Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport
|
|
- Matias Karlsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Delprosjekt 1: Sykling og betydningen av topografi og arealbruk (Skedsmo og Tønsberg) Delprosjekt 2: Sykling og betydningen av reisetid (Vestfoldbyen) Terje Tretvik SINTEF 1
2 Casestudie Skedsmo og Tønsberg 2
3 RVU-dataene for Skedsmo og Tønsberg Kommune Skedsmo Tønsberg Sum Datakilde og antall bosatte respondenter: Nasjonal RVU 2001, basisutvalg 103 Nasjonal RVU 2001, regionalt tilleggsutvalg PROSAM Akershus/Oslo 2001 Lokal RVU Vestfold 2001 Sum Alle turer utført av bosatte respondenter: Antall turer totalt Antall turer pr respondent Antall sykkelturer Andel sykkelturer Antall sykkelturer pr respondent Kun kommuneinterne turer: Antall sonerelasjoner Antall turer Andel sykkelturer Kun kommuneinterne turer som ikke er soneinterne: Antall sonerelasjoner Antall turer Andel sykkelturer , ,9 % 0, ,1 % ,1 % , ,0 % 0, ,2 % ,2 % , ,8 % 0, ,6 % ,7 % 3
4 Sonedata for alle grunnkretsene i Skedsmo og Tønsberg Sonedata Bokommune Skedsmo (Antall soner=129) Tønsberg (Antall soner=94) Gj.sn. Min Maks Sum Gj.sn. Min Maks Sum Bosatte Sysselsatte Arbeidsplasser Høyde (moh) Elever vgs Studenter Areal (da) Skedsmo har flest bosatte, men færre arbeidsplasser og elever/studenter Skedsmo har flest grunnkretser, men mindre areal Skedsmo ligger høyere over havet, og ser ut til å være mer kupert, hvis vi ser på hvordan m.o.h. varierer 4
5 Sone-til-sone data for relasjoner med turer Sone-til-sone data Bokommune Skedsmo (N=675) Tønsberg (N=2221) Gj.sn. Min Maks Gj.sn. Min Maks Avstand (m) Bosatte Høydeforskjell (m) Stigning (promille) Arbeidsplasser Sysselsatte Studenter og elever vgs Befolkningstetthet (bosatte/da) 2,0 0,0 6,7 1,2 0,0 6,1 Tre ganger så mange sonerelasjoner med turer på i Tønsberg Årsaken er vesentlig flere observasjoner i Tønsberg. Utvalgsprosenten i Tønsberg er 4,8%, mot 1,1% i Skedsmo Turene i Tønsberg er gjennomgående lengre, og har mindre høydeforskjell mellom start- og endesone 5
6 Sone-til-sone data for relasjoner med sykkelturer Sone-til-sone data Bokommune Skedsmo (N=83) Tønsberg (N=319) Gj.sn. Min Maks Gj.sn. Min Maks Avstand (m) Sysselsatte Studenter og elever vgs Høydeforskjell (m) Stigning (promille) Bosatte Arbeidsplasser Befolkningstetthet (bosatte/da) 2,3 0,2 4,7 1,5 0,0 6,1 Nesten fire ganger så mange sonerelasjoner med sykkelturer på i Tønsberg Avstandene med sykkel er vesentlig kortere, særlig i Skedsmo Høydeforskjellene er også mindre. Skedsmo nå minst med gj.sn. 6 m, mot Tønsberg 10 m 6
7 Data om befolkningen Bakgrunnsvariabler Skedsmo Tønsberg Aldersgrupe år 6,8 % 7,2 % år 7,4 % 8,2 % år 19,3 % 15,2 % år 23,5 % 19,4 % år 18,9 % 16,3 % år 14,8 % 17,7 % 67 år + 9,3 % 16,0 % Kjønn Mann 49,6 % 47,1 % Kvinne 50,4 % 52,9 % Bilhold Ingen 11,7 % 8,9 % En 55,1 % 51,2 % To 28,2 % 34,1 % Tre + 4,9 % 5,7 % Ubesvart 0,0 % 0,2 % Hovedbeskjeftigelse Yrkesaktiv, med inntektsgivende arbeid 72,8 % 57,8 % Husarbeid i hjemmet 2,5 % 3,5 % Går på skole, studerer 8,6 % 13,2 % Militærtjeneste, siviltjeneste 0,2 % 0,1 % Alderspensjonist 10,3 % 18,9 % Uføretrygdet eller annen pensjonist 3,3 % 4,0 % Arbeidsledig, uten inntektsgivende arbeid 1,2 % 0,8 % Annet 1,0 % 1,6 % 7
8 Andel sykkel og avstand mellom sonene Skedsmo Tønsberg Begge kommunene 0,250 0,250 0,200 0,200 0,150 0,100 0,150 0,100 0,12 0,050 0,050 0,11 0,09 0,08 0, km 1-2 km 2-3 km 3-4 km 4-5 km 5-6 km 6 km km 1-2 km 2-3 km 3-4 km 4-5 km 5-6 km 6 km + 0, km 1-2 km 2-3 km 3-4 km 4-5 km 0, km 0,04 6 km + 8 Andel sykkel Andel sykkel 0,17
9 Andel sykkel og høydeforskjell mellom sonene Skedsmo Tønsberg Begge kommunene 0,250 0,250 0,200 0,200 0,150 0,100 0,150 0,100 0,050 0,000 0 m m 0 m m m m m + m m m + 0,050 0,000 0 m 1-10 m m m 31 m + 9 Andel sykkel Andel sykkel 0,14 0,09 0,06 0,04 0,03
10 Reisemiddelandeler for avstander under og over 3 km 80 % 72 % 60 % 40 % 20 % 0 % 63 % 48 % 46 % 31 % 27 % 15 % 10 % 11 % 5 % 3 % 1 % 1 % 4 % 7 % 5 % < 3 km > 3 km < 3 km > 3 km Til fots Sykkel Bilfører Buss Skedsmo Tønsberg I Skedsmo er bare knapt 10 % av sykkelturene > 3 km, mot 42 % i Tønsberg 10
11 Korrelasjoner Avstand (m) Høydeforskjell (m) Bosatte/ da Arbeidsplasser/da Bosatte og arb.pl./da Begge kommunene: Andel sykkel Pearson Correlation -0,154 ** -0,135 ** 0,098 ** 0,060 ** 0,083 ** N Skedsmo: Andel sykkel Pearson Correlation -0,210 ** -0,240 ** 0,054 0,083 * 0,090 * N Tønsberg: Andel sykkel Pearson Correlation -0,135 ** -0,084 ** 0,113 ** 0,049 * 0,075 ** N ** Correlation is significant at the 0.01 level (2-tailed). * Correlation is significant at the 0.05 level (2-tailed). 11
12 Forklaringsvariabler som ble utprøvd og forkastet Stigning: Forholdet mellom høydeforskjell og avstand. Signifikant i Skedsmo, men ulogisk fortegn i Tønsberg. Ikke signifikant samlet sett. Bosatte: Ulogisk fortegn samlet sett og i Skedsmo. Arbeidsplasser: Ikke signifikant samlet sett og ulogisk fortegn i Tønsberg. Sysselsatte: Ulogisk fortegn samlet sett og i begge kommunene. Studenter og elever vgs: Ulogisk fortegn samlet sett og i begge kommunene. Heller ikke tetthetsvariablene Sysselsatte/da eller Studenter og elever vgs/da kom ut som signifikant samlet sett, og i Skedsmo hadde begge ulogisk fortegn. 12
13 Regresjonsmodeller: Estimering Estimeringsresultater: B t Modell 1 Konstant 15,39 17,89 (R²=0,031) Avstand (m) -0,0011-6,30 Høydeforskjell (m) -0,1258-4,75 Modell 2 Konstant 14,55 12,61 (R²=0,032) Avstand (m) -0,0010-5,55 Høydeforskjell (m) -0,1237-4,66 Bosatte og arb.pl./da 0,1633 1,09 Modell 3 Konstant 13,47 9,90 (R²=0,033) Avstand (m) -0,0010-4,96 Høydeforskjell (m) -0,1243-4,68 Bosatte/da 0,8472 1,77 Arbeidsplasser/da 0,0355 0,21 Dataene: Skedsmo Tønsberg Totalt Avstand (m) Høydeforskjell (m) Bosatte og arb.pl./da 4,11 2,78 3,09 Bosatte/da 2,03 1,24 1,42 Arbeidsplasser/da 2,08 1,54 1,67 13
14 Regresjonsmodeller: Anvendelse Anvendelse av Modell 1: Skedsmo Tønsberg Totalt Konstant 15,39 15,39 15,39 Avstand (m) -3,53-5,17-4,79 Høydeforskjell (m) -2,91-1,62-1,92 Prediksjon: 8,95 8,59 8,68 Virkelig andel: 10,14 8,23 8,68 Avvik: -1,19 0,36 0,00 Anvendelse av Modell 2: Skedsmo Tønsberg Totalt Konstant 14,55 14,55 14,55 Avstand (m) -3,31-4,85-4,49 Høydeforskjell (m) -2,86-1,60-1,89 Bosatte og arb.pl./da 0,67 0,45 0,50 Prediksjon: 9,05 8,56 8,68 Virkelig andel: 10,14 8,23 8,68 Avvik: -1,08 0,33 0,00 Anvendelse av Modell 3: Skedsmo Tønsberg Totalt Konstant 13,47 13,47 13,47 Avstand (m) -3,07-4,49-4,16 Høydeforskjell (m) -2,87-1,60-1,90 Bosatte/da 1,72 1,05 1,21 Arbeidsplasser/da 0,07 0,05 0,06 Prediksjon: 9,32 8,48 8,68 Virkelig andel: 10,14 8,23 8,68 Avvik: -0,81 0,25 0,00 14
15 Konklusjoner fra delprosjekt 1 De to kommunene var ganske forskjellige med hensyn på arealbruksforhold, topografi og reisevaner Avstand og Høydeforskjell mellom soneparene var samlet sett de to viktigste variablene for å forklare variasjon i sykkelandeler I Tønsberg var imidlertid Bosatte/da viktigere enn Høydeforskjell For turer kortere enn 3 km var Bosatte/da samlet sett like viktig som de to første variablene, og når turene var kortere enn 2 km var Bosatte/da den viktigste forklaringsvariabelen 15
16 Casestudie Vestfoldbyen Åtte bykommuner Utvalget (N=4507) 16
17 Reisemåtenes tidskomponenter (minutter) , Gangtid startholdeplass Gangtid endeholdeplass Dør-til-dør kollektivt 1,0 Gangtid bilfører Dør-til-dør bilfører Dør-til-dør sykkel 17 Reisetider 14,7 15,2 5,1 4,3
18 Dør-til-dør reisetider kollektivt (minutter) 18
19 Dør-til-dør reisetider bilfører (minutter) 19
20 Dør-til-dør reisetider sykkel (minutter) 20
21 Andel som syklet til arbeid/skole Daglig: Daglig eller ukentlig: 21
22 Sykling i forhold til reisetid med sykkel ,0 5 eller flere dager i uken 13,9 3-4 dager i uken 16,5 1-2 dager i uken 17,8 Noen dager i måneden 20,7 Sjeldnere Sykkeltid dør-til-dør (95% k.i.) Antall r=0,260** (N=1308) eller flere dager i uken dager i uken dager i uken 194 Noen dager i måneden 134 Sjeldnere Yrkesaktive hadde i gj.sn. 16,5 minutter sykkeltid og r=0,271** (N=927) Skoleelever/studenter hadde i gj.sn. 12,1 minutter sykkeltid og r=0,160** (N=381)
23 Sykling i forhold til reisetid med sykkel minus reisetid som bilfører ,3 5 eller flere dager i uken 6,5 3-4 dager i uken 9,2 1-2 dager i uken 8,8 Noen dager i måneden 11,6 Sjeldnere Tidsdifferanse sykkel - bilfører (95% k.i.) Antall r=0,224** (N=690) eller flere dager i uken dager i uken dager i uken 135 Noen dager i måneden 99 Sjeldnere I gj.sn. 8 minutter lengre reisetid med sykkel sammenlignet med å kjøre bil 53 % av de som hadde syklet hadde også kjørt bil
24 Sykling i forhold til reisetid med sykkel minus reisetid kollektivt ,9 5 eller flere dager i uken -3,2 3-4 dager i uken -2,2 1-2 dager i uken -0,5 Noen dager i måneden -2,9 Sjeldnere Tidsdifferanse sykkel - kollektivt (95% k.i.) Antall r=0,054 (N=182) eller flere dager i uken dager i uken dager i uken 37 Noen dager i måneden 35 Sjeldnere I gj.sn. 3 minutter kortere reisetid med sykkel sammenlignet med kollektivt 14 % av de som hadde syklet hadde også reist kollektivt
25 Sykling i forhold til avstand mellom bolig og oppmøtested ,0 r=0,289** (N=4450) 3,7 4,4 4,6 5,5 9,2 Avstand har altså stor betydning for om man i det hele tatt sykler, og hvis man sykler, har avstand stor betydning for hvor ofte man sykler. 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri 25 Avstand (km) mellom oppmøte- og bosted (95% k.i.)
26 Sykling i forhold til høydeforskjell mellom bolig og oppmøtested r=0,141** (N=4458) 17,5 20,1 20,7 21,6 24,3 29,2 Høydeforskjell har også betydning for om man i det hele tatt sykler, og hvis man sykler, har høydeforskjell betydning for hvor ofte man sykler. 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri 26 Høydeforskjell (m) mellom oppmøte- og bosted (95% k.i.)
27 Korrelasjoner: De som hadde syklet Alle: Hvor ofte sykler du til arbeid/skole denne måneden i året? Avstand (m) Høydeforskjell (m) Dør-til-dør sykkeltid Tidsdifferanse sykkel - kollektivt Tidsdifferanse sykkel - bilfører Pearson Correlation 0,217 ** 0,098 ** 0,260 ** 0,054 0,224 ** N Yrkesaktive: Hvor ofte sykler du til arbeid/skole denne måneden i året? Pearson Correlation 0,193 ** 0,094 ** 0,271 ** -0,032 0,235 ** N Skoleelver og studenter: Hvor ofte sykler du til arbeid/skole Pearson Correlation 0,223 ** 0,077 0,160 ** 0,159 0,082 denne måneden i året? N ** Correlation is significant at the 0.01 level (2-tailed). 27
28 Oppsummering av resultatene (1) Avstand: Korrelasjonen er svakere enn når kategorien Aldri var med, men fremdeles signifikant samlet sett, og for begge undergruppene. Skoleelever og studenter er mer følsomme for avstand enn yrkesaktive. Høydeforskjell: Korrelasjonen er svakere enn når kategorien Aldri var med, og bare signifikant samlet sett og for yrkesaktive. Høydeforskjell har ingen signifikant betydning for hvor ofte skoleelever og studenter sykler, men som vi så foran, den har betydning for om det sykles eller ikke. Dør-til-dør sykkeltid: Samlet sett, og for yrkesaktive, er korrelasjonen sterkere enn for avstand. Det betyr at hvis vi hadde forutsatt en konstant sykkelhastighet, ville oppgitt sykkeltid hatt større samvariasjon med hvor ofte sykkel enn beregnet sykkeltid. 28
29 Oppsummering av resultatene (2) Tidsdifferanse sykkel kollektivt: Korrelasjonen er ikke signifikant og med ulogisk fortegn for yrkesaktive. Det betyr at det ikke eksisterer noe konkurranseforhold mellom sykkel og kollektivt når det gjelder reisetid. Tidsdifferanse sykkel bilfører: Samlet sett, og for yrkesaktive, er det signifikant samvariasjon med hvor ofte sykkel. Korrelasjonen har også logisk riktig fortegn for skoleelever og studenter, men den er ikke signifikant, noe som kan skyldes få observasjoner (N=29). Det betyr at det eksisterer et konkurranseforhold mellom sykkel og bilfører når det gjelder reisetid, og i særlig grad for yrkesaktive. 29
30 Grupper med negative og positive avvik mellom oppgitt og beregnet sykkeltid Grupper som sykler fortere enn 15 km/t og/eller underestimerer oppgitt reisetid: Avvik (minutter) Alder år: -1,1 Menn: -1,1 Mer enn 30 m høydeforskjell nedover fra bosted til oppmøtested: -2,3 Avstand over 10 km: -14,2 Grupper som sykler saktere enn 15 km/t og/eller overestimerer oppgitt reisetid: Avvik (minutter) Alder 60 år +: 1,3 Kvinner: 1,3 Mer enn 30 m høydeforskjell oppover fra bosted til oppmøtested: 1,9 Avstand under 2 km: 2,8 Sykler sjeldnere enn noen dager i måneden: 1,4 30
31 Avvik mellom oppgitt og beregnet sykkeltid som funksjon av avstand ,8 2,8 1,6 0,8 0,5-1,0-3,3-2,7-5,3-2,5-14, km 1-2 km 2-3 km 3-4 km 4-5 km 5-6 km 6-7 km Avstandsgruppe 7-8 km 8-9 km 9-10 km over 10 km 31 Avvik mellom oppgitt og beregnet reisetid med sykkel (95% k.i.)
32 Modeller for å beregne reisetid sykkel som funksjon av avstand Lineær modell: Reisetid sykkel = 5, ,741*Avstand (R 2 = 0,598) Kvadratisk modell: Reisetid sykkel = 3, ,473*Avstand 0,053*(Avstand) 2 (R 2 = 0,605) 32
33 Reisetid sykkel som funksjon av avstand Kvadratisk modell Lineær modell Oppgitt reisetid Beregnet reisetid (15 km/t) Avstand avrundet til nærmeste hele km 33 Reisetid sykkel (minutter)
34 Sykkelhastighet som funksjon av avstand Kvadratisk modell Lineær modell Oppgitt reisetid Avstand avrundet til nærmeste hele km 34 Hastighet sykkel (km/t)
35 Sykkelaktivitet i forhold til hovedbeskjeftigelse Andel som syklet Hvor ofte det ble syklet 100 % 11 % 9 % 75 % 50 % 13 % 16 % 17 % 25 % 17 % 26 % Sjeldnere Noen dager i måneden 1-2 dager i uken 3-4 dager i uken 5 eller flere dager i uken 25 % 44 % 22 % 0 % Yrkesaktiv Skoleelev, student 35
36 Sykkelaktivitet i forhold til kjønn Andel som syklet Hvor ofte det ble syklet 100 % 9 % 12 % 13 % 17 % 75 % 22 % 24 % 50 % 23 % 24 % 25 % 33 % 23 % 0 % Mann Kvinne Sjeldnere Noen dager i måneden 1-2 dager i uken 3-4 dager i uken 5 eller flere dager i uken 36
37 Sykkelaktivitet i forhold til aldersgrupper Andel som syklet Hvor ofte det ble syklet 100 % 75 % 7 % 10 % 16 % 11 % 10 % 12 % 15 % 15 % 16 % 14 % 16 % 15 % 24 % 50 % 25 % 19 % 48 % 23 % 17 % 31 % 17 % 32 % 26 % 29 % 20 % 23 % 19 % 0 % 23 % 19 % 19 % 23 % 29 % år år år år år 60 år og eldre Sjeldnere Noen dager i måneden 1-2 dager i uken 3-4 dager i uken 5 eller flere dager i uken 37
38 Sykkelaktivitet i forhold til bilhold Andel som syklet Hvor ofte det ble syklet 100 % 75 % 4 % 8 % 6 % 14 % 13 % 24 % 18 % 22 % 18 % 18 % 22 % 24 % 50 % 28 % 18 % 25 % 25 % 18 % 44 % 29 % 26 % 21 % 0 % Ingen Sjeldnere Noen dager i måneden 1-2 dager i uken 3-4 dager i uken 5 eller flere dager i uken 38
39 Takk for oppmerksomheten! 39
Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid
Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid Frokostmøte Dokkhuset 29. september 2009 Terje Tretvik SINTEF Transportforskning Teknologi og samfunn 1 Sykling i Norge et internasjonalt
DetaljerSykling og betydningen av topografi, arealbruk og reisetid. SINTEF Teknologi og samfunn. Terje Tretvik. SINTEF A7057 Åpen RAPPORT
SINTEF A7057 Åpen RAPPORT Sykling og betydningen av topografi, arealbruk og reisetid Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Oktober 2008 2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3
DetaljerFORFATTER(E) Terje Tretvik OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen Vegdirektoratet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersensv. 5 Telefon: 73 59 47 5 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregisteret:
DetaljerRVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn
RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial
DetaljerSykkelbyundersøkelse 2008 Region sør
SINTEF A7914 Åpen RAPPORT Sykkelbyundersøkelse 2008 Region sør Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Oktober 2008 2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 1 INNLEDNING...7
DetaljerReisevaneundersøkelse for Region sør 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Region sør 0 TØI rapport / Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0 ble
DetaljerOmfang av gåing til holdeplass
Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten
DetaljerReisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.
DetaljerMay-Berit Eidsaune, COWI AS
Analyse og utvikling av et nytt kollektivtilbud i Bergens vestkorridor Reisevaneundersøkelse ombord på M/S Snarveien May-Berit Eidsaune, COWI AS 1 NYTT KOLLEKTIVTILBUDET I VESTKORRIDOREN Innhold Sammendrag
DetaljerReisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.
DetaljerSINTEF A16485 - Åpen RAPPORT. Sykkelbyundersøkelse 2010 Region øst. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportforskning
SINTEF A16485 - Åpen RAPPORT Sykkelbyundersøkelse 2010 Region øst Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning September 2010 2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 SAMMENDRAG... 7 SUMMARY
DetaljerRVU-analyse sykling i Bergen
RVU-analyse sykling i Bergen 2 2019-06-03 Endrede analyseforutsetninger (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov 1 2019-05-03 Førsteutkast til oppdragsgiver (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov Versjon Dato
DetaljerModellering av fart for vanlig sykkel og elsykkel
Modellering av fart for vanlig sykkel og elsykkel 17. februar 2017 Nina Hulleberg (TØI), nhu@toi.no Innhold Bakgrunn Litteraturgjennomgang hva er gjort tidligere? Modellering Hva er modellering? Modellering
DetaljerBEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?
Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN
DetaljerIntro om ATP-modellen
Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging
DetaljerSINTEF A Åpen Forfatter SINTEF Teknologi og samfunn
SINTEF A67 - Åpen Rapport Sykkelbyundersøkelse 014 Region øst Forfatter Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 014-09-11 SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 014-09-11 Historikk
DetaljerUtvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering
Utvikling i reisevaner i Norge og Sverige Er data direkte sammenlignbare over tid og mellom land? Foreløpige resultater fra arbeidet med oppdatering av kollektivtransportboka Agenda Litt om datakildene
DetaljerSolveig Meland 10
NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 73 59 46 56 GJELDER Sykkelvaneundersøkelse
DetaljerNordmenns fritidsreiser
Reisevaneundersøkelsen 2009 Nordmenns fritidsreiser Presentasjon av hovedfunn, 30.08.2012 Marianne Elvsaas Nordtømme og Kristin Ystmark Bjerkan SINTEF Teknologi og samfunn, avd. for Transportforskning
DetaljerBoområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser
Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i
DetaljerSTF50 A06093 Åpen RAPPORT. Førundersøkelse sykkelbyer Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging
STF50 A06093 Åpen RAPPORT Førundersøkelse sykkelbyer Region sør Terje Tretvik SITEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging September 2006 2 4 5 IHOLDSFORTEGELSE FORORD 3 1 Innledning 7 1.1
DetaljerReisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0
DetaljerSykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegevesen
Sykkelundersøkelse 2014 Region vest Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegevesen Sammendrag Totalt 58 prosent hadde syklet en eller flere ganger i løpet av det siste året. Bergen har lavest sykkelandel
DetaljerUtvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17.
Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17. februar 2017 Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge Tre deloppgaver:
DetaljerSykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegvesen
Sykkelundersøkelse 2014 Region vest Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegvesen Sammendrag Totalt 58 prosent hadde syklet en eller flere ganger i løpet av det siste året. Bergen har lavest sykkelandel
DetaljerNasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14
Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater
DetaljerTilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk
Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering
DetaljerReisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 09 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 29 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 09/. Som
DetaljerUtvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data
Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse VTI Transportforum 2017, sesjon 20 Omfanget av sykling i Norge Analyse av de norske reisevaneundersøkelsene
DetaljerFrokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve
Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Utvikling i reisevaner i norske og svenske byområder Likheter og forskjeller. Men er dataene direkte sammenlignbare over tid og mellom
DetaljerATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim
ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet
DetaljerDaglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98
Sammendrag: TØI rapport 436/1999 Forfatter: Randi Johanne Hjorthol Oslo 1999, 88 sider Daglige reiser på 90-tallet. Analyser av de norske reisevaneundersøkelsene fra 1991/92 og 1997/98 Tre nasjonale reisevaneundersøkelser
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerRapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11
- Åpen Rapport Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole Forfatter Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11 SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11
DetaljerSykkelundersøkelse 2015 Stavanger Kommune. Desember 2015
Sykkelundersøkelse Stavanger Kommune Desember Innledning Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdning, adferd (handlinger, vaner) og intensjoner i forhold til sykkel som transportmiddel. Hva er nåsituasjonen
DetaljerHva sier reisevanene oss?
Hva sier reisevanene oss? 21.03.18 Søknad om hurtiggående passasjerbåt Gjøvik- Hamar Morgendagens mobilitet: Hva er driverne? Urbanisering Folk flytter til byer og lever urbane liv Digitalisering Nye
DetaljerNorske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet
Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser
DetaljerSykkelundersøkelsen Stavanger kommune 2013
Sykkelundersøkelsen Stavanger kommune 2013 Innledning Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdning, adferd (handlinger, vaner) og intensjoner i forhold til sykkel som transportmiddel. Hva er nåsituasjonen
DetaljerBruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Øyvind Dalen Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet i transportsystemet
DetaljerHvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3.
Hvem bruker innfartsparkering, og hva påvirker etterspørselen? Petter Christiansen pch@toi.no Kollektivtransportforum 3. februar 2015 Transnova Gi kunnskap om klimaeffekter av forskjellige typer innfartsparkeringstiltak
DetaljerIngeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI
Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen
DetaljerHvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse
Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse Frokostseminar, 9. november 2015 Avklaring: Resultatene som presenteres her er foreløpige.
DetaljerBefolkningens reisevaner
Befolkningens reisevaner Guro Berge Sosiolog og seniorrådgiver Transportplanseksjonen TMT-avdelingen Vegdirektoratet Innhold Hvorfor vi reiser Om den nasjonale reisevaneundersøkelsen Om våre muligheter
DetaljerVINTERSYKLINGSKAMPANJE 2017/2018 RAPPORT
VINTERSYKLINGSKAMPANJE 2017/2018 RAPPORT BÆRUM KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn...3 2. Om respondentene...4 - Kjønn - Alder og hovedbeskjeftigelse - Tilgang til bil - Tidligere erfaring med vintersykling
DetaljerReisevaner i Region sør
1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som
DetaljerStatus i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet
Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet For å kunne vurdere hvordan arbeidet med tilrettelegge for mer sykling og gange virker, er det nødvendig å ha et grunnlag. I dette
DetaljerEvaluering av Jeg reiser smart - kampanjen
Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember 2008-23. januar 2009 Oppdragsgiver: Bergen kommune Samferdselsetaten -1- FORMÅL TIDSROM FOR KAMPANJEN
DetaljerEvaluering av Jeg reiser smart - kampanjen
Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember 2008-23. januar 2009 Oppdragsgiver: Bergen kommune Samferdselsetaten -1- FORMÅL TIDSROM FOR KAMPANJEN
DetaljerInstitutt for byforming og planlegging
Tidsbruk som mål på tilgjengelighet Dr.ing. Kathrine Strømmen Institutt for byforming og planlegging NTNU NVF 23 Tidsbruk som mål på tilgjengelighet NVF23: Transport i by. Seminar mai 2007 1 Dette foredraget
DetaljerTransport og reisevaner i Mjøsbyen. Paul Berger Staten vegvesen
Transport og reisevaner i Mjøsbyen Paul Berger Staten vegvesen Hva er framtidens transportløsninger? Utfordringer fra samlingene: For lang reisetid med kollektivtransport, særlig mellom byene For dårlig
DetaljerFysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer
Sammendrag: Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer TØI rapport 1148/2011 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2011 55 sider I den landsomfattende
DetaljerReisevaneundersøkelser -en
Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling
Detaljersentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.
4 ATP- modell for sykkel ATP er forkortelse for areal- og transportplanlegging. ATP-modellen er et planverktøy som er utviklet for å beregne sammenhenger mellom arealbruk og transportsystem. Det kan foretas
DetaljerSykkelbruk og sykkeltiltak i Oslo
Sykkelbruk og sykkeltiltak i Oslo Analyse av data fra RVU 2013/14 Einar Bowitz og Linda Stokke 1 Bakgrunn Det satses kraftig på sykkel Oslos sykkelstrategi: fra 8% i 2014 til minst 16 % innen 2025 Mer
DetaljerReisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august
Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar
DetaljerTanja Loftsgarden Aslak Fyhri TØI rapport 1101/2010
Tanja Loftsgarden Aslak Fyhri TØI rapport 1101/2010 Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2010 TØI rapport 1101/2010 Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2010 Tanja Loftsgarden Aslak Fyhri Transportøkonomisk
DetaljerSykkelbyundersøkelsen i Region Sør 2010
Arbeidsdokument av 23. september 2010 3588 SykkelSør Aslak Fyhri Tanja Loftsgarden SM/2256/2010 Sykkelbyundersøkelsen i Region Sør 2010 Gaustadalléen 21 NO 0349 Oslo Tlf: +47 22 57 38 00 Faks: +47 22 60
DetaljerSyklist i egen by 2012. Nøkkelrapport
Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte
DetaljerRapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015. Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik
Åpen Rapport Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015 Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2015 10 15 Historikk DATO SBESKRIVELSE 0.8 2015 09 30
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er
DetaljerSTF50 A07036 Åpen RAPPORT. Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging
STF50 A07036 Åpen RAPPORT Nasjonal RVU 2005 Hovedresultater for Region sør Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Desember 2007 IV V SAMMENDRAG Denne rapporten presenterer
DetaljerDen nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009
Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene
DetaljerKunnskapsinnhenting med reisevaneundersøkelser
Kunnskapsinnhenting med reisevaneundersøkelser Ny bruk av den nasjonale RVU en (i seg selv) Tematiske utvidelser (stikkord: GIS) Geografiske utvidelse (stikkord: tilleggsutvalg) Noen spredte eksempler
DetaljerSykkelundersøkelsen 2017 Stavanger Kommune
Sykkelundersøkelsen 2017 Stavanger Kommune Innledning Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdning, adferd (handlinger, vaner) og intensjoner i forhold til sykkel som transportmiddel. Hva er nåsituasjonen
DetaljerInnfartsparkering - resultater fra kartlegging. Petter Christiansen pch@toi.no Fagseminar 16. september 2014
Innfartsparkering - resultater fra kartlegging Petter Christiansen pch@toi.no Fagseminar 16. september 2014 Skal snakke om - Stor variasjon mellom IP - «Barnesetemyten» og ærend - Bilbelegg - Reisetid
DetaljerATP-analyser for sykkelplanlegging
ATP-analyser for sykkelplanlegging med eksempler fra Bergen, Oppegård og Horten 23.02.09 01.12.2009 Sykkelstrategi for Bergen Strategi for hovedruter mot sentrum og mellom bydelene Fokus på Bergen sentrum
DetaljerBomringens siste leveår. En spørreundersøkelse i Trondheim høsten 2005. SINTEF Teknologi og samfunn. Terje Tretvik. STF50 A05245 Åpen RAPPORT
STF50 A05245 Åpen RAPPORT Bomringens siste leveår En spørreundersøkelse i Trondheim høsten 2005 Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Januar 2006 3 INNHOLD FORORD...2
DetaljerReisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009
Reisevaner for arbeidsreiser blant ansatte på UMB, frekvensfordelinger og noen analyser Gjennomført september 2009 Av Aud Tennøy, stipendiat ved UMB-ILP og Forsker II ved TØI Først noen spørsmål om arbeidsreisen
DetaljerLederskap hands on eller hands off?
Manpower Work Life Rapport 2012 Lederskap hands on eller hands off? Hvordan kan bedrifter forbedre sitt rykte? Det finnes selvsagt mange faktorer som påvirker hvordan en bedrift oppfattes. Ifølge en Manpower
DetaljerInnfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere
Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene
DetaljerByreiser. Sammendrag:
Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet
DetaljerReisevaneundersøkelsen foreløpige tall for de ni største byområdene
Reisevaneundersøkelsen 2018 - foreløpige tall for de ni største byområdene Reisevaneundersøkelsen utføres på oppdrag fra Samferdselsdepartementet av Vegdirektoratet, transportetatene og de ni byområdene.
DetaljerRVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen
RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling
DetaljerMobilitet og velferd. Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier?
Sammendrag Sosial ulikhet i mobilitet blant barnefamilier? TØI rapport 1587/2017 Forfatter: Susanne Nordbakke Oslo 2017 55 sider Formålet med denne studien har vært å identifisere forskjeller i mobiltetsmønstre
Detaljer8. Tidsbruk på ulike steder
Til alle døgnets tider Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man gjør i løpet
DetaljerReisevaneundersøkelse for Buskerudbyen - Lier - Drammen - Nedre Eiker - Øvre Eiker - Kongsberg. 30. april 2013
Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen - Lier - Drammen - Nedre Eiker - Øvre Eiker - Kongsberg 30. april 2013 Utvalget Kjennskap og assosiasjoner til Buskerudbyen Brosjyre om Buskerudbyen Reisevaner Bruk
DetaljerBæringenes reisevaner
Bæringenes reisevaner Tre av fire reiser foregår innenfor kommunens grenser. Bilandelen er høy, også på de korte reisene. Sykkelandelen er lav, men høyest blant unge. Nesten seks av ti reiser i løpet av
DetaljerArbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI
Sammendrag: Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI TØI rapport 48/2014 Forfatter(e):Randi Hjorthol, Tom Erik Julsrud, Liva Vågane Oslo 2014, 47 sider Ansatte og studenter ved Handelshøyskolen BI i Nydalen
DetaljerTurer til fots og på sykkel
TØI rapport 858/2006 Turer til fots og på sykkel Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2005 Liva Vågane ISSN 0808-0808-1190 ISBN 82-480-0686-7 Papirversjon ISBN 82-480-0687-5 Elektronisk versjon Oslo, november
DetaljerSINTEF A20116 - Åpen. Rapport. Sykkelundersøkelse 2011 Osloområdet. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2011-09-15
- Åpen Rapport Sykkelundersøkelse 2011 Osloområdet Forfatter Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2011-09-15 Historikk DATO SBESKRIVELSE 1 2011-08-29 Utkast til rapport 2 2011-09-15
DetaljerEvaluering av el-sykkel i Alta
Arbeidsdokument 50529 Oslo 07.02.2014 3961 Alta Elsykkel Susanne Nordbakke Aslak Fyhri Evaluering av el-sykkel i Alta Innhold 1 Bakgrunn... 2 1.1 Problemstillinger... 2 2 Data... 3 3 Resultater... 4 3.1.1
DetaljerSINTEF A16485 - Åpen RAPPORT. Sykkelbyundersøkelse 2010 Region øst. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportforskning
SINTEF A16485 - Åpen RAPPORT Sykkelbyundersøkelse 2010 Region øst Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning September 2010 2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 SAMMENDRAG... 7 SUMMARY
DetaljerTransportløsninger mot 2027 hva nå? Innlegg Lillehammer kommune Paul H. Berger Statens vegvesen Region øst
Transportløsninger mot 2027 hva nå? Innlegg Lillehammer kommune 23.04.13 Paul H. Berger Statens vegvesen Region øst Trafikkveksten tilsier at vi må løse transporten på en annen måte, jamfør kommunedelplan
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet
DetaljerUndersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat
Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)
DetaljerReisevaner i Buskerud, Vestfold og Telemark
Reisevaner i Buskerud, Vestfold og Telemark Resultater fra Reisevaneundersøkelsen 2013/14 Maria Broomé Rustad og Kristina Ellwood Samfunnseksjonen, Statens vegvesen Litt om bakgrunnen for Reisevaneundersøkelsen
DetaljerTransportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse
Transportstandard for kollektivtrafikk SINTEF og Urbanet Analyse Transportstandard for kollektivtransport Problemstillinger og formål Hovedfunn Videre arbeid Formål Avdekke og detaljere kvaliteter ved
Detaljer2. Inntektsgivende arbeid
Til alle døgnets tider 2. Like mange i arbeid per dag Til tross for en økning i andelen sysselsatte i befolkningen, har tiden vi bruker til inntektsgivende arbeid endret seg lite fra 1980 til 2000. Dette
DetaljerBoområder og bilkjøring områdetypologier for miljøvennlige arbeidsreiser. Randi Hjorthol Frants Gundersen Reisevaneseminar 26.5.
Boområder og bilkjøring områdetypologier for miljøvennlige arbeidsreiser Randi Hjorthol Frants Gundersen Reisevaneseminar 26.5.2016 Litt formalia Fra prosjektet Potensialet for endring i arbeidsreiser
DetaljerBruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet
DetaljerREISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN
REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN 2009-2010 BASERT PÅ UNDERSØKELSE I TIDSROMMET 13.01.2009 06.10.2010 FORORD Nasjonale reisevaneundersøkelser gjennomføres hvert 4. år i Norge. Siste nasjonale reisevaneundersøkelse
DetaljerØkt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst
Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse
DetaljerMobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling
Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter
DetaljerReisevaner i et 25-års perspektiv trender og drivkrefter
Reisevaner i et 25-s perspektiv trender og drivkrefter Seminar Samferdselsdepartementet 30.august 2012 Randi Hjorthol, Transportøkonomisk institutt rh@toi.no Hvorfor reiser vi? Fordi vi må tidsmessig og
DetaljerLikestilte kommuner. Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig
Likestilte kommuner ROAR Riktig Organisering Av Ressursene Arbeidsgruppen Marit Johanne Berg (hovedtillitsvalgt Norsk sykepleier forbund) Roger Santokhie (utviklingsseksjonen) Rita Myrseth (assisterende
Detaljer2018: Åpen. Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør Forfatter. Terje Tretvik. SINTEF Byggforsk Digitalisering i transport
018:0079 - Åpen Rapport Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 018 Forfatter Terje Tretvik SINTEF Byggforsk Digitalisering i transport 018-11-01 SINTEF Byggforsk Digitalisering i transport 018-11-01 SINTEF
DetaljerFROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE
BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning
DetaljerEksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2017/PSYPRO4317 Statistikk og kvantitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 21.5.2013
DetaljerÅ gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran. Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet
Å gå og sykle til skolen en verktøykasse Barn og unge til fots og på sykkel i Gran Maja Cimmerbeck, Statens vegvesen Vegdirektoratet 80 % av alle barn og unge skal gå eller sykle til skolen Lurt! Helse
DetaljerLokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog
Lokalisering og knutepunktutvikling Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog Helt på jordet? Kilde:dronefoto.no Side 2 Eller helt etter boka? Side 3 Kvaliteten på transportsystemene Biltrafikk-mengder Reiseatferd
Detaljer