Figur 1.1: Antall personskadeulykker og antall skadde/drepte over 8 r.

Transkript

1 VEDLEGG ULYKKESANALYSE FOR SRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Srum kommune for de 4 siste rene og forrige planperiode. Det gis en oversikt over hvor i Srum ulykkene skjer, og hva som kjennetegner ulykkene. Utviklingen blir sammenliknet med forrige 4 rs periode. Analysen er basert p politirapporterte personskadeulykker (psu) i perioden , hentet fra Statens vegvesens register, trafikksikkerhetsplan for Srum , hjortevilt.no og kommunens barnetrkkregistreringer. Det er kjent at det er en underrapportering av ulykker, og at manglene i tallmaterialet er strre jo mindre alvorlige ulykkene er. Statistikken viser derfor bare en del av ulykkessituasjonen og er kun ment utfordringene ligger. gi en indikasjon p hvor de strste 1 Ulykkesutviklingen I perioden 2005 til 2008 ble det rapportert 104 personskadeulykker p vegnettet i Srum, mot 110 i I alt ble 159 personer skadd eller drept i trafikken i 2005 til 2008, mot 156 i forrige periode. I perioden 1997 til 2000 ble det rapportert 84 personskadeulykker og 131 personer skadd eller drept i trafikken. Ulykkesutvikling ( ) Figur 1.1: Antall personskadeulykker og antall skadde/drepte over 8 r. Det har vrt en svak nedgang i antall trafikkulykker og antall drepte/hard skadde personer i Srum siden forrige periode. FV 172 utmerker seg med en nedgang fra 7 til 4 ulykker og E6 fra 31 til 19 ulykker. P flere vegstrekninger har det vrt en kning i antall trafikkulykker sammenliknet med forrige periode. P FV 170, Komp.vegen, har det vrt strst kning med over 70% i antall ulykker. P kommunale veger har det vrt 9 ulykker, mot 5 i forrige

2 periode. 3 av ulykkene har skjedd p Orderudvegen. FV 171 er den vegstrekningen hvor det over flere r har skjedd flest ulykker. Det har vrt 2 ddsulykker i perioden. Disse har oppsttt p p Komp.vegen og ved krysset FV 173 Borgenvegen/FV 173 Hvamsvegen. Tabellen 3.1 gir en oversikt over hvilke veger ulykkene har inntuffet. Oversikt over innrapporterte personskadeulykker (PSU) Strekning Endring E FV-170Komp.vegen FV-171 Halden-/Blakervegen FV-172 Srumsandvegen FV-173 Borgenvegen FV-252 Toreidvegen FV-253 Eidsvegen FV-254 Hexebergvegen FV-255 Lindebergvegen FV-256 Asakvegen FV-257 Egner-/Hellesjvegen FV-258 Gml. Rovenvegen FV-259 Gauteidvegen FV-260 Trondheimsvegen Kommunal veg Privat veg 2 SUM Tabell 1.1 Ulykker etter vegstrekninger Ulykkesutviklingen kan ikke vurderes isolert. Enkelte vegstrekninger har hatt en sterk kning i rsdgntrafikk ( DT). Det er derfor ikke sikkert ulykkesfrekvensen har kt, selv om antall ulykker har kt. P FV 171 (ved Hval) har DT kt fra 4929 i 1996 til 7020 i I 2008 hadde FV 171 en DT p 9500 nord for krysset FV 171/FV 259 (Hvalskrysset). Ulykkesfrekvens For illustrere hvor farlig et punkt eller en strekning er blir ofte ulykkesfrekvens benyttet. Ulykkes frekvens er antall ulykker per 1 mill kjretykilometer. Ulykkesfrekvensen kan gi et bedre sammenlikningsgrunnlag da trafikkmengde er lagt til grunn. Ulykkesfrekvens beregnes slik: U *10 6 For ulykkesstrekning Uf = DT * R * 365 * L U *10 6 DT * R * 365 For ulykkespunkt Uf = U Antall registrerte ulykker DT Trafikkmengde( rsdgnstrafikk)

3 r Registreringsperioden i hele r Strekningens lengde mlt i km Nr begrepet ulykkesfrekvens brukes er det viktig vre klar over at det for lavtrafikkerte veger vil vre strre sannsynlighet for at tilfeldigheter av ulykkeshendelser kan medfre et hyt (eller lavt) tall for ulykkesfrekvens. Ulykkesfrekvensen for mer trafikkerte veger vil vre basert p et strre statistisk grunnlag og vre mer plitelig som ml p ulykkesrisiko.

4 Strekninger med hyest ulykkesfrekvens trekninger med hyest ulykkesfrekvens Veg.nr strekning parsell lengde PSU DT 2009 Ulykkesfrekvens EV ,03 EV , ,05 FV-170Komp.vegen ,09 FV-171 Haldenvegen -Forbi Frogner 2 2, ,07 FV-171 Haldenvegen -Lunnermoen-Srumsand 3 12,2 7 Ca ,07 FV-171 Blakervegen -Srumsand-Blaker ,27 FV-171 Blakervegen -Blaker-kommunegrensa 4 6, ,32 FV-172 Srumsandvegen -Fra krysset 171/172 Magnus Srlis veg ,15 FV-173 Borgenvegen Ca ,32 FV-256 Asakvegen ,30 FV-257 Egner-/Hellesjvegen FV-259 Gauteidvegen FV-260 Trondheimsvegen -sr for FV ,5 3, ,23 0,16 0,35 FV-260 Trondheimsvegen -nor for FV , ,13 KV 1222 Orderudvegen 1 1, Tabell 1.2 viser ulykkesfrekvens p veger i Srum hvor det har inntruffet mer enn 1 ulykke Merk: ulykkesfrekvenser for veger med liten eller varierende trafikk er usikre. Normaltall for ulykkesfrekvens, hovedveger: - Spredtbygd, to felts veg 80 km/t: 0,17 - Spredtbygd to felts veg 70 km/t: 0,19 - Middels tett bebyggelse, 70 km/t: 0,29 - Middels tett bebyggelse, 60 km/t: 0,44 - Tett bebyggelse, 50 km/t: 0,97 Veger som har ulykkesfrekvens hyere enn normaltallene FV-173 Borgenvegen FV-171 Blakervegen, Blaker-kommunegrensa FV-256 Asakvegen

5 FV-257 Egner-/Hellesjvegen Tabell 1.3 angir tilsvarende ulykkesfrekvens for punkter som i perioden hadde hyest ulykkesfrekvens. Tabellen br leses i lys av at to ulykker som inntreffer i samme omrde (innenfor 100 meter avstand) kan vre et utslag av tilfeldigheter. Punkter med hy ulykkesfrekvens Veg.nr punkt PSU DT 2009 Ulykkesfrekvens Type ulykke FV 171 -Kryss FV 171/FV256 Asakvegen ,403 Kryssendekjreretning FV 171 -Lrenfallet, Kryss FV171/FV Fotgjengerulykker FV 171 -v/ Kjlstadhagen ,229 Utforkjringsulykke FV ,360 Vegstrekning

6 -nordst for Fet grense FV 171 -Hvalskrysset, v/kryss FV 171/259 grense FV 171 -Hvalskrysset, v/kryss FV 171/ ,144 Utforkjring ogkryssende kjreretning Tabell 1.3 Ulykkespunkter i perioden Ved bruk av ulykkesfrekvens vil alle ulykker, uansett hvor alvorlige ulykken er, tillegges samme vekt. Ulykkestallet er dessuten blitt normert mot trafikken slik at Uf har enheten ulykker pr millioner vognkm. Fr f frem alvorlighetsgraden er de samme strekningene og punktene vurdert etter skadegradstetthet. Strekninger med hyest skadegradstetthet Veg.nr strekning parsell lengde PSU DT 2009 E E6 10 3, R-170Komp.vegen Skadegradstetthet ,544 2,865 R-171 Halden-/Blakervegen -Forbi Frogner 2 2, ,682 R-171 Halden-/Blakervegen -Lunnermoen-Srumsand 3 12,2 14 Ca ,369 R-171 Halden-/Blakervegen -Srumsand-Blaker ,500 R-171 Halden-/Blakervegen -Blaker-kommunegrensa 4 6, ,346 R-172 Srumsandvegen -Fra krysset 171/172 Magnus Srlis veg ,375 R-173 Borgenvegen F-256 Asakvegen F-257 Egner-/Hellesjvegen F-259 Gauteidvegen F-260 Trondheimsvegen, sr for ,5 3,4

7 Ca ,609 0,125 0,112 0,200 1,365 FV 171 F-260 Trondheimsvegen, nor for FV , ,403 K 1222 Orderudvegen 1 1,7 3-1,324 Tabell 1.4 Skadegradstetthet p utvalgte strekninger Ved skadetetthetsgrad vurderer man antall skader pr km veg, samt at man vekter alvorlighetsgraden av ulykkene. I denne beregningen er ikke trafikkmengden en faktor. Mange mener skadegradstetthet er et bedre ml for trafikksikkerhetsprioriteringer enn ulykkesfrekvens. Tabellen over beregnede skadegradstettheter for perioden viser at flere av de viktigste fylkesvegstrekningene i kommunen har hy skadegradstetthet.. Skadegradstetthet er beregnet slik: 33,2DR + 22,74MAS + 7,56AS +1,00LS SGT= Km * R DR = antall drepte MAS = antall meget alvorlig skadde AS = antall alvorlig skadde LS = antall lettere skadde

8 Figur 1.2 Personskadeulykker i Srum

9 Kartet p foregende side viser hvor i kommunen ulykkene har funnet sted. Ulykkene er fordelt etter ddsulykke, ulykke med meget alvorlig skade, ulykke med alvorlig skade og ulykke med lettere skade. Stedlige forhold og ulykkestyper Figurene nedenfor viser hvordan ulykkene fordeler seg etter stedlige forhold. Hensikten med figurene er se hvilke situasjoner som genererer flest ulykker og hvor og nr det er viktig gjre tiltak. Ulykker fordelt p vegtype Figur 1.3: Ulykker etter vegtype ( og ) Det skjer desidert flest personskadeulykker p riksvegene i Srum. 55 ulykker har skjedd p riksveg. Det vil si over halvparten. Dernest er det registrert 19 ulykker p E6 og 19 p fylkesveger. P det kommunale vegnettet har det i perioden vrt 9 ulykker mens 2 ulykker har skjedd p private veger. Ulykker fordelt p sted Figur 1.4: Ulykker etter sted ( og )

10 Ulykker fordelt p lysforhold Figur 1.5: Ulykker etter lysforhold ( og ) Utforkjring peker seg ut som den typiske ulykkestypen i kommunen for perioden Disse ulykkene utgjorde hele 38 prosent av alle registrerte ulykker med personskadeulykker. Utforkjringene i perioden fordeler seg over flere vegstrekninger, men preger srlig ulykkesbildet p enkelte vegstrekninger. Ulykkestype Figur 1.6: Ulykker etter ulykkestyper ( og ) Materialet gir signaler om at det er mye hente ved bedre kantmerking, kurvemarkering, trafikkgjerder, belysning og sikring av sideterreng.

11 Trafikantene Figurene nedenfor viser hvilken type trafikanter som har vrt innblandet i ulykkene og hvordan aldersgrupper er representert. En inndeling etter svakeste trafikantgruppe viser at bilulykkene dominerer bildet (Nb! Biler er ogs innblandet i andre ulykker). Men det har vrt en vesentlig redusering i trafikkulykker for MC/moped sammenliknet med forrige 4 rs periode. Trafikanter innblandet i ulykker Figur 1.7 Ulykker etter type trafikant innblandet ( og ) Aldersgruppen r er overrepresentert blant skadde og drepte i Srum. Srlig mange ringer er innblandet, dvs personer som nylig har ftt frerkort. Det har vrt en liten kning i antall ulykker for aldersgruppen r sammenliknet med forrige periode. Skadde og drepte fordelt p alder Figur 1.8: Skadde og drepte etter alder ( og )

12 Skadegrad For perioden ble 2 personer trafikkdrept i Srum, og i alt ca 10 prosent av ulykkene hadde alvorlig, meget alvorlig eller ddelig utfall. Alle ulykkene i materialet har frt til skade p en eller flere personer. Figuren nedenfor viser ulykkene fordelt etter den mest alvorlige skaden. Ulykker fordelt p alvorlighetsgrad Figur 1.9: Ulykker og skadde personer etter alvorlighet ( og ) 5 Barnetrkkregistrering Miljutvalget i Srum kommune vedtok i 2008 at det skulle registreres barnetrkk i Srum kommune. Registreringen bidrar til og lettere ivareta omrder barn og unge benytter, samt registrere veger og andre omrder de opplever som farlige. Til n er det gjort registreringer med elever fra Srumsand skole og Frogner skole. Registreringen er lagt ut p kommunens kartportal: Barna har bemerket flgende om trafikk: Biler kjrer fort: Heksebergsen, forbi ballkke ved krysset Heksebergsen/Skarvegen. Langs Trondheimsvegen, ca 600m st for bro over E6, er det bratt skrning p nedsiden. Barn er redd biler kan kjre av vegen. Brkevegen, fra krysset med Trondheimsvegen og ca 400 meter innover vegen. Hexebergvegen, fra krysset med Trondheimsvegen og ca 70 meter innover vegen. Brusletta, Ca 35 meter fra kryss med Trondheimsvegen og knappe 100 meter innover vegen. Lerkevegen, strekning p ca 70 meter ca 40 meter fra kryss med Frognervegen. Krysset Frognervegen/Gauteidvegen/Frogneralleene Lindbergvegen fra kryss med Rdyrvegen til kryss med Arteidvegen, mangler fortau. Orderudvegen, fra kryss med Hglivegen frem til Rdstrupesen Skumle kryss: Trondheimsvegen/Hexebergvegen Trondheimsvegen/Brkevegen Lindebergvegen/Rdyrvegen (mye grus p fortauet) Rdyrvegen/Elgtrkket (mye grus p fortauet) Skolevegn/Industrivegen

13

14 Annet: Trondheimsvegen, bru over leira: Brua er smal og skummel for syklister, biler kjrer fort, ekkel kant. Undergang ved Frogner stasjon. Trang undergang, oppleves farlig. Arteidvegen, grusveg som oppleves farlig Srumsandvegen/Gamle Rovenveg mangler fortau. stbyvegen ved Engvegen, rang sving gr utenom gangveg Lyvegen mangler gatelys i kryss med Sollia Idrettsvegen, mangler gangfelt Orderudvegen, en elev holdt p bli pkjrt Sti fra Orderudlia er glatt 6 Viltpkjrsler I 2008 ble det registrert 49 viltpkjrsler i kommunen. Det er i all hovedsak elg og rdyr som er innblandet i ulykkene. Det viser at viltpkjrsler forrsaker en betydelig andel av trafikkulykkene i kommunen. Kun ulykker med viltpkjrsler hvor det ogs har blitt personskade er tatt med i de foregende analysene. Figur 3.10 Inntrufne viltpkjrsler i perioden ( Kartet ovenfor viser hvor disse ulykkene har skjedd. Flest ulykker av denne typen har skjedd p FV 170 Komp.vegen, FV 171 Haldenvegen, FV 173 Borgenvegen og FV 171 Blakervegen.

15