Detaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse

Transkript

1 NOTAT Til: Anita Kotte Syversen, Hurum Kommune Kopi Hiwa Suleyman Fra: Knut M. Galta/Hans Ola Fritzen, Asplan Viak AS Dato: Detaljregulering for Sætre sentrum Trafikkanalyse BAKGRUNN Sætre sentrum er inne i en endringsprosess, med blant annet Sætre Nærsenter og Hurum Rådhus som er ferdigstilt de senere år. I sentrum øst planlegges det for utbygging av bolig og handel. Den ble områderegulering for Sætre sentrum øst vedtatt. Formålet med områdeplanen var å legge rammer for fremtidig detaljregulering. Detaljregulering av Sætre sentrum er nå startet opp og denne trafikkanalysen skal belyse de trafikale konsekvensene av forslaget. Trafikkanalysen bygger videre på analysen fra områdeplan, men har endringer fordi områdeavgrensning, utbyggingsvolum og veinett/kjøremønster er og foreslås endret. Skråfoto av Sætre sentrum med nytt rådhus og Sætre nærsenter nede i venstre billedhjørne. Oppsummering Dette notatet beskriver hvilken trafikkøkning en kan få som følge av detaljregulering for Sætre sentrum. Det er også sett på hvilke konsekvenser trafikken fra utbyggingen har for nærliggende veger og kryss. Trafikkøkningen som følge av utbygging av Sætre sentrum er beregnet til biler på hverdager og til ÅDT. Denne trafikkøkningen gir ikke avviklingsproblemer i noen av kryssene i området. Ulykkessituasjonen på hovedveiene i Sætre tettsted er noe bedre enn gjennomsnittet for tilsvarende veier i Norge. Det bør likevel vurderes å innføre 30 km/t fartsgrense og fartsdempende tiltak i Nordre Sætrevei og i Sætre sentrum. Dette bør vurderes sammen med en strammere gateutforming. Omkjøring for gjennomgangstrafikk når tunnelene rett øst for FV11 er stengt må kjøre via Sætre sentrum. Denne trafikken kan avvikles på dagens vegnett, uten store forsinkelser for gjennomgangstrafikken. I en slik avvikssituasjon bør rundkjøringen i krysset med Sætrebakken ha et kort ekstrafelt til høyre fra Nordre Sætrevei. Biltrafikken fra Fransåsveien ha manuell dirigering for å komme ut i Sætrebakken.

2 Kart - Sætre sentrum 2

3 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 DAGENS SITUASJON INFRASTRUKTUR I SÆTRE TRAFIKKEN I SÆTRE SENTRUM TIMETRAFIKK OG KRYSSKAPASITET I SÆTRE SENTRUM TRAFIKKULYKKER I SÆTRE TETTSTED FREMTIDIG SITUASJON TRAFIKK TIL-FRA PLANLAGT UTBYGGING TRAFIKK I SÆTRE SENTRUM ETTER UTBYGGING TRAFIKK I SÆTRE SENTRUM MED OMKJØRING FOR GJENNOMGANGSTRAFIKK SKOLEVEI GJENNOM SÆTRE SENTRUM KONSEKVENSER FOR TRAFIKK OG MILJØ TRAFIKKAVVIKLING TRAFIKKSTØY TRAFIKKULYKKER SKOLEVEI... 19

4 1 DAGENS SITUASJON 1.1 Infrastruktur i Sætre Influensområdet for trafikkveksten som følge av planlagt utbygging i Sætre sentrum vil i hovedsak være Sætre tettsted og Åros som ligger ca 3,5 km nord for Sætre sentrum. Figuren nedenfor viser veger og tettbebyggelse i Sætre og planområdet i Sætre sentrum omkranset med sort strek. 4 Figur 1.1. Influensområdet Biltrafikken i Sætre har atkomst til planområdet, fra nord på Fv 11 Nordre Sætrevei og Hurumveien, fra syd på Søndre Sætrevei og fra vest på Fv 11 Sætrebakken. Søndre Sætrevei og nedre del av Sætrebakken har 50 km/t fartsgrense, men Øvre del av Sætrebakken og Hurumveien har 60 km/t fartsgrense. Nordre Sætrevei har 40 km/t fra Mellomdammen og frem til Sætrebakken. Nord for Mellombakken er fartsgrense 50 km/t. Gående har i dag atkomst til området på gang-/sykkelveg langs østsiden av Nordre og Søndre Sætrevei og på gang- /sykkelveg langs østsiden av Sætrebakken.

5 5 Det er en gangkulvert som krysser Søndre Sætrevei ved rundkjøring (vist med lys lilla i figur 1.2). Figur 1.2. Gangkulvert under Søndre Sætrevei (Hurum rådhus ses i det høyre bildes høyre hjørne). Øst for gangkulverten forsetter gangveien langs elven før den krysser Sætrealleen. Denne strekningen er utflytende og dårlig tilrettelagt for fotgjengere. Figur 1.3. Sætrealleen i bro over elven. Gangveisystemet krysser veien på den andre siden av broen.

6 På vestsiden av Nordre Sætrevei fortsetter gangveien over et bilfritt areal foran Sætre nærsenter (jf. figur 1.4) og kobles på Fransåsveien. 6 Figur 1.4. Gangareal parallelt med Sætre Nærsenter (foto er tatt fra Fransåsveien). I forbindelse med bygging av Rådhus og senter på vestsiden av Sætreveien er det bygget trapper mot undergangen. Det er også etablert et opphøyd fotgjengerfelt for kryssing av Nordre Sætrevei i plan lenger mot nord (se figur 1.6). Figur 1.5. Gangkulvert som krysser Nordre Sætrevei. I det høyre bildet ses «hull» i gjerdet som brukes til kryssing av vei i plan.

7 7 Figur 1.6. Fotgjengerkryssing i plan over Nordre Sætrevei. Fortau langs Rådhus og mot gangkulvert ses i høyre billedkant. Kollektivtrafikken til-fra Sætre sentrum består av til sammen 6 bussruter til Oslo, Drammen, Holmsbu, Svelvik fergeleie og Klokkarstua. De viktigeste rurene er vist nedenfor. 81 Sætre Drammen - 30 minutter frekvens i rushtid, 60 minutter frekvens om dagen 85 Sætre Tofte Drammen - 90 minutter frekvens i rushtid 86 Sætre Verket (Svelvik) - 60 minutter frekvens i rushtid 251/253 Sætre Oslo - 30 minutter frekvens hele dagen og kvelden Det er en enkel holdeplass for buss på hver side av Nordre Sætrevei ved Rådhuset. Figur 1.7. Bussholdeplass i Nordre Sætrevei

8 8 1.2 Trafikken i Sætre sentrum Biltrafikken i Sætre sentrum ble talt i ettermiddagsrush tirsdag Trafikken ble da registrert i følgende gatesnitt i Sætre. På alle vegarmene i rundkjøringen i krysset Sætrebakken - Nordre Sætrevei Søndre Sætrevei I et snitt på atkomsten til Sætre sentrum nord I et snitt på Øraveien ved Søndre Sætrevei I et snitt på Hurumveien rett nord for tettbebyggelsen på Sætre Dagens ÅDT i Sætrebakken i Nordre Sætrevei og i Søndre Sætrevei er anslått til 12 % av beregnet timetrafikk i En timeandel på 12 % i ettermiddagstime er en vanlig timeandel i sammenlignbare områder. Telleuken (uke 34) utgjør 109 % av årsmiddel. Timetrafikken i 2015 er beregnet ut fra tellingene i 2011, med tillegg og fradrag for endringer som har skjedd etter Nytt Sætre senter er etablert og Kiwi i sentrum øst er borte. ÅDT på lokalveier er beregnet ut fra dagens arealer og virksomhet. Figuren nedenfor viser beregnet biltrafikk i planområdet ÅDT 2015, ut fra registrert timetrafikk i trafikktellingene Fransåsveien Nordre Sætrevei Sentrum nord Sætrealleen Sætrebakken Øraveien Biler ÅDT (pr årsdøgn) Sætre Øst - Trafikkutredning 12,0 % Timeandel i E-time Søndre Sætrevei Dagens trafikk - ÅDT % Telleuke 34 utgjør av årsmiddel Asplan Viak AS Figur 1.8. Dagens biltrafikk på vegene i planområdet - ÅDT Timetrafikk og krysskapasitet i Sætre sentrum Timetrafikken i krysset Sætrebakken Nordre og Søndre Sætrevei og i 3 andre vegsnitt ble registrert i ettermiddagsrush, mellom kl 15 og 17 tirsdag I krysset var det timen mellom kl og som hadde størst trafikk. Denne timen (i uke 34) vil representere den høyeste timen i året. Etter trafikktellingen i 2011 er Sætre nærsenter åpnet med m 2 handel og ved siden av er det nytt rådhus med m2 kontor. Samtidig er ca. 905 m 2 Kiwi i Sætre sentrum lagt ned. Dette er lagt inn i trafikkberegningen for 2015.

9 Kapasiteten i krysset er beregnet med programmet SIDRA versjon 5.0, som tar hensyn til gangtrafikk ved rundkjøringer. I figurene som viser kapasitetsberegning av kryssene er det presentert data for: Kapasitetsutnyttelse - biltrafikk på tilfart / teoretisk kapasitet på tilfart Forsinkelse i sek - gjennomsnitt forsinkelse pr bil i dimensjonerende time Figuren nedenfor viser beregnet timetrafikk i vegene i Sætre sentrum, kapasitet og forsinkelse pr bil i ettermiddagstimen, i kryssene Sætrebakken Nordre Sætrevei Søndre Sætrevei Sætrebakken Fransåsveien (Sætre senter) Nordre Sætrevei Sentrum nord Søndre Sætrevei Øraveien 9 Fransåsveien Nordre Sætrevei ,62 0, s 7 s 5 16 Sentrum nord 0, s Sætrebakken 0,26 0, ,38 0, s 2 s s 4 s 6 25 Sætrealleen , ,32 0, s 7 6 s 7 s ,20 0, s 5 s 7 12 Øraveien 0, s 0,32 Kapasitetsutnyttelse s Forsinkelse i sek pr bil Sætre Øst - Trafikkutredning 107 Svingende biltrafikk i ettermiddagstime Søndre Sætrevei Dagens trafikk - E-time Biltrafikk i ettermiddagstime på vegarm Asplan Viak AS Figur 1.9. Beregnet timetrafikk i Sætre sentrum i dimensjonerende ettermiddagstime 2015 og beregnet kapasitetsutnyttelse og forsinkelse pr bil i de 4 kryssene i sentrum. Dagens rundkjøring har beregnet kapasitetsutnyttelse 0,04 0,38, og beregnede forsinkelser 4-7 sekunder pr bil. Krysset har med dette meget god trafikkavvikling, og tåler betydelig trafikkøkning. Krysset med Fransåsveien har beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,14 0,26, og beregnede forsinkelser på 2-5 sekunder pr bil. Krysset har med dette meget god trafikkavvikling, og tåler trafikkøkning. Krysset med Sentrum nord har beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,04 0,62, og beregnede forsinkelser på 3-7 sekunder pr bil. Krysset har god trafikkavvikling, men tåler ikke så mye trafikkøkning (fra nord). Krysset med Øraveien har beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,09 0,20, og beregnede forsinkelser på 1-5 sekunder pr bil. Krysset har god trafikkavvikling og tåler betydelig trafikkøkning. Figuren nedenfor viser kryssutforming som er lagt til grunn for kapasitetsberegningen av de 4 kryssene i Sætre sentrum i 2015.

10 10 Figur Kryssutforming som er lagt til grunn for kapasitetsberegning av de 4 kryssene. 1.4 Trafikkulykker i Sætre tettsted I perioden 2006 til 2013 har det vært 9 trafikkulykker med personskade i Sætrebakken og i Nordre og Søndre Sætrevei i Sætre tettsted. Av disse har det vært 2 alvorlige ulykker. Figuren nedenfor viser beregnet ulykkesfrekvens for disse hovedveiene i Sætre tettsted. Ulykker Trafikkdata Trafikkulykker Ulykkesfrekvens Vegstrekning Km ÅDT Km/t Sum Pr år Sætre Norge Sætrebakken 1, ,25 0,13 0,32 Nordre Sætrevei 1, ,50 0,50 0,75 Søndre Sætrevei 1, ,38 0,18 0,75 Sum 4, ,13 0,23 0,60 Figur 1.11 Antall ulykker pr år , og beregnet ulykkesfrekvens på hovedvegene i Sætre tettsted.

11 Ulykkesfrekvensen er beregnet til 0,09 i Sætrebakken, til 0,27 i Nordre Sætrevei og til 0,50 i Søndre Sætrevei. I beregningen er det brukt gjennomsnitt ÅDT i Sætre tettsted. Dette er under gjennomsnittet for norske veger som har ulykkesfrekvens 0,32 på Rv og Fv. i middels tett bebyggelse, og 0,75 på kommunale veger med tett bebyggelse. Figuren nedenfor viser utsnitt av ulykkesregisteret i Nasjonal vegdatabank for Sætrebakken og Nordre og Søndre Sætrevei i Sætre tettsted. Gul farge viser ulykke med alvorlig personskade og grønn farge viser ulykke med mindre alvorlig personskadeulykke. 11 Figur Trafikkulykker på hovedveiene i Sætre tettsted. Ulykkene er relativt jevnt fordelt innenfor de tre vegstrekningene, bortsett fra Søndre Sætrevei ved Langsethveien, hvor det har vært tre ulykker innenfor en ca 30 m lang vegstrekning (vist med rød sirkel). Det var en dødsulykke i krysset Sætrebakken Skansen i 2014.

12 12 2 FREMTIDIG SITUASJON 2.1 Trafikk til-fra planlagt utbygging Trafikken til-fra planlagt virksomhet til-fra planområdet er beregnet som følger. Trafikkskaping - hvor mange reiser pr dag som blir generert av virksomheten Reisemiddelvalg - hvilke reisemiddel g/s, bil, kollektiv benyttes til-fra virksomhetene Reisemønster - hvordan fordeler de reisende seg på atkomstvegene til planområdet Sætre sentrum (Inkl. Øra) planlegges utbygget med til sammen nye m 2, fordelt på boliger og handel. Boliger m 2 i Sætrealleen Boliger m 2 ved Øraveien Handel m 2 i Sætrealleen Båthavna vil også generere en del biltrafikk i 2035, selv om dagens parkeringsarealer blir sterkt redusert. I tillegg til ovennevnte arealer er det regnet med til sammen 60 bilplasser som betjener båthavna, 40 bilplasser ved klubbhuset og 20 bilplasser ved kro og båtutstyrsbutikk. Det er regnet korttidsparkering, og at hver bilplass gir 8 bilturer pr virkedag (4 til og 4 fra) og 4 bilturer i dim ettermiddagstime. Grunnlagsdata for beregning trafikken til-fra planområdet er hentet fra følgende PROSAM-rapporter. PROSAM 137, Biltrafikk til-fra boligområder - Turproduksjon PROSAM,152, RVU Oslo Og Akershus Reisemiddelbruk PROSAM 103, Turproduksjon kontor og kjøpesenter - Turproduksjon PROSAM 121, Turproduksjonstall for dagligvarebutikker - Turproduksjon Figuren nedenfor viser reisemiddelfordelingen som er brukt i trafikkberegningen for Sætre sentrum. Reisemiddelfordeling G/S Kollektiv Bil Sum Bolig 25 % 10 % 65 % 100 % Kontor 10 % 10 % 80 % 100 % Handel 25 % 5 % 70 % 100 % Figur 2.1 Reisemiddelfordeling på nye reiser til-fra Sætre sentrum. Trafikkveksten til-fra Sætre sentrum er beregnet til personturer på hverdager, G/S-turer, 330 kollektivturer og bilturer. Antall nye bosatte og ansatte er beregnet til 370 personer. Figuren nedenfor viser beregningen av trafikken til-fra Sætre sentrum med planlagt utvikling. Sætre øst Areal Bosatte Personturer eksternt hverdager Biltrafikk døgn Ettermiddagstime Ny arealbruk m2 ansatte 100 m2 G/S Kollektiv Bil Sum Hverdag Lørdag ÅDT Til Fra E-time Boliger - Øraveien , Boliger Sætrealleen , Handel Sætrealleen Båthavna og kro Sum Sætre % 7 % 68 % Figur 2.2 Beregnet trafikkvekst til-fra Sætre sentrum med planlagt utvikling. Biltrafikkveksten til-fra Sætre sentrum er beregnet til biler på hverdager, og til biler ÅDT. Timetrafikken i dimensjonerende ettermiddagstime er beregnet til 154 biler til Sætre sentrum og til 112 biler fra Sætre sentrum. Parkeringsbehovet for ny handel i Sætrealleen er beregnet til 30 bilplasser på hverdager og til 50 bilplasser på lørdager. Parkeringsbehovet handel i det nye Sætre senter er beregnet til 90 bilplasser på hverdager og til 150 bilplasser på lørdager. I dag er det ca. 70 bilplasser på parkeringen ved senteret. På lørdager må da kunder på Sætre senter parkere i Sætre sentrum.

13 Trafikk i Sætre sentrum etter utbygging Rundkjøringen i krysset med Sætrebakken er beregnet med kun avkjøring til Sætrealleen. Trafikk ut fra Sætrealleen er fordelt på atkomsten i Sentrum nord og på Øraveien. Fordelingen av trafikk på de to vegene er gjort med de prosentandeler som er angitt med rød (for boliger) og blå (for handel) på figuren nedenfor. Figuren nedenfor viser beregnet biltrafikk som ÅDT i 2035, på hovedvegene Sætre tettsted med planlagt utvikling av Sætre sentrum. Tall i rammer med gul farge viser beregnet ÅDT til-fra boliger og blå farge viser beregnet ÅDT til-fra handel. Fransåsveien Nordre Sætrevei 60 % 56 % % Sentrum nord Sætrealleen Bolig % Handel Havn 210 Sum % Sætrealleen 17 % 33 % Sætrebakken 33 % % Øraveien Bolig % Trafikkvekst på vegarmer 1740 Øraveien 810 ÅDT til-fra boliger 680 ÅDT til-fra handel og kontor 30 % Retningsfordeling bolig % 17 % Retningfordeling næring 10 % 27 % Sætre Øst - Trafikkutredning 12,0 % Timeandel i E-time Søndre Sætrevei Fremtidig trafikk - ÅDT ,50 Andel næringstrafikk er eks trafikk Asplan Viak AS Figur 2.3 Beregnet biltrafikk på vegene i Sætre sentrum etter utbygging - ÅDT Årsdøgntrafikken er beregnet med at 50 % av trafikken til-fra handel allerede i dag går i hovedvegene i Sætre tettsted. I dag er dette biltrafikk som går til-fra andre butikker i området. Beregnet trafikk til-fra ny handel er derfor lagt inn med 50 % på hovedvegene Sætrebakken, Nordre Sætrevei og Søndre Sætrevei, men med 100 % på sidevegene til-fra handel i Fransåsveien, Sætrealleen atkomst Sentrum nord og i Øraveien. Beregnet ny trafikk til boliger er lagt til med 100 %, både på sidevegene og på hovedvegene. Planlagt utvikling av Sætre sentrum gir følgende trafikkvekst på hovedvegene i Sætre tettsted. Sætrebakken - 33 % trafikkvekst Nordre Sætrevei % trafikkvekst Søndre Sætrevei - 33 % trafikkvekst Figuren på neste side viser beregnet timetrafikk i ettermiddagstime på vegene i Sætre sentrum i 2035 etter utbygging, og beregnet kapasitetsutnyttelse og forsinkelse pr bil i de 4 kryssene i sentrum.

14 14 Fransåsveien Nordre Sætrevei ,74 0, s 5 s 5 79 Sentrum nord 0, s Sætrealleen Bolig Handel Havn 30 Sætrebakken 0,31 0, ,53 Sum s 1 s s 0 Sætrealleen , ,40 0, s 37 7 s 8 s Øraveien 0,21 0, Bolig 30 3 s 4 s Øraveien 102 Timetrafikk til-fra boliger 0, Timetrafikk til-fra handel og kontor 1 s 0,4 Kapasitetsutnyttelse s Forsinkelse i sek pr bil Sætre Øst - Trafikkutredning 230 Svingende biltrafikk i ettermiddagstime Søndre Sætrevei Fremtidig trafikk - E-time Biltrafikk i ettermiddagstime på vegarm Asplan Viak AS Figur 2.4. Beregnet timetrafikk i Sætre sentrum i dimensjonerende ettermiddagstime 2035 og beregnet kapasitetsutnyttelse og forsinkelse pr bil i de 4 kryssene i sentrum. Rundkjøringen får beregnet kapasitetsutnyttelse 0,38 0,53, og beregnede forsinkelser 5-8 sekunder pr bil. Krysset har med dette meget god trafikkavvikling, og tåler betydelig trafikkøkning. Kryss med Fransåsveien får beregnet kapasitetsutnyttelse 0,16 0,31, og beregnede forsinkelser 1-6 sekunder pr bil. Krysset har med dette meget god trafikkavvikling, og tåler betydelig trafikkøkning. Kryss med Sentrum nord får beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,12 0,74, og beregnede forsinkelser på 3-7 sekunder pr bil. Krysset har god trafikkavvikling, men tåler noe trafikkvekst (fra nord). Kryss med Øraveien får beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,09 0,21, og beregnede forsinkelser 1-4 sekunder pr bil. Krysset har god trafikkavvikling, og tåler betydelig trafikkøkning. Figuren nedenfor viser kryssutforming som er lagt til grunn for kapasitetsberegningen av de 4 kryssene i Sætre sentrum i 2035 etter utbygging.

15 15 Figur 2.5 Kryssutforming som er lagt til grunn for kapasitetsberegningen av de 4 kryssene i Sætre sentrum. 2.3 Trafikk i Sætre sentrum med omkjøring for gjennomgangstrafikk Stengte tunneler på RV 23 rett øst for avkjøringen til Sætre sentrum på Fv 11 vil gi omkjøring for gjennomgangstrafikken i Oslofjordtunnelen gjennom Sætre sentrum. Biltrafikken i Oslofjordtunnelen er i dag ÅDT (iht. Nasjonal Vegdatabank). Generell trafikkvekst frem til 2035 er 31 % (iht offisiell prognose for Akershus fylke), og trafikken vil da øke til ÅDT i Figuren nedenfor viser beregnet biltrafikk som ÅDT i 2035, på hovedvegene Sætre tettsted med planlagt utbygging i Sætre sentrum, og med omkjøring for gjennomgangstrafikken i Oslofjordtunnelen.

16 16 Fransåsveien Nordre Sætrevei 60 % 0 % % Sentrum nord Sætrealleen Bolig % Handel Havn 210 Sum % Sætrealleen 0 % 357 % Sætrebakken 275 % % 31 % Gen vekst Oslofjortunnel Øraveien Trafikk i Oslofjordtunnelen 2035 Bolig % Trafikkvekst på vegarmer 1740 Øraveien 810 ÅDT til-fra boliger 680 ÅDT til-fra handel og kontor 30 % Retningsfordeling bolig % 0 % Retningfordeling næring 10 % 0 % Sætre Øst - Trafikkutredning 12,0 % Timeandel i E-time Søndre Sætrevei Trafikk omkjøring - ÅDT ,50 Andel næringstrafikk er eks trafikk Asplan Viak AS Figur 2.3 Beregnet biltrafikk på vegene i Sætre sentrum med utbygging og med omkjøringstrafikk - ÅDT Med omkjøring øker trafikken i Sætrebakken og i Søndre Sætreveg til. Sætrebakken ÅDT % 357 % trafikkvekst Søndre Sætrevei ÅDT % % trafikkvekst Timetrafikken i Oslofjordtunnelen er beregnet med utgangspunkt i trafikktelling på Rv 23 i Frogn kommune i ettermiddagstimen 2011 var 374 biler mot vest og 362 biler mot øst. Fremskrevet med 31 % generell trafikkvekst til 2035 blir dette 489 biler mot vest og 473 biler mot øst. Denne trafikken er lagt inn i tillegg til beregnet timetrafikk i Sætre sentrum som følge av planlagt utbygging. Figuren på neste side viser beregnet timetrafikk i ettermiddagstime og kryssbelastning i Sætrebakken og i Søndre Sætrevei i 2035 med utbygging og med omkjøring for gjennomgangstrafikken i Oslofjordtunnelen.

17 17 Fransåsveien Nordre Sætrevei ,74 0, s 5 s 5 79 Sentrum nord 0, s Sætrealleen Bolig Handel Havn 30 Sætrebakken 2,10 0, ,72 Sum s 1 s s 0 Sætrealleen , ,89 0, s s 20 s % Gen vekst Oslofjort Øraveien 489 Oslofjordtunnel mot vest ,51 0, Bolig Oslofjordtunnel mot øst s 17 s Øraveien 102 Timetrafikk til-fra boliger 0, Timetrafikk til-fra handel og kontor 2 s 0,89 Kapasitetsutnyttelse s Forsinkelse i sek pr bil Sætre Øst - Trafikkutredning 719 Svingende biltrafikk i ettermiddagstime Søndre Sætrevei Trafikk omkjøring - E-time Biltrafikk i ettermiddagstime på vegarm Asplan Viak AS Figur 2.4. Beregnet timetrafikk i Sætre sentrum i dimensjonerende ettermiddagstime 2035 og beregnet kapasitetsutnyttelse og forsinkelse pr bil i de 4 kryssene i sentrum. Rundkjøringen får beregnet kapasitetsutnyttelse 0,72 0,89, og forsinkelser sekunder pr bil. Rundkjøringen gir med dette akseptabel trafikkavvikling med omkjøring for gjennomgangstrafikken fra Oslofjordtunnelen. Tilfarten fra Nordre Sætreveg er utvidet med et kort ekstrafelt for høyresvingene trafikk mot Sætrebakken. Uten dette ekstrafeltet vil belastningen i tilfarten fra Nordre Sætrevei bli høyere. Trafikken fra Fransåsveien vil slippe inn på Sætrebakken, uten dirigering av trafikken. Grunnen til denne høye belastningen er den relativt store trafikken fra Sætre Nærsenter. Trafikken i Sæterbakken har imidlertid grei trafikkavvikling, med 0, i beregnet kapasitetsutnyttelse og 1-24 sek forsinkelse. Kryss med Øraveien får grei trafikkavvikling, med beregnet kapasitetsutnyttelse på 0,09 0,21, og beregnede forsinkelser 2-17 sekunder pr bil. Krysset har med dette god trafikkavvikling. 2.4 Skolevei gjennom Sætre sentrum Sætre barneskole ligger 800 meter syd for Sætre sentrum, og elever fra nord må da passere sentrum på vei til-fra skolen. Skoleveien bør krysse Nordre Sætrevei i gangkulverten ved Sætre senter. Det er her rapportert at veien også krysses i plan gjennom «hull» i gjerdet (jf. figur 1.5). Et tiltak for å unngå dette er å stenge hullet ved å sette opp et gjerde. Da vil gangkulvert eller opphøyd gangfelt brukes i stedet slik intensjon bak den fysiske utformingen er. Gangkryssingen av Sætrealleen vil være en plankryssing, og denne bør sikres med opphøyd gangfelt. Med trafikk fra sentrum i Øraveien må det legges et fortau langs veien, frem til gangveien langs Søndre Sætrevei. Det innebærer også at bro over bekkeløp må utvides. Figuren nedenfor viser en skisse av skolevei til Sætre skole forbi sentrum, i inntil 2 km fra skolen.

18 18 Figur 2.6 Skolevei til Sætre skole forbi sentrum.

19 19 3 KONSEKVENSER FOR TRAFIKK OG MILJØ 3.1 Trafikkavvikling Beregnet trafikkvekst som følge av utbygging i planområdet vil ikke gi avviklingsproblemer i gatene på Sætre. Avvikling for kollektivtrafikk vil dermed også være god. Med omkjøring for gjennomgangstrafikken i Oslofjordtunnelen vil ikke trafikk fra Fransåsveien og Sætre Nærsenter komme ut i Sætrebakken uten manuell dirigering. Gjennomgangstrafikken får imidlertid grei trafikkavvikling gjennom de tre kryssene i Sætre sentrum. I en slik situasjon bør rundkjøringen i krysset med Sætrebakken ha et kort ekstrafelt til høyre fra Nordre Sætrevei. 3.2 Trafikkstøy Støynivået vil øke med ca 3 db når biltrafikken øker til det dobbelte og 3 db regnes som den minste endringen i støynivå som normalt kan høres. Trafikkøkningen som følge av planlagt utbygging av Sætre sentrum ligger på 27 % i Nordre Sætrevei, på 11 % i Sætrebakken og på 17 % i Søndre Sætrevei. Dette gir en økning i støynivået på 1 db i Nordre Sætrevei, som ikke er en hørbar endring av støynivået. Støynivået for boliger langs Søndre og Nordre Sætrevei og langs Sætrebakken vil ikke få en merkbar økning som følge av beregnet trafikkøkning til-fra Sætre sentrum. 3.3 Trafikkulykker Trafikkulykker vil statistisk øke med 0,9 x trafikkøkningen, når ingen andre forhold endrer seg. Trafikkøkningen pga utbyggingen i Sætre sentrum vil statistisk gi 0,21 flere ulykker pr år i Sætrebakken og på Nordre og Søndre Sætrevei innenfor Sætre tettsted. Figuren nedenfor viser beregnet ulykkesøkning i Sætrebakken og på Nordre og Søndre Sætrevei (i Sætre tettsted), som følge av trafikkøkningen til-fra Sætre sentrum. Det er også vist ulykkesreduserende effekt av 10 km/t fartsreduksjon de samme veistrekningene. Ulykkesøkning strekning Redusert hastighet Efffekt Vegstrekning ÅDT vekst Ulykker pr år Tiltak Effekt Ulykker pr år Sætrebakken ,07 0,00 Nordre Sætrevei 800 0,09-10 km/t 20 % 0,10 Søndre Sætrevei 550 0,05 0,00 Sum 0,21 0,10 Figur 3.1. Beregnet ulykkesøkning, som følge økt trafikk til-fra Sætre sentrum, og mulig ulykkesreduksjon med 10 km/t fartsreduksjon på hovedveiene i Sætre tettsted. Trafikkulykkene i Sætre tettsted vil statistisk øke med 0,21 ulykker pr år som følge av planlagt utbygging i Sætre sentrum. Fartsreduksjon på 10 km/t kan redusere personskadeulykker med 20 % (Trafikksikkerhetshåndboken). Sætrebakken, Deler av Nordre Sætrevei og Søndre Sætrevei har 50 km/t fartsgrense i dag. Fartsgrenser på 40 km/t her og på 30 km/t i Sætre sentrum bør vurderes. Dette kan gi en ulykkesreduksjon på 0,1 trafikkulykker pr år. For å få overholdt fartsgrenser på 30 km/t må det normalt være fartsdempere i veien. 3.4 Skolevei Gangkryssingen av Sætrealleen vil være en plankryssing, og denne bør sikres med opphøyd gangfelt. Med trafikk fra sentrum i Øraveien må det legges et fortau langs veien, frem til gangveien langs Søndre Sætrevei. Det innebærer også at bro over bekkeløp må utvides. For å forhindre kryssing av nordre Sætrevei i plan bør det vurderes å sette opp et gjerde. Da vil gangkulvert eller opphøyd gangfelt brukes til kryssing slik intensjon bak den fysiske utformingen er.