NOTAT 1 INNLEDNING 2 TRAFIKKUTREDNING. 2.1 Områdets plassering og adkomst NOTAT KU TRAFIKK OG TRANSPORT

Transkript

1 Oppdragsgiver: Harstad Skipsindustri AS Oppdrag: KU Harstad skipsindustri Del: Trafikk og transport Dato: Skrevet av: Anne-Lise Sæther Kvalitetskontroll: Oppdragsleder: Geir P. Pedersen Lars A. Uttakleiv NOTAT KU TRAFIKK OG TRANSPORT INNHOLD 1 Innledning Trafikkutredning Områdets plassering og adkomst Trafikkmengder Utforming av krysset rv. 83 M. Jørgensens vei og kapasitetsberegning Kollektivtrafikk Tilrettelegging for gående og syklende Parkering Konklusjon INNLEDNING Dette notatet er skrevet i forbindelse med detaljregulering med konsekvensutredning for Harstad skipsindustri/sentrum Syd. Det skal legges til rette for utvidelse av dokken, klargjøring av havna for mottak av rigger og supplybåter, samt etablering av kontorbygg for maritime kompetansebedrifter. Planområdet ligger sør for Harstad sentrum, på nåværende område for Harstad skipsindustri. 2 TRAFIKKUTREDNING 2.1 Områdets plassering og adkomst Planområdet ligger ved sjøen på Seljestad, nord for Margrethe Jørgensens vei og øst for rv. 83. Mellom riksvegen og Harstad skipsindustri er det boliger og industri/næring. Mot sør grenser planområdet til Per Strand AS, samt en offentlig parkeringsplass. Planområdet Asplan Viak AS - Tempeveien Trondheim asplanviak.no

2 avgrenses mot Klubbveien i sørvest. Mot nord avgrenses planområdet av reguleringsplan 370 Kaarbøverkstedet, dokkhall, utfylling mm. For å løse Harstads trafikkutfordringer har Statens vegvesen, i samarbeid med Harstad kommune og Troms fylkeskommune, samlet en rekke tiltak og ulike løsninger i det som kalles Harstadpakken. Gjennom Harstadpakken planlegges det bygging av en avlastningstunnel gjennom Harstadåsen, fra Sama til Seljestad. Det søndre tunnelpåhugget er planlagt like vest for krysset rv. 83 Margrethe Jørgensens vei. Det planlegges ny 4- armet rundkjøring i krysset rv. 83 M. Jørgensens vei, samt sammenhengende gang- og sykkelvegsystem langs rv. 83. Se figur 1. Tunnelen gjennom Harstadåsen, mellom Seljestad og Sama, er planlagt med oppstart i 4. kvartal Rv. 83 Rv. 83 Figur 1: Oversiktskart som viser planområdet i forhold til rv. 83 og tunnelpåhugg for planlagt tunnel gjennom Harstadåsen. Planområdet til reguleringsplan for Harstad skipsindustri grenser i sør til en ny reguleringsplan for Sjøkanten senter. Denne planen regulerer bla. en ny veg mellom Remakrysset og Margrethe Jørgensens vei, se figur 2. Notat KU trafikk og transport 2

3 Statens vegvesen har bedt om at vurdering av trafikutredningene samordnes mellom planene for Harstad skipsindustri og Sjøkanten senter. Grunnen til dette er at begge planene benytter Margrethe Jørgensens vei som adkomst til områdene sine. I nytt planforslag har Sjøkanten senter også adkomst fra Rema-krysset. Ny veg mellom Rema-krysset og M. Jørgensens vei Figur 2: Nytt reguleringsplanforslag for Sjøkanten senter. Det planlegges ny adkomst til planområdet fra sør via ny rundkjøring i krysset rv. 83 Margrethe Jørgensens vei. Videre etableres det avkjøring fra M. Jørgensens vei langs grensen mot Per Strand AS, se figur 1. Figur 3 viser at det ikke er registrert ulykker med personskade i krysset rv. 83 M. Jørgensens vei. Det er heller ikke registrert ulykker langs M. Jørgensens vei. Det er registret flere ulykker i krysset lenger sør, ved Rema. Notat KU trafikk og transport 3

4 Figur 3: Registrerte trafikkulykker. Data hentet fra Vegdatabanken. 2.2 Trafikkmengder I dag har M. Jørgensens vei en årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca kjt/d basert på trafikktellinger Statens vegvesen har utført i mars Alt. 0 Gjeldende reguleringsplan uendret Figur 4 viser trafikkmengder for alternativ 0 Gjeldende reguleringsplan uendret i år Notat KU trafikk og transport 4

5 Figur 4: Årsdøgntrafikk (ÅDT) for år Fra rapport Trafikkanalyse, Reguleringsplan for Sjøkanten senter, Multiconsult, Alt. 1 Utbygging av HSI/nytt reguleringsplanforslag Det er tatt utgangspunkt i trafikktall i Multiconsults rapport «Trafikkanalyse reguleringsplan for Sjøkanten senter» for dagens situasjon. Utbyggingen av HSI er beregnet å gi en turproduksjon på 1000 bilturer per døgn. Bruksarealet for utbyggingen til Harstad skipsindustri er m 2 og arealet skal brukes til kontorer. Det er antatt 30 m 2 per ansatt og dette gir 670 ansatte. Fra PROSAM-rapport «Turproduksjonstall for kontorbedrifter og kjøpesentre» er det funnet at det er 1,69 bilturer per virkedøgn per ansatt (Akershus kommunesenter). Dette gir 1130 bilturer per virkedøgn og ÅDT på 1000 kjt/d. Notat KU trafikk og transport 5

6 Figur 5: ÅDT med utbygging av Harstad skipsindustri. Statens vegvesen har bedt om at trafikkutredningene for HSI, Per Strand AS og Sjøkanten senter samordnes. Figur 6 viser trafikkmengdene i år 2022 med alle tre utbyggingene. Endringene i turproduksjon for HSI og Per Strand er 1450 kjt/d, mens Sjøkanten senters endring i turproduksjonen er 5950 kjt/d. Notat KU trafikk og transport 6

7 Figur 6: ÅDT med utbygging av Harstad skipsindustri, Per Strand AS og Sjøkanten senter Det er antatt 5 % interntrafikk på sjøsiden (som i Statens vegvesen sin trafikkanalyse for Harstad). Tabell 1 viser prosentfordelingen av trafikk i de to rundkjøringene i alternativ 1 som er lagt til grunn ved trafikkfordelingen. Tabell 1: Prosentfordeling av trafikk i alternativ 1 Kryss, trafikk fra Mot nord Mot sør Mot vest Margrethe Jørgensens vei 35 % 65 % - Sjøkanten senter 53 % 35 % 12 % I faktorene for generell trafikkvekst er utbygging inkludert. For å unngå dobbelttelling er det derfor ikke lagt på generell trafikkvekst i scenarioene siden det er tatt hensyn til utbyggingene. Turproduksjonen på grunn av utbyggingene er av større betydning enn den generelle trafikkveksten. Det er noe usikkerhet rundt trafikktallene og tallene beskriver hvordan situasjonen vil være etter utbygging. Notat KU trafikk og transport 7

8 2.3 Utforming av krysset rv. 83 M. Jørgensens vei og kapasitetsberegning Krysset rv. 83 Margrethe Jørgensens vei er i dag et fullkanalisert T-kryss, der trafikk fra M. Jørgensens vei har vikeplikt for trafikken på rv. 83. Det er stor trafikk på riksvegen, noe som gjør det vanskelig å komme ut på vegen fra M. Jørgensens vei Utforming med 4-armet rundkjøring Statens vegvesen har planlagt en 4-armet rundkjøring i krysset som planlegges utformet som vist i figur 7. Figur 7: Utforming av 4-armet rundkjøring. Fra Statens vegvesens rapport Trafikkanalyse for Harstad, Kapasitetsberegninger av vegkryss langs rv. 83, Statens vegvesen, Notat KU trafikk og transport 8

9 I M. Jørgensens vei er det planlagt ett felt inn og ett felt ut. Rundkjøringa er planlagt med ytre diameter 46 m og to sirkulasjonsfelt. Vegvesenets beregninger viser at det er behov for breddeutvidelser ved tilfartene fra sentrum og tunnelen. Vegvesenets kapasitetsberegning viser at for M. Jørgensens vei er belastningsgrad i ,62, mens gjennomsnittlig kølengde er på 31 m. Se figur 8. Det er meget gode avviklingsforhold for armen M. Jørgensens vei. Det er armen fra tunnelen som har størst belastning med en belastningsgrad på 0,85 og gjennomsnittlig kølengde på 104 m. Belastingsgrad Gjennomsnittlig kølengde Figur 8: Belastningsgrad og gjennomsnittlige kølengder i år 2040 for ettermiddag (kl ) og 4-armet rundkjøring. Fra Statens vegvesens rapport Trafikkanalyse for Harstad, Kapasitetsberegninger av vegkryss langs rv. 83, Statens vegvesen, Notat KU trafikk og transport 9

10 2.3.2 Utforming med 3-armet rundkjøring Statens vegvesen har krevd at det skal vurderes hvordan trafikksituasjonen blir hvis avlastningstunnelen gjennom Harstadåsen ikke blir bygd. Krysset rv. 83 M. Jørgensens vei utformes da som en 3-armet rundkjøring. Figur 9 viser hvordan Statens vegvesen har anbefalt at en slik rundkjøring utformes. Figur 9: Utforming av 3-armet rundkjøring. Fra Statens vegvesens rapport Trafikkanalyse for Harstad, Kapasitetsberegninger av vegkryss langs rv. 83, Statens vegvesen, Vegvesenets kapasitetsberegninger for 3-armet rundkjøring viser at belastningsgraden i år 2040 er 0,62 i armen M. Jørgensens vei, mens gjennomsnittlig kølengde er 41 m. Dette vil gi meget gode avviklingsforhold i krysset. Notat KU trafikk og transport 10

11 Belastingsgrad Gjennomsnittlig kølengde Figur 10: Belastningsgrad og gjennomsnittlige kølengder i år 2040 for ettermiddag (kl ) og 3-armet rundkjøring. Fra Statens vegvesens rapport Trafikkanalyse for Harstad, Kapasitetsberegninger av vegkryss langs rv. 83, Statens vegvesen, KOLLEKTIVTRAFIKK I arbeidet med Harstadpakken har Troms fylkeskommune foreslått et nytt system for bybussene i Harstad, der hovedpunktene er etablering av seks bybusslinjer, flere avganger i timen og buss hele dagen. Prinsipp for forslag om 6 busslinjer er vist i figur 11. Forbi planområdet er det foreslått at rute 1 Borkenes Søvik og rute 2 Berg Ruggevik skal følge rv. 83. Det er planlagt ett stoppested: Sjøkanten senter. Notat KU trafikk og transport 11

12 Figur 11: Forslag til nytt buss-system for Harstad. Fra rapporten Enklere bussnett i Harstad, konsept for nytt busstilbud i Harstadpakken, mai 2013, Gustav Nielsen Consulting. I reguleringsforslaget for Sjøkanten senter er det foreslått holdeplass utenfor Sjøkanten senter, på den nye vegen mellom Rema-krysset og M. Jørgensens vei. For å få flere til å bruke bussen til/fra jobb vil det være gunstig å plassere en holdeplass i M. Jørgensens vei, mellom adkomsten til HSI og rundkjøringa. Normalt bør det være m mellom holdeplassene i bybussrutenett. Fra planlagt holdeplass ved Sjøkanten senter til adkomsten til HSI i M. Jørgensens vei er det ca. 220 m. En av intensjonene ved omleggingen av bybussene i Harstad er at det skal være færre stopp og dermed at rutene skal være mer effektive. Det kan derfor aksepteres holdeplass som er 220 m fra avkjørselen til HSI. Notat KU trafikk og transport 12

13 Ved utbygging av Sjøkanten senter og bygging av kontorbygg/administrasjonsbygg ved Harstad skipsindustri vil det bli mange flere reisende til området enn i dag. For HSI er det beregnet omtrent 670 ansatte i kontorbygget/administrasjonsbygget. I tillegg kommer dagens ansatte som er årsverk i For utbyggingen til HSI, sammen med utbyggingen av Sjøkanten senter, er det viktig at bussene kan kjøre av i Rema-krysset og følge internvegen videre til Margrethe Jørgensens vei før bussen kjører inn på rv. 83 igjen. Det vil være en kort sløyfe utenfor riksvegen med stort potensiale for passasjerer. Holdeplassene og adkomsten til holdeplassene må være universelt utformet. Det er relativt flatt i området øst for riksvegen så det er relativt ukomplisert å få universelt utformede adkomstveger til holdeplasser. Frekvens på ruter Det er planlagt å samkjøre rutetabellen for rute 1 og rute 2 slik at bussene går med 15 min. mellomrom. Hver rute har avgang to ganger pr. time, men med 15 min. forskyving i rutetidene. Dette vil gi god bussdekning i planområdet med hyppig frekvens av passerende busser. Notat KU trafikk og transport 13

14 4 TILRETTELEGGING FOR GÅENDE OG SYKLENDE I dag er det ikke fortau eller gang- og sykkelveg langs M. Jørgensens vei. Langs rv. 83 mangler det sammenhengende gs-veg. I dagens reguleringsplan for rv. 83 er det regulert gs-veg på begge sider av rv. 83. På østsiden følger gs-vegen Klubbveien, som vist på figur 12. Figur 12: Dagens regulering av gs-veg langs rv. 83. I nytt planforslag for Sjøkanten senter er det planlagt fortau langs Margrethe Jørgensens vei og langs den nye internvegen mellom Rema-krysset og M. Jørgensens vei, se figur 2. Statens vegvesen har varslet endring av reguleringsplan for rundkjøring på Seljestad. De planlegger sammenhengende sykkelveg med fortau på østsiden av rv. 83 fra Kanebogen til Byskillet. Ved kryssing av M. Jørgensens vei er sykkelveg med fortau planlagt å krysse i plan like øst for rundkjøringa. Det er derfor valgt å ha kun et kjørefelt i hver retning i M. Jørgensens vei. For å få helhet i gs-systemet bør det reguleres fortau langs M. Jørgensens vei fra der Sjøkanten senters plan slutter og til rundkjøringa. Denne strekninga inngår i Statens vegvesens varslede endring av plan for rundkjøring på Seljestad, se figur 13. Notat KU trafikk og transport 14

15 Figur 13: Statens vegvesens plangrense for endring av reguleringsplan for rundkjøring på Seljestad krysset rv. 83 M. Jørgensens vei. Fra planlagt avkjøring til HSI til sykkelvegen langs rv. 83 er det omtrent 150 m. Det gir kort vei til et fremtidig godt utbygd sykkelvegnett. Trafikken i M. Jørgensens vei er beregnet til 4900 i framtida. Fartsgrensen i M. Jørgensen vei er 50 km/t. Etter hb. 233 fra Statens vegvesen, fig. side 28, er sykkelfelt best egnet i en slik situasjon. Hvis fartsgrensen i framtida blir 40 km/t kan sykkelfelt eller blandet trafikk brukes. Grensene mellom de ulike alternativene er glidende. Her er det snakk om en relativt kort strekning før man er på sykkelveg, slik at blandet trafikk kan aksepteres. Notat KU trafikk og transport 15

16 5 PARKERING Harstad skipsindustri planlegger å bygge et parkeringshus med 7 etasjer og 280 parkeringsplasser. Det er planlagt med BRA = m 2 for kontorbygg/administrasjonsbygg. Fordelen med parkeringshus er at det er mindre arealkrevende, bilene står under tak noe som gjør at man slipper skraping og kosting av snø vinterstid. Med overvåkning av p-hus er det også tryggere med mindre fare for innbrudd i biler. Parkeringsnormen for Harstad kommune sier at det skal være 1 p-plass pr. 100 m 2 BRA, se figur 14. For denne planen må det da være 200 p-plasser for kontorbygget/administrasjonsbygget. Figur 14: utsnitt fra kommuneplan, Harstad kommune parkeringsbestemmelser. Notat KU trafikk og transport 16

17 Like utenfor ny adkomst til HSI er det i dag en kommunal parkeringsplass. Den er regulert med et areal på 1,8 daa. Etter hb. 017 fra Statens vegvesen trengs det 20 m2 pr. p-plass med 90 graders parkering. Det blir da ca. 90 p-plasser på den kommunale parkeringsplassen. Et parkeringshus med plass til 280 bilder vil dekke kommunens krav til parkeringsdekning for kontorbyggene, samt erstatte plassene på dagens kommunale p-plass. Sammen med parkeringshuset er det planlagt å etableres sykkelparkering under tak. For å få opp andelen syklister er det viktig at man kan parkere sykkelen tørt og trygt. Sykkelparkeringen bør planlegges slik at man har enkel adkomst fra bakkeplan og trygg gangveg videre til arbeidsplass og M. Jørgensens vei. Det bør også etableres sykkelparkering under tak i tilknytning til kontorbyggene/ administrasjonsbygget. For å få flest mulig til å sykle er det en fordel med kortest mulig veg fra sykkelparkeringen til arbeidsplassen. Det er også viktig å etablere garderobe med dusj i kontorbygg/administrasjonsbygg. Da vil det være attraktivt for flere å sykle, også de som har lengre avstand mellom jobb og bosted. Å etablere sykkelparkering kun sammen med parkeringshuset vil gjøre gangavstanden fra sykkelparkeringen til arbeidsplassene i kontorbygget lengre og dermed også reisetida til/fra jobb lengre. Dette er ikke ønskelig. Fra parkeringshuset til kontorbygg/adminitrasjonsbygg er det ca. 170 m. 6 KONKLUSJON Vi ser at med utbyggingene til Harstad skipsindustri, Per Strand AS og Sjøkanten senter vil ÅDT i M. Jørgensens vei øke fra 3000 til 4900 kjt./d. Vegvesenets kapasitetsberegninger viser at det vil være god avvikling i ny rundkjøring i krysset rv. 83 M. Jørgensens vei. Det gjelder både for rundkjøring med 4 armer og rundkjøring med 3 armer. Bygging av ny avlastningstunnel gjennom Harstadåsen og bygging av nye kryss langs rv. 83, vil øke framkommeligheten langs riksvegnettet i Harstad. Vegnettet har nok kapasitet til å ta unna trafikken på grunn av utbyggingen på HSI. Utbyggingen til Harstad skipsindustri ligger i et område nært rv. 83 og den nye planlagte avlastningstunnelen gjennom Harstadåsen. Planområdet får god adkomst fra rv. 83 via ny rundkjøring ved Margrethe Jørgensens vei. Kapasiteten i rundkjøringa er god nok også med utbygging av Harstad skipsindustri, Per Strand AS og Sjøkanten senter. Nærheten til ny avlastningstunnel vil gjøre at trafikk til/fra HSI som skal nordover ikke vil kjøre gjennom sentrum, men velge den nye tunnelen. Etablering av fortau langs M. Jørgensens vei vil gi fotgjengere trygge forhold fram til rv. 83. Der kan man gå videre langs det nye sammenhengende gs-nettet som bygges øst for riksvegen. HSI ligger nært sentrum og flere boligområder i Harstad. Det er god mulighet for å få mange arbeidstakere i området til å gå og sykle til/fra jobb. Notat KU trafikk og transport 17

18 Nærheten til sykkelvegen langs rv. 83 vil gjøre det attraktivt å sykle både fra nord og sør i Harstad. Det planlegges en undergang under rv. 83 i nærheten av Rema-krysset. Når den er bygd vil også gående og syklende ha trygg planfri kryssing til boligområdene vest for riksvegen. Det bør etableres bussrute som går i en sløyfe fra Rema-krysset langs den nye internvegen og ut igjen i Margrethe Jørgensens vei. Dette vil gjøre det attraktivt å ta bussen til/fra arbeid for arbeidstakere i kontorbyggene på HSIs område. På tidspunktet dette dokumentet ble skrevet er ikke planområdet detaljert utformet med trafikkareal, gangforbindelser ol. Dette gjør at vår vurdering i dette notatet omfatter planområdets tilknytning til området rundt og til transportsystemet. Trafikkløsningene og trafikksikkerheten innenfor planområdet kan ikke vurderes før detaljeringen av planområdet er fullført. Notat KU trafikk og transport 18

19 Kilder: Trafikkanalyse for Harstad, Kapasitetsberegninger av vegkryss langs rv. 83, Statens vegvesen, Turproduksjon Sjøkanten senter, notat fra Asplan Viak, Trafikkanalyse, Reguleringsplan for Sjøkanten senter, Multiconsult, Enklere bussnett i Harstad, konsept for nytt busstilbud i Harstadpakken, mai 2013, Gustav Nielsen Consulting Notat KU trafikk og transport 19