Ski kommune. Detaljregulering for lokalmedisinsk senter på Ski TRAFIKKANALYSE

Transkript

1 Ski kommune Detaljregulering for lokalmedisinsk senter på Ski TRAFIKKANALYSE

2

3 RAPPORT Rapport navn.: Oppdrag nr.: Dato: Detaljregulering for lokalmedisinsk senter på Ski - Trafikkanalyse Oppdragsnavn: Detaljregulering for lokalmedisinsk senter Kunde: Ski kommune Emneord: Trafikk Trafikkanalyse Rev A Sammendrag. Ski kommune arbeider med reguleringsplan som blant annet omfatter nytt lokalmedisinsk senter med 24 sengeplasser, nye lokaler for dagens legevakt, fortau langs og endring av krysset /. Kommunen har også planer om å erstatte dagens barnehage i med en større barnehage i samme område. Det er beregnet at planene vil medføre en trafikkøkning i på ca 90 kjt/t rushene morgen og ettermiddag. Økningen i Haugerveien antas å bli liten, ca 4 kjt/t. Krysset / har kapasitet til å avvikle trafikkøkningen med dagens utforming, men det gir redusert avviklingskvalitet særlig i fra nord. Etablering av forbikjøringslomme i vil bedre trafikkavviklingen, men kan gi dårligere sikkerhet i følge Trafikksikkerhetshåndboken fra TØI. I følge Statens vegvesen sin håndbok 017 bør krysset bygges om til venstresvingefelt i. Det gir best trafikksikkerhet og best trafikkavvikling. Utarbeidet av: Signe Moland Steinar Gylt Kontrollert av: Steinar Gylt Oppdragsansvarlig: Rev.: Dato: Sign.: A Steinar Gylt Oppdragsleder / avd.: Kimme Arnesen Steinar Gylt/ Trafikk SWECO Postboks LYSAKER Telefon: Telefaks: Signe Moland Telefon direkte: e-post: moland.signe@sweco.no SW ECO Norge AS Org. nr.: NO MVA et selskap i SWECO konsernet e-post: post@sweco.no

4 FORORD Ski kommune har igangsatt detaljregulering for 3 og 36 (Ski sykehus), del av og. Formålet med reguleringen er først og fremst å legge til rette for etablering av et lokalmedisinsk senter for Folloregionen i tilknytning til eksisterende sykehus. I tillegg skal det legges til rette for etablering av busstopp ved krysset / og etablering av fortau langs på strekningen mellom og Ski sykehus. Det skal også vurderes behov for utbedring av krysset / samt tilpasninger av gjeldende reguleringsplan for Ski sykehus til dagens situasjon. I tillegg til reguleringsplanen arbeider kommunen med plan for en ny barnehage i området nord for sykehuset til erstatning for dagens barnehage i som forutsettes revet. Sweco Norge AS er engasjert av Ski kommune for å bistå i planleggingen med Morten Ullnæss som oppdragsleder. En av deloppgavene er utarbeidelse av en trafikkanalyse som beskriver dagens situasjon og framtidig situasjon med fokus på krysset / og resultatene av analysen dokumenteres i foreliggende rapport. Grunnlagsmateriale for analysen angående dagens og framtidig drift av virksomhetene, er levert av Sven Venske, Ski kommune. I revisjon A er det gjort endringer av tall i figur 12 og 13. Endringene er små og gjelder sum trafikk i vegarmene og sum trafikk i krysset. Svingebevegelsene er ikke endret. Side 4

5 INNHOLD Side 1 INNLEDNING PLANOMRÅDET DAGENS SITUASJON PLANOMRÅDET FREMTIDIG SITUASJON Barnehage Lokalmedisinsk senter og legevakt DAGENS SITUASJON BESKRIVELSE AV VEINETTET BILTRAFIKK Årsdøgntrafikk Trafikktelling X Haugerveien Trafikktelling X KAPASITETSBEREGNING AV KRYSSET LANGHUSVEIEN X VARDÅSVEIEN Metode Resultater TRAFIKKULYKKER KOLLEKTIVTRAFIKK GANG- OG SYKKELTRAFIKK TRAFIKALE KONSEKVENSER VEIUTFORMING TRAFIKKGENERERING Lokalmedisinsk senter Barnehage Økt trafikkgenerering fra planområdet TRAFIKKBELASTNING KAPASITETSBEREGNING AV KRYSSET LANGHUSVEIEN X VARDÅSVEIEN TRAFIKKSIKKERHET Alt 1 med passeringslomme Alt 2 med venstresvingefelt KOLLEKTIVTILGJENGELIGHET Side 5

6 1 INNLEDNING 1.1 Planområdet dagens situasjon Det aktuelle planområdet slik det er i dagens situasjon, er vist i figuren nedenfor, og analysen omfatter en vurdering av trafikkforholdene i, og Haugerveien. Figur 1: Kart over planområdet, dagens situasjon (Kartkilde: GISLINE, Ski kommune) 1.2 Planområdet fremtidig situasjon Figur 2 viser planområdet i fremtidig situasjon med nytt lokalmedisinsk senter og ny barnehage. Side 6

7 Figur 2: Planområdet, fremtidig situasjon (Kartkilde: GISLINE, Ski kommune) Barnehage Den nye barnehagen er planlagt på friområdet bak eksisterende barnehage (se figuren ovenfor). Barnehagen vil ha 5 avdelinger med 109 barn og 22 årsverk fordelt på om lag 25 ansatte. De ansatte vil jobbe skift fra kl og Henting og bringing vil foregå mellom kl og Der den eksisterende barnehagen ligger i dag er det tenkt en ny offentlig parkeringsplass på ca m2. Barnehagen skal disponere 40 plasser, derav ca fast for ansatte og ca 30 knyttet til henting og bringing av barn. Da plassen i liten grad benyttes av foreldre som bringer og henter i løpet av dagen, vil det være ledig kapasitet på dagtid mellom kl 9 og 15. Det kan derfor være aktuelt med sambruk av parkeringsarealet for parkering knyttet til turområde og evt lokalmedisinsk senter og legevakt. Det forutsettes også avsatt areal til renovasjon (inkludert snumulighet), slik at det ikke blir kjøring med renovasjonsbil på gangvei til barnehagen. Ny barnehage med tilhørende parkering er forventet ferdig i Lokalmedisinsk senter og legevakt Det planlegges bygging av nytt lokalmedisinsk senter i nordenden av dagens sykehusbygg (se figur 3). Senteret skal inneha 24 sengeplasser og en antatt «liggetid» på 3-4 døgn. Sengeavdelingen vil ha 22 årsverk som jobber i 3 skift. Legevakten flyttes fra dagens bygg til nytt bygg og forventes å ha samme virksomhet som i dag og følgelig uendret trafikkgenerering. Side 7

8 2 DAGENS SITUASJON 2.1 Beskrivelse av veinettet er fylkesvei, Fv 152, og er en viktig kontakt til Ski sentrum. Veien er forkjørsvei og skiltet hastighet endres fra 70 km/t til 50 km/t et stykke nord for krysset og er 50 km/t gjennom krysset. og Haugerveien er kommunale veier og skiltet hastighet er 30 km/t. Veiene har direkte avkjørsler til eiendommer. Totalt er det 55 boliger som har adkomst fra og 15 fra Haugerveien. I er det skiltet all stans forbudt på begge sider av veien langs hele strekningen. Haugerveien har parkering forbudt på begge sider av veien. 2.2 Biltrafikk Årsdøgntrafikk Figuren nedenfor viser et anslag på årsdøgntrafikk (ÅDT) for det aktuelle området. Tall for er hentet fra Norsk vegdatabank (NVDB). For og Haugerveien er tallet beregnet ut i fra gjennomførte rushtidstellinger. Dette gir betydelig usikkerhet i ÅDTanslaget. ÅDT-tallet for Haugerveien gjelder vestre del av veien. Figur 3: Årsdøgntrafikk for det aktuelle planområdet i dagens situasjon (Kilde NVDB og trafikktellinger) Side 8

9 2.2.2 Trafikktelling X Haugerveien Det ble gjennomført trafikktelling i krysset X Haugerveien tirsdag 25. februar Tellingen ble gjort en time i morgen- og ettermiddagsrush ( og ). Figuren nedenfor viser registrert trafikk i største time om morgenen og ettermiddagen, oppgitt i kjøretøy per time (kjt/t). Ski / X Haugerveien, dagens situasjon Ski / X Haugerveien, dagens situasjon Morgenrush N Ettermiddagsrush N Haugerveien Haugerveien Figur 4: Trafikkbelastning i morgen- og ettermiddagsrush i dagens situasjon Det er mest trafikk inn i morgenrushet og ut i ettermiddagsrushet. En stor del av trafikken i gikk til parkeringsplassene foran sykehuset (se Figur 1) Trafikktelling X Krysset X ble talt 13. februar 2014 i morgen- (kl ) og ettermiddagsrush (kl ). Figuren nedenfor viser registrert trafikk i største time om morgenen og ettermiddagen, oppgitt i kjøretøy per time (kjt/t). Ski / dagens situasjon Ski/ dagens situasjon Morgenrush N Ettermiddagsrush N Figur 5: Trafikkbelastning i morgen- og ettermiddagsrush i dagens situasjon Det er størst trafikk fra nord på både i morgen- og ettermiddagsrush. Observasjonene fra tellingen var at trafikken fløt godt. Det opplevdes ingen store kødannelser i hverken morgen- eller ettermiddagsrush. Det er noe venting for biler som kommer fra Vardåsen og skal mot Ski når det er tett trafikk på, men de ble sluppet utpå av biler fra nord. Trafikken i var noe større i tellingen enn i tellingen Det er valgt å ikke gjøre korreksjoner for dette i tallmaterialet. Side 9

10 Forsinkelse Detaljregulering for lokalmedisinsk senter Ski - Trafikkanalyse 2.3 Kapasitetsberegning av krysset X Metode Det er gjennomført kapasitetsberegninger i Sidra Intersection. For å vurdere trafikkavviklingen er det sett på belastningsgrader. Belastningsgrad uttrykker forholdet mellom trafikkvolum og beregnet kapasitet. Ved belastningsgrad lik 1,0 er teoretisk sett all kapasitet utnyttet. I beregningen er det brukt største kvarter fra trafikktelling ganget med fire som dimensjonerende time. Sammenhengen mellom belastningsgrad og forsinkelse er tilnærmet eksponentiell slik at forsinkelsen øker raskere jo høyere belastningsgrad det er. Når belastningsgraden er under 0,70 er det liten kødannelse i tilfarten og liten forsinkelse. Ved belastningsgrad over 0,85 begynner den eksponentielle effekten å slå kraftigere ut, slik at forsinkelse og kølengde øker raskt ved stigende belastningsgrad. Når belastningsgraden overstiger 1,0 er tilsiget av biler inn mot krysset større enn kapasiteten i selve tilfarten i krysset. Dette medfører at køen i tilfarten vil vokse, og den vil først begynne å avta igjen når tilsiget av biler er mindre enn kapasiteten. Det vil i praksis si at krysset vil avvise trafikk i de periodene med overbelastning. Sammenheng mellom belastningsgrad og forsinkelse 0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 0,70 0,80 0,90 1,00 Belastningsgrad Figur 6: Sammenheng mellom belastningsgrad og forsinkelse Resultater Det er gjort beregninger både av dagens geometri og av et alternativ med eget venstresvingefelt i. Beregnete belastningsgrader for morgen- og ettermiddagsrushet er vist på Figur 7 for dagens geometri. Ski / X, dagens situasjon Ski / X, dagens situasjon Morgenrush N Ettermiddagsrush N Belastningsgrader Belastningsgrader 0,44 0,36 0,18 0,15 0,44 0,36 0,33 0,31 Figur 7: Belastningsgrad dagens situasjon Side 10

11 Beregningene viser gode avviklingsforhold for alle tilfartene i krysset. Den høyeste belastningsgraden er beregnet i morgenrushet på fra nord. Her er det beregnet en belastningsgrad på 0,44 i dagens situasjon. Gjennomsnittlig forsinkelsen er beregnet til: Rett framkjørende i Fv 152 fra nord: 10 sek/kjt og 8 sek/kjt i henholdsvis morgen- og ettermiddagsrush Venstresvingende i Fv 152: 17 sek/kjt og 15 sek/kjt i henholdsvis morgen- og ettermiddagsrush : 23 sek/kjt og 13 sek/kjt i henholdsvis morgen- og ettermiddagsrush Ski / med venstresvingefelt Ski/ med venstresvingefelt Morgenrush N Ettermiddagsrush N Belastningsgrader Belastningsgrader 0,32 0,12 0,32 0,04 0,16 0,15 0,33 0,32 0,33 0,31 Figur 8: Belastningsgrad med et evt. nytt venstresvingefelt fra nord og dagens trafikkbelastning Ved eventuell bygging av venstresvingefelt på fra nord, øker kapasiteten noe, og høyeste belastningsgrad i krysset synker til 0,33, jfr. Figur 8. Rett framkjørende i Fv 152 fra nord har i denne situasjonen ingen forsinkelse, samt at de venstresvingende får litt redusert forsinkelse. Side 11

12 2.4 Trafikkulykker I følge tall fra NVDB er det rapportert om en ulykke i krysset X i perioden (8 år). Dette er en bilulykke som skjedde I ved påkjøring bakfra ved venstresving. Involverte i ulykken fikk lettere skader. Det er ikke rapportert om ulykker på eller Haugerveien i denne perioden. Figur 9: Oversikt over trafikkulykker , (8 år) (Kilde: NVDB) 2.5 Kollektivtrafikk Det går i dag en bussrute til Ski sykehus; rute 972 Ski sykehus. Ruta kjører opp til sykehuset og videre ut Haugerveien og Kværnerveien tilbake til Ski sentrum. Bussen har avgang en gang i timen mellom 0900 og 2200 på hverdager. Det er også busslinje i, men det er ikke holdeplass i nærheten av sykehuset. Nærmeste holdeplass er Ski skole med linje 904 og 906 og gangtiden mellom sykehuset og holdeplassen er stipulert til ca 9 minutter (Kilde Ruter.no). 2.6 Gang- og sykkeltrafikk har fortau på østsiden av veien på strekningen fra parkeringen sør for sykehuset og til barnehagen. Langs går det gang- og sykkelvei som krysser i plan. Det er merket opp rumlestriper på GS-veien fra Ski sentrum som skal varsle syklistene før krysset med. Side 12

13 Figur 10: Fortau langs, sett mot Haugerveien. Figur 11: Krysset X sett fra. 3 TRAFIKALE KONSEKVENSER 3.1 Veiutforming I forbindelse med planlegging av fortau i og busslommer ved krysset har Sweco utarbeidet 2 forslag til ombygging av krysset: Alt 1 med etablering av passeringslomme forbi venstresvingende. Alt 2 med etablering av kanalisert kryss med venstresvingefelt. Det er disse alternativene som ligger til grunn for omtalen av trafikale konsekvenser. Side 13

14 3.2 Trafikkgenerering Lokalmedisinsk senter Det nye lokalmedisinske senteret skal som nevnt ha 24 sengeplasser og 22 årsverk. Ut i fra dette er det lagt til grunn noen forutsetninger for trafikkgenerering fra senteret: 8 senger bytter pasient pr. dag Bytte av pasient skjer ikke i rushtiden 1 besøk pr. døgn pr pasient Fordeling av 22 ansatte på 3 skift Skifte mellom natt og dagskift skjer innenfor morgenrushet (07-09) og skifte mellom dag og kveldsskift skjer innenfor ettermiddagsrushet (15-17) Høy bilandel ved alle typer reiser Tabellen nedenfor viser de genereringsfaktorene som er lagt til grunn for det nye lokalmedisinske senteret. For turproduksjon og reisemiddelfordeling blant de ansatte er det tatt utgangspunkt i Prosam rapport 103 Turproduksjonstall for kontorbedrifter og kjøpesentre. Reisemiddelfordelingen for de besøkende er hentet fra RVU 2009 Transportmiddelbruk på fritids- og besøksreiser etter bosted, kjønn og familietype. For pasientene på det medisinske senteret mangler det gode erfaringstall. Vi har valgt å gå ut i fra at alle pasientene reiser med bil eller taxi til senteret. Dette er et høyt estimat, men det ble valgt for å ikke undervurdere den nyskapte trafikken. Tabell 1: Reisemiddelfordeling lokalmedisinsk senter Reisemiddelfordeling GS Kollektiv Bil/Taxi Sum Pasienter 0 % 0 % 100 % 100 % Besøkende 33 % 7 % 60 % 100 % Ansatte 20 % 23 % 57 % 100 % Tabell 2: Turproduksjon knyttet til nytt lokalmedisinsk senter Antall nyskapte turer per døgn Nyskapte turer fordelt på reisemiddel GS Kollektiv Bil/Taxi Reiser per virkedøgn per Antall pasient/besøkende/ansatt Pasienter 24 0, Besøkende Ansatte 22 3, Sum Barnehage Den nåværende barnehagen i Vardåsen har 32 barn og 8 årsverk, fordelt på ca. 11 ansatte. Den nye barnehagen vil som tidligere nevnt ha plass til 109 barn og 22 årsverk fordelt på om lag 25 ansatte. Dagens barnehage som skal nedlegges, og den nye barnehagen som skal bygges, har samme døgnrytme. De ansatte jobber skift fra kl og kl Henting og bringing foregår mellom kl og For å beregne turproduksjon for barnehagen er det tatt utgangspunkt i genereringstall fra RVU 2009 Nøkkelrapporten og RVU 2009 for Oslo kommune. Den sistnevnte undersøkelsen viser at en barnehageplass i gjennomsnitt genererer 3,3 voksenturer pr døgn (dvs. turer utført av foresatte og ansatte). Årsaken til at hvert barn ikke genererer 4 turer per døgn er at Side 14

15 noen foreldre kjører flere enn ett barn, samt fravær blant barna for eksempel grunnet sykdom. Reisemiddelfordelingen for omsorgsreiser i omegn til Oslo er vist i tabellen under. Fordelingen er brukt på alle voksenturene knyttet til barnehagen, både foreldre og ansatte. Dette kan gi et noe høyt estimat med tanke på de ansattes turer, men det gir ikke store utslag for det totale trafikkbildet. Tabell 3: Reisemiddelfordeling for voksenturer knyttet til barnehage Reisemiddelfordeling GS Kollektiv Bil Sum 9 % 1 % 90 % 100 % Turproduksjon knyttet til eksisterende og ny barnehage vises i tabellen nedenfor. Vi ser at antall bilturer per dag øker fra 95 til 229 turer. Tabell 4: Turproduksjon pr. døgn knyttet til eksisterende og ny barnehage Antall barnehageplasser Voksenturer per døgn per barnehageplass Antall voksenturer per døgn Voksenturer fordelt på reisemiddel GS Kollektiv Bil Eksisterende barnehage 32 3, Ny barnehage 109 3, Endring Retningsfordelingen som er lagt til grunn, er som vist i tabell 5. Tabell 5: Retningsfordeling for trafikk til/fra barnehage i største time morgen og ettermiddag Retningsfordeling / Morgenrush Retningsfordeling / Ettermiddagsrush Andel av Andel av døgn Til Fra døgn Til Fra 28 % 60 % 40 % 30 % 40 % 60 % Økt trafikkgenerering fra planområdet Endringene i planområdet vil samlet sett medføre en trafikkøkning som vist i tabellen nedenfor. Tabell 6: Nyskapt trafikk, totalt og i morgen- og ettermiddagsrush (makstime) Totalt nyskapt Morgenrush Ettermiddagsrush biltrafikk per døgn Til Fra Til Fra Endring barnehage Lokalmedisinsk senter Sum Side 15

16 3.3 Trafikkbelastning Den nye trafikken til og fra planområdet er lagt ut på veinettet med samme fordeling i kryssene som ble observert i trafikktellingene, jfr figur 4 og 5. Trafikkøkningen er vist i Figur 12. Samlet trafikkbelastning (dagens + trafikkøkning) er vist i figur 13. Endringen i trafikkbelastning er relativt små i absolutte tall. Ski / X Haugerveien, trafikkøkning Ski / X Haugerveien, trafikkøkning Morgenrush N Ettermiddagsrush N Haugerveien Haugerveien Ski / X, Trafikkøkning Ski / X, trafikkøkning Morgenrush N Ettermiddagsrush N Figur 12: Forventet trafikkøkning i morgen og ettermiddagsrush Side 16

17 Ski / X Haugerveien, fremtidig situasjon Ski / X Haugerveien, fremtidig situasjon Morgenrush N Ettermiddagsrush N Haugerveien Haugerveien Ski / X, Fremtidig situasjon Ski / X, fremtidig situasjon Morgenrush N Ettermiddagsrush N Figur 13: Samlet trafikkbelastning i morgen og ettermiddagsrush etter utbygging (2014-nivå) 3.4 Kapasitetsberegning av krysset X I forbindelse med etablering av busslommer ved krysset foreligger det 2 forslag til ombygging av krysset: Alt 1 med etablering av passeringslomme forbi venstresvingende. Alt 2 med etablering av kanalisert kryss med venstresvingefelt. Det foreligger ikke gode beregningsmetoder for passeringslomme, så her er det isteden gjort beregning av en situasjon uten lomme. Alt 1 vil derfor ha noe bedre avvikling i fra nord enn beregningen viser. Beregningsresultater i form av belastningsgrad er vist i figurer nedenfor. Ski/ Fremtidig trafikk, dagens geometri Ski/ Fremtidig trafikk, dagens geometri Morgenrush N Ettermiddagsrush N Belastningsgrader Belastningsgrader 0,48 0,39 0,42 0,43 0,48 0,43 0,35 0,32 Figur 14: Belastningsgrad uten venstresvingefelt etter utbygging (2014-nivå) Side 17

18 Figuren viser at det fortsatt er gode avviklingsforhold i alle tilfartene i krysset med trafikkøkningen som følge av utbyggingen, og dagens geometri. Belastningsgraden er størst om morgenen fra nord med 0,48. Sammenlignet med dagens situasjon øker gjennomsnittlig forsinkelse noe, og mest i der den øker med 8 og 9 sek/kjt i de to rushene. I Fv 152 fra nord er økningen 1-2 sek/kjt. Beregnet kølengde i Fv 152 fra nord er 64m og 56m i henholdsvis morgen- og ettermiddagsrush (95%-nivå). I er kølengden kort, 10 og12m i de to rushene. Etablering av passeringslomme vil medføre at avviklingsforholdene i Fv 152 fra nord vil være noe bedre enn beregnet her. Figur 15 viser belastningsgrader med fremtidig trafikk og nytt venstresvingefelt i. Avviklingsforholdene er god i alle tilfarter og belastningsgraden er noe mindre enn med dagens geometri. Beregnet kølengde i venstresvingefeltet er kortere enn en billengde (95%-nivå). Ski/Fremtidig trafikk, med venstresvingefelt Ski/Fremtidig trafikk med venstresvingefelt Morgenrush N Ettermiddagsrush N Belastningsgrader Belastningsgrader 0,32 0,15 0,32 0,07 0,36 0,40 0,36 0,40 0,35 0,32 Figur 15: Belastningsgrad med venstresvingefelt, alt 2 etter utbygging (2014-nivå) Fordi beregnet dimensjonerende kølengde (95%-nivå) i bare er 1-2 biler vil ambulanser på vei ut normalt ikke påføres vesentlige forsinkelser som følge av utbyggingen. 3.5 Trafikksikkerhet Etablering av fortau i nedre del av vil bedre sikkerheten og trygghetsfølelsen for fotgjengere. Vinkelen mellom veiarmene i krysset mellom og Haugerveien er i utgangspunktet ikke anbefalt utforming da man bør tilstrebe en mere rettvinklet løsning. På grunn av den bratte stigningen i (ca 10%) har imidlertid vegplanleggeren vurdert at det er vanskelig å endre dagens utforming av krysset i vesentlig grad, men en viss oppstramming er vist. Krysset er ikke ulykkesutsatt i dagens situasjon. Adkomsten til parkeringsplassen sør for sykehuset, er strammet opp slik at det blir en mere definert kryssing av gangtrafikken, hvilket normalt bidrar til bedre sikkerhet. Side 18

19 Figur 16: Endret utforming av adkomst P-plass og kryss med Haugerveien Alt 1 med passeringslomme Med bakgrunn i observerte trafikkmengder i krysset og kriteriene i Statens vegvesen sin håndbok, HB017, bør krysset utformes med venstresvingefelt. I følge håndboken kan også passeringslomme benyttes som et alternativ til venstresvingefelt ved utbedringsstandard. Figur 17: Alt 1 Passeringslomme og fotgjengerkryssing over to kjørefelt Figur 18: Håndbok 017 kriterier for venstresvingefelt (kilde: HB017) I følge Trafikksikkerhetshåndboken fra TØI er passeringslomme et dårlig trafikksikkerhetstiltak i T-kryss: «Passeringslomme reduserer antall ulykker i X-kryss og øker antall ulykker i T-kryss». (kilde: tsh.toi.no) Side 19

20 Gangkryssingen over til bussholdeplassen i retning Ski sentrum, er vist som et oppmerket gangfelt over to kjørefelt uten delende trafikkøy. Statens vegvesen sin håndbok, HB 270; Gangfeltkriterier, har følgende anbefaling ved 50 km/t: «Generelt gjelder at gangfelt kan vurderes etablert dersom kriteriet om mer enn 20 kryssinger i makstimen er oppfylt og ÅDT er >2000. Der det anlegges gangfelt i 50 km/t skal fartsnivået være 45 km/t. Dersom dette ikke er tilfelle må det gjennomføres fartsdempende tiltak» Reelt fartsnivå og antall framtidig kryssende er ukjent og det er derfor ikke mulig å vurdere om kriteriene for gangfelt vil bli oppfylt. Et alternativ til gangfelt kan være en utforming som «tilrettelagt kryssing» dvs uten skilt og oppmerking. Utforming av krysningspunktet bør vurderes nærmere Alt 2 med venstresvingefelt Løsningen er i tråd med anbefalingen i Statens vegvesen sin håndbok, HB017, angående bruk av venstresvingefelt og antas derfor å gi god trafikksikkerhet for kjørende i krysset. Gangkryssingen over til bussholdeplassen i retning Ski sentrum, er vist som et oppmerket gangfelt over en delende trafikkøy slik at man bare krysser ett kjørefelt av gangen. Det gir et relativt enkelt trafikkbilde å forholde seg til for fotgjengeren og er normalt sett en sikrere løsning enn kryssing av to felt. Forholdet til anbefalingene i HB 270 vil være som omtalt i foregående kapittel. Utforming av krysningspunktet bør vurderes nærmere. Figur 19: Alt 2 Venstresvingefelt og fotgjengerkryssing over delende trafikkøy 3.6 Kollektivtilgjengelighet Etablering av bussholdeplasser i ved, vil bedre kollektivtilgjengeligheten til Ski sykehus i forhold til i dag, men gangforholdene er ikke optimale. Det antas at gjennomgående busslinje på som i dag betjener holdeplassen «Ski skole», vil betjene den nye holdeplassen. Dette er linje 906 Dyrløkke Bøleråsen med 4 avganger pr time og retning i dagperioden. Gangavstanden til dagens hovedinngang blir ca 340 meter og høydeforskjellen er ca 23 meter. er bratt på deler av strekningen (ca 10%). Side 20