteten. Til sammenligning er det registrert like mange overskridelser på målestasjonen i Fredrikstad som den mest utsatte målestasjonen i Oslo (Skøyen). Nasjonalt mål for luftkvalitet blir overskredet i alle byene. Det er i hovedsak veitrafikken som bidrar med de største utslippene, men også utslipp fra industri kan på enkelte dager bidra vesentlig. Dette gjelder spesielt for Sarpsborg, men også Moss og Halden er påvirket av disse utslippene. Resultater fra målestasjonene blir fortløpende publisert på Her ligger det også tilgjengelig månedsrapporter fra målingene i de respektive byene. Nytt for 2011 er at det er etablert 2 nye målestasjoner i Moss kommune. Disse ble satt i drift 1 februar og måler svevestøv. Utstyr for måling av nitrogendoksid (NO2) ble flyttet fra Halden til Fredrikstad i august måned. I tillegg blir svevestøvmålinger for Halden kommune nå presentert på på lik linje med de andre målestasjonene i Østfold Rapporten omhandler ikke konkrete tiltak for å redusere luftforurensningen. Det er derimot gjort en enkel tiltaksvurdering for den enkelte kommune som viser behovet for en evt mer omfattende tiltaksutredning. Tiltak Fredrikstad Sarpsborg Moss Halden Krav om tiltaksgjennomføring Krav om tiltaksutredning Krav til å fortsette målingene Vurderes Krav Fritatt Fritatt Krav Krav Vurderes X (1) Krav Krav X (2) X (1) (1) basert på kun 2 måneder med måledata. Avklares endelig i løpet av (2) Avklares endelig i løpet av mars/april 2012

3 3 Innholdsfortegnelse Hva er lokal luftforurensning. s 4 Grenseverdier/Varslingsklasser s 5 Hvordan måles luftkvaliteten i Østfold s 6 - Målestasjoner - Beregninger - Meteorologi og luftforurensning - Varsel om luftkvalitet Status luftkvalitet i Østfoldbyene i s 10 - Nedre Glommaregionen s 11 - Moss s 15 - Halden. s 18 Oppsummering. s 20

4 4 Hva er lokal luftforurensning Lokal luftforurensning kan defineres som et avvik på luftkvaliteten i forhold til en gitt grenseverdi eller norm (luftkvalitetskriterier). Folkehelseinstituttet og KLIF (Klima- og forurensningsdirektoratet) har utarbeidet såkalte luftkvalitetskriterier som er den laveste grenseverdi hvor man kan forvente helseeffekter i befolkningen. Luftkvaliteten måles eller beregnes i en høyde av 0-2 meter over bakkenivå, dvs i oppholdssonen til oss mennesker. Luftkvaliteten angis som mengde skadelige stoffer pr. volum luft, gjerne som μg/m3 (mikrogram pr. kubikkmeter luft). Et mikrogram er lik en milliondel av et gram. Et voksent menneske puster ca liter luft i løpet av døgnet. Kvaliteten på luften vi ånder inn har derfor stor betydning for helsa vår. Forurensning i utelufta domineres i de fleste tilfellene av noen få komponenter, som regel med trafikk som hovedkilde. I enkelte områder kan også industrien være en vesentlig bidragsyter. I vårt distrikt er det hovedsakelig svevestøv og nitrogendioksid som kan medføre helseproblemer, men også svoveldioksid nær enkelte industribedrifter. Svoveldioksid (SO 2 ). Den viktigste kilden til forurensning i form av svoveldioksid er forbrenning av fossilt brensel. Den viktigste kilden til denne forurensningen i Norge er utslipp fra industri. Gassen har en lukteterskel på omkring 3000 µg/m 3 luft. Dette betyr at det skal svært høye konsentrasjoner til før vi kan lukte gassen. Det er derimot påvist negative helseeffekter langt under denne konsentrasjonen. De viktigste helseeffektene er nedsatt lungefunksjon og økt sykelighet på grunn av luftveisproblemer, spesielt hos astmatikere. Helseeffektene av SO 2 er spesielt fremtredende i områder med mye svevestøv, ettersom SO 2 da kan nå ned i de nedre luftveien bundet til støvpartiklene. I tillegg utgjør SO 2 en viktig faktor i forbindelse med påvirkning på vegetasjon. Svevestøv (PM10 og PM2,5). Svevestøv (PM10) er partikler med diameter mindre enn 10 mikrometer (10/1000 mm) som holder seg svevende i lufta. Viktigste kilde til forurensning er veitrafikk, vedfyring og industriutslipp. Svevestøv trekkes inn i luftveiene, og kan gi allergiske reaksjoner og luftveislidelser. Eldre, barn og personer med hjerte- kar eller lungesykdommer er mest utsatt for helsemessig påvirkning av svevestøv. Svevestøv kan også måles som PM2,5. Dette er partikler mindre enn 2,5 mikrometer i diameter og som kan trenge dypere ned i lungene og derved gjøre større skade. Nitrogendioksid (NO 2 ). Den viktigste kilden til forurensning i form av nitrogendioksid er forbrenning av fossilt brensel. Den viktigste kilden til disse utslippene er veitrafikken, men også industrien kan lokalt bidra med høye konsentrasjoner. I enkelte områder med mye trafikk kan konsentrasjonene komme opp i over 200 µg/m3 pr. time. Helseeffekter er først og fremst relatert til langvarig eksponering, men også kortvarige, høye konsentrasjoner kan gi negative effekter. De viktigste helseeffektene er nedsatt lungefunksjon og økt sykelighet, spesielt hos astmatikere.

5 5 Grenseverdier/varslingsklasser Forurensningsforskriftens kapittel 7 om luftkvalitet, stiller minimumskrav til kvaliteten på utendørs luft i Norge for bla svevestøv (PM10), nitrogendioksid (NO 2 ) og svoveldioksid (SO 2 ). Forskriften er hjemlet i forurensingsloven. Forskriften stiller også krav om målinger/beregninger, rapportering, tiltaksvurderinger og tiltaksgjennomføringer for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Kravene utløses når konsentrasjonene i luft overskrider ulike grenseverdier og/eller terskler. Grenseverdi (µg/m3 luft) Tillatte overskridelser SO2 (svoveldioksid) PM10 (svevestøv) PM2,5 NO2 (nitrogendioksid) 350, høyeste timemiddel 125, høyeste døgnmiddel 50, høyeste døgnmiddel 40, årsmiddel 25, årsmiddel 200, høyeste timemiddel 40, årsmiddel Tillatt med 24 overskridelser pr år Tillatt med 3 overskridelser pr år Tillatt med 35 overskridelser pr år) Tillatt med 18 overskridelser pr år Tabell 1 Utdrag av forurensningsforskriften kap 7, grenseverdier for gjennomføring av tiltak. LUFTKVALITET HELSEVIRKNINGER Svevestøv (PM10) Svært dårlig Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer Svovel dioksid (SO 2 ) Nitrogen dioksid (NO 2 ) >150 >350 >200 Dårlig Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i mye forurensede områder Bra Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere ved opphold ved sterkt trafikkerte gater, spesielt i forbindelse med økt fysisk aktivitet Svært bra Liten helse risiko <50 <150 <100 Tabell 2 - Helsemyndighetene har i samarbeid med SFT utarbeidet varslingsklasser for de forskjellige luftforurensningskomponentene. Varslingsklassene er basert på timeseksponering

6 6 Hvordan måles luftkvaliteten i Østfold Luftkvaliteten registreres både ved hjelp av målestasjoner og ved bruk av dataprogrammer. Dataprogrammet Airquis beregner luftkvaliteten på bakgrunn av opplysninger om utslippskildene og meteorologi. Airquis er først og fremst egnet til å si noe om luftkvaliteten over et større område og blir bla brukt i diverse planprosesser etc. Dataprogrammet er etablert for alle 4 bykommunene i ytre Østfold. Fig 1: Kartet viser plassering av målestasjoner i de respektive byene i Østfold

7 7 Målestasjoner Det er til sammen 6 målestasjoner i drift i Østfold: Fire svevestøvmålere, en svoveldioksidmåler (SO 2 ) og en nitrogendioksidmåler (NO 2 ). Målestasjonen i Fredrikstad er plassert ved rundkjøringen i St.Croix krysset som er et av de mest trafikkerte områdene i regionen. Målestasjonene registrerer både time- og døgnmiddelverdier av svevestøv og har vært i drift siden Før dette var den plassert i Sarpsborg kommune. I tillegg utføres også målinger av NO2. Målingene startet opp i september 2011 og er ment å registrere utslipp fra veitrafikk. Målingene utføres i henhold til gjeldende krav og prosedyrer utarbeidet av Klima- og forurensningsdirektoratet. Dataene publiseres kontinuerlig på Her ligger det også månedsvise rapporter fra målingene og varsel om luftkvaliteten et døgn fram i tid. I Sarpsborg kommune måles det svoveldioksid (SO 2 ). Målestasjonen er plassert i østre bydel på området til Borgarsyssel museum. Målestasjonen fanger opp utslippet fra industrien i hovedsak Borregård. Målestasjonen har vært i drift siden Også denne stasjonen er etablert og driftes i tråd med kravene i forurensningsforskriften. Dataene publiseres kontinuerlig på Her ligger det også månedsvise rapporter fra målingene. I Halden kommune måles det svevestøv. Målestasjonen er plassert i sentrum ved Vaterlandbroa og skal i hovedsak måle bidraget fra veitrafikken, men er også ment å registrere utslipp fra andre kilder, eks industri, vedfyring mv. Halden kommune utførte også målinger av NO2 fram til 1. august Målestasjonen ble etter dette flyttet til Fredrikstad. Årsaken til dette var at det ble registrert svært lave konsentrasjoner og at det ikke lenger var påkrevd med målinger. Samtidig var det et stort behov for å kartlegge NO2 situasjonen i områder med mye trafikk, som i Fredrikstad sentrum. Det er i 2011 etablert to nye målestasjoner for registrering av svevestøv i Moss. Målestasjonene ble satt i drift 25. januar En stasjon er plassert ved Kransen og er ment å registrere utslippene fra veitrafikken. Den andre er en såkalt bybakgrunnstasjon og er plassert på taket av Bytårnet skole. Måledata blir publisert på luftkvalitet.info. I tillegg til ovennevnte måles det meteorologi. Målestasjonen har vært i drift siden 1998 og er plassert ved gamle Leca As i Borge (Fredrikstad). Dataene brukes først og fremst til å foreta spredningsberegninger, men også for en vurdering mot resultatene fra målestasjonene. Fig. 2 - Målestasjonen i Fredrikstad er plassert ved St.Croix krysset som er et av de mest trafikkerte områdene i regionen.

8 8 Beregninger Forurensningsforskriften forutsetter at det i større byområder benyttes både målinger og beregninger for å vurdere luftkvaliteten. I tillegg er det gjennom planretningslinjer for luftkvalitet foreslått at luftkvaliteten skal hensyntas i alle planprosesser og tiltak etter plan- og bygningsloven. Det anbefales videre at kommunene utarbeider luftsonekart som skal vise hvilke områder som kan være utsatt for dårlig luftkvalitet. Forurensningsforskriften har også grenseverdier som utløser krav til målestasjoner. I den forbindelse har kommunene i uytre Østfold benyttet Airquis til å foreta beregninger av luftkvaliteten som grunnlag for det målenettverket vi har i dag Airquis benyttes også til å lage luftsonekart til bruk i ulike planprosesser. Slike beregninger er gjennomført for alle byene og er basert på utslippsdata fra veitrafikk, industri, vedfyring og skipstrafikk. Resultatene er illustrert på kart som viser gjennomsnittskonsentrasjoner i områder på 500x500m og langs de mest trafikkerte veilenkene, jf fig 2. Kartene kan brukes som grunnlag for å sette evt nærmere krav til utredning av luftkvalitet i enkeltsaker. Fig 3 - Figuren viser områder i Fredrikstad kommune som kan være utsatt for svevestøv over anbefalte luftkvalitetskriterier. Røde områder illustrerer fare for overskridelse av tiltaksgrensen

9 9 Meteorologi og luftforurensning Meteorologiske forhold har stor betydning for forurensningsnivået på bakkenivå. På kalde vinterdager med lite vind vil utslipp nær bakken bli oppkonsentrert, da lufta her vil ha større tetthet en den varmere lufta over. Fenomenet kalles inversjon (stabile luftmasser) og opptrer heldigvis sjelden i Østfoldbyene. Området her er preget av åpen topografi som er lett vindpåvirket. Dette bidrar til at utslippene i større grad luftes ut og at vi ikke får de ekstremsituasjonene som vi for eksempel har sett i Bergen. Målingene brukes bla til å foreta spredningsberegninger av luftkvaliteten. Hele året Vinter Sommer Fig 4 - Vindrose som viser fordeling av vindretning/vindstyrke i løpet av år, vinter og sommer basert på data fra målestasjonen i Borge. Som det fremgår av figuren er dominerende vindretning fra sørvest (sommer) og nordøst (vinter). Høyeste vindhastighet forekommer ved vind fra sørvest. Fig 5 - Fordeling av de ulike stabilitetsklassene over døgnet. Som det fremgår av figuren er det først og fremst om natten fra kl at luftmassene er stabile og lett stabile.

10 Dato : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : :00 10 Varsling av luftkvaliteten I tillegg til publisering av online måleresultater blir også luftkvaliteten for inneværende og neste dag varslet. Ordningen startet i 2009 og er et samarbeid mellom meteorologisk institutt og NILU. Varselet utarbeides hver dag i vinterhalvåret og publiseres på Status luftkvaliteten i 2011 Beregninger som er gjennomført viser at alle 4 byene i ytre Østfold har utfordringer knyttet til luftforurensning. Det er primært veitrafikken som bidrar til luftforurensningen i form av svevestøv og nitrogendioksid. Det er størst konsentrasjon av luftforurensning i umiddelbar nærhet av veien. Med økende avstand fra veien avtar forurensningen, mest for de største partiklene. Dette vil naturlig nok variere ut fra trafikkmengden, topografi og lokalklimatiske forhold som vind og nedbør. I enkelte situasjoner kan nærhet til vei defineres helt ut til 500 meter. Resultatet fra målinger av PM2,5 (de minste svevestøvpartiklene) i Halden og Moss kan også tyde på at det også er andre kilder enn veitrafikk som bidrar til luftforurensning. 120,00 100,00 80,00 60,00 Grenseverdi 50 ug/m3 40,00 Gjennomsnitt svevestøv: 27,5 ug/m3 20,00 0,00 Fig 6 - Svevestøvkonsentrasjonen målt som døgnmiddel i Fredrikstad kommune i perioden januar desember 2011.

11 11 Nedre Glommaregionen Svevestøv (PM10) Området omfattes av Sarpsborg og Fredrikstad kommuner. Det er primært nærhet til hovedfartsårer på begge sider av Glomma som er utsatt for luftforurensning, dvs bykjernene forbundet med hovedveinettet. Luftovervåkingen foregår både ved hjelp av målestasjoner og beregninger. Målestasjonen for svevestøv er plassert i Fredrikstad, men antas å være representativt for de mest belastede veistrekningene i regionen. Resultater fra målingene viser at konsentrasjonene av svevestøv ligger noe under grensen for når det må iverksettes tiltak. I 2011 ble det registrert 28 døgn med overskridelse av grenseverdien. I henhold til forurensningsforskriften er det tillatt med inntil 35 overskridelser før det må iverksettes tiltak. Antall overskridelser er størst i mars og april, men også november var preget av svært forurenset luft, jf tabell 1. Det har vært en økning i antall dager med forurenset luft siden målingene startet i Derimot har konsentrasjonsnivået vært stabilt i hele perioden, jf fig 7. I 2011 var målestasjonen i drift i 345 dager. Dette er godt innenfor kravet om minimum 90% datatekning. Dagene uten målinger skyldes teknisk svikt eller service på målestasjonen. År Jan Febr Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Totalt totalt totalt totalt totalt totalt Tabell 3 - Antall overskridelser av grenseverdien for svevestøv (PM10) i perioden i Fredrikstad

12 Årsgjennomsnitt Vinter Sommer Noe foruren set 9 % Mye foruren set 2 % Lite foruren set 88 % Mye foruren Noe set foruren 3 % set 14 % Svært foruren set 1 % Lite foruren set 82 % Noe forure nset ; 3 % Mye forure nset ;; 1 % Lite forure nset ; 96 % Fig 7 Luftkvaliteten i 2011 i nedre Glommaregionen (målt som svevestøv, PM10). Antall timer fordelt etter helsevarsel 140,00 120,00 100,00 80,00 60,00 40, ,00 0,00 Fig 8 viser de 100 høyeste døgnmiddelkonsentrasjonene i Fredrikstad i perioden sortert fra høyeste til laveste konsentrasjon.

13 13 Svoveldioksid (SO 2 ) I tillegg til svevestøv måles også svoveldioksid (SO 2 ). Målestasjonen er plassert i Sarpsborg sentrum, østre bydel. Utslippskildene er i hovedsak industrien, hvor Borregaard bidrar med de største utslippene. Målinger av SO 2 har pågått i mange år, men det er først fra 2006 det ble gjennomført målinger i tråd med retningslinjene i forurensningsforskriften. Utslipp av svoveldioksid er blitt kraftig redusert de senere årene bla som følge av bedre renseteknologi, lavere forbruk av tungolje og mindre svovel i oljen. Til tross for dette forekommer det fremdeles episoder med høye SO 2 verdier. Høye SO 2 verdier forekommer i hovedsak kvelds- og nattestid, jf fig 8. Årsaken til dette er antagelig meteorologiske forhold hvor forurenset luft i høyere luftlag avkjøles og siger ned mot bakken (stabile luftmasser). Dette bekreftes også av meteorologimålingene hvor stabile luftmasser i hovedsak forekommer i perioden kl , jf fig 4. I 2011 er det registrert til sammen 28 timer hvor konsentrasjonen av SO2 har vært over grenseverdien. Regelverket tillater inntil 24 timer med overskridelser. Som følge av dette er Borregård i gang med å lage en tiltaksutredning med formål å redusere utslippene av svoveldioksid. Tiltaksutredningen skal være klar i løpet av januar Som det fremgår av fig 3 har dominerende vindretning vært fra nordøst og sørvest. Målestasjonen er plassert slik at det først ved sørøstlig vind at det registreres forhøyede verdier. Det tas derfor forbehold om at det kan forekomme flere episoder med forhøyede verdier i områder som ligger i sektor for dominerende vindretning fra utslippskilden. Det har til tider vært store driftsproblemer med målestasjonen. Med et krav om 90% datadekning er det kun i 2007 og 2011 hvor dette er oppfylt. Målestasjonen ble i desember 2010 erstattet med med nytt instrument og har siden fungert tilfredsstillende. Det tas derfor forbehold om at det også i perioden kan ha vært flere overskridelser enn det som fremkommer av tabell Tiltaksgrense Fig 9 Viser antall overskridelser av grenseverdien i perioden Perioden var preget av store driftsproblemer med målestasjonen og antall overskridelser kan ha blitt underestimert

14 Grenseverdi Fig 10 Antall overskridelser av svoveldioksid i Sarpsborg i perioden Figuren viser når på døgnet overskridelsene fant sted. Tiltaksvurdering Resultatene fra luftovervåkingen i både Fredrikstad og Sarpsborg viser at det er påkrevd med tiltaksutredning. I henhold til forurensningsforskriften skal det gjennomføres en tiltaksutredning når det er fare for overskridelse av grenseverdiene. Fare for overskridelse er definert ved overskridelse av øvre vurderingsterskel i vedlegg 3 til forskriften. Vedlegget angir ulike sett med grenseverdier for når det må gjennomføres eks tiltaksutredninger. Generelt er det forventet at konsentrasjonen av svevestøv vil reduseres betydelig i årene fremover på grunn av overgang til rentbrennende ovner, renere bilpark og høyere piggfriandel. I de fleste byene sees allerede en tendens til dette. I nedre Glommaregionen ser det derimot ikke ut til at svevestøvnivået reduseres. Det registreres derimot en svak økning i antall dager med forurenset luft. Det vil derfor være nødvendig å se nærmere på hvilke tiltak som kan være aktuelle for å snu denne trenden. En rapport som er utarbeidet av NILU på oppdrag for Norges astma- og allergiforbund viser at NO 2 er den kritiske parameteren i luftforurensningssammenheng. Stadig større andel dieselkjøretøy bidrar til høyere utslipp av NO 2 enn bensindrevne biler. Dieselbiler har høyere utslipp av NOx enn bensinbiler. I tillegg slipper dieselbiler ut mer NOx som NO 2, dvs at eksosen fra en dieselbil er mer helseskadelig enn eksosen fra en bensinbil. Man regner med at NO 2 -nivåene vil øke fram mot 2020 fordi det er blitt stadig flere dieseldrevne personbiler og flere tunge dieseldrevne kjøretøy på våre veier. Erfaringer fra de største byene i Norge viser at grenseverdiene for NO2 overskrides, samtidig som svevestøvkonsentrasjonene overholder kravet. Det er grunn til å tro at den negative utviklingen av NO 2 forurensningen også vil gjelde for nedre Glommaregionen. Det vil derfor i løpet av 2012 bli utarbeidet en tiltaksutredning som viser aktuelle tiltak for å redusere forurensningen langs de mest trafikkerte veiene.

15 Moss Målestasjonerer for svevestøv ble etablert 1 februar Måleinstrumentene er av typen Grimm 180 og måler både grovfraksjonen (PM10) og finfraksjonen (PM2,5) samtidig. PM10 består i hovedsak av veistøv, mens PM2,5 kan ha flere kilder, eks eksos, vedfyring, industriutslipp med mer. Det er etablert en veistasjon og en bybakgrunnstasjon. Veistasjonen er plassert ved Kransen og er ment å registrere bidraget fra veitrafikk. Bakgrunnsstasjonen er plassert på taket av Bytårnet skole er og ment å registrere den generelle partikkelforurensningen i byen. Resultatene viser at det er relativt få dager i året hvor det registreres høye svevestøvkonsentrasjoner. Til sammen er det registrert 8 dager med konsentrasjoner over grenseverdien. Regelverket tillater inntil 35 dager med overskridelser pr år. Målingene viser at hovedandelen av svevestøvet består av finstøv, dvs partikler mindre enn 2,5 mikrometer (PM2,5). Kun på enkelte dager i mars og april oppstår situasjoner hvor det er vesentlig større andel av partikler forårsaket av veidekkeslitasje (grovfraksjonen). Dette har trolig sammenheng med oppvirvling av støv i forbindelse med opptørking av veibanen etter en lang vinter. Den relativt store andelen finstøv antas å komme fra flere kilder og ikke bare veitrafikk (eks industriutslipp, vedfyring med mer). Dette bekreftes også når vi sammenligner måleverdiene fra veistasjonen med bakgrunnsstasjonen hvor resultatene fra Kransen (veistasjon) ikke avviker vesentlig fra Bytårnet (bakgrunnsstasjon). Den noe høyere andelen finstøv på veistasjonen antas å være forårsaket av eksosutslipp, spesielt fra dieselkjøretøy. Årsmiddelverdien registrert ved Kransen er 20,5 ug/m3 (PM10). Dette samsvarer med det som ble beregnet for de mest utsatte områdene i Moss kommune i 2010, jf årsrapporten fra ,00 60,00 50,00 Veistasjon Kransen Bakgrunnstasjon Bytårnet Snitt Bybakgrunn Snitt veistasjon 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Fig 11 Viser forholdet mellom svevestøvkonsentrasjonen (PM2,5) på Kransen (veistasjon) og Bytårnet (bakgrunnsstasjon).

16 ,00 60,00 PM10 PM2,5 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Fig 12 Fordelingen mellom finstøv (PM2,5) og grovfraksjon (PM10) på Kransen (veistasjon). Perioden med høyest andel grovfraksjon er mars og april. Årsaken er trolig oppvirvling av veistøv. 3,5 Vinter 1 20,0 Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset 76,0 Fig 13 Luftkvaliteten i 2011 i Moss sentrum (målt som svevestøv, PM2,5). Antall timer fordelt etter helsevarsel

17 17 Tiltaksvurdering Det er foretatt en vurdering av hvorvidt det er påkrevet med en tiltaksutredning på bakgrunn av de måleresultatene som er gjennomført i I henhold til forurensningsforskriften skal det gjennomføres en tiltaksutredning når det er fare for overskridelse av grenseverdiene. Fare for overskridelse er definert ved overskridelse av øvre vurderingsterskel i vedlegg 3 til forskriften. Vedlegget angir ulike sett med grenseverdier for når det må gjennomføres ulike tiltak, eks tiltaksutredninger. Måleresultatene fra Moss viser konsentrasjoner langt under grensen for når det må gjennomføres tiltak. Dette samsvarer også med det som tidligere er beregnet ved bruk av luftovervåkingsverktøyet Airquis. Samtidig oppleves det langt færre dager med forurenset luft enn det som var forventet ut fra trafikkbelastningen. Statens vegvesen har beregnet årsdøgntrafikken til å utgjøre kjøretøy daglig. Tunge kjøretøy utgjør ca 15%. Dette skulle normalt tilsi langt flere episoder med høye konsentrasjoner enn det som måles. En medvirkende årsak til dette kan være at luftutvekslingen er svært god og at det sjelden oppstår såkalt inversjon som ofte oppleves i andre byer. Inversjon kan oppstå i vinterhalvåret ved lave temperaturer og lite vind. Lavere temperaturer ved bakken enn i høyden medvirker til at luftmassene ikke skiftes ut. Dette kan medføre en oppkonsentrasjon av forurensninger ved bakken. Moss ligger åpent eksponert mot sjøen uten høye åser og bygninger som stenger luften inne. Dette vil kunne medvirke positivt på luftkvaliteten ved at forurensninger i større grad blir luftet ut og fortynnet. Prognosene for trafikkutvikling og annen forurensende virksomhet tilsier at det ikke forventes en vesentlig forverring av luftkvaliteten i Moss de neste 5 årene. Det er ventet at konsentrasjonen av svevestøv reduseres betydelig i årene fremover på grunn av overgang til rentbrennende ovner, renere bilpark og høyere piggfriandel. Det er derimot knyttet noe usikkerhet til uviklingen av nitrogendioksid (NO 2 ). Stadig større andel dieselkjøretøy er med på å forsterke effekten av NO 2 -forurensning. Det foreligger dokumentasjon som viser at NO 2 er den kritiske parameteren i luftforurensningssammenheng ved at en stadig større andel dieselkjøretøy bidrar til høyere utslipp av NO 2 enn bensindrevne biler, jf målinger fra Bergen, Oslo og Trondheim samt fersk rapport utarbeidet av NILU på oppdrag fra Norges Astma- og allergiforbund. Dieselbiler har høyere utslipp av NOx enn bensinbiler. I tillegg slipper dieselbiler ut mer NOx som NO 2, dvs at eksosen fra en dieselbil er mer helseskadelig enn eksosen fra en bensinbil. Man regner med at NO 2 -nivåene vil øke fram mot 2020 fordi det er blitt stadig flere dieseldrevne personbiler og flere tunge dieseldrevne kjøretøy på våre veier. Erfaringer fra de største byene i Norge viser at grenseverdiene for NO 2 overskrides, samtidig som svevestøvkonsentrasjonene overholder kravet. På bakgrunn av ovennevnte vurderes det ikke nødvendig med gjennomføring av særskilte tiltak for å redusere luftforurensningen i Moss. Tiltak for å redusere luftforurensningen ytterligere vil allikevel være et tema i alle planprosesser i Moss kommune. På bakgrunn av erfaringer fra andre bykommuner vil det bli foretatt en fortløpende vurdering av luftkvaliteten i Moss kommune. Dette gjelder spesielt for NO2, men også for partikkelforurensning i form av finstøv fra bileksos, industriutslipp, vedfyring med mer. Det vil i løpet av april 2011 bli foretatt en vurdering av hvorvidt måleprogrammet i Moss skal fortsette.

18 18 Halden Målinger av nitrogendioksid startet opp i juni 2010 og ble avsluttet 1. august Det er ikke påvist konsentrasjoner over grenseverdien. Det er heller ikke påvist konsentrasjoner som utløser krav til videre måling. Måleutstyret ble derfor tatt ned 1 august og flyttet til Fredrikstad kommune. Målestasjon for registrering av svevestøv har vært i drift fra februar Målestasjonen var tenkt midlertidig for en vurdering av svevestøvnivået. På bakgrunn av måleresultatene ble målestasjonen etablert permanent fra november Det er først fra november 2011 at måledata kvalitetssikres i tråd med regelverket og rapporteres til NILU. Målestasjonen er plassert ca. 30 meter fra krysset ved Vaterlandbroa. I perioden fra 1. oktober 31.desember er det registrert 5 dager med overskridelser av grenseverdien. I tillegg er det i perioden januar - februar 2011 registrert 9 overskridelser. Verdt å merke seg er at forekomsten av finstøv er svært høy. Nærmere 90% av svevestøvet består av partikler mindre enn 2,5 um. I tillegg forekommer de høyeste konsentrasjonene på ettermiddag og sen kveldstid. Det er også en tendens til høyere svevestøvkonsentrasjoner når vindretning er fra nordvest - nordøst. Dette kan tyde på at det er flere kilder enn veitrafikken som bidrar, eks industri og oppvarming av boliger. 80,00 70,00 Halden sentrum PM10 Halden sentrum PM2,5 60,00 50,00 Grenseverdi 40,00 30,00 20,00 Snitt PM10: 23 ug Snitt PM2,5: 19 ug 10,00 0,00 Fig. 14 viser forholdet mellom finstøv (PM2,5) og de større partiklene (PM10) i Halden sentrum i perioden november desember 2011.

19 : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : : PM10 PM2, Fig. 15 illustrerer en typisk variasjon i svevestøvkonsentrasjonen over et døgn i Halden sentrum. Typisk er en kraftig økning på ettermiddagen som først avtar sen kveld/natt. Merk at nesten alt svevestøvet foreligger som finstøv (PM2,5) 80,00 70,00 60,00 50,00 NO2 Halden Snitt NO2 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Fig.16 Resultater fra målinger av nitrogendioksid (NO 2 ) i Halden i perioden 1. januar 1.august 2011

20 20 Tiltaksvurdering På bakgrunn av resultatene fra NO 2 (nitrogendioksid) målingene vurderes det og ikke være aktuelt med særskilte tiltak for å redusere NO 2 utslippene fra industri. Konsentrasjonene ligger godt under grensen som utløser krav til tiltak. Samtidig jobbes det kontinuerlig med å redusere forbruket av olje ved de største industribedriftene som er en viktig kilde til utslipp av nitrogendioksider. Det er derimot knyttet noe usikkerhet til uviklingen av nitrogendioksid fra veitrafikk. Stadig større andel dieselkjøretøy er med på å forsterke effekten av NO 2 - forurensning. Resultatet fra svevestøvmålingene viser at det til tider kan være nødvendig med tiltak for å redusere partikkelforurensningen. Dette gjelder spesielt for de minste partiklene. De viktigste kildene til dette finstøvet er av utslipp fra veitrafikk (eksos), industri og vedfyring. Det er noe usikkert hva som kan være kildene til dette i Halden.. Det vil derfor bli gjort en nærmere vurdering av dette i løpet av 2012/2013 når det foreligger tilstrekkelig med måledata. På bakgrunn av erfaringer fra andre bykommuner vil det bli foretatt en fortløpende vurdering av luftkvaliteten i Halden kommune. Dette gjelder spesielt for NO2, men også for partikkelforurensning i form av finstøv fra bileksos, industriutslipp, vedfyring med mer. Oppsummering Luftkvaliteten i Østfoldbyene er stort sett bra med unntak av enkelte perioder i vinterhalvåret. Det er i hovedsak veitrafikken som bidrar til luftforurensning, men også industrien er en viktig bidragsyter. Luftkvaliteten i 2011 har vært noe dårligere enn i Oppdaterte måledata finnes online på Her kan man også finne månedsrapporter fra luftkvalitetsmålingene i de 4 byene. Resultatene fra måleprogrammet viser noe varierende resultater. Resultatene fra nedre Glommaregionen viser at forurensningsnivået ligger over grensen som utløser krav om tiltaksutredninger. Nasjonale mål for luftkvalitet blir overskredet både for svevestøv og svoveldioksid. På bakgrunn av måleresultatene i Moss og Halden er det grunn til å anta at innholdet av finstøv er større enn først antatt. Mer enn 90% av svevestøvfraksjonen består av partikler mindre enn 2,5 um (mikrometer). I Halden ble årsmiddelverdien for 2011 målt til ca. 19 ug/m 3. Det er usikkert hva som er kildene til dette finstøvet, men det er grunn til å anta at utslipp fra industri og vedfyring er en medvirkende årsak. På bakgrunn av situasjonen i de største byene er det grunn til å anta at også nitrogendioksidkonsentrasjonen (NO 2 ) er i negativ utvikling også i vår region. Beregninger av NO 2 i nedre Glommaregionen viser at konsentrasjonene ligger godt over luftkvalitetskriteriene som er fastsatt av helsemyndighetene. Dette gjelder spesielt i vinterhalvåret hvor nærmere 20% av tiden defineres som forurenset. Stadig flere dieselkjøretøy bidrar til økt utslipp av NO 2. Målinger foretatt i de største byene viser et betydelig antall overskridelser av grenseverdien i løpet av vinterhalvåret. Beregninger som er gjennomført i nedre Glommaregionen viser at store områder langs de mest trafikkerte veiene er utsatt for grenseoverskridende verdier. Fra september 2011 blir NO 2 også målt i Fredrikstad. Resultatene fra disse målingene vil forhåpentligvis gi et bilde på NO 2 situasjonen i vår region.

21 21 Byene i ytre Østfold er i ferd med å etablere et velfungerende system for overvåking av lokal luftkvalitet. Målestasjoner er nå etablert i alle byene og danner et godt bilde på forurensningssituasjonen. I Sarpsborg og Fredrikstad er det igangsatt et arbeid med å utarbeide tiltaksplaner. Formålet med disse vil være bla å utrede tiltak som kan være aktuelle for å redusere luftforurensningen. Det er forventet at disse planene vil være klar i løpet av Kommunene i ytre Østfold har nå gjennom snart 3 år samarbeidet om luftovervåkingen. Resultatet viser at det er store gevinster ved et slikt samarbeid. Økt kompetanse og reduserte utgifter er to viktige erfaringer med samarbeidet så langt. Erfaringene fra dette samarbeidet vil også være verdifullt når kommunene i løpet av 2012 skal starte arbeidet med tiltaksutredninger. En utfordring har vært reiseavstanden mellom målestasjonene i de enkelte av byene. Målestasjonene har derimot vært stabile i drift og ikke medført ekstra reisetid utover det som er påkrevd. Referanser Folkehelseinstituttet (FHI), Transportøkonomisk institutt (TØI) og Statens forurensningstilsyn (SFT) (2007): Helseeffekter av luftforurensning i byer og tettsteder i Norge. TA-2251/2007. ISBN Klima- og forurensningsdirektoratet: Lovdata:

22 22