Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående. Mulighetsstudie

Transkript

1 Libru Blakstad Tiltak for syklende og gående Mulighetsstudie

2 Mål for prosjektet Effektmål Økt sykkel - og gangtrafikk mellom Froland og Arendal, samt på kortere strekninger mellom skole, hjem, arbeid og fritidsaktiviteter Økt trafikksikkerhet, spesielt for gående og syklende. Resultatmål/leveranse Skaffe beslutningsgrunnlag for politisk behandling Kostnadsoverslag med nøyaktighet innen +/- 40 % Trasévalg Anbefale typisk tverrprofil Anbefale trasé til reguleringsplan

3 OVERSIKTSKART Froland Eksisterende rundkjøring GS-veg på sydsiden av Blakstad bru Parsell 2 Planlagt rundkjøring Planlagt regionsfengsel Parsell 1 Ikke tilbud til gående og syklende GS-veg syd for fv. 42 Arendal

4 Dagens situasjon Generelt Fartsgrense: 60 og 70 km/t Andel lange kjøretøy: 9 % ÅDT: 7250 (2013) Parsell 1 Libru - Blakstadheia

5 Parsell 2-Blakstadheia-Blakstad bru

6 Metode- tiltak for myke trafikanter Følgende er tillagt vekt ved valg av prinsippløsninger i denne mulighetsstudien. Kontinuitet i tilbudet Framkommelig og attraktiv reiseveg for arbeidsreisende Sikker og effektiv skoleveg Separering av kjørende, gående og syklende Trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper

7 Valg av type tiltak For å vurdere type tiltak er det tatt utgangspunkt i: Dagens situasjon - ÅDT, fartsgrense, områdetype Potensialet for gående og syklende til arbeid, skole og fritidstilbud ikke dagens sykkelbruk. Fremtidig regulert utvikling i kommunen - fremtidige boligfelt, næringsområder, skoler o.l.

8 Tiltak som utredes i mulighetsstudien Tverrsnitt av gang- og sykkelveg

9 Tiltak som utredes i mulighetsstudien Tverrsnitt av sykkelveg med fortau

10 Tiltak som utredes i mulighetsstudien Tverrsnitt av sykkelfelt med fortau.

11 Kriterier for vurdering av type tiltak for myke trafikanter TILTAK ANBEFALT Gang- og sykkelveg Bredde anbefales ut fra antall syklister og gående, se tabell 3.3 i Sykkelhåndboka Ved få kryss og avkjørsler Fartsgrense 80 km/t Sykkelveg med fortau Ved behov for separering av myke trafikanter (ved mer enn 50 syklister og 15 gående per maksimaltime, se tabell 3.3. i Sykkelhåndboka). Ved få kryss og avkjørsler Fartsgrense 80 km/t Sykkelfelt med fortau Ved behov for separering av myke trafikanter Fartsgrense 50 km/t Fartsgrense km/t, når ÅDT er > 4000 Ved mange kryss og avkjørsler Blandet trafikk/ Miljøgate Ved ÅDT < 4000 Fartsgrense km/t Ved 200 tunge kjøretøy eller mindre Tettbygd sentrumsområde Utvidet skulder Utenfor tettbygd strøk ved ÅDT 4000 Fartsgrense 80 km/t. Anbefales ikke ved skoleveg Fortau Fortau er en løsning for gående, og ikke et anlegg for syklende. Det er tillatt å sykle på fortau på de gåendes premisser, og fortau kan derfor fungere som et supplement for de som føler seg utrygge som syklister på sykkelfelt/sykkel (f.eks barn og eldre)

12 Parsell 1 Libru - Blakstadheia

13 Alternativer parsell 1 Libru - Blakstadheia Alternativ 1: Sykkelveg med fortau på vestsiden av fv.42 Alternativ 2: Sykkelfelt med fortau (fortauet er lagt på vestsiden av fv. 42) Alternativ 3: Sykkelveg med fortau på østsiden av fv. 42. Alternativ 4: Gang- og sykkelveg på vestsiden av fv. 42.

14 Parsell 2 Blakstadheia- Blakstad bru

15 Alternativer parsell 1 Blakstadheia-Blakstad bru Alternativ 1: Sykkelveg med fortau på vestsiden av fv. 42 Alternativ 2: Sykkelfelt med fortau (fortauet er lagt på vestsiden av fv. 42) Alternativ 3: Sykkelveg med fortau på østsiden av fv. 42, med inngrep i fjell. Alternativ 4: Gang- og sykkelveg på vestsiden av fv. 42.

16 Metodikk for konsekvensutredning Konsekvensvurdering ble gjort med sammenligning mot dagens situasjon, og baserer seg på eksisterende kunnskap som er hentet fra databaser, lokalkunnskap og kart. Sykkeltema: Fremkommelighet Reiseopplevelse Helseeffekt Miljøtema (Håndbok V712): Naturmangfold (naturmiljø) Tap av fulldyrka mark (naturressurs) Kulturmiljø Landskapsbilde Rekreasjon og friluftsliv

17 Sykkeltemaene Fremkommelighet: Skille mellom trafikantgrupper Kontinuitet i tilbud for syklende mellom viktige målpunkt Antall kryss og avkjørsler Lengde på strekning Stigning på strekning Reiseopplevelse: Opplevelse av trygghet Synsinntrykk Helseeffekt: En samfunnsøkonomisk analyse gjennomført av Helsedirektoratet sier at å bygge ut sykkelnettet i norske byer og tettsteder vil gi en nytteverdi i form av økt folkehelse minst 4 5 ganger større enn kostnadene knyttet til utbygging og vedlikehold.

18 Risikovurdering av regionalt 0-visjonsforum 0-visjonsforumet identifiserte sikkerhetsproblemer i forhold til valgt type tiltak, bredder på tiltaket, siktforhold, situasjon i forhold til kryss og avkjørsler, fart og systemskifter. Risikoen ved de ulike sikkerhetsproblemene ble vurdert. på bakgrunn av punktene over ble det foreslått en anbefaling, både for valg av type tiltak og på hvilken side tiltaket bør ligge.

19 Kostnadsoverslag +/- 40 % Parsell 1 Libru - Blakstadheia Parsell 2 Blakstadheia-Blakstad bru

20 Konsekvenstabell parsell 1 Libru-Blakstadheia

21 Konsekvenstabell parsell 2 Blakstadheia-Blakstad bru

22 Anbefaling for valg av tiltak o Fra Libru til Blakstadheia bør det bygges sykkelveg med fortau på vestsiden av fylkesvegen. o Fra Blakstadheia til Blakstad bru bør det bygges sykkelveg med fortau på østsiden av fylkesvegen. o Sideskiftene gjøres i rundkjøringene på Blakstadheia og ved Blakstad bru.

23 Anbefaling for videre planlegging o Breddene på sykkelveg og fortau bør utvides. 2.5 meter sykkelveg og 1.5 meter fortau kan gi utfordringer både for de myke trafikantene og for drift og vedlikehold, spesielt i Blakstadkleiva. o Det bør legges inn en bred grøft mot fjellet, for snøopplag og eventuelt nedfall av stein. o Geolog må tas med i alle videre planfaser og i anleggsfasen.

24 Erfaringer fra prosjektet o Viktig med åpen prosjektbestilling o Risikovurdering og kostnadsoverslag bør gjennomføres før man velger type tiltak og side o Viktig å tenke kontinuitet og sammenhenger o Alle kommuner bør ha en overordnet sykkelplan hvor hovednettet er lagt ut fra sykkelfaglige kriterier o Etterprøvbare studier vil gjøre beslutningsgrunnlaget bedre før reguleringsplaner igangsettes

25 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Arealplanleggingens grep for økt sykkelandel o Planlegge for syklister som man planlegger for bilister - best, raskest og tryggest o Bygge opp sykkelfaglige miljøer på tvers av kommuner, fylkeskommuner og vegvesen o Sette av ressurser i kommunene til å jobbe med sykkel o Forankre sykkelarbeidet politisk i kommunene

26 FRA VISJON TIL RESULTAT Kompetente, engasjerte kommuner Glade medarbeidere! Mot til å tørre og ville Fylkeskommunene med på laget God informasjon, kommunikasjon Entusiastiske vegavdelinger