NOTAT. Sætre øst Trafikkutredning BAKGRUNN. Til: Kopi Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS

Transkript

1 NOTAT Til: Kopi Fra: Dato: Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Sætre øst Trafikkutredning BAKGRUNN Sætre sentrum planlegges utviklet med ny handel som skal gi bosatte på Sætre et bedre tilbud enn dagens handel. I sentrumsområdet Det planlegges det også utbygging av tett boligbebyggelse. Figuren nedenfor dagens situasjon i Sætre sentrum (bygg merket med X er tidligere Kiwi butikk som er borte). X Dette notatet beskriver hvilken trafikkøkning en kan få som følge av utbyggingen Sætre sentrum. Det er også sett på hvilke konsekvenser trafikken fra utbyggingen har for nærliggende veger og kryss. Trafikkøkningen som følge av utbygging av Sætre sentrum er beregnet til biler på hverdager og til biler pr årsdøgn (årsdøgn ÅDT, er årets trafikk/365). Denne trafikkøkningen gir ikke avviklingsproblemer i noen av kryssene i området. Ulykkessituasjonen på hovedveiene i Sætre tettsted er noe bedre enn gjennomsnittet for tilsvarende veier i Norge. Det bør likevel vurderes å innføre 40 km/t fartsgrense og fartsdempende tiltak; i, i og i, og 30 km/t fartsgrense Sætre sentrum.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE DAGENS SITUASJON...3. INFRASTRUKTUR I SÆTRE...3. TRAFIKKEN I SÆTRE SENTRUM TIMETRAFIKK OG KRYSSKAPASITET I SÆTRE SENTRUM TRAFIKKULYKKER I SÆTRE TETTSTED...6 FREMTIDIG SITUASJON...8. TRAFIKK TIL-FRA PLANLAGT UTBYGGING...8. TRAFIKK I SÆTRE SENTRUM ETTER UTBYGGING KONSEKVENSER FOR TRAFIKK OG MILJØ TRAFIKKAVVIKLING TRAFIKKSTØY TRAFIKKULYKKER...

3 3 DAGENS SITUASJON.Infrastruktur i Sætre Influensområdet for trafikkveksten som følge av planlagt utbygging i Sætre sentrum vil i hovedsak være Sætre tettsted og Åros som ligger ca 3,5 km nord for Sætre sentrum. Figuren nedenfor viser veger og tettbebyggelse i Sætre og planområdet i Sætre sentrum omkranset med sort strek. Figur.. Lokalisering av planområdet i forhold til vegsystem og bebyggelse i Sætre. Biltrafikken i Sætre har atkomst til planområdet, fra nord på Fv og Hurumveien, fra syd på og fra vest på Fv. Nordre og og nedre del av har 50 km/t fartsgrense, men Øvre del av og Hurumveien har 60 km/t fartsgrense. Gående har i dag atkomst til planområdet på gang-/sykkelveg langs østsiden av Nordre og og på gang-/sykkelveg langs østsiden av. Kollektivtrafikken til-fra Sætre sentrum består av til sammen 6 bussruter til Oslo, Drammen, Holmsbu, Svelvik fergeleie og Klokkarstua. Rutene til Drammen har avganger pr time i rushtid og avgang pr time utenom rushtid. De øvrige rutene har dels avgang pr time og dels avgang pr timer.

4 4.Trafikken i Sætre sentrum Biltrafikken i Sætre sentrum ble talt i ettermiddagsrush tirsdag Trafikken ble da registrert i følgende gatesnitt i Sætre. På alle vegarmene i rundkjøringen i krysset - I et snitt på atkomsten til Sætre sentrum nord I et snitt på Øraveien ved I et snitt på Hurumveien rett nord for tettbebyggelsen på Sætre I snittet på Hurumveien nord for tettbebyggelsen på Sætre er det et fast tellepunkt, hvor biltrafikken ble registrert til 3.00 biler ÅDT i 005. Biltrafikken i dette tellepunktet er fremskrevet med 8, % fra 005 til 0 (iht. gjennomsnitt trafikkvekst i Akershus i perioden). I øvrige vegsnitt i i og i er ÅDT beregnet ut fra registrert timetrafikk i tellingen 3.8. I beregningen av dagens ÅDT er det regnet med en timeandel i ettermiddagstime på 9,4 %, som er beregnet timeandel i tellepunktet i Hurumveien nord for Sætre tettsted. ÅDT på lokalveier er beregnet ut fra dagens arealer og virksomhet. Telleuken (uke 34) utgjør 09 % av årsmiddel. Figuren nedenfor viser dagens biltrafikk i planområdet ÅDT 0, ut fra registrert timetrafikk (3.8.0) Hurumveien nord for Sætre Fransåsveien Sentrum nord Sætrealleen Øraveien ,4 % Timeandel i E-time Sætre Øst - Trafikkutredning Dagens trafik k - ÅDT 0 09 % Telleuke 34 utgjør av årsmiddel Asplan Viak AS Biler ÅDT (pr årsdøgn) Figur.. Dagens biltrafikk på vegene i planområdet - ÅDT 0..3Timetrafikk og krysskapasitet i Sætre sentrum Timetrafikken i krysset Nordre og og i 3 andre vegsnitt ble registrert i ettermiddagsrush, mellom kl 5 og 7 tirsdag I krysset var det timen mellom kl 5.30 og 6.30 som hadde størst trafikk. Denne timen (i uke 34) vil representere den 0-0 høyeste timen i året. Kapasiteten i krysset er beregnet med programmet SIDRA versjon 5.0, som tar hensyn til gangtrafikk ved rundkjøringer. I figurene som viser kapasitetsberegning av kryssene er det presentert data for: Kapasitetsutnyttelse - biltrafikk på tilfart / teoretisk kapasitet på tilfart

5 5 Forsinkelse i sek - gjennomsnitt forsinkelse pr bil i dimensjonerende time Figuren nedenfor viser beregnet timetrafikk i vegene i Sætre sentrum, kapasitet og forsinkelse pr bil i ettermiddagstimen, i krysset. Fransåsveien Hurumveien nord for Sætre ,38 0,6 6s 5s ,34 0, s 8s Sentrum nord Sætrealleen Øraveien 5 0,34 Kapasitetsutnyttelse 0 s Forsinkelse i sek pr bil 44 6 Svingende biltrafikk i ettermiddagstime Sætre Øst - Trafikkutredning Dage ns trafik k - E-tim e 0 5 Biltrafikk i ettermiddagstime på vegarm Asplan Viak AS Figur.3. Dagens timetrafikk i Sætre sentrum, og beregnet krysskapasitet i dimensjonerende ettermiddagstime 0 i krysset Nordre og. Dagens rundkjøring har beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,3 0,38, og beregnet forsinkelser på 5-0 sek pr bil. Dette innebærer at krysset har meget god trafikkavvikling, og tåler betydelig trafikkøkning. Vikepliktkryssene i Nordre og har så liten trafikk at de ikke har problemer med trafikkavviklingen. Kapasiteten i de to mest trafikkerte vikepliktkryssene er beregnet i situasjon 00, etter planlagt utbygging (se figur.4 side 9). Figuren nedenfor viser utforming av rundkjøringen som er lagt til grunn for kapasitetsberegningen, med et kjørefelt i alle tilfarter, 0 m diameter på sentraløya og 0 m bredt sirkulasjonsareal med to felt.

6 6 Figur.4. Kryssutforming av krysset Nordre og som er lagt til grunn for kryssutformingen..4trafikkulykker i Sætre tettsted I perioden 00 til 009 har det vært trafikkulykker med personskade i og i Nordre og i Sætre tettsted. Av disse har det vært meget alvorlig, 3 alvorlige ulykker. Figuren nedenfor viser beregnet ulykkesfrekvens for disse hovedveiene i Sætre tettsted. Ulyk k e r Ve gs tre k ning Trafik k data Trafik k ulyk k e r Ulyk k e s fre k ve ns Km ÅDT Km/t Pr år Sætre Norge, ,5 0, 0,3, ,50 0,6 0,75 4, ,75 0,37 0,75 6 4, ,50 0,4 0,60 Figur.5. Beregnet ulykkesfrekvens i kryss Rv 3 Fv 89 og i Ulykkesfrekvensen er beregnet til 0, i, til 0,6 i og til 0,37 i Søndre Sætrevei. I beregningen er det brukt gjennomsnitt ÅDT i Sætre tettsted. Veger i Norge har ulykkesfrekvens 0,3 på Rv og Fv i middels tett bebyggelse, og 0,75 på kommunale veger med tett bebyggelse. Figuren nedenfor viser utsnitt av ulykkesregisteret i Nasjonal vegdatabank for og Nordre og i Sætre tettsted. Orange farge er meget alvorlig ulykke, blå farge er alvorlig ulykke og grønn farge er mindre alvorlig personskadeulykke. Figur.6. Trafikkulykker i og på Nordre og i Sætre tettsted.

7 7 Ulykkene er relativt jevnt fordelt innenfor de tre vegstrekningene, bortsett fra ved Langsethveien, hvor det har vært tre ulykker innenfor en ca 30 m lang vegstrekning (vist med rød sirkel).

8 8 FREMTIDIG SITUASJON.Trafikk til-fra planlagt utbygging Trafikken til-fra planlagt virksomhet til-fra planområdet er beregnet som følger. Trafikkskaping Reisemiddelvalg Reisemønster - hvor mange reiser pr dag som blir generert av virksomheten - hvilke reisemiddel g/s, bil, kollektiv benyttes til-fra virksomhetene - hvordan fordeler de reisende seg på atkomstvegene til planområdet Sætre sentrum planlegges utbygget med til sammen nye m, fordelt på boliger, handel og kontor (kommunale kontorer). Dagens COOP og Kiwi dagligvarebutikker på til sammen ca 900 m skal omdisponeres til annen handel m m m -.50 m Boliger Annen handel Dagligvarehandel Kontor Båthavna vil også generere en del biltrafikk i 00, selv om dagens parkeringsarealer blir sterkt redusert. I tilegg til ovennevnte arealer er det regnet med til sammen 40 bilplasser som betjener båthavna, 40 bilplasser ved klubbhuset og 0 bilplasser ved kro og båtutstyrsbutikk. Det er regnet korttidsparkering, og at hver bilplass gir 8 bilturer pr virkedag (4 til og 4 fra) og 4 bilturer i dim ettermiddagstime. Grunnlagsdata for beregning trafikken til-fra planområdet er hentet fra følgende PROSAM-rapporter. PROSAM 37, Biltrafikk til-fra boligområder PROSAM,5, RVU Oslo Og Akershus 005 PROSAM 03, Turproduksjon kontor og kjøpesenter PROSAM, Turproduksjonstall for dagligvarebutikker - Turproduksjon - Reisemiddelbruk - Turproduksjon - Turproduksjon Reisemiddelfordelingen til-fra boliger, handel og kontor i Sætre sentrum, er hentet fra RVU for Oslo og Akershus, hvor det er brukt tall for Asker og Bærum. Figuren nedenfor viser reisemiddelfordelingen som er brukt i bergningen av ny trafikk til-fra Sætre sentrum. Re is e m idde lforde ling Bolig Kontor Handel G/S 3 % % 7 % Kolle k tiv % 0 % 6% Bil 66 % 69 % 67 % 00 % 00 % 00 % Figur.7. Reisemiddelfordeling på nye reiser til-fra Sætre sentrum. Trafikkveksten til-fra Sætre sentrum er beregnet til 8.30 personturer på hverdager,.80 G/S-turer, 580 kollektivturer og bilturer. Antall nye bosatte og ansatte er beregnet til 360 personer. Figuren nedenfor viser beregningen av trafikken til-fra Sætre sentrum med planlagt utvikling. Sætre øs t Ny are albruk Boliger - Øraveien Boliger - Sætrealleen Handel - Sætrealleen Kontor - senter Handel - senter Båthavna og kro COOP og Kiw i Are al m Bos atte ansatte Pe rs onture r e k s te rnt hve rdage r Biltrafik k døgn 00 m Kollektiv Bil Bilbelegg Hverdag Lørdag G/S,, ,, , ,9, , , , , % 7% 67 % 00,0 % ÅDT Ette rm iddags tim e Til Fra E-time

9 9 Figur.8. Beregnet trafikkvekst til-fra Sætre sentrum med planlagt utvikling. Biltrafikkveksten til-fra Sætre sentrum er beregnet til biler på hverdager, og til biler ÅDT. Timetrafikken i dimensjonerende ettermiddagstime er beregnet til 780 biler, med relativt lik fordeling til og fra Sætre sentrum. Parkeringsbehovet for ny handel i Sætre sentrum er beregnet til 70 bilplasser, 40 for dagligvarehandel i nytt senterbygg og 30 bilplasser for annen handel i Sætrealleen. Beregnet parkeringsbehovet for handel på lørdager ligger på 5 bilplasser. Parkeringsbehovet for kontor i nytt senterbygg er beregnet til 5 bilplasser, slik at totalt parkeringsbehov for nytt senterbygg er beregnet til 65 bilplasser..trafikk i Sætre sentrum etter utbygging Planlagt utvikling av Sætre sentrum gir følgende trafikkvekst på hovedvegene i Sætre tettsted. - % trafikkvekst - 7 % trafikkvekst - 7 % trafikkvekst Denne trafikkveksten av planlagt utvikling er så stor at det ikke er regnet med generell trafikkvekst i tilegg. Figuren nedenfor viser beregnet biltrafikk som ÅDT i 00, på hovedvegene Sætre tettsted med planlagt utvikling av Sætre sentrum. Tall i rammer med gul farge viser beregnet ÅDT til-fra boliger og blå farge viser beregnet ÅDT til-fra handel og kontor Hurumveien nord for Sætre 60 % Fransåsveien 56 % % Senter Kontor Sentrum nord 50 Sætrealleen Handel % % % % Bolig 40 Handel 850 Havn Sætrealleen % ÅDT til-fra boliger ÅDT til-fra handel og kontor 30 % Retningsfordeling bolig 7 % Retningfordeling næring 7 % Trafikkvekst på vegarmer 0,50 Andel næringstrafikk er eks trafikk Øraveien Øraveien Bolig % 7 % Sætre Øst - Trafikkutredning Fre m tidig trafik k - ÅDT 00 Asplan Viak AS Figur.9. Beregnet biltrafikk på vegene i Sætre sentrum etter utbygging - ÅDT 00. Årsdøgntrafikken er beregnet med at 50 % av trafikken til-fra handel allerede i dag går i hovedvegene i Sætre tettsted. I dag er dette biltrafikk som går til-fra andre butikker i området. Beregnet trafikk til-fra ny handel er derfor lagt inn med 50 % på hovedvegene, og, men med 00 % på sidevegene til-fra handel i Fransåsveien og Sætrealleen. Beregnet ny trafikk til boliger er lagt til med 00 %, både på sidevegene og på hovedvegene.

10 0 Figuren på neste side viser beregnet timetrafikk på vegene i Sætre sentrum i 00 etter utbygging, og beregnet kapasitet og forsinkelse pr bil i ettermiddagstimen, i rundkjøringen og i de to kryssene med Fransåsveien og Sentrum nord. 63 Fransåsveien ,39 0,0 3 6s 4 s 5 Senter Kontor Handel , ,7 4 3 s 4s ,4 39 s Havn s 7s ,75 0, s s Svingende biltrafikk i ettermiddagstime 6 Biltrafikk i ettermiddagstime på vegarm Sætrealleen Timetrafikk til-fra handel og kontor Forsinkelse i sek pr bil Timetrafikk til-fra boliger Kapasitetsutnyttelse 5 Handel s Bolig 0,3 0,75 Sentrum nord Sætrealleen 0, s 689 0, Øraveien Bolig Sætre Øst - Trafikkutredning Fre m tidig trafik k - E-tim e 00 Asplan Viak AS Figur.0. Beregnet timetrafikk i Sætre sentrum i dimensjonerende ettermiddagstime 00 og beregnet krysskapasitet rundkjøringen og i kryssene med Fransåsveien og Sentrum nord. Rundkjøringen i krysset får en beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,3 0,75, og beregnet forsinkelser på 7-7 sek pr bil. Høyest belastning er det fra, og lavest belastning fra Sætrealleen. Beregningen viser at krysset får god trafikkavvikling, og at det tåler noe trafikkøkning. Krysset Fransåsveien - får beregnet kapasitetsutnyttelser på 0,4 0,4 og forsinkelse på 3 sek pr bil, med høyest belastning fra Fransåsveien. Krysset er beregnet som et vikepliktkryss, med vikeplikt for trafikk fra Fransåsveien, og med et 0 m langt venstresvingefelt i. Krysset Sentrum nord får beregnet kapasitetsutnyttelser på 0,0 0,39 og beregnet forsinkelse på 0 4 sek pr bil, med høyest belastning fra. Krysset er beregnet som et vikepliktkryss, med vikeplikt for sidevegtrafikken fra Sentrum nord. Figuren nedenfor viser kryssutformingen som er lagt til grunn for kapasitetsberegningen av rundkjøringen og av vikepliktkryssene Fransåsveien og - Sentrum nord.

11 Figur.. Kryssutforming som er lagt til grunn for kapasitetsberegningen av de tre kryssene i Sætre sentrum. Rundkjøringen i krysset er beregnet et kjørefelt på alle tilfartene, et 8 m bredt sirkulasjonsareal med kjørefelt og en sentraløy med 4 m diameter. I dag har rundkjøringen relativt brede tilfarter (på 5,6 m bredde) og et sirkulasjonsareal med 0 m bredde. Ved oppgradering av rundkjøringen bør denne derfor strammes inn med smalere tilfarter, bredere rabatter i tilfartene og smalere sirkulasjonsareal. Dette vil både gi bedre trafikkavvikling og det vil gi bedre forhold for kryssende gangtrafikk.

12 3KONSEKVENSER FOR TRAFIKK OG MILJØ 3.Trafikkavvikling Beregnet trafikkvekst som følge av utbygging i planområdet vil ikke gi avviklingsproblemer i gatene på Sætre. i Sætre sentrum og rundkjøringen i krysset med bør få en strammere gatemessig utforming, med smalere kjørebane og fortauer på begge sider og rundt rundkjøringen. 3.Trafikkstøy Støynivået vil øke med ca 3 db når biltrafikken øker til det dobbelte og 3 db regnes som den minste endringen i støynivå som normalt kan høres. Trafikkøkningen som følge av planlagt utbygging av Sætre sentrum ligger på 7 % i, på % i og på 7 % i. Dette gir en økning i støynivået på db i, som ikke er en hørbar endring av støynivået. Støynivået for boliger langs Søndre og og langs vil ikke få en merkbar økning som følge av beregnet trafikkøkning til-fra Sætre sentrum. 3.3Trafikkulykker Trafikkulykker vil statistisk øke med 0,8 x trafikkøkningen, når ingen andre forhold endrer seg. Trafikkøkningen pga utbyggingen i Sætre sentrum vil statistisk gi 0,6 flere ulykker pr år i og på Nordre og innenfor Sætre tettsted. Figuren nedenfor viser beregnet ulykkesøkning i og på Nordre og (i Sætre tettsted), som følge av trafikkøkningen til-fra Sætre sentrum. Det er også vist ulykkesreduserende effekt av 0 km/t fartsreduksjon de samme veistrekningene. V e gs tre k ning Ulyk k e s øk ning s tre k ning ÅDT vekst Ulykker pr år 500 0, , , 0,6 Re dus e rt has tighe t Tiltak Effekt -0 km/t -36 % -0 km/t -36 % -0 km/t -36 % Efffe k t Ulykker pr år -0,09-0,8-0,7-0,54 Figur 3.. Beregnet ulykkesøkning, som følge økt trafikk til- fra Sætre sentrum, og mulig ulykkesreduksjon av 0 km/t fartsreduksjon på hovedveiene i Sætre tettsted. Trafikkulykkene i Sætre tettsted vil statistisk øke med 0,6 ulykker pr år som følge av planlagt utbygging i Sætre sentrum. Fartsreduksjon på 0 km/t kan redusere personskadeulykker med 36 % (Trafikksikkerhetshåndboken). og Nordre og har 50 km/t fartsgrense i dag. Fartsgrenser på 40 km/t i Sætre tettsted og 30 km/t i Sætre sentrum bør vurderes. Dette kan gi en ulykkesreduksjon på 0,5 trafikkulykker pr år, som er det dobbelte av ulykkesøkningen som følge av beregnet trafikkvekst. For å få overholdt fartsgrenser på 30 og 40 km/t må det normalt være fartsdempere i veien.