Sykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegevesen

Transkript

1 Sykkelundersøkelse 2014 Region vest Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegevesen

2 Sammendrag Totalt 58 prosent hadde syklet en eller flere ganger i løpet av det siste året. Bergen har lavest sykkelandel (51 prosent), mens andelene ligger rundt prosent i Haugesund, Førde og Stavanger. Flere menn enn kvinner og yngre enn eldre hadde syklet i løpet av siste år. Andelen som hadde syklet er også høyere blant de med lengst utdanning og de som har førerkort og/eller to eller flere biler. Blant de syklende har nesten alle (96 prosent) syklet om sommeren, mens 72 prosent har syklet om våren. Det var noe mindre vanlig å sykle om høsten (53 prosent) og vinteren (23 prosent). 19 prosent av de som har syklet i løpet av siste år benytter sykkelen 5 eller flere dager i uka denne årstiden (mai/juni). 44 prosent sykler 1-4 ganger i uka, mens 34 prosent sykler månedlig eller sjeldnere. Sykkelbruken på denne tiden av året er i stor grad knyttet til fritid, enten som tur (48 prosent), ærend (32 prosent) eller trening (27 prosent). Samtidig svarer 34 prosent at de sykler til og fra jobb. Den klart viktigste årsaken til at man velger å sykle er mosjon/trening/helse (54 prosent). Dernest svarer 22 prosent at tidsbesparelse er en viktig årsak. 21 prosent hadde syklet på registreringsdagen. Syklistene hadde i snitt vært på 2 sykkelturer denne dagen. Den gjennomsnittlige sykkelturen var 6,1 km lang og varte i 22 minutter. Sykkelturer med trening som formål skiller seg ut ved å ha lengre gjennomsnittlig varighet (49 minutter) og lengde (16 km). Sykkelaktiviteten (målt i personkm per innbygger) ligger på 1,44, og er høyest i Stavanger der det totalt sett er syklet 2,31 km per person. Bergen ligger lavest med kun 1,03 km per person. Sykkelaktiviteten er høyere blant menn enn kvinner, og høyest blant menn i alderen år (2,52). Videre ble de spurt om en alternativ reisemåte ville vært aktuell for sykkelturen. På 32 prosent av turene var det ikke aktuelt med en annen reisemåte. Dernest kunne bil vært brukt på 30 prosent av turene, 21 prosent av turene kunne vært gjennomført til fots (gange), og 11 prosent med buss. De som hadde syklet på registreringsdagen ble spurt om hvor trygge eller utrygge de følte seg på sykkelturen. På 78 prosent av turene oppga respondentene at de følte seg trygge, mens på 11 prosent av turne følte respondentene seg utrygge. 65 prosent av turene ble gjennomført på en strekning som opplevdes godt tilrettelagt for sykling, mens 18 prosent var dårlig tilrettelagt. I Bergen og Førde ble det registrert en større andel sykkelturer der syklistene følte seg utrygge og mente strekningen var dårlig tilrettelagt sammenlignet med øvrige kommuner. 3,4 prosent har vært utsatt for en ulykke som syklist i løpet av de to siste årene. De vanligste ulykkene skjedde på vei (46 prosent) eller gang- og sykkelveg (36 prosent). i

3 De som ikke hadde syklet siste år eller syklet mindre enn 3-4 dager i uken ble spurt om hva som skal til for at de skal sykle mer. 19 prosent svarte at det uansett ikke var aktuelt å sykle mer. Blant øvrige ble egne sykkelfelt/sykkelstier oftest nevnt. Det er undersøkt om hvorvidt det er sammenheng mellom værforhold og da spesielt nedbør og sykkelaktiviteten. I Bergen ser det en tendens til at andelen fritidsturer er noe lavere enn ellers på dager med mye nedbør. Utover dette er det ingen klare sammenhenger mellom nedbør og sykkelaktivitet i dette datamaterialet. Noe av grunnen kan være at det mangler nedbørsdata for flere av kommunene. Videre er antall nedbørsdager er relativt få, noe som gjør at tilfeldige variasjoner og andre faktorer med påvirkning på sykkelaktiviteten overskygger en eventuell betydning av været. ii

4 Innhold 1 Innledning Om undersøkelsen Utvalget i undersøkelsen Bruk av sykkel i løpet av året Sykling på registreringsdagen Andel som syklet Antall sykkelturer Avstander Tidsbruk Formål med sykkelturene Sykkelhastigheter Sykkelaktivitet Alternative reisemåter Trygghetsfølelse, tilfredshet med sykkeltilbudet og ulykkes-erfaring Trygghetsfølelse og tilrettelegging for sykling Ulykkeserfaring Hva skal til for å sykle mer? Sykkelbruk brutt ned på bakgrunnsvariabler Sykling og værforhold

5 1 Innledning 1.1 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført av Sentio Research på oppdrag fra Statens Vegvesen. Formålet har vært å kartlegge sykkelbruken i utvalgte kommuner i Region Vest, gi en enkel oversikt over reisemiddelvalg, samt fungere som et grunnlag for vurdering av tiltak i de aktuelle byene. Videre vil undersøkelsen inngå i arbeidet med å vurdere effekten av sykkelsatsingen i Region Vest. Undersøkelsen er gjennomført som en spørreundersøkelse der datainnsamlingen er gjort ved telefonintervju. Datamaterialet: Datainnsamlingen ble gjennomført på telefon i perioden 19.mai til 27.juni i utvalgte kommuner på Vestlandet. Totalt ble det gjennomført 7935 intervjuer fordelt på følgende kommuner: Bergen, Stavanger, Haugesund (inkludert fastlandsdelen av Karmøy), Stord, Eigersund og Førde. Respondentene ble blant annet spurt om eventuelle sykkelturer de hadde gjennomført dagen i forveien. Det ble totalt registrert 2099 sykkelturer, og med en feilmargin på 6,3 prosent vil antall sykkelturer med 95 prosent sikkerhet ligge mellom 1967 og Intervjuene er fordelt på følgende måte: Kommune Antall intervjuer Antall sykkelturer Bergen Stavanger Haugesund/Karmøy Stord Eigersund Førde Totalt Intervjufordelingen innad i Bergen og Stavanger etter bydel: Bydeler Bergen Antall Arna 124 Bergenhus og Årstad 711 Fana og Ytrebygda 626 Laksevåg og Fyllingsdalen 573 Åsane 366 Bydeler Stavanger Antall Tasta 287 Hundvåg 218 Storhaug 234 Hillevåg 419 Eiganes og Våland 403 Madla 417 Hinna 422 Vekting: 1 Fastlandsdelen av Karmøy 2

6 I analysene er det i hovedsak benyttet data som er vektet hvis annet ikke er spesifisert. Data fra den enkelte kommune er vektet mot kjønn- og aldersfordelingen i kommunen, og der resultatene er presentert samlet (ikke brutt ned på kommune) er data fra hver kommune i tillegg vektet proporsjonalt med kommunestørrelse slik at datamaterialet gir et best mulig bilde av den populasjonen utvalget er hentet fra. Populasjonstall som ligger til grunn for vektingen er hentet fra SSB. 1.2 Utvalget i undersøkelsen Figur 1 viser utvalgets sammensetning med tanke på de ulike bakgrunnsvariablene som kjønn, alder, utdanning, etc. Figur 1: Bakgrunnsvariabler. Prosentfordeling. Antall Prosent Kjønn Mann Kvinne Alder Under 30 år år år år og eldre Hovedbeskjeftigelse Yrkesaktiv Skoleelev/student Alderspensjonist Annet Utdanning Grunnskole Videregående skole Universitet/høyskole (lavere grad) Universitet/høyskole (høyere grad) Bilhold Ingen biler En bil To eller flere biler Førerkort Har førerkort Har ikke førerkort Bilbruk 5 eller flere dager i uken dager i uken dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri Totalt

7 2 Bruk av sykkel i løpet av året Totalt 58 prosent har syklet en eller flere ganger i løpet av det siste året. Det er til dels store regionale forskjeller. I Haugesund, Førde og Stavanger har henholdsvis 68, 67 og 66 prosent syklet, mens andelen kun er 51 prosent i Bergen. Det er også enkelte forskjeller mellom bydelene i Bergen når det gjelder andelen som har syklet. Høyest sykkelandel finner vi i Fana og Ytrebygda (57 prosent). Laksevåg og Fyllingsdalen, samt Åsane, har lavest sykkelandel, henholdsvis 46 og 45 prosent. I Stavanger er det ingen signifikante forskjeller mellom bydeler. Personer med følgende kjennetegn har høy sykkelandel: Menn (62 %) Aldersgruppe år (68 %) Skoleelever/studenter (68 %) Universitet/høyskoleutdanning på høyere grad (67 %) Grupper med lav andel som har syklet er: Kvinner (53 %) 60 år og eldre (37 %) Alderspensjonister (31 %) Utdanningsnivå videregående skole (51 %) Andelen som har syklet ser også ut til å være større blant de som har tilgang til bil, og andelen som har syklet er størst blant de som har to eller flere biler. Dette fenomenet har vist seg i flere andre tilsvarende undersøkelser 2. Figur 2: Har du i løpet av det siste året syklet en eller flere ganger? Prosent (n=7935). 2 Sykkelundersøkelse 2011 Osloområdet 4

8 Ja Nei Vet ikke Tabell 1: Har du i løpet av det siste året syklet en eller flere ganger? Prosent. Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy Andelen syklende varierer med årstidene. Blant de som har syklet det siste året har 72 prosent syklet om våren og hele 96 prosent har syklet om sommeren. Andelen som har syklet avtar om høsten (53 prosent) og er lavest vinteren (23 prosent). Haugesund og Stavanger skiller seg ut med større andeler som har syklet om høsten og vinteren, mens denne andelen er lavest i Bergen. Det er en større andel av kvinnene enn blant mennene som sykler om våren, mens det om vinteren er menn som er mest ivrig. Videre er det i aldersgruppen år at vi finner størst andel som sykler utover høsten (57 prosent) og vinteren (28 prosent), mens andelen vintersyklister er lavest blant de under 30 år (20 prosent) og de over 60 år (19 prosent). Andelen vintersyklister ser også ut til å avta med økende bilhold, og når det gjelder bilbruk er det er blant de som bruker bilen mest (5 eller flere dager i uken) vi finner de laveste andelene som sykler både om våren, høsten og vinteren. 5

9 Vår Sommer Høst Vinter Ikke sikker/ ubesvart Figur 3: Hvilke deler av året bruker du sykkelen? Flere svar mulig. Prosent (n=4588). Tabell 2: Hvilke deler av året bruker du sykkelen? Flere svar mulig. Prosent Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy 6

10 De fleste (63 prosent) sykler ukentlig eller oftere på denne tiden av året (mai/juni). En av fem sykler 5 eller flere dager i uken, mens 65 prosent sykler 1-2 ganger i uken eller sjeldnere. Kun 2 prosent svarer at de aldri sykler på denne tiden av året. Det er i Stavanger og Haugesund vi finner størst andel som sykler 5 eller flere dager i uken på denne tiden av året (25 og 24 prosent). I Bergen sykler folk sjeldnere, men her finner vi bydelsforskjeller. Folk som bor i bydelene Bergenhus og Ytrebygda bruker sykkelen hyppigere enn folk i de andre bydelene. Skoleelever/studenter er de som hyppigst bruker sykkelen. En av fire sykler 5 eller flere dager i uken på denne tiden av året. Figur 4: Hvor ofte sykler du på denne tiden av året (vi er i nå)? Er det? Prosent (n=4587). 7

11 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri Ikke sikker/ ubesvart Tabell 3: Hvor ofte sykler du på denne tiden av året (vi er i nå)? Er det? Prosent. Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy På spørsmål om i hvilke sammenhenger man sykler på denne tiden av året var det mulig å svare flere alternativer, og prosenttotalen overstiger derfor 100. Figur 4 viser at sykkelbruken i stor grad er knyttet til fritiden, både til tur (48 prosent), ærend (32 prosent) og som trening (27 prosent). Videre ser vi at 34 prosent bruker sykkel til og fra jobb på denne tiden av året. Det er en tendens til at sykkelbruken blant de som ikke sykler på daglig basis i større grad er knyttet til turer fritiden, mens blant de som sykler oftest er det sykling til og fra jobb, som er mest utbredt. Blant de som sykler daglig er det også en større andel som bruker sykkelen når de skal steder/ærend i fritiden. En større andel menn enn kvinner bruker sykkel som trening, mens kvinner i større grad enn menn bruker sykkelen på tur i fritiden og når de skal steder/ærend i fritiden. Jobbsykling er mest vanlig blant de i alderen år og andelen øker med utdanningsnivået. Undersøkelsen viser videre at det er betydelig mer jobbsykling i Stavanger enn i de andre kommunene. 42 prosent av utvalget bruker sykkel til jobb i Stavanger, mot bare 29 prosent i Eigersund og 30 prosent i Bergen og Stord. 8

12 Til og fra jobb Til og fra skole På tur i fritiden Steder/ærend i fritiden Som trening Ikke sikker/ ubesvart Figur 5: I hvilke sammenhenger sykler du på denne tiden av året? Flere svar mulig. Prosent (n=4588). Tabell 4: I hvilke sammenhenger sykler du på denne tiden av året? Flere svar mulig. Prosent. Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy 9

13 På spørsmål om årsak til at man velger sykkel var det også mulig å oppgi flere svar (maks tre), noe som gjør at prosenttotalen også her vil overstige 100 prosent. Over halvparten (54 prosent) velger å sykle pga. mosjon/trening/helse. Dette er helt klar den viktigste årsaken til at folk sykler. Videre velger 22 prosent å sykle for å spare tid. 17 prosent mener det er lettvint å velge sykkel og 17 prosent sykler fordi det er gøy. Det er forholdsvis lave andeler som sykler av miljøhensyn (10 prosent), fordi det er billig (7 prosent), for å unngå kø (6 prosent) og vanskeligheter med bilparkering (3 prosent). I alle kommunene er mosjon den viktigste årsaken til at man velger sykkel, og andelen øker med alder og utdanningsnivå. En større andel i byene Stavanger og Bergen enn i de andre kommunene oppgir at tidsbesparelse er en viktig årsak til sykkelvalg. Tidsbesparelse er videre viktig for en større andel en de yngste, studenter/skoleelever og de med grunnskoleutdanning. Miljøhensyn er viktig for en større andel kvinner enn menn (12 mot 8 prosent). Figur 6: Hva er de viktigste årsakene til at du velger å sykle? Flere svar mulig. Flere svar mulig. Prosent (n=4588). 10

14 Tidsbesparende For å unngå kø Mosjon/trening/helse Billig Gøy Lettvint Trendy Miljøvennlig Vanskelig å parkere Annet Ingen spesiell årsak Tabell 5: Hva er de viktigste årsakene til at du velger å sykle? Flere svar mulig. Prsoent. Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy 11

15 3 Sykling på registreringsdagen 3.1 Andel som syklet Figuren viser at 12 prosent av det totale utvalget syklet på registreringsdagen. Intervjuingen ble gjennomført spredt på ulike dager, slik at hvilken ukedag som var registreringsdag naturlig nok vil variere. Størst andel som syklet på registreringsdagen finner vi i Stavanger og Haugesund, henholdsvis 19 og 17 prosent. Kun 8 prosent syklet på registreringsdagen i Bergen og i Stord syklet 10 prosent. Det er ingen forskjeller av betydning med tanke på kjønn. Det er i aldersgruppen år vi finner den største andelen som syklet på registreringsdagen (14 prosent), mens andelen er lavest i aldersgruppen 60 år og eldre (7 prosent). Det er enkelte forskjeller mellom bydelene i både Bergen og Stavanger. I Bergen skiller Laksevåg og Fyllingsdalen seg ut med en liten andel (5 prosent) som hadde syklet på registreringsdagen. I Stavanger skiller Eiganes og Våland seg ut med en høy andel syklister; her hadde hele 26 prosent syklet. Figur 7: Syklet du i går? Prosent (n=7935). 12

16 Ja Nei Ikke sikker/ ubesvart Tabell 6: Syklet du i går? Prosent. Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy Figur 8 viser andelen som hadde syklet for hver enkelt ukedag. Tirsdag er den ukedagen med høyest andel syklende (16 prosent). Det er noe laver andel syklende i helgen, med lørdag som den dagen i uka med lavest andel syklende (6 prosent). Figur 8: Andel som syklet på registreringsdagen fordelt på ukedag. Prosent. 13

17 3.2 Antall sykkelturer I reisevaneundersøkelser er det formålet med turens endepunkt som definerer reiseformålet og hvert nytt formål definerer en ny tur. Når det gjelder rundturer, turer som starter og ender på samme sted, f.eks. hjemme, må disse gis et fiktivt endepunkt og deles i to; utreise med angitt formål og en hjemreise. Det fiktive endepunktet blir angitt som det stedet som ligger lengst bort fra startstedet. Nedenfor viser vi gjennomsnittlig antall sykkelturer på registreringsdagen 3. Figurene viser hvordan gjennomsnittlig antall sykkelturer per syklist varierte i forhold til kommune og ukedag. I tillegg til gjennomsnittet er også konfidensintervallet (feilmarginer) markert. Hvis konfidensintervallene på figuren ikke overlapper, betyr det at vi kan være 95 prosent sikker på at gjennomsnittsverdiene er forskjellige. Gjennomsnittlig antall sykkelturer pr syklist var 2,0, med en variasjon mellom 1,9 i Bergen og Eigersund og 2,2 i Stord og Førde. I Bergen er det også noe variasjon mellom bydelene; Bergenhus og Årstad har et snitt på 2,1 sykkelturer per syklist, mens snittet i Fana og Ytrebygda er nede på 1,6. Ser vi på dagene som det ble intervjuet finner vi at søndag er dagen med færrest sykkelturer i snitt (1,8), mens det i snitt ble syklet flest ganger på onsdager (2,2). Figur 9: Gjennomsnittlig antall sykkelturer per syklist fordelt på kommune. Figur 10: Gjennomsnittlig antall sykkelturer per syklist fordelt på ukedag. 3 Kun de 12 prosentene som hadde syklet på registreringsdagen er inkludert i snittberegningen. Hvilken dag som er registreringsdag vil variere da datainnsamling er gjennomført spredt på ulike dager. 14

18 3.3 Avstander Gjennomsnittlig avstand for alle sykkelturer var 6,1 km 4, og den varierte mellom 3,6 km i Førde og 6,9 km i Bergen. Dette er en signifikant forskjell, og gjennomsnittlig avstand i Bergen var også signifikant lengre enn i Haugesund. Både i Bergen og i Stavanger er det enkelte forskjeller mellom de ulike bydelene. I Bergen skiller bydelen Bergenhus og Årstad seg ut med et snitt på 5,2 km. Til sammenligning ligger snittet i Laksevåg og Fyllingsdalen på 10,1 km. I Stavanger er det Hillevåg som har den laveste gjennomsnittsavstanden med 4,5 km, mens syklistene i Tasta har syklet 9 km i snitt. Videre er det forskjeller i tilbakelagt avstand på sykkelen både med tanke på kjønn og alder. Menn syklet i snitt lengre enn kvinner (7,2 km mot 4,2 km). Når det gjelder alder er det de under 30 som i snitt har de korteste sykkelturene (5,1 km), mens aldersgruppen år har de lengste sykkelturene (7,2), og aller lengst syklet menn i denne aldersgruppen (9,7 km i snitt per tur). Figur 10 viser at på søndager er gjennomsnittlige avstander på sykkelturene signifikant lengre enn på mange andre dager i uka. I gjennomsnitt syklet hver syklist 12 km per dag. Figur 11: Gjennomsnittlig lengde på sykkelturene fordelt på kommune. Figur 12: Gjennomsnittlig lengde på sykkelturene fordelt på ukedag. 4 I beregningene av gjennomsnittsavstander er ekstremverdier (sykkelturer på over 100 km) holdt utenfor. Selv om slike sykkelturer godt kan forekomme, avviker så mye fra de andre sykkelturene at bruk av gjennomsnitt som mål er metodisk problematisk dersom disse inkluderes. 15

19 3.4 Tidsbruk Gjennomsnittlig varighet per sykkeltur var 22 minutter 5, og den varierte mellom 14 minutter i Førde og 25 minutter i Bergen. Denne forskjellen er signifikant, og bergensyklistene syklet også signifikant lengre enn de i Stavanger og Haugesund. Menn brukte i snitt 23 minutter per sykkeltur, mens kvinner brukte noe kortere tid (20 minutter i snitt). Videre er det en tendens til at varigheten på sykkelturene øker med alder. De under 30 år brukte i snitt 19 minutter, mens de eldste (60 år og eldre) brukte hele 26 minutter i snitt per sykkeltur. Menn i alderen 45 år og eldre år sitter lengst på sykkelen (27-28 minutter), noe som også er i tråd med at de sykler flest km. Sykkelturene i helgene, spesielt på søndager, er i snitt lengre enn turene i hverdagene. Figur 13: Gjennomsnittlig varighet på sykkelturene fordelt på kommune. Figur 14: Gjennomsnittlig varighet på sykkelturene fordelt på ukedag. 3.5 Formål med sykkelturene Figur 15 og Figur 16 viser fordeling på hovedformål med sykkelturene på registreringsdagen. Det er vanlig å definere hovedformålet med sykkelturen ut ifra destinasjonen. Fordi de fleste returnerer hjem minst en gang kan vi forvente en høy andel hjemreiser, og i denne undersøkelsen utgjør hjemreisene 38 prosent av alle sykkelturene. I Figur 16 er hjemreisene tatt ut. Etter hjemreiser er det sykling til jobben som forekommer oftest. 24 prosent av de registrerte sykkelturene er til jobb. 16 prosent av turene er ærender i fritiden og 12 prosent er på tur i fritiden. Mosjon/trening/helse oppgis av over halvparten (54 prosent) å være den viktigste årsaken til å sykle og 27 prosent sier de sykler i forbindelse med trening. Likevel utgjør turer til trening (treningsturer) kun 8 prosent av sykkelturene. Videre er kun 3 prosent av sykkelturene til skole, samtidig som skoleelever/studenter er den gruppen med størst andel syklende, og den gruppen som bruker sykkelen oftest. 5 I beregningene av gjennomsnittlig varighet på sykkelturene er ekstremverdier (turer som varer mer enn 200 minutter) holdt utenfor. Selv om slike sykkelturer godt kan forekomme, avviker så mye fra de andre sykkelturene at bruk av gjennomsnitt som mål er metodisk problematisk dersom disse inkluderes. 16

20 Til jobb Til skole Tur i fritiden Ærende i fritiden Trening Hjemreise Det er relativt små forskjeller mellom de ulike kommunene når det gjelder hovedformål med sykkelturene, men Bergen skiller seg ut med en noe høyere andel hvor trening er hovedformålet med turen (12 prosent). Figur 15: Hva var hovedformålet med denne turen? Prosent (n=1884). Figur 16: Hva var hovedformålet med denne turen? (Utenom hjemreiser) Prosent (n=1177). Tabell 7: Hva var hovedformålet med denne turen? Prosent. Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy 17

21 Figur 17 og Figur 18 viser at sykkelturer med trening som formål har betydelig og signifikant lengre varighet og lengde enn turer med andre formål. Figur 17: Gjennomsnittlig lengde på sykkelturene fordelt på formålet med turen. Figur 18: Gjennomsnittlig varighet på sykkelturene fordelt på formålet med turen. 3.6 Sykkelhastigheter Sykkelhastighet er beregnet ut fra respondentenes egne anslag på hvor mange kilometer de syklet og hvor lang tid de brukte på hver sykkeltur. Etter at ekstreme verdier ble utelukket 6, ble gjennomsnittsverdien 18 km/t. Figur 20 viser at gjennomsnittshastigheten varierte relativt lite mellom de ulike kommunene, med lavest hastighet i Eigersund (16 km/t) og høyest hastighet i Haugesund (19 km/t). Den gjennomsnittlige sykkelhastigheten synker med alder, og menn sykler i snitt raskere enn kvinner (20 mot 16 km/t). Figur 19 viser gjennomsnittlig hastighet fordelt på formålet med turen, og vi ser at den gjennomsnittlige hastigheten faktisk er omtrent lik på sykkeltur til jobb som på treningsturen. Lavest hastighet har fritidsturene. 6 I beregningen av gjennomsnittshastigheter er hastigheter over 72 km/t holdt utenfor. Dette gjelder i hovedsak tilfeller der avstand og tidsbruk ikke står i forhold til hverandre. Dette kan eksempelvis skyldes registreringsfeil/tastefeil på en eller begge variablene. 18

22 Figur 19: Gjennomsnittlig hastighet på sykkelturene fordelt på formålet med turen. Figur 20: Gjennomsnittlig hastighet på sykkelturene fordelt på kommune. 3.7 Sykkelaktivitet I Tabell 8: Sykkelaktivitet. oppsummeres sykkelaktiviteten med sykkel for hver kommune og for hele utvalget samlet. Siste kolonne viser personkilometer per innbygger per dag, en indikator som beregnes ved å ta produktet av de tre faktorene andel som har syklet, antall sykkelturer per syklist og lengde per sykkeltur. I følge denne indikatoren ligger gjennomsnittet totalt på 1,44 personkilometer per innbygger per dag. Stavanger ligger høyest med 2,31, mens Bergen ligger lavest med 1,03. I Bergen varierer denne indikatoren fra 0,79 i Laksevåg og Fyllingsdalen til 1,22 i Fana og Ytrebygda. I Stavanger er Madla lavest med 1,61, mens Hundvåg ligger høyest med 3,05. I Tabell 9 ser vi at menn (1,81) har høyere sykkelaktivitet enn kvinner (1,06), og at sykkelaktiviteten er høyest i aldersgruppen år. De mest aktive er menn i alderen år med 2,52 personkilometer per innbygger per dag. Den laveste aktiviteten finner vi blant kvinner over 60 med 0,45 personkilometer per innbygger per dag. 19

23 Tabell 8: Sykkelaktivitet. Andel som har syklet (1) Antall sykkelturer i snitt per syklist (2) Reiselengde i snitt per sykkeltur (3) Personkm med sykkel per innbygger per dag (1*2*3) Bergen 0,08 1,88 6,89 1,03 Arna 0,08 1,80 6,96 1,02 Bergenhus og Årstad 0,10 2,13 5,22 1,11 Fana og Ytrebygda 0,10 1,63 7,71 1,22 Laksevåg og Fyllingsdalen 0,05 1,68 10,14 0,79 Åsane 0,06 1,95 8,24 0,92 Stavanger 0,19 2,00 6,10 2,31 Tasta 0,16 1,92 8,99 2,71 Hundvåg 0,18 1,98 8,59 3,05 Storhaug 0,17 1,96 6,56 2,25 Hillevåg 0,21 2,09 4,45 1,96 Eiganes og Våland 0,26 2,07 5,68 3,01 Madla 0,16 1,87 5,28 1,61 Hinna 0,17 2,01 6,02 2,05 Haugesund/Karmøy* 0,17 2,10 4,46 1,63 Stord 0,10 2,19 5,47 1,14 Eigersund 0,15 1,93 6,12 1,74 Førde 0,15 2,17 3,55 1,14 Totalt 0,12 1,97 6,08 1,44 Tabell 9: Sykkelaktivitet etter kjønn og alder. Antall sykkelturer i snitt per syklist (2) Reiselengde i snitt per sykkeltur (3) Personkm med sykkel per innbygger per dag (1*2*3) Andel som har syklet (1) Mann under 30 år 0,13 2,12 5,62 1,50 Mann år 0,16 1,93 7,10 2,16 Mann år 0,13 2,03 9,69 2,52 Mann 60 år og eldre 0,09 1,99 7,31 1,37 Kvinne under 30 år 0,13 2,01 4,45 1,17 Kvinne år 0,13 2,01 4,78 1,21 Kvinne år 0,14 2,05 5,21 1,49 Kvinne 60 år og eldre 0,06 1,93 4,07 0,45 Mann 0,13 1,96 7,21 1,81 Kvinne 0,11 1,99 4,73 1,06 Totalt 0,12 1,97 6,08 1,44 20

24 4 Alternative reisemåter For hver sykkeltur ble det stilt spørsmål om en annen reisemåte ville vært aktuell, og i tilfelle hvilken ville vært mest aktuell. Figur 21 viser svarfordelingen med basis i det totale antall sykkelturer som ble registrert. Bil var den mest aktuelle alternative reisemåten på 30 prosent av sykkelturene. På 21 prosent av turene sier respondentene at de kunne gått hele veien, mens på 11 prosent av turene er buss oppgitt som den mest aktuelle alternative reisemåten. På 32 prosent av turene kunne det ikke vært brukt en annen reisemåte en sykkel. Det er i Førde, Stord og Haugesund vi finner den største andelen turer der bil var den mest aktuelle alternative reisemåten, mens det er i Eigersund vi finner størst andel turer hvor det ikke kunne vært brukt en annen reisemåte (41 prosent). Buss var noe mer aktuelt i Bergen og Stavanger enn i de andre kommunene, men også her er det bare prosent av turene hvor buss er oppgitt som den mest aktuelle alternative reisemåten. Det er de som kjører 3 dager eller mer i uka som oftest oppga bil som den mest aktuelle alternative reisemåten, mens de som kjører sjeldnere i større grad oppga buss som mulig alternativ til sykkelen. Figur 21: Ville en annen reisemåte vært aktuell på denne turen? I tilfelle, hvilken ville vært MEST aktuell? Prosent (n=1887) 21

25 Kunne gått hele veien Motorsykkel/moped Bil (sjåfør) Passasjer i bil Kunne reist med buss Kunne brukt drosje Annet Nei, ingen annen reisemåte Ikke sikker Tabell 10: Ville en annen reisemåte vært aktuell på denne turen? I tilfelle, hvilken ville vært MEST aktuell? Prosent. Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy I tillegg til sykkel ble det også registrert hvilke andre transportmidler som hadde blitt benyttet. Her ble kun transportmiddel som hadde vært brukt registrert, og ikke hvor mange turer med hvert transportmiddel. I Figur 22 ser vi at bil (som fører) er det som ble nevnt oftest, og 49 prosent av respondentene hadde benyttet seg av bilen. Videre hadde 26 prosent gått, og 12 prosent hadde syklet. 11 prosent hadde vært passasjer i bil og 10 prosent hadde tatt buss. Når det gjelder bilbruk finner vi den høyeste andelen bilbrukere på Stord, der 60 prosent hadde kjørt bil. Bilbruken er lavest i de to store byene. I Stavanger hadde 50 prosent brukt bilen, mens Bergen hadde den laveste andelen bilbrukere (47 prosent). Samtidig er det i Bergen vi finner den høyeste andelen som hadde gått (28 prosent) og tatt buss (12 prosent). Grupper som utmerker seg med høy andel bilførere er: Menn (55 prosent) Aldersgruppene og år (60 og 58 prosent) Yrkesaktive (58 prosent). 22

26 Grupper med høy andel gående: Kvinner (29 prosent) Aldersgruppene Under 30 år og 60 år og eldre (28 og 29 prosent) Utdanning høyere grad (30 prosent) Grupper med høyere andel som hadde reist med buss: Kvinner (11 prosent) Aldersgruppen under 30 år (16 prosent) Skoleelever/studenter (17 prosent) Figur 22: Hvilke transportmidler brukte du alt i alt i løpet av gårsdagen? Flere svar mulig. Prosent (n=7935). 23

27 Gikk hele veien Syklet Motorsykkel/moped Bil (som fører) Bil (som passasjer) Buss Tog, bane Båt, ferge Taxi Annet Nei, ingen turer eller ærend Tabell 11: Hvilke transportmidler brukte du alt i alt i løpet av gårsdagen? Flere svar mulig. Prosent Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy 24

28 5 Trygghetsfølelse, tilfredshet med sykkeltilbudet og ulykkeserfaring 5.1 Trygghetsfølelse og tilrettelegging for sykling De som hadde syklet på registreringsdagen ble spurt om hvor trygge eller utrygge de følte seg som syklist på hver av strekningene de hadde syklet. Fra Figur 23 ser vi at på de fleste turene (78 prosent) følte syklistene seg "ganske" eller "svært trygg" på den aktuelle strekningen. På 3 prosent av turene følte syklistene seg" svært utrygg" og på 8 prosent følte de seg "ganske utrygg". Det er i Stavanger og Eigersund vi finner størst andel som følte seg trygge. Her finner vi at syklistene ved henholdsvis 84 og 80 prosent av turene følte seg "svært" eller "ganske trygge". Videre er det størst andel som følte seg utrygge i Bergen og Førde. Her finner vi at syklistene ved henholdsvis 17 og 16 prosent av turene følte seg "ganske" eller" svært utrygg" på den strekningen de syklet. Figur 23: Hvor trygg eller utrygg føler du deg som syklist når du sykler denne strekningen? Prosent (n=1887). 25

29 Svært trygg Ganske trygg Verken trygg eller utrygg Ganske utrygg Svært utrygg Ikke sikker Tabell 12: Hvor trygg eller utrygg føler du deg som syklist når du sykler denne strekningen? Prosent. Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy Respondentene ble også spurt om hvor godt tilrettelagt de mente de strekningene de hadde syklet på registreringsdagen var. Fra Figur 24 under ser vi at de fleste mener strekningen de syklet var godt tilrettelagt (65 prosent). Ved 18 prosent av turene mente syklistene at strekningen de hadde syklet var "ganske" eller "svært dårlig" tilrettelagt, mens ved 16 prosent av turene mente de strekningen verken var godt eller dårlig tilrettelagt. Det er i Stavanger og Eigersund vi finner størst andel fornøyde med tilretteleggingen for sykkel. Undersøkelsen viser at ved 77 prosent av turene i Stavanger og 72 prosent av turene i Eigersund oppgir syklistene at de er fornøyde med tilretteleggingen. I Bergen og Førde er det størst andel som mener det er dårlig tilrettelagt for sykling. Ved 29 prosent av turene i Bergen og 21 prosent av turene i Førde oppgir syklistene at strekningen de syklet er dårlig tilrettelagt. 26

30 Svært godt tilrettelagt Ganske godt tilrettelagt Verken godt eller dårlig tilrettelagt Ganske dårlig tilrettelagt Svært dårlig tilrettelagt Ikke sikker Figur 24: Hvor godt eller dårlig tilrettelagt for sykling mener du denne strekningen er? Prosent (n=1888). Tabell 13: Hvor godt eller dårlig tilrettelagt for sykling mener du denne strekningen er? Prosent. Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy 27

31 De som mente at tilretteleggingen for sykling var svært dårlig eller ganske dårlig ble spurt om hva de mente burde gjøres for at strekningen skal bli bedre tilrettelagt. Fra Figur 25 ser vi at syklistene først og fremst mener det bør bli mer sammenhengende sykkelfelt/sykkelveger (56 prosent), samt at sykkelvegen må være adskilt fra biltrafikken (36 prosent). Dette er de grepene for tilrettelegging som blir nevnt oftest i samtlige kommuner. I Stord er det, i motsetning til i de andre kommunene, en større andel som mener det er viktig med adskilt sykkelveg fra trafikken enn med sammenhengende sykkelfelt/sykkelveger. Figur 25: Hva mener du bør gjøres for at denne strekningen skal bli bedre tilrettelagt for sykling? Flere svar mulig. Prosent (n=340). 28

32 Må bli mer sammenhengende sykkelfelt/sykkelveg Må være sykkelveg adskilt fra biltrafikken Begrense biltrafikken Lavere fartsgrense for biltrafikken Bedre brøyting, strøing eller salting om vinteren Andre tiltak Ikke sikker Tabell 14: Hva mener du bør gjøres for at denne strekningen skal bli bedre tilrettelagt for sykling? Flere svar mulig. Prosent. Bergen Stavanger Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund/Karmøy* Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy 5.2 Ulykkeserfaring 3,4 prosent har vært utsatt for en ulykke som syklist i løpet av de to siste årene. Av de som har vært utsatt for en ulykke oppgir 46 prosent at de har vært utsatt for ulykke på veg, 36 prosent har vært utsatt for ulykke på gang- og sykkelveg og 23 prosent på fortau. Det er en noe mindre andel blant de som bor i Bergen enn i de andre kommunene som oppgir at de har vært utsatt for en ulykke som syklist. Størst andel ulykker finner vi i Eigersund, Stavanger og Haugesund. Ulykkesrisikoen ser også ut til å variere noe med tanke på kjønn og alder; andelen som har vært utsatt for en ulykke er størst blant menn under 30 år (6 prosent), og lavest blant kvinner over 60 (1 prosent). Samtidig er det først og fremst blant de under 30 år at kjønnsforskjellen gjør seg gjeldende. Ser vi trygghestfølelse i sammenheng med ulykkeserfaring ser vi at de som har vært utsatt for ulykke i snitt føler seg noe mindre trygge når de er ute og sykler enn de som ikke har vært innblandet i ulykke. I Stavanger er det størst andel ulykker på gang- og sykkelveg (42) og veg (40), mens det i de andre kommunene er det størst andel ulykker på veg. I Førde er det like stor andel på veg og fortau (43 prosent). Ulykker på fortau ser ut til i særlig grad å gjelde de yngste; blant de under 30 år som har vært innblandet i en ulykke sier hele 34 prosent at dette skjedde på fortau, mens tilsvarende andel blant de over 60 år er på kun 7 prosent. Den soleklart vanligste formen for ulykke er velt, og nesten halvparten (49 prosent) av de som har vært i ulykke oppgir å ha veltet. Videre har 21 prosent vært i kollisjon med bil, 13 prosent har opplevd utforkjøring og like mange har opplevd kollisjon med annen syklist. 29

33 Gang- og sykkelveg Fortau Veg Figur 26: Andel som har vært utsatt for ulykke som syklist siste to år. Prosent (n=7924) Figur 27: Har du i løpet av de siste to årene vært utsatt for en ulykke som syklist? I tilfelle skjedde dette på...? Kun de som har vært utsatt for ulykke. Flere svar mulig. Prosent (n=268). Tabell 15: Har du i løpet av de siste to årene vært utsatt for en ulykke som syklist? I tilfelle skjedde dette på...? Kun de som har vært utsatt for ulykke. Flere svar mulig. Prosent. Bergen Stavanger Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy 30

34 Velt Utforkjøring Kollisjon med fotgjenger Kollisjon med annen syklist Kollisjon med moped/motorsykk el Kollisjon med bil Annen ulykke, NOTER Figur 28: Hva skags ulykke var dette? Flere svar mulig. Prosent (n=268). Tabell 16: Hva slags ulykke var dette? Flere svar mulig. Prosent. Bergen Stavanger Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy» 31

35 6 Hva skal til for å sykle mer? De som ikke hadde syklet siste år eller syklet mindre enn 3-4 dager i uken ble spurt om hva som skal til for at de skal sykle mer. Fra figuren nedenfor ser vi at det er flere egne sykkelfelt/sykkelstier som flest mener skal til. 21 prosent oppgir dette, mens 17 prosent svarer at de må skaffe seg ny sykkel. 11 prosent trenger bedre motivasjon, 8 prosent trenger mer tid/fritid til å sykle, 7 prosent mener vegene må utbedres først og 6 prosent svarer at de først må få bedre helse. 19 prosent svarer at det ikke er aktuelt å sykle mer. I Bergen (24 prosent) og Haugesund (23 prosent) finner vi de høyeste andelene som nevner at egne sykkelfelt/sykkelstier må til for at de skal sykle mer. Kun 14 prosent i Stavanger svarer det samme. Litt flere kvinner (23 prosent) enn menn (19 prosent) legger vekt på at det må bli flere egne sykkelfelt/sykkelstier. Dette blir også oftere nevnt av de yrkesaktive (24 prosent) og de med høyest utdanning (25 prosent). De yngste skiller seg ut ved at en høyere andel enn øvrige svarer at de må skaffe seg ny sykkel først. Videre er det blant de eldste og de med lavest utdanning vi finner de høyeste andelene som svarer at det ikke er aktuelt å sykle mer. Figur 29: Hva skal til for at du skal sykle mer enn du gjør i dag? Flere svar mulig. Prosent (n=6261) 32

36 Må bli flere egne sykkelfelt/sykkelstier Må få mer tid/fritid til å sykle Må utbedre vegene Må skaffe ny sykkel Må få bedre helse Bedre motivasjon Annet Ikke aktuelt å sykle mer Ikke sikker Tabell 17: Hva skal til for at du skal sykle mer enn du gjør i dag? Flere svar mulig. Prosent. Bergen Arna Bergenhus og Årstad Fana og Ytrebygda Laksevåg og Fyllingsdalen Åsane Stavanger Tasta Hundvåg Storhaug Hillevåg Eiganes og Våland Madla Hinna Haugesund/Karmøy* Stord Eigersund Førde Totalt *Fastlandsdelen av Karmøy 33

37 7 Sykkelbruk brutt ned på bakgrunnsvariabler Figur 30: Hvor ofte sykler du på denne tiden av året? Brutt ned på bakgrunnsvariabler. Prosent (n=7935)figur 30 viser en oppsummering av hvor ofte respondentene sykler på den tiden av året da undersøkelsen ble gjennomført (mai-juni 2014). Enkelte av kategoriene fra de opprinnelige svaralternativene er slått sammen, og alternativet "5 dager i uken eller oftere" er her kalt "daglig" for enkelhets skyld. Det er her prosentuert med basis i hele utvalget, og ikke kun de som oppga å ha syklet i løpet av siste året. Kort oppsummert viser figuren følgende: Totalt 11 prosent sykler daglig, 26 prosent sykler ukentlig, og 19 prosent sykler sjeldnere enn ukentlig. Det er 44 prosent som sier at de aldri sykler på denne tiden av året. En noe større andel menn enn kvinner sykler ukentlig, mens det er større andel kvinner som aldri sykler. De over 60 år sykler sjeldnere enn de yngre, og det er nær 2 av 3 i alderen 60 år og eldre som aldri sykler. Det er en liten tendens til at sykkelbruken øker med høyere utdanning, og blant de med høyest utdanning er det en større andel som sykler ukentlig eller oftere. Det er en større andel blant de uten bil som sykler daglig, men ellers er det er det en tendens til at sykkelbruken øker med antall biler i husholdningen. 34

38 Figur 30: Hvor ofte sykler du på denne tiden av året? Brutt ned på bakgrunnsvariabler. Prosent (n=7935) 35

39 8 Sykling og værforhold Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden 19. mai 27. juni. Respondentene ble spurt om sykkelturer de hadde gjennomført dagen i forveien, så reisedato er altså en dag før intervjudato. Figur 31 viser hvor stor andel av respondentene som hadde syklet fordelt på de ulike reisedatoene, og den røde streken viser andelen syklende totalt i løpet av hele perioden. Det er noe variasjon fra dag til dag, tendensen er likevel at andelen er relativt stabil. Noe av variasjonen kan knyttes til at det enkelte dager ble gjennomført få intervjuer og at tilfeldigheter gir større utslag. Ellers har ukedag noe betydning med færre som sykler i helgene (Figur 32). Vi forventer ikke noen spesiell sesongvariasjon da datainnsamlingen er konsentrert rundt sen vår/tidlig sommer, i en periode der temperatur og føre i hovedsak er sykkelvennlig. Værforhold (næremere bestemt nedbør) vil derimot kunne ha innvirkning på sykkelaktiviteten, noe som blir undersøkt i den følgende delen av rapporten. Figur 31: Andel syklende fordelt på reisedato. 36

40 Figur 32: Andel syklende fordelt reisedato, sortert etter ukedag. I perioden intervjuene foregikk var det naturlig nok noe varierende værforhold. Meteorologisk institutt tilbyr nedlastbare værdata fra ulike målestasjoner via hjemmesiden yr.no. I disse værdataene finnes det ikke nedbørsdata for Haugesund, Stord og Eigersund. I Førde er det enkelte dager med manglende data. I Bergen og Stavanger foreligger det nedbørsdata i hele registreringsperioden. I følge meteorologisk institutt er nedbøren målt kl 7 for siste 24 timer. Dermed kan nedbøren enkelte nedbørsdøgn ha falt om natten uten å påvirke sykkelaktiviteten på dagtid. I Tabell 18 ser vi at det er flest dager uten nedbør. I Bergen er nedbørstoppen 12. juni (14,5 mm), i Stavanger den 3.juni (25 mm) og i den Førde 11. juni (26,5 mm). I den grad nedbør og sykkelaktiviteten påvirkes av nedbør, kan vi anta at økt nedbør fører til færre (og kortere) sykkelturer. En enkel korrelasjonstest mellom nedbørsmengde og det å sykle på registreringsdagen gir derimot ingen støtte til denne hypotesen (korrelasjonskoeffisienten r=-0,006). Vi finner heller ingen sammenheng mellom nedbørsmengde og antall turer per syklist (r=0,011) eller nedbør og tilbakelagt sykkelavstand per syklist (r=-0,062). Ser vi på sykkelandelen ved dager med opphold i forhold til dager med nedbør, eventuelt i forhold til dager med litt nedbør (0-5mm) og mye nedbør (mer enn 5mm), finner vi heller ingen klar sammenheng (r=-0,012 i begge tilfellene). 37

41 Tabell 18: Nedbørsdata for Bergen, Stavanger og Førde i registreringsperioden. Hentet fra yr.no. Nedbør (mm) Nedbør (mm) Reisedato Bergen Stavanger Førde Reisedato Bergen Stavanger Førde 18.mai 0,0 0,0 0,0 07.jun 0,0 0,0 0,0 19.mai 0,0 0,0 0,0 08.jun 0,1 0,0 2,8 20.mai 0,4 0,5 0,0 09.jun 0,0 0,0 0,0 21.mai 3,0 0,9 1,3 10.jun 13,7 5,0 2,5 22.mai 4,4 1,2 3,6 11.jun 8,7 0,0 26,5 23.mai 8,8 2,7 7,6 12.jun 14,5 9,2 26,1 24.mai 0,0 0,0 0,0 13.jun 0,0 0,2 0,0 25.mai 0,0 0, jun 0,0 0,0 0,0 26.mai 0,0 0,0 0,0 15.jun 0,0 0,0 0,0 27.mai 0,0 0,0 0,0 16.jun 0,0 0,0 0,0 28.mai 0,1 0,1 0,0 17.jun 0,3 0,0 0,0 29.mai 0,0 0,0 0,0 18.jun 13,9 2,0 13,8 30.mai 0,0 0, jun 0,3 0,1 0,4 31.mai 0,0 0, jun 0,0 0,0 0,1 01.jun 0,0 0, jun 0,0 0,0 0,0 02.jun 0,0 0, jun 0,0 0,0 0,0 03.jun 0,0 25, jun 0,0 0,0 0,0 04.jun 0,2 0,0 1,0 24.jun 0,0 0,9 0,0 05.jun 0,8 4,6 1,2 25.jun 0,0 0,0 0,0 06.jun 6,0 0,0 10,1 26.jun 0,0 0,0 0,0 Når det gjelder Førde er det på flere av nedbørsdagene gjennomført så få intervju slik at det statistiske grunnlaget for å vurdere sykkelandel mot nedbørsmengde er svært tynt (eksempelvis for reisedatoene 11. og 12. juni er det kun gjennomført henholdsvis 7 og 4 intervjuer i Førde). Derfor er det valgt i hovedsak å fokusere på Bergen og Stavanger i de videre analysene knyttet til værforhold og sykling. Figur 33 og Figur 34 viser andelen som har syklet og nedbørsmengde (mm) gjennom registreringsperioden for henholdsvis Bergen og Stavanger, og vi ser at det ikke er noe tydelig mønster med tanke på sammenheng mellom nedbør og sykkelaktivitet for noen av byene. 38

42 Figur 33: Andel syklende og nedbør i Bergen. Figur 34: Andel syklende og nedbør i Stavanger. En mer nyansert hypotese er at det først og fremst er fritidsturer (definert som summen av reiseformålene På tur i fritiden, Ærend i fritiden og Trening) som påvirkes av nedbørsmengden. Vi ser av Figur 35 at dette kan stemme i hvert fall for Bergen. Her ser vi tydelig at andelen syklende på dagene med nedbør ( mai, og juni) er klart lavere en i dagene før og etter nedbøren. For Stavanger (Figur 36) er det vanskeligere å se noen klart mønster. En korrelasjonstest mellom nedbørsmengde og om man har syklet fritidsturer viser at det samlet sett er en sammenheng, selv om den er meget svak (r=-0,032 7 ). 7 Korrelasjonskoeffisienten r er signifikant på 5%-nivå. 39

43 Figur 35: Andel syklende (fritidsturer) og nedbør i Bergen Figur 36: Andel syklende (fritidsturer) og nedbør i Stavanger. 40