Veibelysning som trafikksikkerhetstiltak

Transkript

1 Veibelysning som trafikksikkerhetstiltak Kommunevegdagene i Ålesund 25. mai 2016 Elisabeth Mansfield (TS-revisor) Statens vegvesen, Vegavdeling Møre og Romsdal

2 Agenda Belysningens formål Risiko og ulykkesreduserende effekt Tekniske løsninger, håndbok V124 (krav i N100 og N500) Belysning som TS-tiltak i gangfelt på E136 og fv. 399 i Ålesund

3 Vegbelysning til ulike formål Trafikksikkerhet Framkommelighet Kjørekomfort Trygghet Gode opplevelser Mindre kriminalitet

4 Alt vi ser er lys! I mørke skal vegbelysning gi trafikantene tilstrekkelig synsinformasjon

5 Beskytte forgjengere og syklister Framkommelighet

6 Ulykkesrisiko i mørke Ulykkesrisikoen er 50 % 100 % høyere i mørke enn i dagslys Ulykker i mørke er mer alvorlige Eldre fotgjengere er særlig ulykkesutsatt Høy mørkeandel i ulykker med: utforkjøring, snø/is, vilt, helg, rus, trøtthet

7 Risikotall for perioden 2013/14 TØI v/forskningsområdet Sikkerhet og atferd Beregnete risikotall for perioden 2013/14 viser at risikoen for en del trafikantgrupper er betydelig redusert sammenlignet med tidligere. Risikoen for å bli skadet i trafikkulykker er redusert for førere og passasjerer i bil og på motorsykkel og moped, men fotgjengere og syklister er omtrent like risikoutsatt som i 2009/10. Risikoens fordeling over kjønn og alder innenfor hver trafikantgruppe viser at unge og eldre har høyest risiko, men også at denne tendensen har blitt sterkt redusert over tid. For bilførere og passasjerer er risikoen mye høyere natt til søndag enn på andre tidspunkt, men forskjellen er mye mindre enn tidligere

8 Vegbelysningens ulykkesreduserende virkning Personskadeulykker 25 % Dødsulykker 60 % Fotgjengerulykke 45 % Kryssulykker 35 %

9 Sammenhengen mellom ulykker og belysningens nivå ((Green and Hargroves,1979)

10 Noen sammenhenger - Lystekniske parametere

11 Ulykkesreduserende effekt er størst: Utenfor tettbygd strøk Ved høye fartsgrenser Ved ÅDT <8000 I godt vær På tørr veg

12 Ulykkesreduserende effekt øker: med økende belysningsnivå (Lm) (opptil et visst nivå) med økende jevnhet (Uo) på belysningen (opp til et visst nivå) når blendingen fra armaturene reduseres (TI) når belysningen har god fargegjengivelse (Ra) ved bruk av hvitt lys (gjelder tettbygd strøk)

13 Sammenhengen mellom vegbelysningens kvalitet - synbarhet (RP) og belysningsnivå Lav (van Bommel,1979)

14 Dårlig jevnhet på våt asfalt (Uov)

15 Lønnsomhetsvurdering Veg- og gatebelysning bør anlegges når sparte ulykkeskostnader oppveier kostnadene til anlegg og drift

16 Håndbok V124 Teknisk planlegging av veg- og tunnelbelysning

17 Krav om belysning

18 Følgende steder skal belyses: Gangfelt Kryssende gang- og sykkelveg Fysisk kanaliserte kryss Rundkjøringer Manuelle bomstasjoner Ferjeleier Etablerte viltkryssinger i plan Gangtunneler Korte strekninger < 500 m mellom belyste strekninger

19 Følgende steder bør belyses: Veger med parallelført gang- og sykkelveg Gang- og sykkelveger som ikke følger hovedvegen Planskilte eller malte kanaliserte kryss med stor kompleksitet Strekninger med mye kryssende vilt Bruer med lengde > 100 m uten fysisk skille mot gang- og sykkeltrafikk Kjettingplasser og kontrollplasser

20 Følgende eksisterende veger bør belyses: Veger med fartsgrense < 60 km/t og ÅDT > Veger med fartsgrense > 70 km/t og ÅDT > Veger med gang- og sykkeltrafikk uten gang- og sykkelveg

21 Valg av belysningsklasser

22 Kvalitetskravene er knyttet til belysningsklasser Klasse MEW1-MEW5 på veger og gater med fartsgrense > 40 km/t Klasse CE0-CE5 for konfliktområder og veger 30 km/t Klasse S1-S6 for gang- og sykkelveger, fortau, parkeringsplasser og skolegårder

23 Belysningsklasser i MEW-serien

24 Belysningsklasser i CE-serien

25 Belysningsklasse i S-serien

26 Forholdet mellom MEW og CE

27 Drepte og hardt skadde fotgjengere i perioden (SSB) Alder og skadegrad Kjønn Drepte og hardt skadde Menn Kvinner Totalt 0-17 år Drept Hardt skadd år Drept Hardt skadd år Drept Hardt skadd år Drept Hardt skadd år Drept Hardt skadd

28 Et gangfelt er ofte falsk trygghet Dårlig belyste gangfelt har meget høy ulykkesrisiko

29 Refleks reduserer risikoen for påkjørsler med 85 %

30 Tabell : Virkninger av trafikkreguleringstiltak for fotgjengere på ulykker. Prosent endring av ulykkestall (TØI 2012). Prosent endring av antall ulykker Ulykkens alvorlighet Ulykkestyper som påvirkes Beste anslag Usikkerhet i virkning Opphøyd gangfelt vs. ingen gangfelt Personskadeulykker Alle ulykker -65 (-83; -27) Opphøyd gangfelt vs. vanlig oppmerket gangfelt Personskadeulykker Fotgjengerulykker -42 (-70; +11) Refuge vs. ingen gangfelt Personskadeulykker Alle ulykker 0 (-26; +36) Refuge i opphøyd gangfelt vs. vanlig oppmerket gangfelt Personskadeulykker Fotgjengerulykker -43 (-71; +12) Personskadeulykker Ulykker med motorkjøretøy +19 (-7; +52) Personskadeulykker Alle ulykker -25 (-55; +24) Belysning av gangfelt Uspesifisert skadegrad Alle ulykker -63 (-79; -36) Planskilt fotgjengerovergang (bro / tunnel) Uspesifisert skadegrad Fotgjengerulykker -82 (-90; -68) Uspesifisert skadegrad Ulykker med motorkjøretøy -14 (-57; +74) Fotgjengergjerde ved fotgjengerovergang Personskadeulykker Fotgjengerulykker -29 (-52; -5) Personskadeulykker Ulykker med motorkjøretøy -8 (-33; +27) Personskadeulykker Alle ulykker -24 (-44; -2) Skolepatrulje Personskadeulykker Fotgjengerulykker -35 (-69; +36)

31 To prinsipper for belysning av gangfelt A. Forsterket belysning -Bakgrunnsbelysning (negativ kontrast) B. Intensivbelysning (positiv kontrast + fargekontrast)

32 Visuelle effekter med kontraster

33 Prinsippskisse for forsterket belysning

34 Utforming av forsterket belysning Klasse MEW1 (2,00 cd/kvm) i gangfeltet og i området minst 50 m før og etter gangfeltet Belysningen i gangfeltområdet bør være tosidig for å sikre et høyt og jevnt luminansnivå De nærmeste lysmastene plassers i en avstand fra gangfeltet minst lik lyspunkthøyden Benytte hvitt lys med høy fargegjengivelse (Ra>65)

35 Forsterket belysning

36 Prinsippskisse for intensivbelysning

37 Utforming av intensivbelysning Skal benyttes hvitt lys med god fargegjengivelse, Ra> 65 og fargetemperatur maksimum 4500 K Minste vertikale belysningsstyrke i et 2 m høyt plan midt i gangfeltet Ev> 20 lux for kjørefeltet som går mot gangfeltet Ev> 10 lux for kjørefeltet i motsatt retning Eh> 80 lux i gangfeltet Venteområdene skal også være godt belyst. På høyre side i kjøreretningen skal Ev være minst 10 lux i 3 m forlengelse av gangfeltet På tilstøtende vegstrekning før og etter gangfeltet skal gjennomsnittlig luminans Lm være minste 1 cd/kvm Armatur med asymmetrisk lysfordeling

38 De tre vertikale beregningsfeltene

39 Det horisontale beregningsfeltet

40 Eksempel på masteplassering for intensivbelysning

41 Lyspunkthøyde

42 Intensivbelysning

43 Intensivbelysning

44 Synliggjøring av gangfeltene

45 Fra Skien før tiltak i gangfelt

46 Fra Skien etter tiltak

47 Tønsberg ved Farmannstredet

48 Fra Ålesund E136 (gangfelt nr. 1)

49 E136 gangfelt nr. 1

50 E136 gangfelt nr. 1

51 E136 ganfelt nr. 1

52 Fra Ålesund E136 (gangfelt nr. 2)

53 E136 gangfelt nr. 2

54 Fra Ålesund fv. 399 (gangfelt nr. 1)

55 Frå Ålesund fv. 399 (gangfelt nr. 1)

56 Fv. 399 gangfelt nr. 1

57 Fv. 399 gangfelt nr. 1

58 Fra Ålesund fv. 399 (gangfelt nr. 2)

59 For et godt resultat må anlegget stemme med den teoretisk modellen Masteavstand Avstand fra kantlinje til mast (overheng) Kjørebanebredden At armaturen er montert i riktig høyde over vegen, vinkelrett på senterlinjen og med riktig armlengde At armaturen har riktig helling og reflektorinnstilling

60 E136 Tresfjordbrua nominert til årets anlegg 2015 E134 Skjoldavik - Solheim vant Årets Anlegg 2015 vi gratulerer Region Vest!