Forord. side 2. Foto forside: Ragnar Masdal, Statens vegvesen

Transkript

1

2 Forord Denne rapporten presenterer en analyse av ulykkessituasjonen i Møre og Romsdal. Utgangspunktet for analysen er en bestilling fra Møre og Romsdal fylkeskommune i forbindelse med utarbeidelse av trafikksikkerhetsstrategi for Analysen tar for seg alle vegtrafikkulykker på det offentlige vegnettet i fylket for perioden Kapitlet 3,5, om stor forventet skadekostnad omfatter kun fylkesvegnettet. Ulykkesdata er hentet fra Statens vegvesens ulykkesregister STRAKS, som bygger på politirapporterte personskadeulykker. Rapporten presenterer også ulykkespunkt og ulykkesstrekninger, samt de vegstrekningene som har høyere ulykkestall enn forventet i forhold til trafikkmengde. Når det gjelder dødsulykker i fylket, er disse analysert av Ulykkesanalysegruppen(UAG) i Statens vegvesen. Rapporten inneholder en oppsummering av disse analysene for perioden Analysen av dødsulykkene belyser de faktorer som medvirker til dødsulykkene og skadeomfanget, både når det gjelder trafikant, kjøretøy og veg. All statistikk og data er tatt ut i juni I ettertid er en dødsulykke i 2011 slettet fra ulykkesstatistikken på grunn av at ulykken var selvvalgt, og derfor ikke skal regnes som en trafikkulykke. Dette er korrigert i det totale antallet døde i 2011, men ikke i andre grafiske framstillinger og analyser. I tillegg til STRAKS og UAG benyttes opplysninger/kunnskap og statistikk fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), Statens vegvesens håndbøker, Sintef og Transport Økonomisk Institutt (TØI). I arbeidet med analysen, har det vært nødvendig å gjøre begrensninger ut fra hva det var mulig å skaffe fakta og kunnskap om. Fylkeskommunen ønsket i tillegg til de områder som er analysert i rapporten, blant annet å få vite noe om det er økt risiko i forbindelse med kjøring til ferge, og om høy arbeidsinnvandring fører til økt risiko i trafikken. Gjennom arbeidet med analysen, har vi sett at dette er områder som vi pr. i dag ikke kan skaffe gode data på, og er derfor ikke med i ulykkesanalysen. Denne rapporten er ment å være et hjelpemiddel for alle som arbeider med trafikksikkerhet i fylket, og den er skrevet spesielt med tanke på at fylkeskommunen og fylkespolitikere skal kunne bruke den som grunnlag for beslutninger som har betydning for trafikksikkerheten. Foto forside: Ragnar Masdal, Statens vegvesen side 2

3 Sammendrag Møre og Romsdal har den flotte Trollveggen i Rauma kommune, men likt med resten av landet, har vi også den «Trollveggen» som viser seg i statistikken over skadde og drepte i trafikken. «Trollveggen» er et uttrykk som blir brukt om de høye søylene som kommer fram i ulykkesstatistikken for aldersgruppen år. Til tross for en klar nedgang i det totale antallet hardt skadde og drepte i trafikken de siste årene, har det på landsbasis bare vært en liten ulykkesreduksjon i denne aldersgruppen. I ulykkesstatistikken for Møre og Romsdal kommer det fram høye tall når det gjelder ulykker med moped og lett mc for aldersgruppen 16 og 17 år. De fleste av disse ulykkene skjer utenfor tettbygd strøk, og ender med lettere skade. Det er ikke spesielt høye ulykkestall når det gjelder sykkel i Møre og Romsdal. De fleste trafikkulykker der sykkel var innblandet i perioden , skjedde i kryss og førte til lettere skade. En syklist omkom i perioden. Når det gjelder fotgjengere, ble 12 personer drept i denne perioden. De fleste av fotgjengerulykkene skjer utenfor tettbygd strøk. Over ¼ av alle fotgjengerulykkene skjer i gangfelt, men det var kun ei dødsulykke i gangfelt. I forhold til landet for øvrig, har Møre og Romsdal noe høyere andel ulykker der bil er innblandet, men litt lavere for trafikantgruppene fotgjenger, sykkel, moped og mc. De ulykkestypene der flest personer blir drept eller hardt skadd er utforkjøringsulykker og møteulykker, mens i kryssulykker er det mest lettere skader. Det skjer flest ulykker på sommeren, noe som kan ha sammenheng med økt trafikkmengde og høyere fart. Ulykkestyper i Møre og Romsdal der flest blir hardt skadd eller drept: Utforkjøringsulykker Møteulykker Ulykkestyper i Møre og Romsdal der flest blir lettere skadd: Kryssulykker Utforkjøringsulykker Alle dødsulykker blir analysert av UAG. I denne typen ulykker har vi derfor et grundigere materiell for å si mer om medvirkende faktorer og skadeomfanget i ulykkene. Faktorer som er utløsende og/eller medvirkende til at dødsulykker skjer er i hovedsak: Fart i 45 % av ulykkene Manglende informasjonsinnhenting i 30 % av ulykkene Forhold ved veg i 25 % av ulykkene Rus i 21 % av ulykkene Sykdom i 9 % av ulykkene Faktorer som medvirker til økt skadeomfang er i hovedsak: Fart i 42 % av ulykkene Manglende bruk av bilbelte i 36 % av ulykkene Vegens sideterreng i 27 % av ulykkene Stor vektforskjell på kjøretøy i 16 % av ulykkene side 3

4 På vegnettet i Møre og Romsdal er det til en hver tid noen registrerte ulykkesstrekninger og ulykkespunkt. Strekningene og punktene som kommer inn under denne kategorien pr. i dag, er opplistet i rapporten. Fylkesvegnettet er også gjennomgått for å få en oversikt over vegstrekninger som har høye ulykkestall i forhold til det som er forventet på tilsvarende strekninger. Her er de strekningene som skiller seg negativt ut, beskrevet på egne faktaark som vedlegg til rapporten. side 4

5 Innhold 1 Innledning Formål og bakgrunn Definisjoner/uttrykk Forklaringer Ulykkeskostnader Rapporteringsgrad for vegtrafikkulykker Ulykkenes tilfeldige variasjon Ulykkesutvikling i Møre og Romsdal Trafikkmengde og risiko Ulykkesutvikling Involverte trafikantgrupper Fotgjengere Syklister Eldre trafikanter Unge trafikanter MC/ Moped / ATV Dødsulykker i Møre og Romsdal i perioden Medvirkende faktorer til at ulykkene skjedde Trafikant Fart Rusmidler Sykdom Førerdyktighet Førerhandlinger Medvirkende faktorer til skadeomfang Kjøretøy Kjøretøyparken i Møre og Romsdal i forhold til landet forøvrig Andel tungtransport innblandet i ulykker Medvirkende faktorer til skadeomfang Veg hvor og når skjer ulykkene? Ulykker med drepte og hardt skadde fordelt på veg kategori Ulykkespunkt og ulykkesstrekninger Uhellstyper og skadegrad side 5

6 3.4.4 Årstid og skadegrad Medvirkende faktorer til skadeomfang Trafikksikkerhetstiltak og effekt Vegstrekninger med stor forventet skadekostnad Fylkesvegstrekningene med størst forventet skadekostnad Vedlegg Figurer Figur 1 Trafikkmengde og risiko på landsbasis... 9 Figur 2 Ulykkesutvikling i Møre og Romsdal Figur 3 Skadde og drepte fordelt på alder og trafikantgruppe i Møre og Romsdal Figur 4 Drepte og skadde % -vis fordeling på trafikantgruppe Figur 5 Skadde og drepte i Møre og Romsdal fordelt på kjønn Figur 6 Reasons ulykkesmodell Figur 7 Drepte og hardt skadde fordelt på vegkategori Figur 8 Ulykkestype og skadegrad Figur 9 Fylkesvegstrekninger med stor forventet skadekostnad Figur 10 Fylkesvegstrekninger med stor forventet skadekostnad fordelt på ÅDT Tabeller Tabell 1 Skadekostnader. Kilde TØI - rapport 1053C/ Tabell 2 Ulykkesstatistikk Tabell 3 Antall trafikantfeil som er utløsende/medvirkende ulykkesårsak Tabell 4 Antall førerhandlinger som er utløsende/medvirkende ulykkesårsak Tabell 5 Summen av drepte, hardt skadde og lettere skadde for perioden fordelt på årstider side 6

7 1 Innledning 1.1 Formål og bakgrunn Formålet med denne rapporten er å presentere en analyse av ulykkessituasjonen i Møre og Romsdal. Utgangspunktet for analysen er en bestilling fra Møre og Romsdal fylkeskommune i forbindelse med utarbeidelse av en trafikksikkerhetsstrategi. Analysen tar for seg alle vegtrafikkulykker på det offentlige vegnettet i fylket for perioden Når det gjelder dødsulykker har vi analyser for perioden Dette fordi Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe (UAG) først ble opprettet i Analysen belyser de faktorer som medvirker til dødsulykkene, både når det gjelder trafikant, kjøretøy og veg, samt de vegstrekningene som har størst ulykkesbelastning. Denne rapporten kan derfor være et hjelpemiddel for alle som arbeider med trafikksikkerhet i fylket. Ulykkesdata er hentet fra Statens vegvesens ulykkesregister STRAKS, som bygger på politirapporterte personskadeulykker og UAG-rapporter. I tillegg benyttes opplysninger og statistikk fra Transport Økonomisk Institutt (TØI) og Statistisk Sentralbyrå (SSB). 1.2 Definisjoner/uttrykk Vegtrafikkulykke Personskadeulykke Drept Hardt skadd Lettere skadd Årsdøgntrafikk (ÅDT) Risiko Ulykkespunkt Ulykkesstrekning Skadekostnad Ulykke som inntreffer på veg som er åpen for alminnelig ferdsel der ett eller flere kjøretøy er innblandet. Vegtrafikkulykke som er registrert av politiet og som har resultert i en personskade som ikke er bagatellmessig. Død innen 30 dager som følge av skadene i ulykken. Summen av meget alvorlig og alvorlig skadd. Meget alvorlig skadd: skade som i en tid truer personens liv eller som fører til varig mén. Alvorlig skadd: større skade som ikke er livstruende. Skader som ikke gir behov for sykehusinnleggelse, men som ikke er bagatellmessige. Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert på 365. Ulykker i forhold til eksponering (trafikkens omfang). En strekning på 100 meter eller mindre der det har skjedd minst fire personskadeulykker i løpet av fem år. En strekning på minst 1000 meter der det har skjedd minst ti personskadeulykker på fem år. Gjennomsnittlig kostnad på ulykkene på en vegstrekning. Kilde: Statens vegvesen side 7

8 1.3 Forklaringer Ulykkeskostnader Trafikkulykker fører ofte til store lidelser og økte kostnader til livsopphold, noe som bidrar til redusert livskvalitet. Den enkeltes pårørende får også store ulemper av både praktisk og psykisk karakter. I tillegg påføres samfunnet store kostnader knyttet til medisinsk behandling, tapt arbeidsinnsats og materielle kostnader. Oversikt over ulykkeskostnader pr. politirapporterte skadet person og pr. politirapporterte personskadeulykke, i 2010-priser. Skadetilfelle Kostnad pr. skadet person Dødsfall Meget alvorlig skadet Hardt skadet Alvorlig skadet Lettere skadet Kun materiell skade Tabell 1 Skadekostnader. Kilde TØI - rapport 1053C/ Rapporteringsgrad for vegtrafikkulykker Den viktigste kilden til opplysninger om trafikkulykker, er politirapporterte personskadeulykker. En rekke undersøkelser viser at rapporteringsgraden ligger i størrelsesorden % der motorkjøretøyer er innblandet. I ulykker der motorkjøretøyer ikke er involvert er rapporteringsgraden i størrelsesorden 1-5 %. Ser en alle rapporteringspliktige trafikkulykker under ett, er rapporteringsgraden ca. 33 %. Rapporteringsgraden for trafikkulykker med personskade påvirkes i første rekke av om et motorkjøretøy er innblandet eller ikke, og av skadens alvorlighetsgrad. For dødsulykker er rapporteringsgraden lik 100 %. For ulykker som fører til alvorlige skader er rapporteringsgraden ca. 50 % og for ulykker som fører til lettere skader er den omkring 30 %. Kilde TØI - Trafikksikkerhetshåndboken I Møre og Romsdal kan det være ekstra stor usikkerhet knyttet til tallene ved vegtrafikkulykker, på grunn av manglende rapportering på skadegrad. For perioden fra 2004 til og med 2011, har ukjent skadegrad økt fra 1,2 % til 28 % i For 2009 til og med 2011 var over 20 % av ulykkene registrert med ukjent skadegrad for alle disse årene. Personskadeulykkene med ukjent skadegrad blir derfor i denne rapporten forutsatt som lettere skadd for tidsperioden Problemet med manglende rapportering av skadegrad er tatt opp med politiet, og vi har fått tilbakemelding på at dette skal bedres Ulykkenes tilfeldige variasjon I tillegg til at rapportering av trafikkulykker er mangelfull, bidrar den tilfeldige variasjonen i ulykkestallene til å gjøre det vanskelig å trekke presise slutninger av ulykkesstatistikk. Generelt er det slik at den tilfeldige variasjonen påvirker små tall mest, og gjør dem dermed mer usikre enn større tall. TØI - Trafikksikkerhetshåndboken side 8

9 2 Ulykkesutvikling i Møre og Romsdal 2.1 Trafikkmengde og risiko 1,40 1,20 Utvikling av personskadeulykker og trafikk i Møre og Romsdal 1,00 Relativ utvikling 0,80 0,60 0,40 Trafikkutvikling Personskadeulykker Risiko 0,20 0, Figur 1 Trafikkmengde og risiko 2.2 Ulykkesutvikling År Snitt Antall ulykker Lettere skadde Hardt skadde Drepte Tabell 2 Ulykkesstatistikk Totalt antall ulykker med personskade i Møre og Romsdal i perioden var 3121 ulykker. Det vil si i gjennomsnitt 390 ulykker pr. år. I perioden var det totalt 3804 personer som ble registrert lettere skadd, 405 hardt skadd og 103 som ble drept i vegtrafikken. side 9

10 Figur 2 Ulykkesutvikling i Møre og Romsdal Dette er en for kort periode til å se noen klar trend i ulykkesutviklingen, men vi ser en viss reduksjon i antall ulykker fra 2007 til Antallet lettere skadde har en klar nedgang fra 2007, mens både hardt skadde og drepte har variasjoner fra år til år. Utfallet av en ulykke kan ofte by på tilfeldigheter, men fart og sikkerhetsutstyr viser seg å ha en stor betydning. 2.3 Involverte trafikantgrupper 300 Skadde og drepte fordelt på alder og trafikantgrupper Fotgjenger Sykkel Moped MC Bil Figur 3 Skadde og drepte fordelt på alder og trafikantgruppe i Møre og Romsdal side 10

11 Drepte og skadde i % Møre og Romsdal Hele landet Bil Motorsykkel Moped Sykkel Fotgjenger Figur 4 Drepte og skadde % -vis fordeling på trafikantgruppe I forhold til landet for øvrig, ser vi at Møre og Romsdal har noe høyere andel ulykker der bil er innblandet, men litt lavere for de andre trafikantgruppene fotgjenger, sykkel, moped og mc Fotgjengere Av de 3121 ulykkene med personskade i perioden, var det 281 ulykker der forgjengere var innblandet. I disse ulykkene ble 12 personer drept og 38 hardt skadd. 76 av disse ulykkene skjedde i fotgjengerovergang, det vil si 27 %. I ulykkene i fotgjengerovergang ble 1 drept, 7 hardt skadd og resten lettere skadd. 59 % av ulykken skjedde utenfor tettbygd strøk og 41 % innenfor tettbygd strøk. Det er aldersgruppen 80 + som har flest drepte og skadde fotgjengere Syklister Syklister var innblandet i 173 av alle ulykkene. Av disse ulykkene skjedde 98 i kryss. I perioden ble1 syklist drept, 12 hardt skadd og 167 lettere skadd. 28 % av de drepte og skadde syklistene er i aldersgruppen år. Ulykker med sykkel der motorkjøretøy ikke er involvert er i følge TØI sterkt underrapportert, slik at disse tallene blir noe usikre Eldre trafikanter Blant eldre trafikanter i aldersgruppen 65 + er det flest bilførere som blir drept eller skadet. Forskning viser at eldre trafikanters helsetilstand kan føre til dødsulykke der yngre trafikanter overlever. Når en tar hensyn til kjørelengde har eldre høyere skaderisiko på landsbasis enn gjennomsnittet, men ikke så høy risiko som de yngste bilførerne. (Kilde TØI Trafikksikkerhetshåndboken.) side 11

12 2.3.4 Unge trafikanter 350 Skadde og drepte i Møre og Romsdal år fordelt på kjønn Kvinner Menn Figur 5 Skadde og drepte i Møre og Romsdal fordelt på kjønn Figur 3 viser at ungdommene er sterkt representert på ulykkesstatistikken i Møre og Romsdal. Gutter i større grad enn jenter. Dette er likt med landet for øvrig. Det er spesielt aldersgruppen 16 til og med 20 år som er mest utsatt for ulykker i Møre og Romsdal, men helt fram til de er 24 år er ungdom mer utsatt for ulykker enn andre trafikanter. I perioden ble 409 jenter i alderen år skadet eller drept i trafikken, mens tallet for gutter var 720. Det vil si at i snitt ble 90 gutter i alderen år skadet eller drept i trafikken hvert år i perioden Av disse ble 16 gutter ble drept i perioden, og 13 av disse som fører av kjøretøyet. Av de skadde og drepte jentene, ble 4 jenter drept. 2 som passasjer, og 2 er registrert med ukjent plassering i kjøretøyet. På landsbasis viser analyser at jenter blir drept eller hardt skadd som passasjerer i bil fra de er ca. 16 år. Gutter blir drept eller hardt skadd som fører fra de er 18 år. Dette ser ut til å samsvare med funn i Møre og Romsdal. Ungdommenes høye risiko i trafikken er et sammensatt problem, men nasjonal forskning både fra TØI og Sintef begrunner den høye risikoen ut fra to hovedfaktorer. Den ene er erfaring og læring, og den andre er alder, modning og risikosøking. Enkelte ungdommer har en risikofylt kjøreatferd i forbindelse med spennings- og risikosøking. Dette gjelder i første rekke gutter. Kilde TØI rapport 1088/2010, Sintef rapport A15755/ MC/ Moped / ATV I Møre og Romsdal er det et høyt antall skadde i mopedulykker. Totalt for perioden er det 192 skadde og drepte i mopedulykker. Det er ungdom i aldersgruppen år som oftest er innblandet i slike ulykker, og de fleste ender med lettere skade. Ulykkene skjer for det meste utenfor tettbygd side 12

13 strøk og i månedene august/september. Nå ser vi på tallene for hele landet så er trenden den samme når det gjelder stedsforhold og tidspunkt for ulykkene. Det er 16 åringene som er mest utsatt for ulykker både med moped og lett MC. I perioden har åringer blitt hardt skadet og 34 lettere skadet med lett MC. Med moped har én16-åring blitt drept, 3 hardt skadet og hele 89 lettere skadet. Forskning fra TØI har gitt funn som viser at å ta førerkort for moped før man tar førerkort for bil er forbundet med økt ulykkesrisiko med bil. (TØI rapport 1088/2010) 3 Dødsulykker i Møre og Romsdal i perioden Alle dødsulykker blir analysert av Ulykkesanalysegruppen (UAG) i Statens vegvesen. UAG startet med dette arbeidet i 2005, derfor er det her brukt tidsperioden I denne tidsperioden er 80 ulykker analysert. 96 personer ble drept i disse ulykkene.(tall pr. juni 2012) Medvirkende faktorer til at ulykkene skjedde Det er sjelden en enkelt årsak til at en ulykke inntreffer. Årsakssammenhengen er kompleks, og i en ulykke er det ofte flere sammenfallende og bakenforliggende faktorer. Ved analysene av ulykkene er det sett på i hvilken grad de forskjellige forhold var medvirkende. Det er da gradert i utløsende ulykkesårsak og medvirkende ulykkesårsak. Førerdyktighet: Førerhandlinger: Førers tilstand: Andre faktorer: Angår i størst grad trafikal erfaring, og i hvilken grad en bilfører med normal kompetanse burde ha klart å oppfatte situasjonen og å avverge ulykken. Videre omhandler dette manglende førerrett, liten erfaring, ukjent med bilen, feil beslutning, hasardiøs kjøring m.v. Alle handlinger trafikantene har utført eller valg de har tatt, som har ledet fram til ulykkene. Fartstilpassing, avstand til forankjørende, plassering i kjørebanen, tegngiving, lysbruk, sikring av last m.v. Syk, trett, påvirket av alkohol og/eller narkotiske stoffer, dårlig tid/stress, psykisk ubalanse, selvvalgt ulykke. Ukjent på vegen, feststemning, flere enn to i bilen, unge bilførere, eldre bilførere og trafikanter, førervalgte sikthindringer i bil, fotgjengere uten refleks m.v. Kjøretøytekniske forhold: Tekniske feil ved kjøretøy eller uheldige kjøretøykonstruksjoner. Teknisk sikring av last, eller manglende muligheter til å sikre lasten. Forhold ved veg: Ytre forhold: Sikthindring, spor, mangelfull skilting eller oppmerking, vegens linjeføring, hull eller defekter i kjørebanen. Klimatiske forhold, sikt, glatt veg, distraksjoner i bilen eller langs vegen, komplekst trafikkbilde, dyr i vegen. side 13

14 Det viser seg at det som regel er føreren eller menneskets valg og handlinger som til slutt utløser en ulykke. Dette samsvarer også med Figur 6 Reasons ulykkesmodell. I streben mot 0-visjonen er det i analyse viktigere å finne hvorfor mennesket gjorde en slik handling. Dette fører igjen tilbake til systemene, så som krav til kompetanse og helse, drift av vegnettet, krav til kjøretøy og til bruk av kjøretøy m.v. Det endelige mål er å finne alle sammensatte og bakenforliggende årsaker til at mennesker blir livsvarig skadd eller drept, og å kunne iverksette både lokale og nasjonale tiltak. Figur 6 Reasons ulykkesmodell 3.2 Trafikant I de fleste ulykker er det føreren eller menneskets valg og handlinger som utløser eller medvirker til at en ulykke blir utløst. Førerens valg og handlinger har også stor innvirkning på skadeomfanget når ulykken er et faktum Fart For høy fart etter forholdene eller fart godt over fartsgrensen var utløsende ulykkesårsak i 17 av 80 ulykker, dvs. 21 %. I ytterligere 19 ulykker var for høy fart en medvirkende ulykkesårsak. Fart er dermed avgjørende eller medvirkende faktor i 45 % av dødsulykkene i Møre og Romsdal. Med fart godt over fartsgrensen forstås en hastighet over den som ville ført til inndragning av førerkort Rusmidler Ved 5 av 80 ulykker, dvs. 6 %, var førerne som utløste ulykkene påvirket av alkohol og/eller andre narkotiske stoff. I ytterligere 12 ulykker var alkohol og/eller andre narkotiske stoff en medvirkende ulykkesårsak. Rusmidler er da totalt utløsende eller medvirkende faktor i over 21 % av dødsulykkene i Møre og Romsdal Sykdom Ved 7 av 80 ulykker, dvs. 9 %, var sykdom medvirkende til at ulykken oppsto. side 14

15 3.2.4 Førerdyktighet Når førerdyktighet vurderes i en analyse av en hendelse, blir dette en subjektiv vurdering. Etter at hendelsesforløpet er rekonstruert, vurderes det så om situasjonen var for vanskelig for en gjennomsnittlig bilfører, eller om vedkommende burde ha behersket situasjonen. I denne vurderingen tillegges bl.a. hvor lenge bilføreren har hatt førerkort, uheldige forhold ved kjøretøyet, vegmiljøets kompleksitet, distraksjoner, informasjon til fører fra vegmiljøet, ytre vanskelige kjøreforhold, og hvordan føreren hadde innrettet kjørestil etter forholdene. Årsak Utløsende Medvirkende Manglende teknisk 4 8 kjøretøy behandling Manglende infoinnhenting Feil beslutning/ 4 5 avgjørelse Hasardiøs kjøring 5 4 Manglende kjøreerfaring 0 6 Tabell 3 Antall trafikantfeil som er utløsende/medvirkende ulykkesårsak Tabell 3 viser antall trafikantfeil som er utløsende/medvirkende til at ulykkene oppstår. Dette er faktorer som angår trafikantenes ferdigheter i de 80 ulykkene som er analysert i perioden. Antall registrerte tilfeller angår også fotgjengeres og syklisters valg og handling like før ulykken. Som det framgår av tabell er manglende informasjonsinnhenting den største årsaken i forhold til trafikantfeil, og er utløsende eller medvirkende faktor i 30 % av dødsulykkene i Møre og Romsdal Førerhandlinger Førerhandlinger omfatter de valg trafikantene har gjort etter at de har gjort seg en formening om trafikksituasjon, trafikkmiljø og andre trafikanter. Disse valgene har også nær sammenheng med holdninger og førerdyktighet. Årsak Utløsende Medvirkende Godt over fartsgrensen 4 4 Lite synlig i 1 3 trafikkbildet Høy fart etter forholdene Tabell 4 Antall førerhandlinger som er utløsende/medvirkende ulykkesårsak Tabell 4 viser antall førerhandlinger som er utløsende/medvirkende ulykkesårsak. Førerens manglende tilpasning til sikker fart var mer utslagsgivende enn grove overtredelser av fartsgrensene. Som nevnt i kapittel var førerhandlingen fartsvalg avgjørende eller medvirkende faktor i 45 % av dødsulykkene i Møre og Romsdal Medvirkende faktorer til skadeomfang Hvor alvorlige personskader som oppstår i kjøretøy som involveres ved en trafikkulykke, er avhengig av fart, retardasjon, treffpunkt, kjøretøyets kollisjonssikkerhet og effekt av kollisjonsputer og side 15

16 bilbelter eller barnesikringsutstyr. Myke trafikanters skader ved påkjøring av bil avhenger av bilens hastighet og karosseriets utforming, og ikke minst de myke trafikantenes alder og helse. De faktorer som i størst grad har medvirket til omfang av skadegrad i Møre og Romsdal er: 1. Høy fart 2. Manglende bruk av bilbelte Høy fart var medvirkende til skadeomfang på personer i 34 av de 80 ulykkene, det vil si 42 %. Høy fart etter forholdene er ikke alltid ensbetydende med overtredelse av fartsgrensen, men at føreren ikke hadde tilpasset riktig fart ut i fra føre, sikt og trafikksituasjonen. Manglende bruk av bilbelte var medvirkende til skadeomfanget i 29 av 80 ulykker, det vil si 36 %. I 2 av 80 ulykker var også sikring av last medvirkende årsak til at skadeomfanget var stort. 3.3 Kjøretøy Teknisk svikt med kjøretøy er sjelden direkte ulykkesårsak. Imidlertid kan «lovlig slitasje» eller uheldige tekniske løsninger være medvirkende til at ulykker utvikler seg. Dette kan igjen ha sammenfall med uheldige forhold med vegen, og/eller en uoppmerksom eller en uerfaren fører. Ut fra UAG sine analyser er bremser kun avgjørende faktor i en dødsulykke i Møre og Romsdal i perioden De faktorene ved kjøretøy som er oftest medvirkende til at ulykkene skjer, er hjul og dekk Kjøretøyparken i Møre og Romsdal i forhold til landet forøvrig På landsbasis har bilbestanden økt med 24 % de siste 10 år, og pr er det 557 biler pr innbygger. Dette er personbiler og varebiler under 3500 kg. I Møre og Romsdal er det 564 biler pr innbyggere. Gjennomsnittsalder på personbiler er 11.3 år i Møre og Romsdal, og 10.5 år på landsbasis. Møre og Romsdal har med det en eldre kjøretøypark enn landsgjennomsnittet Andel tungtransport innblandet i ulykker Vi har pr. i dag ikke sikre tall på hvor stor del av trafikkmengden som består av tyngre kjøretøy i Møre og Romsdal, og heller ikke hvor ofte de er innblandet i personskadeulykker. Av de 80 dødsulykkene som har vært analysert av UAG, har det vært involvert 126 motorkjøretøy, av disse var 26 tyngre kjøretøy. Det vil si busser og lastebiler over 3500 kg. I 2012 er det en økende trend at tyngre kjøretøy er innblandet i alvorlige ulykker med dødelig utfall. I Møre og Romsdal er det pr. utgangen av juli 2012, 6 drept i trafikkulykker, og 4 av disse er drept i forbindelse med ulykke hvor tyngre kjøretøyer er innblandet. Hva som var årsaken til ulykkene er derimot for tidlig å si noe om Medvirkende faktorer til skadeomfang Karosserisikkerhet og sikkerhetsutstyr har stor betydning for skadeomfanget på personer i kjøretøy. Når det gjelder personbiler, har eldre kjøretøy dårligere personsikkerhet enn nyere kjøretøy. I tillegg har nyere kjøretøy vanligvis flere førerstøttesystemer som kan være til hjelp for føreren i kritiske situasjoner. Dette kan for eksempel være ABS-bremser, nødbremsesystem og antiskrenssystem. side 16

17 Faktorene som avgjør omfanget av ulykkene er dårlig karosserisikkerhet og kritiske treffpunkt på kjøretøyet. Bilbelter med beltestrammere, kollisjonsputer, store deformasjonssoner og karosserikonstruksjoner har vist seg å være effektive med hensyn til personbeskyttelse ved alvorlige kollisjoner. Stor vektforskjell mellom store og små kjøretøy er også av avgjørende betydning for omfanget av ulykken. UAG sine analyser av dødsulykker viser at vektforskjell mellom kjøretøyene hadde avgjørende betydning for omfanget i 13 ulykker i Møre og Romsdal i perioden Veg hvor og når skjer ulykkene? Det er sjelden eller aldri at forhold ved vegens tilstand alene er direkte avgjørende ulykkesårsak. Utløsende ulykkesårsak er oftest førerens kjøremåte eller tilstand i sammenheng med vegforhold, eventuelle ytre forhold, og/eller sammenfallende tekniske forhold ved kjøretøyet. Ut fra UAG sine analyser av dødsulykkene i Møre og Romsdal er det 8 ulykker hvor vegen er en stor medvirkende faktor til ulykkene. I tillegg har forhold ved vegen vært litt medvirkende faktor i 12 ulykker. Horisontalgeometri/linjeføring er den faktoren som har størst årsaksmedvirkning, i tillegg har spordybde, mangelfull/feil skilting/oppmerking, feil ved vegbelysning og sikthindring medvirket til ulykkene. Dette vil si at forhold ved vegen er medvirkende faktor i 25 % av ulykkene. I tillegg har andre ytre forhold som is og snø vært medvirkende faktor i 4 ulykker Ulykker med drepte og hardt skadde fordelt på vegkategori Drepte og hardt skadde fordelt på vegkategori Drept Hardt skadde Ev og Rv Fylkesveg Kommunal veg Privatveg Skogsbilveg Ukjent veg Figur 7 Drepte og hardt skadde fordelt på vegkategori side 17

18 Statlig og fylkeskommunalt vegnettet i Møre og Romsdal. Europaveg og riksveg 495 km (14 %) Fylkesveg 3108 km (86 %) Riksvegnettet utgjør 14 % av vegnettet i Møre og Romsdal, og har 32 % av ulykkene med drepte og hardt skadde. Fylkesvegnettet som utgjør 86 % av vegnettet i fylket har 68 % av lignende ulykker. Dette viser at det er et betydelig høyere antall ulykker pr. km veg på riksvegnettet enn på fylkesvegnettet. Dette kan ha sin forklaring i at det er størst trafikkmengde på riksvegnettet, og økt trafikkmengde kan føre til flere ulykker Ulykkespunkt og ulykkesstrekninger På vegnettet er det punkt og strekninger som er mer ulykkesbelastet enn andre steder. Et ulykkespunkt ble innledningsvis definert som en strekning på 100 meter eller mindre der det har skjedd minst fire personskadeulykker i løpet av fem år. En ulykkesstrekning er en strekning på minst 1000 meter der det har skjedd minst ti personskadeulykker på fem år. I Møre og Romsdal er det 2 ulykkepunkt i femårsperioden Ett punkt i Molde og ett i Ålesund. Molde kommune fv 662 Krysset mellom Sandvegen og Bjørnstjerne Bjørnsons veg. 4 ulykker, alle med skadegrad lettere skadd. Ålesund kommune E136 Rundkjøringen ved Moa, Spjelkavik. 5 ulykker med totalt 6 lettere skadde og 1 hardt skadd. Det er 4 ulykkesstrekninger i Møre og Romsdal i femårsperioden En strekning i Ørsta, en i Molde og to i Kristiansund. Ørsta kommune, E39 Ørsta fra Ose til forbi rundkjøringen (hp 6 m ). 12 ulykker, hvor totalt 17 personer ble skadd. 15 lettere skadd og 2 hardt skadd. Molde kommune fv 662 Sandvegen fra Bjørnstjerne Bjørnsons veg til Moldeelva. 10 ulykker, hvor totalt 15 personer ble lettere skadd. Kristiansund kommune rv 70 Langveien. 11 ulykker hvor totalt 12 personer ble lettere skadd. Kristiansund kommune rv 70 Willhelm Dalls vei. 10 ulykker hvor totalt 17 personer ble skadd og 1 drept. Av de skadde ble 2 hardt skadd og 15 lettere skadd. side 18

19 3.4.3 Uhellstyper og skadegrad Uhellstype fordelt på skadegrad Antall drepte/hardt skadde Antall drepte Hardt skadde 20 0 Andre uhell Samme Møteulykker Kryssulykker kjøreretning Uhellstyper Ul. Med fotgjenger Utforkjøring Figur 8 Ulykkestype og skadegrad Det er i møte- og utforkjøringsulykker de fleste blir hardt skadd eller drept. I Møre og Romsdal er det spesielt i utforkjøringsulykker at mange blir hard skadd. Kryssulykker er den uhellstypen der flest personer blir lettere skadde, men det er også mange som blir lettere skadd i utforkjøringsulykker. side 19

20 3.4.4 Årstid og skadegrad Antall drepte Hardt skadde Lettere skadde Vår - mars, april, mai Sommer juni, juli, august Høst september, oktober, november Vinter desember, januar, februar Tabell 5 Summen av drepte, hardt skadde og lettere skadde for perioden fordelt på årstider Tabellen viser at vinterulykker ikke er noe spesielt problem i Møre og Romsdal. Det skjer flest ulykker på sommeren, noe som kan ha sammenheng med økt trafikkmengde på noen typiske turistruter, og endret trafikkmønster på grunn av flere ferie- og fritidsreiser Medvirkende faktorer til skadeomfang Når det gjelder veg, er det spesielt sideterrenget som har innvirkning på skadeomfanget i en ulykke. Det kan være fjellskjæringer, store trær, stolper uten knekkledd, steiner, kummer, dype grøfter og gammelt rekkverk som gjør at skadeomfanget blir unødig stort. I 27 % av ulykkene har dette hatt innvirkning på skadeomfanget i perioden Trafikksikkerhetstiltak og effekt Når det skal settes inn tiltak for å redusere antall ulykker eller skadeomfanget av ulykker, er det viktig at det settes inn tiltak som har størst mulig effekt på trafikksikkerheten. TØI beregner virkninger av tiltak som settes inn for alle deler av trafikksystemet. Resultatene presenteres i rapporter og i Trafikksikkerhetshåndboken på TØIs nettsider. Nye beregninger foretas jevnlig, og representerer til enhver tid den beste kunnskapen vi kan støtte oss til ved valg av trafikksikkerhetsløsninger. Kunnskapen fra TØIs beregninger danner grunnlaget for Statens vegvesens håndbøker. side 20

21 3.5 Vegstrekninger med stor forventet skadekostnad Fylkesvegstrekningene med størst forventet skadekostnad Enkel forklaring av metode: Utvalg av strekninger omfatter fylkesvegnettet i Møre og Romsdal. Utvalget av strekninger er basert på antall skadde, alvorlighetsgrad og samfunnsøkonomisk skadekostnad. Et dødsfall, en hardt skadd osv. representerer en samfunnsøkonomisk kostnad. Den registrerte skadekostnaden (RSK) fremkommer ved å kostnadsberegne ulykkene på en gitt strekning, vanligvis per km og år. Det er ofte svært tilfeldig hvor ulykker skjer og hvor alvorlig skadene blir. For å fjerne denne tilfeldige variasjonen, gjennomføres det et vektet gjennomsnitt mellom registrert skadekostnad (RSK) og normal skadekostnad (NSK) for tilsvarende veger i landet. Denne beregningen er et uttrykk for den skadekostnaden som i det lange løp kan forventes å opptre på en gitt vegstrekning(fsk). Figur 9 Fylkesvegstrekninger med stor forventet skadekostnad side 21

22 Figur 10 Fylkesvegstrekninger med stor forventet skadekostnad fordelt på årsdøgntrafikk (ÅDT) Det er 13 vegstrekninger som utpeker seg med stor forventet skadekostnad, disse presenteres videre i egne faktaark som vedlegg. I de tilfeller det er flere stekninger på samme veg som ikke henger sammen, er de delt i parseller, med nummerering A, B, C osv. side 22

23 Vedlegg Vegnr: FV 107 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: A Fra Taftasundet i Skodje til Kverve i Ålesund kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 14 Skadekostnad (RSK): 1,34 Forv.skadekost (FSK): 0,70 Antall drepte: 3 Norm skadekost (NSK): 0,61 Antall hardt skadde: 3 Forholdstall (FSK/NSK): 1,15 Antall lettere skadde: 19 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 1,40 Kartet gir en oversikt over ulykker m/personskade på strekingen fv 107 Taftasund i Skodje-Kverve i Ålesund kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadd side 23

24 Vegnr: FV 64 Lengde: m ÅDT-klasse: 3 Delstrekning: A Fra Åndalsnes sentrum til Markaneset i Rauma kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 11 Skadekostnad (RSK): 2,54 Forv.skadekost (FSK): 16,03 Antall drepte: 1 Norm skadekost (NSK): 10,10 Antall hardt skadde: 2 Forholdstall (FSK/NSK): 1,59 Antall lettere skadde: 10 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 7,95 Kartet gir en oversikt over ulykkene m/personskade på strekingen fv 64 Åndalsnes sentrum- Markaneset i Rauma kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadd

25 Vegnr: FV 64 Lengde: m ÅDT-klasse: 3 Delstrekning: B Fra Årø til Tustentunnelen i Molde kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 12 Skadekostnad (RSK): 2,54 Forv.skadekost (FSK): 16,03 Antall drepte: 2 Norm skadekost (NSK): 10,10 Antall hardt skadde: 3 Forholdstall (FSK/NSK): 1,59 Antall lettere skadde: 29 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 7,95 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekingen fv 64 Årø-Tustentunnelen i Molde kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadd

26 Vegnr: FV 64 Lengde: m ÅDT-klasse: 3 Delstrekning: C Fra Tustentunnelen til Moen i Fræna kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 18 Skadekostnad (RSK): 2,54 Forv.skadekost (FSK): 16,03 Antall drepte: 1 Norm skadekost (NSK): 10,10 Antall hardt skadde: 5 Forholdstall (FSK/NSK): 1,59 Antall lettere skadde: 26 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 7,95 Kartet gir en oversikt over ulykkene m/personskade på strekingen fv 64 Tustentunnelen-Moen i Fræna kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

27 Vegnr: FV 653 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: A Fra Hovdebygda i Ørsta kommune til Garnes i Ulstein kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 16 Skadekostnad (RSK): 1,03 Forv.skadekost (FSK): 1,23 Antall drepte: 5 Norm skadekost (NSK): 0,61 Antall hardt skadde: 3 Forholdstall (FSK/NSK): 2,00 Antall lettere skadde: 19 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 1,78 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 653 Hovdebygda i Ørsta kommune-garnes i Ulstein kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadd

28 Vegnr: FV 659 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: A Fra Vatne sentrum til Brattvåg sentrum i Haram kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 27 Skadekostnad (RSK): 0,91 Forv.skadekost (FSK): 1,05 Antall drepte: 1 Norm skadekost (NSK): 1,06 Antall hardt skadde: 3 Forholdstall (FSK/NSK): 0,99 Antall lettere skadde: 33 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 0,96 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 659 Vatne sentrum-brattvåg sentrum i Haram kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

29 Vegnr: FV 661 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: A Fra Digernes i Skodje til Brattvåg i Haram kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 11 Skadekostnad (RSK): 0,61 Forv.skadekost (FSK): 0,84 Antall drepte: 0 Norm skadekost (NSK): 0,89 Antall hardt skadde: 2 Forholdstall (FSK/NSK): 0,95 Antall lettere skadde: 33 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 0,91 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 661 Digernes i Skodje kommune-brattvåg i Haram kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

30 Vegnr: FV 661 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: B Fra Tomra til Krysset mot Furneset i Vestnes kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 14 Skadekostnad (RSK): 0,61 Forv.skadekost (FSK): 0,84 Antall drepte: 1 Norm skadekost (NSK): 0,89 Antall hardt skadde: 1 Forholdstall (FSK/NSK): 0,95 Antall lettere skadde: 14 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 0,91 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 661 Tomra-krysset-Furneset i Vestnes kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

31 Vegnr: FV 661 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: C Fra Dragsundet til Straumen i Skodje kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 11 Skadekostnad (RSK): 0,61 Forv.skadekost (FSK): 0,84 Antall drepte: 1 Norm skadekost (NSK): 0,89 Antall alvorlig skadde: 0 Forholdstall (FSK/NSK): 0,95 Antall lettere skadde: 14 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 0,91 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 661 Dragsundet-Straumen i Skodje kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

32 Vegnr: FV 61 Lengde: m ÅDT-klasse: 4 Delstrekning: Fra Solevågseidet til Mauseidvåg i Sula kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 9 Skadekostnad (RSK): 1,68 Forv.skadekost (FSK): 2,32 Antall drepte: 2 Norm skadekost (NSK): 1,98 Antall hardt skadde: 1 Forholdstall (FSK/NSK): 1,17 Antall lettere skadde: 14 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 1,01 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 61 Solevågseidet-Mauseidvåg i Sula kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadd

33 Vegnr: FV 61 Lengde: m ÅDT-klasse: 4 Delstrekning: A Fra Hareid sentrum til Hasund i Ulstein kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 41 Skadekostnad (RSK): 1,68 Forv.skadekost (FSK): 2,32 Antall drepte: 1 Norm skadekost (NSK): 1,98 Antall hardt skadde: 4 Forholdstall (FSK/NSK): 1,17 Antall lettere skadde: 61 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 1,01 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 61 Hareid sentrum-hasund i Ulstein kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

34 Vegnr: FV 61 Lengde: m ÅDT-klasse: 4 Delstrekning: B Fra Strandkrysset til Ulsteinvik sentrum Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 4 Skadekostnad (RSK): 1,68 Forv.skadekost (FSK): 2,32 Antall drepte: 0 Norm skadekost (NSK): 1,98 Antall hardt skadde: 0 Forholdstall (FSK/NSK): 1,17 Antall lettere skadde: 6 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 1,01 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 61Strandkrysset-Ulsteinvik sentrum. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

35 Vegnr: FV 60 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: A Fra Ørsnes i Sykkylven til Sve i Stranda Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 60 Skadekostnad (RSK): 0,58 Forv.skadekost (FSK): 1,00 Antall drepte: 0 Norm skadekost (NSK): 0,95 Antall hardt skadde: 13 Forholdstall (FSK/NSK): 1,05 Antall lettere skadde: 66 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 1,02 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 60 Ørsnes i Sykkylven kommune-sve i Stranda kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

36 Vegnr: FV 64 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: A Fra Fonna til Lerheim i Rauma kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 16 Skadekostnad (RSK): 0,56 Forv.skadekost (FSK): 0,71 Antall drepte: 0 Norm skadekost (NSK): 0,70 Antall hardt skadde: 5 Forholdstall (FSK/NSK): 1,03 Antall lettere skadde: 18 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 1,03 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 64 Fonna-Lerheim i Rauma i kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

37 Vegnr: FV 64 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: B Fra Nesjestranda til Legrovik i Molde kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 18 Skadekostnad (RSK): 0,56 Forv.skadekost (FSK): 0,71 Antall drepte: 2 Norm skadekost (NSK): 0,70 Antall hardt skadde: 2 Forholdstall (FSK/NSK): 1,03 Antall lettere skadde: 38 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 1,03 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekingen fv 64 Nesjestranda-Legrovik. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

38 Vegnr: FV 64 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: C Fra Moen i Fræna kommune til Kristiansund Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 69 Skadekostnad (RSK): 0,56 Forv.skadekost (FSK): 0,71 Antall drepte: 2 Norm skadekost (NSK): 0,70 Antall hardt skadde: 21 Forholdstall (FSK/NSK): 1,03 Antall lettere skadde: 78 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 1,03 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekningen fv 64 Moen i Fræna kommune- Kristiansund. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

39 Vegnr: FV 664 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: A Fra Elnesvågen til Bud i Fræna kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 20 Skadekostnad (RSK): 0,53 Forv.skadekost (FSK): 0,70 Antall drepte: 1 Norm skadekost (NSK): 0,72 Antall hardt skadde: 4 Forholdstall (FSK/NSK): 0,98 Antall lettere skadde: 20 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 1,02 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekingen fv 664 Elnesvågen-Bud i Fræna kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

40 Vegnr: FV 662 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: A Fra Kringstad i Molde kommune til Hollingen i Fræna Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 14 Skadekostnad (RSK): 0,51 Forv.skadekost (FSK): 0,82 Antall drepte: 1 Norm skadekost (NSK): 0,78 Antall hardt skadde: 1 Forholdstall (FSK/NSK): 1,05 Antall lettere skadde: 20 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 0,97 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekingen fv 662 Kringstad i Molde kommune-hollingen ifræna kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

41 Vegnr: FV 654 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: A Fra Dragsund til Frøystadvågen i Herøy kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 39 Skadekostnad (RSK): 0,36 Forv.skadekost (FSK): 0,96 En eller flere drepte: 0 Norm skadekost (NSK): 1,03 En eller flere hardt skadd: 2 Forholdstall (FSK/NSK): 0,93 En eller flere lettere skadd: 51 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 0,87 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekingen fv 654 Dragsund-Frøystadvågen i Herøy kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

42 Vegnr: FV 62 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: A Fra Toven i Nesset til Hjelset i Molde kommune Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 37 Skadekostnad (RSK): 0,30 Forv.skadekost (FSK): 0,60 Antall drepte: 1 Norm skadekost (NSK): 0,66 Antall hardt skadde: 3 Forholdstall (FSK/NSK): 0,91 Antall lettere skadde: 52 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 0,91 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekingen fv 62 Toven i Nesset kommune- Hjelset imolde kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

43 Vegnr: FV 62 Lengde: m ÅDT-klasse: 2 Delstrekning: B Fra Jordalsgrend til Sunndalsøra Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 19 Skadekostnad (RSK): 0,30 Forv.skadekost (FSK): 0,60 En eller flere drepte: 0 Norm skadekost (NSK): 0,66 En eller flere hardt skadd: 4 Forholdstall (FSK/NSK): 0,91 En eller flere lettere skadd: 23 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 0,91 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekingen fv 62 Jordalsgrend-Sunndalsøra i Sunndal kommune kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde

44 Vegnr: FV 73 Lengde: m ÅDT-klasse: 1 Delstrekning: A Fra Aure i Sykkylven til Ramstadalen Ulykker Beregninger kun M&R ( ) Skadekost, vektet med landstall Ant. ulykker: 9 Skadekostnad (RSK): 0,06 Forv.skadekost (FSK): 0,53 Antall drepte: 0 Norm skadekost (NSK): 0,55 Antall hardt skadde: 0 Forholdstall (FSK/NSK): 0,95 Antall lettere skadde: 11 Risiko (FSK): Kr/kjøretøy-km/år 2,86 Kartet viser en oversikt over ulykkene m/personskade på strekingen fv 73 Aure-Ramstadalen i Sykkylven kommune. Der ulykkene ligger tett kan prikkene ligge over hverandre. Ulykke med én eller flere drepte Ulykke med én eller flere hardt skadde Ulykke med én eller flere lettere skadde