Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Transkript

1 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21

2 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi kan gjøre det mer attraktivt å sykle i Sandefjord. Sykkelregnskapet gir oversikt over de viktigste tallene for syklingens vilkår i byen, som et grunnlag for å gjennomføre tiltak der det er størst behov. Sykkelregnskapet viser blant annet at mange av våre daglige turer er korte, uavhengig av om vi bruker sykkelen eller andre transportformer. Mange oppgir også mosjon og et sunnere liv som grunn til at de vil sykle mer. Dette kan tolkes som at det er et stort potensial for å øke andelen syklende, og at et viktig tiltak er holdningsskapende arbeid. Sykkelregnskapet for 21 er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Nordiske Sykkelbyer. Prosjektet er delfinansiert av Norske Interreg midler og Den europeiske union gjennom Kattegat Skagerrak prosjektet Interreg IV A. God sykkeltur! Sandefjord Sykkelregnskap 21 Sandefjord kommune

3 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Nøkkeltall for sykkeltrafikk i Sandefjord kommune... 4 Omfanget av sykkelbruk... 4 Lengden av den daglige sykkeltur... 4 Sykkeltellinger... 4 Sykkelveger... 5 Sykkelparkering... 5 Ulykker med syklister... 6 Totalt antall uhell... 6 Antall uhell med syklister... 6 Transportundersøkelse blant innbyggerne i Sandefjord... 7 Primært transportmiddel til og fra arbeid / skole... 7 Omfang av ulike transportformer... 8 Hva brukes sykkelen til og hvorfor?... 9 Tilfredshet med sykkelvegene, vedlikeholdet og sykkelparkering... 1 Sikkerhet blant syklister i Sandefjord Fremkommelighet som syklist og kombinasjonsreiser Hva føler syklistene seg hindret av i trafikken Hva skal til for at syklistene sykler mer? Bruker syklistene sykkelhjelm og lys på sykkelen? Hva skal til for at de ikke syklende sykler mer? Sykkelregnskap 21 Sandefjord kommune 3

4 Nøkkeltall for sykkeltrafikk i Sandefjord kommune SINTEF rapport A 7914 om Sykkelbyundersøkelse 28, Region Sør og Nordiske sykkelbyers innbyggerundersøkelse høsten 29 er grunnlaget for nøkkeltallene, i tillegg til faste tellepunkter og annen oversikt over sykkelinfrastruktur. Omfanget av sykkelbruk I 25 ble det gjennomført en undersøkelse av reisemiddelfordelingen i Sandefjord. 6 % av reisene ble da foretatt med sykkel. I 26 og 28 ble omfanget av sykkelbruken tallfestet som utført personkm pr innbygger pr dag. Tallene var på henholdsvis 1,8 km og 1,96 km, en økning i perioden på 9 %. I 26 svarte 13 % av de spurte at de syklet på registreringsdagen. I 28 svarte 18 % det samme. I 29 svarte nær 3 % av de spurte i undersøkelsen at de primært benytter sykkel til og fra arbeid / utdannelsessted (dette indikerer at mange syklister har svart på denne undersøkelsen). Lengden av den daglige sykkeltur De aller fleste sykkelturene som foretas er korte, under 1 km. Noen oppgir lengre turer, dette har ofte sammenheng med at hensikten med turen er trening. Sykkeltellinger Sykkeltellinger i Sandefjord er foretatt over flere år på tre forskjellige steder; Peder Bogens gate, Hystadveien (RV 33) og Kamfjordgata. I den senere tid er det gjennomført en vurdering av kvaliteten på målingene fra disse stasjonene, og konklusjonen er at kun sykkeltellepunktet i Hystadveien (RV 33) gir pålitelige resultater. Sommeren 29 ble det også etablert er tellepunkt ved Museumsgata, langs ny gang- og sykkelveg opp til Torvet. Pålitelige resultater fra denne stasjonen vil først foreligge for Månedsdøgntrafikk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 1. Månedsdøgntrafikk på sykkel ved Hystadveien (RV 33) Sykkelregnskap 21 Sandefjord kommune 4

5 Resultatene fra målingene i Hystadveien (RV 33) (figur 1) viser at sykkelandelen er størst sommerstid og avtar i stor grad vinterstid. Sykkelantallet varierer de ulike månedene for de forskjellige årene. Vinterstid faller sykkelandelen mye når det kommer snø. Dette ses spesielt for januar, februar og mars i 29. Tallene fra dette tellepunktet gir ikke alene grunnlag for å vurdere endringer i sykkeltrafikken totalt sett for kommunen. Sykkelveger I Sandefjord er det ca. 55 km. gang- og sykkelveg langs kommunal, fylkeskommunal eller riksveg. Vegene er tilrettelagt både for gående og syklende. I forbindelse med prosjektet Sykkelbyen Sandefjord som har vart i perioden 26-9 er det etablert 1,5 km gang- og sykkelveg. Høsten 27 ble det første sykkelfeltet i Sandefjord etablert i Vardeveien (9 meter). Fram til 29 ble det etablert flere sykkelfelt, totalt er det ca. 2,8 km sykkelfelt i Sandefjord ved utgangen av 29. Hovedplanen for sykkel i Sandefjord, som ble vedtatt av Bystyret høsten 29, gir en god oversikt over eksisterende sykkelveger i Sandefjord. Sykling i blandet trafikk er lagt til grunn som en akseptabel løsning for syklende i mange områder med liten trafikk og / eller lave hastigheter. Det betyr at det ikke er noen spesiell tilrettelegging for syklende, de har de samme rettigheter og plikter som kjørende med for eksempel bil. Sykkelparkering Prosjektet Sykkelbyen Sandefjord har etablert eller bidratt til etablering av til sammen 543 offentlige parkeringsstativ for sykkel, 128 av disse er under tak. Ved jernbanestasjonen ble det etablert 4 nye parkeringsplasser for sykkel under tak i 29. For øvrig er det etablert sykkelparkering ved kommunale skoler, fritidsområder og i sentrum. Sykkelregnskap 21 Sandefjord kommune 5

6 Ulykker med syklister Totalt antall uhell I 29 ble det registrert 88 politirapporterte personskadeulykker knyttet til trafikkuhell i Sandefjord kommune. Av disse ble 2 drept, 4 hardt skadd og 82 lettere skadd. I perioden 2 29 er det registrert 13 drepte, 97 hardt skadde og 122 lettere skadde knyttet til trafikkuhell i Sandefjord kommune (figur 2). Tendensen er at antall skadde er avtagende. Personskadeulykker Sandefjord Antall drepte : 13 Antall hardt skadde : 97 Antall lettere skadde : Figur 2. politirapporterte personskadeulykker knyttet til trafikkuhell i Sandefjord 2-29 (kilde: Statens vegvesen) Antall uhell med syklister Av det samlede antall personskadeulykker i trafikken i 29 (88) ble 1 syklister skadet. 9 av disse ble lettere skadd, 1 ble alvorlig skadd. Figur 3 viser at antall ulykker med syklister i perioden 2 29 som totalt er 118 personer. Antall personskadeulykker for syklende totalt sett har en svakt avtagende tendens for perioden 21 til Personskadeulykker med syklister i Sandefjord 2-29 fordelt på alvorlighetsgrad (antall) Drepte Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Lettere skadd Figur 3. Personskadeulykker med sykkel i Sandefjord kommune 2-29 (kilde: Statens vegvesen) I perioden 2 29 ble 1 syklist drept, ingen meget alvorlig skadd, 11 alvorlig skadd og 16 lettere skadd. I 29 var 5 av 9 skadde syklister barn under 14 år. Sykkelregnskap 21 Sandefjord kommune 6

7 Transportundersøkelse blant innbyggerne i Sandefjord Høsten 29 ble det gjennomført en undersøkelse av transportvaner og holdninger blant Sandefjord kommunes innbyggere. Formålet var å evaluere og synliggjøre kommunens utfordringer og resultater på sykkelområdet. 186 personer deltok i undersøkelsen, 121 var syklister, 65 var ikke syklister. Det ble sendt konkret henvendelse til 2 innbyggere med spørsmål om å være med, utvalget var representativt for befolkningen. Av de som svarte var 58 % menn og 42 % kvinner. Syklende har noe høyere utdanning enn ikke-syklende. Ikke-syklende har en høyere grad av yrkesfaglig utdannelse. Flere av de ikke-syklende er selvstendig næringsdrivende eller pensjonister. Hovedandelen av de som ble spurt var lønnstakere, dette gjaldt både syklister og ikke- syklister. Avstanden til arbeidsplassen eller skolen er for over 7 % av de spurte under 1 km. Tallene er de samme for syklister og ikke-syklister. 41 % av de spurte syklistene svarer at de er generelt fornøyd med Sandefjord som sykkelby. 35 % svarer at de er rimelig fornøyde. Primært transportmiddel til og fra arbeid / skole Av de spurte er det flest som bruker bil alene til og fra arbeid / skole (figur 4). Samtidig er det en betydelig andel som sykler og går. Kollektivandelen er lav. Foreldre oppgir at barna i stor grad kommer seg til skolen ved å gå eller sykle. Av de ikke-syklende foreldrene er det noen flere barn som blir kjørt til skolen. I husstandene til de spurte har 53 % 1 bil, 35 % har 2 biler. Også de syklende har god tilgang til bil, selv om 9 % av disse ikke har bil Går Sykkel Moped/ motorsykkel Buss Bil alene Bil sammen med en eller Taxi Tog Figur 4. Primært transportmiddel til og fra arbeid / skole (antall) Sykkelregnskap 21 Sandefjord kommune 7

8 Omfang av ulike transportformer Godt over halvparten av de spurte benytter bil daglig, dette gjelder også de syklende (figur 5). I overkant av 3 % benytter bil et par dager i uken. Den daglige bilbruken er høyere blant ikkesyklister enn syklister. To tredjedeler bruker sjelden kollektivtrafikk, nær 1 % bruker aldri kollektivtrafikk. De syklende har en noe høyere bruk av kollektivtrafikk Daglig Et par ganger i uken Et par ganger i måneden Sjelden Aldri Figur 5. Omfang av bilbruk (prosentvis) En tredjedel av de syklende bruker sykkelen daglig, mens det er flest som benytter sykkelen et par ganger i uken (figur 6). Sammenholdt tyder resultatene på at mange av de syklende har flere turer daglig, hvor man bruker sykkel til den ene turen og bil til den andre Daglig Et par ganger i uken Et par ganger i måneden Sjelden Aldri Figur 6. Omfang av sykling blant de syklende (prosentvis) Sykkelregnskap 21 Sandefjord kommune 8

9 Hva brukes sykkelen til og hvorfor? Sykkelen brukes til mange ulike formål (figur 7). For å hente og bringe barn til ulike aktiviteter benyttes sykkelen i svært liten grad. Resultatene tyder på at sykkelen benyttes en god del til rekreasjon og trening Et par ganger i uken Et par ganger i måneden Til og fra arbeid / skole Besøke venner/familie Til og fra fritidsaktiviteter/sport Ærender/ innkjøp Hente/ bringe barn Rekreasjon/ trening Figur 7. Omfang av sykkelbruk til ulike formål (hyppighet) De viktigste grunnene til at man velger sykkelen framfor andre transportformer på de turene som foregår med sykkel er at sykkelen er raskere og lettere, og at man får mosjon og frisk luft (figur 8). En god del gjør det også for miljøets skyld. Få svarer at de ikke kan benytte andre transportformer når de bruker sykkelen. Dette betyr at det er et bevisst og villet valg å sykle. Det er også spurt syklister om hvorfor de bruker andre transportformer enn sykkel. Hovedgrunnene er at det er for langt å sykle, eller at man har Sykkelen er raskere og lettere Jeg får mosjon og frisk luft For miljøets/klimaets skyld med bagasje. Det er også mange som ikke bruker sykkel når det er dårlig vær. En god del har også behov for bil i jobbsammenheng. Veldig få unngår å sykle fordi de syntes det er slitsomt eller at de føler seg usikre / utrygge i trafikken. Jeg sparer penger Jeg har ikke andre muligheter Figur 8. Grunner til at sykkelen velges framfor andre transportformer (antall svar) Vet ikke Sykkelregnskap 21 Sandefjord kommune 9

10 Tilfredshet med sykkelvegene, vedlikeholdet og sykkelparkering 4 av 1 syklister er fornøyd med omfanget av sykkelveger i Sandefjord. Nær like mange svarer at de hverken er tilfreds eller utilfreds (figur 9). Omfanget av tilrettelegging kan derfor tolkes som bra, men med muligheter for forbedring. Syklistene har nær lik oppfatning av vedlikeholdet av vegene generelt i Sandefjord. 36 % svarer at de er tilfredse med vedlikeholdet, like mange svarer at de hverken er tilfredse eller utilfredse. Det er 13 % som ikke er fornøyde med vedlikeholdet. Det er også spurt om hvor fornøyd man er med vedlikeholdet når man kun sykler. Svarene viser at syklistene oppfatter vedlikeholdet som noe dårligere for syklister enn generelt sett. Halvparten av syklistene er hverken tilfreds eller utilfreds med antall sykkelparkeringsplasser i kommunen (figur 1). En tredjedel er fornøyde. Stort sett de samme tallene gjelder for hvor fornøyde syklistene er med standarden på sykkelparkeringen. 6 av 1 spurte er tilfredse med skiltingen for sykkelrutene i kommunen. 27 % er hverken fornøyde eller misfornøyde. Sammenholdt kan resultatene tolkes til at mange er tilfredse med tilretteleggingen for sykkel i kommunen, samtidig er det et potensial for forbedring på de fleste områdene Meget tilfreds Tilfreds Hverken tilfreds eller utilfreds Utilfreds Meget utilfreds Figur 9. Syklistenes tilfredshet med sykkelvegene i Sandefjord kommune (prosent) Meget tilfreds Tilfreds Hverken tilfreds eller utilfreds Utilfreds Meget utilfreds Vet ikke Vet ikke Figur 1. Syklistenes tilfredshet med sykkelparkering i Sandefjord kommune (prosent) Sykkelregnskap 21 Sandefjord kommune 1

11 Sikkerhet blant syklister i Sandefjord 45 % av syklistene føler seg sikre som syklister i trafikken i kommunen (figur 11). Litt under en tredjedel føler seg hverken sikre eller usikre, 15 % føler seg usikre. Det er også spurt om hvor trygg man føler seg som syklist i kommunen. Halvparten av de spurte føler seg trygge, svært få føler seg utrygge Meget sikker Sikker Hverken sikker eller usikker Usikker Meget usikker Vet ikke Figur 11. Følelsen av sikkerhet som syklist i trafikken (prosent) Fremkommelighet som syklist og kombinasjonsreiser 6 av 1 syklister er tilfredse med mulighetene for å komme frem i trafikken som syklist i Sandefjord kommune (figur 12). 11 % er meget tilfredse, mens 2 % hverken er fornøyde eller misfornøyde. Det er spurt om hvor tilfreds syklistene er med muligheten for å kombinere reiser ved hjelp av sykkel og kollektivtrafikk /bil. De flest er enten fornøyd eller hverken fornøyd eller misfornøyd med muligheten for kombinasjonsreiser Meget tilfreds Tilfreds Hverken tilfreds eller utilfreds Utilfreds Meget utilfreds Vet ikke Figur 12. Syklistenes tilfredshet med fremkommeligheten som syklist i kommunen (prosent) Hva føler syklistene seg hindret av i trafikken Svært mange syklister blir hindret av gående, og mener at det bør være separate veger for gående og syklende. Det pekes også på dårlig vedlikehold og manglende sykkelanlegg som hindringer (selv om mange også svarte at de var fornøyde med vedlikeholdet). Manglende samhandling og påfølgende konflikter med motorkjøretøyer er også oppgitt til å være en hindring for syklistene i trafikken. Mange oppgir at det vises for lite hensyn til syklistene i trafikkbildet. Sykkelregnskap 21 Sandefjord kommune 11

12 Hva skal til for at syklistene sykler mer? Den viktigste grunnen til at syklistene mener de selv burde sykle mer enn de allerede gjør er å få mer mosjon og et sunnere liv (tabell 2). Mange er også opptatt av miljøet og klimaet. Det pekes også på behovet for flere sykkelveger, og sikkerhet / trygghet. En ikke ubetydelig andel (22 %) oppgir at de ville syklet mer hvis været var bedre. Da det var mulighet for å gi flere enn et svar overstiger prosentene samlet 1. Tabell 1. Grunner til at syklister vil sykle mer Å få mer mosjon og et sunnere liv 62 % Omtanke for miljøet/klimaet 42 % Flere sykkelveger 41 % Mer sikkerhet for syklister i trafikken 33 % Mer trygghet for syklister 24 % Hvis været var bedre 22 % Jeg sykler allerede alt jeg kan! 22 % At jeg kan spare penger 2 % Bedre fremkommelighet (færre stopp, mindre trengsel) 17 % Mer service for syklistene 13 % Flere parkeringsplasser for sykler 1 % Mindre forurensning fra biltrafikk (mer skjermede gang/sykkelveier) 9 % Bedre forhold for syklister på min arbeidsplass/utdannelsessted 8 % Bruker syklistene sykkelhjelm og lys på sykkelen? 38 % av de syklende bruker alltid sykkelhjelm. 3 % bruker aldri sykkelhjelm (figur 13). Det er overraskende at så mange ikke bruker sykkelhjelm samtidig som de oppgir at de ville syklet mer hvis det var tryggere og sikrere å ferdes i trafikken Alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri Figur 13. Hvor ofte bruker de syklende hjelm? (prosent) 45 % bruker alltid lys på sykkelen i mørket (figur 14). Det betyr at en betydelig andel av syklistene av og til eller ofte ikke har lys på sykkelen når det er mørkt. Lys på sykkelen er et viktig tiltak for økt sikkerhet når man sykler i mørket Alltid Ofte Av og til Sjelden Aldri Figur 14. Hvor ofte bruker de syklende lys på sykkelen i mørket? (prosent) Sykkelregnskap 21 Sandefjord kommune 12

13 Hva skal til for at de ikke syklende sykler mer? Innbyggerne som sjelden eller aldri bruker sykkelen (ikke syklister), bruker stort sett bilen til de fleste formål, og bruker i liten grad kollektivtrafikk. 9 % av dem har allikevel en sykkel. De som ikke sykler oppgir at bedre mosjon og et sunnere liv vil være hovedgrunnen til at de eventuelt skulle sykle mer (tabell 3). Omtanke for miljøet / klimaet, flere sykkelveger og mer sikkerhet og trygghet er også grunner til å sykle mer. På samme måte som for de syklende oppgis at bedre vær kunne ha ført til at de syklet mer. Da det var mulighet for å gi flere enn et svar overstiger prosentene samlet 1. Tabell 2. Grunner til at de som vanligvis ikke sykler vil begynne å sykle eller sykle mer. Å få mer mosjon og et sunnere liv 58 % Omtanke for miljøet/klimaet 29 % Flere sykkelveger 26 % Mer sikkerhet for syklister i trafikken 25 % Hvis været var bedre 23 % At jeg kan spare penger 22 % Bedre kvalitet på gang/sykkelveger 22 % Mer trygghet for syklister 22 % Mer service for syklistene 8 % Bedre fremkommelighet (færre stopp, mindre trengsel) 8 % Flere parkeringsplasser for sykler 6 % Bedre forhold for syklister på min arbeidsplass/utdannelsessted 3 % Jeg kommer aldri til å sykle! % Sykkelregnskap 21 Sandefjord kommune 13