Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk

Transkript

1 Arkivsak-dok Arkivkode ---/Q10 Saksbehandler Siv Tørudbakken Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø /13 Fylkesvegnettet: Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene forslag til nytt regelverk Sammendrag En arbeidsgruppe fra kommunene, Statens vegvesen og Vestfold fylkeskommune har laget et nytt forslag til reglement for tilskuddsordningen for trafikksikkerhet. Forslaget som ligger i denne saken foreslås sendt på høring til kommunene. Fylkesrådmannens innstilling Forslag til nytt regelverk for tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene, sendes på høring til vestfoldkommunene med frist 25. juni. Tønsberg, Egil Johansen fylkesrådmann Sverre Høifødt direktør Eventuelle vedlegg til saken ligger på Klikk på toppfanepunktet Politikk, deretter menypunktet Politisk møter, saker, medlemmer. Klikk på ønsket utvalg/møtedato/saksfremlegg og åpne vedlegget som ligger nederst til venstre på siden. 1

2 Innledning: Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø er delegert myndighet som fylkets trafikksikkerhetsutvalg, og fordeler hvert år tildeling av tilskudd til trafikksikkerhet i kommunene i Vestfold. Tilskuddsordningen er en ordning som gir betydelig drahjelp for kommunen til å utføre viktige tiltak som kan bedre sikkerheten for sine innbyggere. Primært har tilskudd vært gitt til bygging av gang- og sykkelveger, fortauløsninger, fartsdempende tiltak, sikring av krysningspunkter for myke trafikanter samt trygging av skolenære områder. Handlingsprogram for fylkesvegnettet ble behandlet i Fylkestinget sak 26/12. Fylkestinget vedtok: «Tilskuddsordningen for trafikksikkerhet i kommunene beholdes med en ramme på 12 millioner kr/år». Fra Budsjett Økonomiplan Fylkesrådmannens forslag. FT-sak 67/12. «I tillegg iverksettes en revisjon av Tilskuddsordningen for Trafikksikkerhet. Denne revisjonen skal ivareta flere hensyn. Hvordan sikre at den virker etter hensikten med økt ramme fra 6 til 12 mill. kroner og hvordan redusere mindreforbruket knyttet til denne ordningen.» En arbeidsgruppe bestående av representanter fra noen av kommunene, Statens vegvesen og Vestfold fylkeskommune har revidert reglementet for ordningen Tilskudd til trafikksikkerhet. Nedenstående saksutredning drøfter problemstillinger knyttet til hvordan ordningen bør være i fremtiden, slik at Tilskuddsordningen virker etter hensikten med økt rammen fra 6 til 12 mill. kroner i perioden , og hvordan mindreforbruket skal bli minst mulig. I vedtatt økonomiplan er det ikke innarbeidet en tilskuddsordning med en ramme på 12 mill fra Saksutredning: Som avtalt i Rammeavtale mellom Vestfold fylkeskommune og Statens vegvesen Region sør vedtatt i Fylkestinget , sak 66/09, har Statens vegvesen Region sør gjennomført fullført saksbehandling i denne saken. Hvert år søker kommunene om samarbeid for å finansiere trafikksikkerhetstiltak i egen kommune. Søknadene blir prioritert administrativt og vedtas i Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø. Gjennomføringen av tiltak skjer året etter tildeling. Det er i forhold til revisjon av ordningen tre momenter som er svært viktige for å ivareta intensjonen i tilskuddsordningen: 1. Økonomisk fordelingsnøkkel 2. Mva. kompensasjon 3. Reduksjon av mindreforbruk Økonomisk fordelingsnøkkel mellom fylkeskommunen og kommunene Økonomi er den viktigste faktoren i prosjektene. Mange kommuner i Vestfold har for tiden anstrengt økonomi, og derfor er samarbeidet mellom fylkeskommunen og kommunene i forhold til økonomisk fordeling på prosjekter viktig. Fordelingsnøkkelen mellom fylkeskommunen og kommunene har tidligere generelt vært 60/40, altså at 60 % av kostnaden ble belastet fylkeskommunen og 40 % kommunene, uansett om tiltaket var på fylkesveg eller kommunal veg. Eventuelle kostnadsøkninger ble belastet kommunene. Fram til 2012 har tidligere praksis blitt gjennomført fra før forvaltningsreformen kom. Alle kostnader ble belastet investeringsregnskapet, både i fylkeskommunen og kommunene, uansett om tiltaket gikk til fylkesveger eller kommunale veger. Denne praksisen er nå endret 2

3 for å ivareta økonomibestemmelser i kommuneloven og god kommunal regnskapsskikk. Investeringsmidler skal bare gå til eget vegnett. Dette betyr at tiltak på fylkesveger belastes investeringsbudsjettet til fylkeskommunen og driftsbudsjettet til kommunene. Tiltak på kommunale veger belastes investeringsbudsjettet til kommunen, driftsbudsjettet til fylkeskommunen. Hvor tiltaket skal belastes Vestfold fylkeskommune Kommunene Tiltak på fylkesveg Investering Drift Tiltak på kommunal veg Drift Investering Dette har konsekvenser for tilskuddsordningen, siden driftsbudsjettene er generelt mer presset enn investeringsbudsjettet. Konsekvensen av en videreføring av 60/40 fordelingen, slik reglementet er i dag, vil sannsynligvis føre til gjennomføring av færre store prosjekter. Dette fordi kommunene vil kunne ha problemer med å finansiere midler på sitt driftsbudsjett til å gjennomføre kostbare tiltak på fylkesveg. Det er sannsynlig at kommunene i større grad enn tidligere vil søke på prosjekter langs eget vegnett. For å opprettholde intensjonen med tilskuddsordningen, og sikre så mange gode prosjekter som mulig, foreslås en endring i fordelingsnøkkelen. I dag forutsettes det en kommunal egenandel på 40 %, uansett om tiltaket er langs fylkesveg eller kommunal veg. I nytt reglement foreslås det en fordelingsnøkkel på 70/30 av prosjektkostnaden eks mva, der vegeier belastes 70 %. Fordelingen gjelder nettokostnaden til prosjektet. Gammel ordning Forslag til ny ordning VFK Kommunene VFK Kommunene Tiltak på fylkesveg 60 % 40 % 70 % 30 % Tiltak på kommunal veg 60 % 40 % 30 % 70 % Overskridelser Frem til i dag har alle overskridelser av kostnaden til prosjektene blitt belastet kommunene. Det har vært en ordning der kommunene i stor grad har tatt overskridelser på investeringsregnskapet. Men eventuelle overskridelser på tiltak på fylkesveg, betyr at kommunene nå må ta dette på sitt driftsbudsjett. Det medfører en betydelig økonomisk risiko for kommunene. Det er umulig å vite nøyaktige kostnader på prosjekter før anbudet er avsluttet, og det må kunne påregnes overskridelser i forhold til søknaden. Det foreslås at overskridelser inntil 15 %, eks mva dekkes med tilsvarende fordeling på 70/30. Dette betyr at økningen for henholdsvis fylkeskommunen og kommunenes sitt driftsbudsjett blir relativt liten. En fordel med en slik ordning er at det er mindre risiko for kommuner å søke om større prosjekter med usikkerhet i forhold til økonomi, samt at størrelsen for overskridelser for kommunene blir redusert. Ulempen er at det kan komme mindre overskridelser for fylkeskommunen, da fylkeskommunen nå vil bære noe av den økonomiske risikoen ved prosjektene. Mva-kompensasjon Det er bare eier av vegen som får mva. kompensasjon. Og det gis bare kompensasjon på egne investeringer, ikke på tilskudd. Dette betyr at hvis en kommune bygger på fylkesveg, vil kommunen ikke få mva. kompensasjon på de midlene de selv bruker på drift. Og fylkeskommunen vil ikke få mva. kompensasjon på mer enn de midlene de selv bruker på investering. Og motsatt hvis det bygges på kommunal veg. Den gamle ordningen må derfor endres, for at fylkeskommunen og kommunene skal få full mva. kompensasjon. Måten dette bør gjøres på fremover er følgende: 3

4 Tiltak på kommunal veg Kommunen er byggherre og tar investeringskostnaden for hele prosjektet. De får da full mva. kompensasjon på investeringen. Fordelingen som er foreslått er 70 % på kommunene, og 30 % på fylkeskommunen, av beløpet uten mva. Fylkeskommunen sender da et bidrag til kommunene på 30 % av prosjektet. Tiltak på fylkesveg Kommunen er byggherre for prosjektet. Men i dette tilfellet vil kommunen fungere som en entreprenør for fylkeskommunen, og må derfor sende faktura på hele prosjektets kostnad til fylkeskommunen, inkludert mva. Fylkeskommunen belaster kostnaden fra sitt investeringsregnskap, og vil dermed få full mva. kompensasjon på hele investeringen. Så må kommunene gi et bidrag til fylkeskommunen i henhold til fordelingsnøkkelen, altså 30 % av investeringsbudsjettet eks. mva. Eksempel på et prosjekt til kr. 1. mill. inkl. mva.: Kostnad kr ekskl. mva. Mva. 25 % = kr Total sum inkl. mva. = kr. 1 mill. Tiltak på fylkesveg Kommunen fakturerer fylkeskommunen hele beløpet på kr. 1 mill. betaler kommunen hele beløpet - kr. 1 mill. Fylkeskommunen får full mva. kompensasjon - kr ,- Kommunen gir bidrag til fylkeskommunen på 30 % av netto beløp på kr ,- altså kr ,- Tiltak på kommunal veg Kommunen betaler hele beløpet kr ,- Kommunen får full mva. kompensasjon kr ,- Fylkeskommunen gir bidrag til kommunen på 30 % av netto beløp på kr , altså kr ,- Ved å følge denne praksisen vil dermed både fylkeskommunen og kommunene få full mva. kompensasjon på alle prosjekter, uansett om tiltaket er på fylkesveg eller kommunal veg. Redusering av mindreforbruk De fleste prosjekter blir gjennomført etter planen og innenfor tidsrammen. Men av og til fullføres ikke prosjektene før årets utgang, slik at det har oppstått et mindreforbruk. Det er mange grunner til at prosjektene kan bli forsinket, for eksempel at tiltaket viste seg å bli dyrere enn estimert, eller at prosjektet var mer komplisert enn antatt. Det er et ønske at prosjektene blir gjennomført som planlagt, og derfor bør søknadene fra kommunene ha en tidligere tidsfrist, slik at behandlingen i Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø skjer tidligere på året. På denne måten får kommunene bedre tid til å gjennomføre prosjektene. En tidligere behandling av søknader er dermed et risikoreduserende tiltak. Ulempen for kommunene med en tidligere behandling, er at jo tidligere søknadene må skrives, desto mindre kontroll har kommunene på kommende års driftsbudsjett. Denne ulempen er imidlertid akseptabel, sett opp mot bedre tid til prosjektering og gjennomføring av tiltak. I nytt forslag til reglement er det kommet ønske fra kommunene om mulighet for å søke om utsettelse for prosjekter som viser seg vanskelig å få avsluttet i tildelingsåret. Dette skal godkjennes av Statens vegvesen. Kommunene sitter med risikoen ved utsettelser, og de 4

5 ønsker derfor å redusere risikoen ved å gå inn på prosjekter som kan være utfordrende. Det åpnes for muligheten til utsettelser. Fordelen med en slik praksis er at kommunene kan søke om prosjekter, som kan være usikre i forhold til fullføring i tildelingsåret. Ulempen er at mindreforbruket i det enkelte år vil kunne øke. Forslag til nytt reglement På bakgrunn av ovenstående utredning, foreslås det et nytt reglement som vist nedenfor. Det er små, men viktige endringer som legges inn. De viktigste endringene er i punkt 7 og 8. I forhold til gammelt reglement, er pkt. 2 redigert. Dette er fordi universell utforming skal gjennomføres i prosjektene uansett. Videre er det i tråd med overordnede målsettinger i både fylkeskommunen og kommunene, fordeler med å legge inn «miljøvennlig transport» i ordningen. Det kan eksempelvis være prosjekter med å utbedre holdeplasser i tilknytning til skoler eller nærmiljøanlegg. Dette er lagt inn i pkt. 2. Det er også nye punkt 9 og 10. Nytt forslag til reglement 1. Godkjent kommunal trafikksikkerhetsplan skal ligge til grunn for tildeling av tilskuddsmidler. 2. Prosjektene skal enten fremme overgang til mer miljøvennlig transport og/eller gi et mer trafikksikkert transportsystem. 3. Tilskudd kan gis til planlegging og bygging av fysiske trafikksikkerhetstiltak til annen vegeier. Der det kreves reguleringsplan skal denne være godkjent innen 1. januar i tildelingsåret. 4. Tilskudd kan gis til trafikantrettede trafikksikkerhetstiltak (opplæring og informasjon), eller revisjon av kommunale trafikksikkerhetsplaner. 5. Det kan gis betinget forhåndstilsagn for påfølgende år. Større prosjekter kan gis forhåndstilsagn for inntil to år. 6. Prosjektene skal foregå i kommunal regi og kommunen er byggherre. 7. Vegeier skal dekke 70 % av prosjektets kostnad, eks mva. Den som yter tilskudd til annen veieier skal dekke 30 % av prosjektets kostnad. 8. Kostnadsøkning opp til 15 % eks mva dekkes tilsvarende 70/30. Økning utover dette dekkes av kommunen. 9. Når fylkeskommunen yter bidrag til annen vegeier må dette belastes driftsbudsjettet i tildelingsåret. 10. Prosjektene skal ferdigstilles i henhold til avtale med Statens vegvesen. Prosjekter som viser seg krevende å få avsluttet i henhold til avtale kan utsettes etter godkjenning fra Statens vegvesen. Gjeldende politisk vedtatt reglement 1. Godkjent kommunal trafikksikkerhetsplan skal ligge til grunn for tildeling av tilskuddsmidler. 2. Prosjektene skal gi god trafikksikkerhetsgevinst, universell utforming og økt trygghetsfølelse i skolenære områder og nærmiljøer. 3. Tilskudd kan gis til planlegging og bygging av fysiske trafikksikkerhetstiltak på fylkeskommunale/kommunale veger. På større prosjekter er godkjent reguleringsplan en forutsetning. Reguleringsplan må foreligge senest 1. januar i tildelingsåret. 4. Tilskudd kan gis til trafikantrettede trafikksikkerhetstiltak(opplæring og informasjon). 5. Det kan gis betinget forhåndstilsagn for påfølgende år. Prosjekter som krever omfattende planlegging kan gis forhåndstilsagn for inntil to år. 6. Prosjektene skal foregå i kommunal regi og kommunen er byggherre. 7. Det forutsettes kommunal egenandel på 40 %. 8. Prosjektene skal ferdigstilles i tildelingsåret, og det skal delrapporteres pr. 1. september Fylkesrådmannens bemerkninger: Fra 2015 er det ikke satt av midler på driftsbudsjettet til fylkeskommunen til tilskuddsordningen. Tiltak på kommunal veg må da finansieres på bekostning av andre driftsog vedlikeholdsoppgaver eller en økning i rammen for fylkesveger. Det vil sannsynligvis være minst belastende å ta disse driftsmidlene fra asfaltprogrammet, men fylkesrådmannen mener at dette må vurderes på et senere tidspunkt. 5