ROGALAND FYLKESKOMMUNE INNSPILL PÅ MULIGE SYKKELVEGER LANGS GRANNESSLETTA SILINGSRAPPORT

Transkript

1 ROGALAND FYLKESKOMMUNE INNSPILL PÅ MULIGE SYKKELVEGER LANGS GRANNESSLETTA SILINGSRAPPORT

2 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan GS Grannessletta Silingsrapport Oppdragsnummer: 2036 Oppdragsgiver: Versjon: 1 Dato: Oppdragsansvarlig: Oppdragsmedarbeidere: Egenkontroll: Sidemannskontroll: Lagret: Finn Olav Estensen Stian Hadland - Mari Skogerbø - Stian Hadland Finn Olav Estensen 2036_Silingsrapport_Grannessletta.docx Dimensjon Rådgiving AS Jakob Askelandsvei Sandnes Tlf: Fax: Org.nr:

3 Silingsrapport Grannessletta Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 Sammendrag Innledning Bakgrunn for prosjektet Grunnlag og hensikt med rapporten Rammebetingelser Vegstandard Vurderingskriterier Silingsprosess Anbefaling Oppsummering... 9

4 Silingsrapport Grannessletta Side 1 FORORD er engasjert av for å utarbeide forslag til reguleringsplan for sykkeltrasé mellom Hafrsfjord og Forus. Målsetningen er å finne en sykkeltrasé som ivaretar transportbehovet for syklistene mellom Hafrsfjord og Forus. Det er tatt utgangspunkt i Norconsult sin utredning «Sykkeltiltak på Grannessletta» fra mars Transportsyklister, barn og gående kan lett komme i konflikt med hverandre, spesielt ved skolen og ved holdeplasser. Dette kan forbedres ved å velge en gang og sykkelvegløsning der gående og syklende separeres. Sandnes, Stian Hadland

5 Silingsrapport Grannessletta Side 2 0 Sammendrag Dimensjon har gjennom analyse av forskjellige trasealternativ utredet tre mulige løsninger for syklister fra Madlaveien til Nesbuveien. Den første delstrekningen fra Madlavegen frem til oppkjørsel v/tine har i dag en felles gang -og sykkelveg. Traseen her ligger fast og vil bli utvidet til separat gangog sykkelveg. Fra innkjørselen til Tine sitt anlegg er det tre alternativ som er vurdert: Alternativ 1: Egen sykkeltrase bak Tine sitt anlegg og langs kommunegrensen. Alternativ 2: Egen sykkeltrase mellom Tine sitt anlegg og Grannes skule. Alternativ 3: Utbedring av trasé langs Grannessletta. Alternativene er basert på traseene vurdert av Asplan Viak. Gang -og sykkelveg forbindelsen planlegges med 3 meter sykkelveg og 2 meter gangveg. I konsekvensvurderingen er det gjort følgende vurderinger: Trafikksikkerhet og krav til vegutforming, kostnader, arealbruk, geometri og fremkommelighet. Etter konsekvensvurderingen foreslås ett alternativ. Figur 1 gang og sykkelveg med seperasjon av gående og syklende

6 Silingsrapport Grannessletta Side 3 Figur 2, trasealternativene fra Asplan Viak

7 Silingsrapport Grannessletta Side 4 1 Innledning 1.1 Bakgrunn for prosjektet Det er i dag felles GS som går fra Madlavegen til Nesbuvegen, langs Grannessletta. Behovet for en ny sykkelveg har økt de siste årene i forbindelse med sykkelens økende popularitet. Forholdene er blitt ytterligere forsterket da industriområdene på Forus er stadig i utvikling, og dermed tilbyr flere arbeidsplasser. Alternativene her defineres fra innkjørselen v/tine, ikke hele strekningen fra Madlaveien Figur 1.1 Dagens sykkelmønster Figur 3, trasealternativene Alternativ 1 innebærer en trasé som legges rundt Tine byggets bakside. Denne legges langs nordsiden av avkjørselsvegen til Tine, rundt byggene og videre til Marknesringen. Dagens vegbredde ved avkjørselen v/tine er nærmere 10 meter bred. Tine har ytret at det ikke er mulig å bruke av denne bredden til sykkelvegen siden den blir nyttet til oppstillingsplass for lastebiler. Denne traseen innebærer inngrep i dyrka mark.

8 Silingsrapport Grannessletta Side 5 Alternativ 2 innebærer en trasé som går forbi avkjørselen v/tine bygget, og svinger av ved ny regulert innkjørsel til skolen. Den fortsetter på den nordlige siden av eksisterende støyskjerm, videre forbi skogen og sammenfaller derfra med alternativ 1. Denne koblingen vil skje omtrent fra drivhusene. Dette alternativet omfatter delvis riving av eksisterende støyskjerm. Dette alternativet gir også inngrep i dyrket mark, men ikke i samme grad som alternativ 1. Det vil også være nødvendig å flytte/fjerne en del masser. Alternativ 3 innebærer en trasé langs Grannessletta og inn på Marknesringen. Denne er en logisk korridor for hovedruten mot Forus. Den følger hovedvegnettet og har fordelen med å fange opp den lokale sykkeltrafikken fra Grannes, i tillegg til transportsyklister til/fra Forus. Både skolebarn og andre kan benytte seg av denne traséen. Området hvor det er ny bebyggelse langs Grannessletta gjør at man må endre tverrsnittet pga. plassmangel. Alternativet innebærer flere konfliktpunkter med avkjørsler, kryss og blandet trafikk. 1.2 Grunnlag og hensikt med rapporten Hensikten med silingsrapporten er å foreta en vurdering av de alternativene som er aktuelle og stå igjen med ett alternativ som skal reguleres.

9 Silingsrapport Grannessletta Side 6 2 Rammebetingelser 2.1 Vegstandard Med grunnlag i antatte beregninger av fremtidig sykkeltrafikk er det lagt følgende dimensjonerende trafikkmengde: >300 syklende/makstime. Det er anbefalt at GS-vegen bygges etter Sykkelhåndboka, dvs. totalbredde 5,75 m med ett midtfelt på 0,25 m med ikke-avvisende kantstein mellom kjørebanene(se figur 2.1). 0,25 2,0 0,25 3,0 0,25 Figur 4, Tverrprofil sykkelveg med fortau 2.2 Vurderingskriterier Følgende vurderingskriterier ligger til grunn for silingen: Trafikksikkerhet og krav til vegutforming. Kostnader Arealbruk Geometri og fremkommelighet

10 Silingsrapport Grannessletta Side 7 3 Silingsprosess Silingen tok utgangspunkt i linjer hentet fra forprosjektet fra Asplan Viak. Vi har valgt å vekte de ulike kategoriene prosentvis etter hvor viktig vi anser de å være. Videre er alternativene rangert på en skala fra 1-10, hvor 10 er best og 1 er dårligst Trafikksikkerhet og krav til vegutforming (35 %) Alt. Beskrivelse Rangering 1 (blå) 9 2 (brun) 3 (rød) Syklistene kommer bort fra biltrafikken. Konflikter mellom skolebarn og transportsyklistene ved skolen minimeres. (Etter ønske fra skolen) Syklistene kommer bort fra biltrafikken. Konflikter mellom skolebarn og transportsyklistene ved skolen minimeres. (Etter ønske fra skolen). Bruker samme avkjørselsveg som skolen. Syklistene sykler langs trafikken hele strekket. Etter avkjørsel til Marknesringen vil syklistene dele kjørebane med bilene. 3 Tabell 1 Beskrivelse av trafikksikkerhet og krav til vegutforming Kostnader (10 %) Alt. Beskrivelse Rangering 1 Berører jordbruksområder, men ingen mindre hustomter 9 (blå) 2 Berører jordbruksområder som er regulert til industri. Deler av (brun) nylig oppsatt støyskjerm må rives 7 3 Berører noen tomter langs Marknesringen, samt smale partier (rød) ved nye boliger langs Grannessletta 4 Tabell 2 Beskrivelse av kostnader Arealbruk (20 %) Alle linjene er mulige å bygge uten å innløse bygninger, men noen berører mindre boligtomter. Alternativ 1 og 2 innebærer omdisponering av dyrka mark. Alt. Beskrivelse Rangering 1 Legges langs eksisterende veg, og skjærer deretter ut i (blå) jordbruksområde 2 2 Legges langs ny regulert veg, og skjærer deretter ut i skog og (brun) jordbruksområde 4 3 Legges langs eksisterende GS, og skjærer deretter ut i (rød) Marknesvegen. Behov for utvidelse og omlegging av eks veg 10 Tabell 3 Beskrivelse av arealbruk

11 Silingsrapport Grannessletta Side Geometri og fremkommelighet (35 %) Alt. Beskrivelse Rangering 1 (blå) 5 2 (brun) 3 (rød) Alternativet som inkluderer mest stigning. Lengste alternativ (1105 m). Kan føles som rundtur når man først sykler opp, og deretter rundt. God vertikalgeometri. Lengden er 1030 m og dermed ca. 100 meter lengder enn alternativ 3. 6 Den korteste vegen. Alternativet får flere avkjørsler og konfliktpunkter langs traseen. Særlig i Marknesringen der syklister må dele vegen med bilistene. Tabell 4 Beskrivelse av vertikalgeometri Anbefaling Tabell 5 viser hvordan linjene er vurdert overfor hverandre. Tema Traf.s. og krav til 3,15 2,8 1,05 vegutf. (35 %) Kostnader (10 %) 0,9 0,7 0,4 Arealbruk (20 %) 0,4 0,8 2 Geometri og 1,75 2,1 1,4 fremk. (35 %) SUM 6,2 6,4 4,85 Tabell 5 Oversikt over alle linjenes temarangering

12 Silingsrapport Grannessletta Side 9 4 Oppsummering Ut fra kriteriene viser alternativ 2 seg som det beste alternativet. Forskjellen på alternativ 1 og 2 er ikke store, men alternativ 2 har bedre geometri og arealbruk. Alternativ 1 har færre konfliktpunkter (innkjørsel til Tine og bolighus) enn alternativ 2. Konfliktpunktene er avkjørsler og syklistene har dermed forkjørsrett og så lenge siktkravene er opprettholdt anses konfliktene som for små til å anbefale alternativ 1 foran alternativ 2. På dette grunnlaget anbefales det å gå videre med alternativ 2. 2 Figur 54, Anbefalt alternativ

13 Silingsrapport Grannessletta Side 10 KILDER Statens Vegvesen 2003: Sykkelhåndboka 233, Utforming av sykkelanlegg, veiledning. Temakart rogaland: Rapport fra AsplanViak

14