Bilfører 65+ Mulig virkning av kurs for eldre bilførere på antall drepte og skadde i trafikken

Transkript

1 Arbeidsdokument av 30. juni 2008 (rev ) 2856 Bilfører 65+ Forskningsleder, cand.psychol. Fridulv Sagberg SM/1965/2008 Bilfører 65+ Mulig virkning av kurs for eldre bilførere på antall drepte og skadde i trafikken Innhold Bakgrunn... 2 Formål og forutsetninger... 3 Prosentvis virkning av kurset på ulykkesrisiko... 4 Antall ulykker blant førere over 65 år... 4 Antallet eldre med førerkort vil øke... 6 Hvor mange eldre vil gå på kurs?... 7 Beregning av virkninger på ulykkestall... 7 Forventet virkning ut fra dagens måltall om kursdeltakelse... 8 Potensiell virkning dersom alle eldre deltok på kurs... 9 Konklusjon og forbehold... 9 Litteraturhenvisninger Dette materialet er ikke offentliggjort. Det kan brukes kun i den saklige sammenheng det er gitt. Det skal ikke tas noen form for kopier til annen bruk eller spredning. Unntak må klareres med TØI. Gaustadalléen 21 NO 0349 Oslo Tlf: Faks: E-post: toi@toi.no Bankgiro: DNB NOR Org.nr: MVA

2 Bakgrunn Statens vegvesen har bedt Transportøkonomisk institutt om å foreta en beregning av virkninger av kurset Bilfører 65+ på antall trafikkulykker, blant annet som grunnlag for vegvesenets prioriteringer av trafikksikkerhetstiltak i neste planperiode. Beregningen er en videreføring av et tidligere prosjekt hvor kursets virkinger på deltakernes ulykkesrisiko ble evaluert (Ulleberg, 2006). De nye beregningene bygger direkte på resultatene fra evalueringsprosjektet. Som et grunnlag for beregningene vil vi gi en kort oppsummering av evalueringsstudien her, med hovedvekt på analysene av ulykkesrisiko. Evalueringen ble gjennomført som en før- og etterundersøkelse med sammenligningsgruppe. Dvs. at ulykkesrisikoen for kursdeltakere ble beregnet før og etter kurset, og endringen i ulykkesrisiko ble sammenlignet med endring i tilsvarende periode for en gruppe førere som ikke hadde deltatt på kurs. 16 Ulykkesrisiko, menn 25 Ulykkesrisiko, kvinner Ulykker pr million kjørte km ,75 6,68 5,33 Førmåling Ettermåling 7,55 Ulykker pr million kjørte km ,17 8,62 6,19 19,58 Førmåling Ettermåling 0 Deltatt på kurs i 2004 ikke deltatt på kurs i 2004 Figur 1. Ulykkesrisiko for kursdeltakere og kontrollgruppe, etter kjønn, før og etter gjennomføring av Bilfører 65+ -kurs. (Kilde: Ulleberg, 2006). 0 Deltatt på kurs i 2004 ikke deltatt på kurs i 2004 Hovedresultatene er gjengitt i figur 1 og kan oppsummeres i følgende punkter. I etterperioden hadde kursdeltakerne (testgruppen) lavere risiko enn dem som ikke hadde gått på kurs (sammenligningsgruppen). For mennene var risikoen i testgruppen 6,7 ulykker pr. million kjørte km, og i sammenligningsgruppen var den 7,6 ulykker pr. million kjørte km. For kvinner var de tilsvarende tall 8,6 for testgruppen og 19,6 for sammenligningsgruppen. Selv om risikoen i etterperioden var lavere i testgruppen enn i kontrollgruppen, var det for de mannlige førerne en økning i risikoen i testgruppen fra før til etter kurset, mens en ville forvente at kurset førte til en nedgang i risikoen. For kvinner var det en liten nedgang. Økningen i risiko fra før til etter kurset var større i sammenligningsgruppen enn i testgruppen; testgruppen hadde derfor en netto reduksjon av risikoen. Nettoreduksjonen av risikoen er på 43 % og er statistisk signifikant. 2

3 På grunn av økningen i risiko fra før til etter kurs, og spesielt den store økningen i sammenligningsgruppen for kvinner, gjør det vanskelig å tolke resultatene. I tillegg var det metodologiske forhold ved undersøkelsen som kan ha påvirket resultatene. Etter ulike statistiske korreksjoner for tilfeldige svingninger i ulykkestall, ble netto risikoreduksjon i testgruppen beregnet til mellom 22 og 35 prosent. Det ble beregnet 90 % konfidensintervall (margin for usikkerhet) for disse anslagene. For den strengeste korreksjonen (22 %) går konfidensintervallet fra +25 % til -51 %. Det betyr at det er 90 % sannsynlighet for at den reelle effekten ligger mellom økning av risikoen på 25 % og en reduksjon på 51 %. For den enkle korreksjonen (35 %) går konfidensintervallet fra +3 % til -59 %. I og med at marginen for usikkerhet er så stor, kan en ikke med rimelig sikkerhet utelukke at risikoreduksjonen skyldes tilfeldigheter. Med andre ord, risikoreduksjonen etter korreksjon er ikke statistisk signifikant. For at vi skal kunne konkludere med at det har vært en reell nedgang, måtte hele konfidensintervallet ha ligget på minus-siden. Det bør også påpekes at det i dette tilfellet har benyttet et romslig kriterium for signifikans. Dersom en hadde beregnet konfidensintervallet med 95 % sikkerhet (som er mer vanlig akseptert) i stedet for 90 %, ville usikkerheten vært enda større. Det vises til Ulleberg (2006) for nærmere detaljer. Det ble også gjennomført en samlet beregning (ved hjelp av metaanalyse) basert på denne studien samt en tidligere evaluering (Glad og Mysen, 1997). Den samlede beregningen viste en reduksjon i ulykkesrisiko på mellom 20 og 29 % (med ulike statistiske korreksjoner), men heller ikke denne effekten var statistisk signifikant. Med den strengeste korreksjonen (20%) går konfidensintervallet fra +16 % til -45 %, og med den svakeste korreksjonen fra +3 til -51 %. Formål og forutsetninger I dette dokumentet presenteres beregninger av forventet virkning av kurset Bilfører 65+ på antall ulykker der eldre førere er innblandet. Følgende forhold legges til grunn for beregningene: - Prosentvis virkning av kurset på ulykkesrisisko - Aldersgruppe: Siden kurset rettes mot bilførere over 65 år, vil beregningene ta utgangspunkt i ulykkestall for denne aldersgruppen - Forventet økning i antallet førerkortinnehavere blant eldre - Andelen førere som gjennomgår kurs Disse forutsetningene blir drøftet nærmere i det følgende. 3

4 Prosentvis virkning av kurset på ulykkesrisiko I beregningene tas det utgangspunkt i det laveste anslaget på risikoreduserende effekt av kurset i den siste undersøkelsen, nemlig 22%. Siden endringen i ulykkesrisiko ikke var statistisk signifikant og en derfor strengt tatt ikke kan si om kurset har noen effekt i det hele tatt, synes det rimelig å velge det laveste anslaget som beregningsgrunnlag. Antall ulykker blant førere over 65 år Dersom kurset bidrar til å redusere ulykkesrisikoen blant deltakere, kan det tenkes at virkningen varierer med alder. Siden risikoen for ulykkesinnblanding øker med alderen (se f.eks.ulleberg og Sagberg, 2003), kan det tenkes at den eventuelle virkningen av kurs er større blant de eldste aldersgruppene enn blant de yngre eldre. Imidlertid har vi ikke empirisk grunnlag for å si noe om ulik virkning av kurset på ulike aldersgrupper. Derfor tar vi utgangspunkt i ulykkessituasjonen for hele aldersgruppen over 65 år, og benytter den samme prosentverdien (22%) for effekten av kurset for alle. Til tross for økt risiko, er det relativt lave ulykkestall (i forhold til antallet personer i aldersgruppen) for aldersgruppen over 65 år, særlig når det gjelder de alvorligste ulykkene. De lave tallene skyldes først og fremst at andelen eldre som har førerkort, er vesentlig lavere enn for yngre aldersgrupper. Tallene varierer derfor betydelig fra år til år, slik at anslagene på forventet ulykkestall er usikre så lenge en baserer seg på tall for et enkelt år. For å få et best mulig anslag på ulykkesinnblandingen for førere over 65 år, har vi beregnet gjennomsnitt over en 10-årsperiode ( ). Tabell 1 viser ulykkesutviklingen i 10-årsperioden for innblanding i personskadeulykker. Vi ser der at det hvert år i gjennomsnitt er 44 førere over 65 år som innblandes i dødsulykker, og 48 personer som omkommer i disse ulykkene. Når det gjelder alle personskadeulykker, er det i gjennomsnitt hvert år 1219 førere over 65 år som innblandes, og 1698 personer som blir skadd eller drept. Vi ser også at det i løpet av 10-årsperioden har vært en markert økning i antallet eldre som innblandes i ulykker. Dette skyldes at andelen eldre med førerkort har økt i denne perioden. Betydningen av økningen i førerkortandelen for antall ulykker vil bli drøftet i følgende avsnitt. 4

5 Tabell 1. Innblanding i dødsulykker og personskadeulykker (med drepte og/eller skadde) for bilførere over 65 år, År Skadegrad Trafikanter Gjennomsnitt % endring Dødsulykker Ulykker med (svært) alvorlig skade Alle ulykker med drepte eller skadde Innblandete førere Drepte personer Innblandede førere Skadde personer Innblandete førere Drepte/skadde personer % % % % % % 5

6 Antallet eldre med førerkort vil øke Figur 2 viser utviklingen i 10-årsperioden både når det gjelder ulykkesinnblanding og antall førerkort for aldersgruppen over 65 år. Som vi så i tabell 1, var økningen i antall ulykkesinnblandete førere 27 % fra 1997 til Økningen i antall førerkortinnehavere i samme periode var 29 %, så vi ser at ulykkesinnblanding og antall førerkort henger sammen som forventet Førere innblandet i psk-ulykker Antall førerkort Figur 2. Antall ulykkesinnblandete førere og antall førerkort for aldersgruppen 65 år og eldre. 0 Antallet førerkortinnehavere over 65 vil fortsette å øke kraftig de nærmeste årene. Dette skyldes to forhold. For det første vil antallet eldre i befolkningen øke, fordi de store årskullene som ble født de første årene etter krigen, nå er i 50- og 60- årene. Dessuten er andelen som har førerkort fortsatt lav blant de aller eldste, slik at andelen eldre med førerkort også vil fortsette å øke. Disse forholdene til sammen gjør at en forventer en økning av antallet førerkortinnehavere fra ca i 2006 til ca i 2020, dvs. en økning på 64 %. Dette medfører nødvendigvis at antallet eldre som innblandes i ulykker, også vil øke. Tabell 2 viser forventet økning i ulykkesinnblanding fra 2006 til 2020 forutsatt at ulykkesinnblanding øker like mye som antallet førerkortinnehavere; dvs. at ulykkesinnblanding pr. førerkort er konstant. Som beste anslag for dagens 6

7 ulykkessituasjon (2006) har vi benyttet gjennomsnittet for 10-årsperioden, for å unngå utslag av tilfeldige variasjoner i ulykkestall fra år til år. Tabell 2. Forventet ulykkesinnblanding i år 2020 for bilførere over 65 år. Innblandede/drepte /skadde pr. år 2006 Forventet 2020 Førere innblandet i dødsulykker Drepte personer 48 68* Førere innblandet i ulykker med alvorlig personskade Alvorlig skadde personer * Førere innblandet i ulykker med lettere personskade Lettere skadde personer * * Økning i antall drepte og skadde fra 2006 til 2020 er estimert ut fra følgende forutsetninger: 1) Antall innblandede førere over 65 år øker med 64 %; dvs. proporsjonalt med antall førerkort; 2) Antall flerpartsulykker (og drepte/skadde i disse) øker med kvadratrota av prosentvis økning i innblandede førere. 3) Prosentvis økning i antall eneulykker (og drepte/skadde i disse) er lik økning i innblandede førere. 4) Forholdet mellom antall flerpartsulykker og eneulykker er 65:35. Hvor mange eldre vil gå på kurs? Den samlede effekten av Bilfører 65+ -kursene (gitt at de påvirker ulykkesrisikoen) vil avhenge av hvor stor andel av førerne det er som gjennomgår slike kurs. Statens vegvesen har som måltall for neste planperiode at et årlig antall tilsvarende 20 % av 70-åringer med førerkort skal gjennomgå slike kurs. Våre beregninger av forventet virkning på antall ulykker vil baseres på at dette måltallet oppfylles. I tillegg vil det bli beregnet hvilket potensial for ulykkesreduksjon som foreligger dersom alle bilførere gjennomgikk kurs. Den potensielle ulykkesreduksjonen vil være 5 ganger så stor som den forventede virkningen ved 20 % kursdeltakelse. Beregning av virkninger på ulykkestall Virkningene av kurset på antall ulykkesinnblandede førere over 65 år og på antall skadde og drepte i trafikken er beregnet med to alternative utgangspunkt når det gjelder ulykkestall, som vist ovenfor i tabell 2: a) ulykkessituasjonen i 2006, og b) forventet ulykkessituasjon i 2020 under forutsetning av at ulykkesinnblandingen øker proporsjonalt med antall førerkort. 7

8 I begge alternativene er det regnet med at kurset reduserer risikoen med 22%, som tidligere nevnt. Flere forhold kan medvirke til at ulykkesinnblandingen blant eldre i 2020 blir lavere enn det som er beregnet i tabell 2: - Fortsatt nedgang i ulykkesrisikoen i veitrafikken generelt - Eldre i framtida vil kunne ha lavere risiko enn dagens eldre, på grunn av mer kjøreerfaring og bedre helse På den andre siden vil forventet økning i omfang av bilkjøring blant eldre bidra til at flere innblandes i ulykker, selv om risikoen (ulykker pr. kjørt distanse) går ned. Ut fra en samlet vurdering kan det være grunn til å betrakte beregningene av ulykkesinnblanding for 2006 og 2020 som ytterpunkter, og at faktisk årlig ulykkesinnblanding i hele denne perioden vil ligge et sted mellom disse ytterpunktene. Forventet virkning ut fra dagens måltall om kursdeltakelse Tabell 3 viser forventet effekt av Bilfører 65+ -kurs med en kursdeltakelse på 20 % og med utgangspunkt i ulykkestall for henholdsvis 2006 og 2020 (forventet). Tabell 3. Forventet virkning av kurset Bilfører 65+ på antall ulykkesinnblandete førere og antall drepte og skadde i trafikken, med utgangspunkt i ulykkestall for 2006 og 2020 (forventet). År Førere innblandet i dødsulykker -2-3 Drepte personer -2-3 Førere innblandet i ulykker med alvorlig personskade -5-9 Alvorlig skadde personer -6-9 Førere innblandet i ulykker med lettere personskade Lettere skadde personer Førere innblandet i personskadeulykker i alt Drepte eller skadde i alt

9 Vi ser at en kan forvente 2 til 3 færre drepte i trafikken pr. år som følge av kursene, og mellom 6 og 9 færre alvorlig skadde. Til sammen vil en forvente en reduksjon i antallet drepte eller skadde på mellom ca. 70 og 100. Potensiell virkning dersom alle eldre deltok på kurs Dersom alle (100 %) deltok på kurs, ville en forvente fem ganger større effekt på antall ulykkesinnblandete førere og antall drepte og skadde enn med dagens måltall på 20 %. Potensialet vil da være mellom 11 og 15 færre drepte pr. år. Se for øvrig tabell 4. Tabell 4. Potensiell virkning av kurset Bilfører 65+ på antall ulykkesinnblandete førere og antall skadde og drepte trafikanter dersom alle over 65 år gikk på kurs. Beregning med utgangspunkt i ulykkestall for 2006 og 2020 (forventet). År Førere innblandet i dødsulykker Drepte personer Førere innblandet i ulykker med alvorlig personskade Alvorlig skadde personer Førere innblandet i ulykker med lettere personskade Lettere skadde personer Førere innblandet i personskadeulykker i alt Drepte eller skadde i alt Konklusjon og forbehold Gitt de forutsetninger som er beskrevet i dette dokumentet, kan kurset Bilfører 65+ forventes å føre til en gjennomsnittlig nedgang på 2 til 3 drepte i trafikken pr. år, med en kursdeltakelse i henhold til dagens måltall om et antall tilsvarende 20 % av 70-årskullet. Det teoretiske potensialet for ulykkesreduksjon dersom 100 % av bilførerne gjennomfører kurset, vil være mellom 10 og 16 færre drepte pr. år. 9

10 Det gjøres oppmerksom på at disse beregningene bygger på forutsetninger som til dels er svært usikre. Den viktigste begrensningen er usikker kunnskap om kursets virkning på ulykkesrisiko, i og med at de foreliggende evalueringer ikke har vist noen statistisk signifikant virkning. Vi vil derfor peke på behovet for ytterligere evalueringer. Etter hvert som omfanget av kursvirksomheten øker, vil det være mulig å få gjennomført evalueringer med betydelig større utvalg enn tidligere. Det er også ønskelig å gjøre evalueringer hvor en har mulighet for å innhente ulykkesdata både fra offentlige registre og/eller forsikringsselskap i tillegg til selvrapporter om eksponering. Litteraturhenvisninger Glad, A. and Mysen, A.B., Kurs for eldre førere i Vestfold. Effekter på sikkerhet og mobilitet. TØI-rapport Oslo: Transportøkonomisk institutt. Ulleberg, P., Blir man bedre billist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset " Bilfører 65+ ". TØI-rapport 841. Oslo: Transportøkonomisk institutt. Ulleberg, P. and Sagberg, F., Syn og kognitiv funksjon blant bilførere over 70 år. Betydning for kjøreferdighet. TØI-rapport 668. Oslo: Transportøkonomisk institutt. 10