Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 2016

Transkript

1 Handel- og reisevaneundersøkelse i Bodø kommune August/september 216 Sentio Research Norge AS Rapport Fredrik Solvi Hoen

2 Innhold Oppsummering...2 Metode og datainnsamling...3 Feilmarginer...4 Demografiske kjennetegn...5 Tilfredshet med området som handelssted...9 Transportmiddel... 1 Reiserute Formålet med handleturen Pengebruk Betydningen av trygghet... 18

3 Oppsummering Størst tilfredshet med På var 9 prosent ganske eller svært fornøyd med handelsstedet, sammenlignet med 73 prosent av de som handlet i sentrum. De fleste handlende, både i sentrum og ved, var altså gjennomgående fornøyd. I sentrum var fem prosent misfornøyd, mot kun én prosent på. Demografiske forskjeller Gjennomsnittsalderen var betydelig høyere blant de som handlet i sentrum (42 år), sammenlignet med de som var på (28 år). Videre hadde en betydelig overvekt av kvinner 1, og totalt en tredjedel av de besøkende her var kvinner under 2 år. Kjønnsfordelingen i sentrum var forholdvis jevn. 44 prosent av de som handlet i sentrum, kom utenbys fra. Dette gjaldt kun 24 prosent av de som handlet ved. På kom en tredjedel av de handlende fra boligområdene i øst (Bodøsjøen, Mørkved, etc.). Trygghet er viktigst for de som handler på I underkant av halvparten av de som handlet på, tenker over trygghet før de bestemmer seg for hvor de skal handle, sammenlignet med en tredjedel av de sentrumshandlende. Høyest andel finner vi blant kvinnene som handlet på (52 prosent), og særlig yngre kvinner (omtrent 6 av 1). Dette er et interessant funn sett i lys av den høye andelen av kvinner under 2 år på, og kan tyde på at trygghet har betydning for at mange av dem velger nettopp dette handelsstedet. Transportmiddel og reiserute Ved ankom omtrent seks av ti med bil, mens to av ti reiste kollektivt. I sentrum var det større variasjon i hvordan de ankom. 29 prosent benyttet bil, 27 prosent reiste kollektivt, og 23 prosent gikk. De fleste, 56 prosent av handlende i sentrum og 64 prosent på, ankom handleturen hjemmefra og reiste rett hjem igjen etterpå. De fleste som kom fra arbeid, reiste også hjem etterpå. Formål og pengebruk De vanligste ærendene, både i sentrum og ved, var detaljhandel, cafe/restaurant, møte folk, mat/dagligvarer, samt å komme seg ut/rekreasjon. Ved hadde en betydelig høyere andel detaljhandel som formål (54 prosent), sammenlignet med sentrum (33 prosent). Rundt én av ti i sentrum svarte at formålet var gjennomreise, jobb, kulturtilbud eller tjenester/service, mot omtrent ingen av de besøkende ved. Ellers var det forholdsvis små forskjeller mellom de som besøkte sentrum og. De som handlet på, brukte noe mer penger enn de som handlet i sentrum. Andelen som handlet for mer enn 1 kr, var imidlertid lik begge steder (17 prosent). Hygge/trivsel er viktigst for valg av handelssted Både på og i sentrum var «hygge/trivsel» den viktigste årsaken til at de la handleturen akkurat dit. Av forskjeller mellom stedene finner vi at de som handlet på, i noe større grad vektla faktorer som går dirkete på handel; tilgang til spesifikke butikker, utvalget av ulike butikker, tiden det tar å 1 66 prosent på var kvinner. 2

4 gjennomføre handelen, samt åpningstider. I tillegg var parkeringsmulighetene av større betydning for de som handlet på. Været var imidlertid viktigere for de som handlet i sentrum. Metode og datainnsamling Formålet med undersøkelsen er å si noe om handelskultur og handelspreferanser i Bodø sentrum/indre bykjerne sammenlignet med handleområdet på Stormyra/, blant annet sett i forhold til bosted. Undersøkelsen skal også si noe om hvordan de handlene opplever handelsområdene, og hvordan de reiser til og fra handelsområdene i forbindelse med handelen. Datainnsamlingen ble gjennomført ved personlig intervjuing på gaten i Bodø sentrum og på. Fem intervjuere spurte tilfeldig forbipasserende om de hadde mulighet til å svare på noen spørsmål om handel. Intervjuene ble gjennomført ved hjelp av et strukturert spørreskjema på om lag ti spørsmål, samt et spørsmålsbatteri der respondentene skulle vurdere betydningen av ulike forhold på en skala. Det tok omtrent fem minutter å gjennomføre et intervju. Til sammen 54 personer (242 i sentrum og 262 på ) ble intervjuet i løpet av tre dager, fredag 26.8, lørdag 27.8 og mandag Det ble intervjuet gjennom hele dagen i åpningstidene til og butikkene i sentrum. Intervjuing på stedet har både fordeler og ulemper. Denne fremgangsmåten gir svært gode muligheter for å treffe målgruppen man ønsker, i denne sammenhengen folk som benytter seg av sentrum og City Nord i forbindelse med handel og andre aktiviteter. Samtidig er «populasjonen», handlende i Bodø sentrum/, svært løst definert, og på mange måter helt ukjent. Utvalget vil dermed ikke være representativt i tradisjonell forstand, og resultatene vil ikke være generaliserbare til en kjent populasjon som f.eks. befolkningen i Bodø. Utvalget vil også bære preg av skjevheter som følge av at folk med god tid vil være er mer villig til å ta seg tid til å svare på en undersøkelse enn folk som har det travelt. Enkelte er avvisende allerede før intervjuerne har tatt initiativ til kontakt, mens andre aktivt oppsøker intervjuerne og er svært interessert i å delta. Dette kan ha betydning for sammensetningen av utvalget, f.eks. med tanke på formål med handleturen. Det vil være en underrepresentasjon av folk som kommer i større grupper, og på tidspunkt med stor gjennomstrømming av folk, vil det være relativt sett flere som går forbi uten mulighet for å bli intervjuet. Metoden egner seg likevel godt til å fremskaffe relevant og nyttig informasjon om hvordan områdene benyttes. Undersøkelsen gir i hovedsak et øyeblikksbilde, samtidig som resultatene vil kunne være overførbare til situasjonen generelt ved at de representerer en «typisk» handelssituasjon, og respondentene et «typisk» utvalg av de som handler i sentrum/. En annen fordel ved å gjennomføre undersøkelsen ved bruk av personlig intervjuing, er at spørsmålene kan knyttes til den konkrete handleturen respondentene er på når de blir intervjuet. Det er lettere for respondentene å gi klare og presise svar på spørsmål knyttet til en konkret situasjon nært i tid, enn på mer generelle spørsmål og spørsmål om forhold lenger tilbake i tid. Under utarbeidelsen av spørreskjemaet ble det derfor lagt vekt på å utforme spørsmål som i størst mulig grad omhandlet de ærendene respondentene hadde da de ble intervjuet, samtidig som de overordnede problemstillingene fremdeles ble ivaretatt. 3

5 Feilmarginer Undersøkelsen er gjennomført i et utvalg av de som handlet i sentrum og på i perioden da undersøkelsen ble gjennomført, og i alle utvalgsundersøkelser vil det være grader av usikkerhet forbunnet med resultatene. Hvis utvalget er trukket tilfeldig, bestemmes størrelsen på feilmarginene av utvalgets størrelse og av resultatfordelingen. Jo mer prosenten som har en bestemt egenskap, nærmer seg 5, dvs. jo mer heterogent utvalget er, desto større feilmargin må vi regne med. Figur 1 viser hvordan feilmarginene arter seg ved forskjellige utvalgsstørrelser og fordelinger. Feilmarginene for et utvalg på 5 respondenter er på 4,4 prosent ved en 5/5-fordeling, mens den er på 2,6 prosent ved en 1/9 fordeling. Ved en nedbryting på mindre enheter vil feilmarginene øke. Figur 1: Feilmarginer for fordelinger. 4

6 Demografiske kjennetegn Figur 2: Aldersfordeling i sentrum og på. Prosent Under 2 år 2-34 år år 5-69 år 7 år eller eldre Under 2 år 2-34 år år 5-69 år 7 år eller eldre Gjennomsnittsalderen var betydelig høyere blant de som benyttet sentrum (42 år), sammenlignet med besøkende ved (28 år). Ved var 47 prosent under 2 år, mot kun 21 prosent av de som var i sentrum. I sentrum var det derimot betydelig flere besøk av voksne over 35 år enn ved (53 mot 23 prosent). Unge voksne i alderen 2-34 år var ganske likt representert i sentrum (26 prosent) som ved (31 prosent). 5

7 Figur 3: Kjønnsfordeling i sentrum og på. Prosent Kvinne Mann Kvinne Mann hadde en forholdsvis jevn kjønnsfordeling blant sine besøkende. Ved var det betydelig flere kvinner (66 prosent) enn menn (34 prosent). En tredjedel av de som handlet på City Nord, var kvinner under 2 år. Omtrent tre av fire besøkende på kom sammen med andre, mens dette gjaldt om lag halvparten av de som benyttet sentrum. Totalt 14 prosent av de som besøkte hadde med seg barn, mot syv prosent av de som besøkte sentrum. 6

8 Figur 4: Hvor ofte handler du her? Prosent Mer enn 4 dager i uka 2-4 dager i uka Ukentlig Månedlig Sjeldnere Mer enn 4 dager i uka 2-4 dager i uka Ukentlig Månedlig Sjeldnere Hovedvekten av de som var på, svarte at de handler der én dag i uka (38 prosent) eller på månedlig basis (29 prosent). Blant de som var i sentrum, ser vi en større spredning i svarene. En forholdvis stor andel handler i sentrum sjeldnere enn månedlig (25 prosent), samtidig som mange handler der flere ganger i uka (34 prosent). Det er de som har bosted i sentrum som handler oftest, mens de med bosted utenfor Bodø handler sjeldnest. 7

9 Figur 5: Hvor bor de som handler i sentrum og? Prosent /bykjernen Østbyen Rønvika/Skivika/ Løpsmarka Bodøsøen/Alstad/ Hunstad/Mørkved/etc Bodø omegn Utenfor Bodø /bykjernen Østbyen Rønvika/Skivika/ Løpsmarka Bodøsøen/Alstad/ Hunstad/Mørkved/etc Bodø omegn Utenfor Bodø En betydelig høyere andel av de som handlet i sentrum enn ved, kom fra et sted utenfor Bodø (44 mot 24 prosent). Av de handlende på kom 33 prosent fra boligområdene i sør-øst, mot kun 15 prosent av de sentrumshandlende. Det er forholdvis små forskjeller mellom sentrum og på øvrige områder. Ikke uventet bodde en litt høyere andel av de sentrumshandlende i sentrum, sammenlignet med de som handlet på City Nord (15 mot 11 prosent). Videre var syv prosent av de som handlet i sentrum, fra Østbyen og 12 prosent var fra Rønvika/Skivika/Løpsmarka. Tilsvarende andeler for handlende ved var henholdsvis ti og 13 prosent. 8

10 Tilfredshet med området som handelssted Figur 6: Hvor fornøyd er du med området her som handelssted? Prosent Svært lite fornøyd Svært fornøyd 1 Svært lite fornøyd Svært fornøyd Det er betydelig større tilfredshet med som handelssted sammenlignet med sentrum, selv om de fleste sentrumshandlende også er fornøyd. 9 prosent av de som var på, var ganske eller svært fornøyd med handelsstedet, sammenlignet med 73 prosent av de som handlet i sentrum. Utover forskjellen mellom sentrum og var det omtrent ingen forskjeller mellom ulike grupper i hvor fornøyd de er med området som handlested. 9

11 Transportmiddel Figur 7: Hvordan reiste du til sentrum eller? Prosent Bil Kollektivt Sykkel Til fots Bil Kollektivt Sykkel Til fots Bil var det klart vanligste transportmiddelet blant de som handlet på. Nesten seks av ti reiste dit med bil. To av ti reiste kollektivt, mens omtrent én av ti ankom på sykkel, og omtrent én av ti til fots. I sentrum var det en relativ jevn fordeling mellom at de reiste dit med bil (29 prosent), kollektivt (27 prosent) eller til fots (23 prosent). 12 prosent syklet til sentrum. Det var altså mer vanlig å reise til sentrum enn med kollektivtransport eller til fots. Samtidig var det betydelig mindre vanlig å kjøre bil til sentrum enn. Blant de som reiste kollektivt, brukte de aller fleste buss (85 prosent). Ti prosent av de kollektivreisende benyttet båt, mens seks prosent reiste med tog. Alle båtreiser var til sentrum, mens togreiser også ble registrert på. Dersom vi ser bosted i sammenheng med transportmiddel og handlested, finner vi at handlende på i stor grad kom med bil fra boligområdene i sør-øst, Bodøsjøen og utover mot Mørkved. Bildet i sentrum er mer sammensatt, med større innslag av personer som bor i sentrum og går, samt en del som kom utenbys fra med kollektivtransport eller med bil. Hvilken transportmåte som ble benyttet til sentrum eller, henger også sammen med demografiske kjennetegn: Det var vanligere å kjøre bil når man reiste sammen med andre eller hadde med barn. Kollektivtransport ble mest benyttet av de under 2 år, samt de som kom utenbys fra. De som bor i Østbyen, skiller seg ut ved at en høyere andel syklet til sentrum, eller gikk til fots til. 1

12 Reiserute Figur 8: Hvor reiste du fra? Siste stedet før denne handleturen. Prosent Ukedag Lørdag Hjemme Arbeid/studiested handlested Hjemme Arbeid/studiested handlested Figuren viser hvor de handlene reiste fra, før de ankom handlestedet. De aller fleste startet hjemme, spesielt i helga. På lørdag var andelene som kom hjemmefra, 88 prosent av de handlende på og 75 prosent av de handlende i sentrum. Det var også vanligst å starte hjemmefra i ukedagene. Samtidig ser vi noe høyere andeler som kom fra arbeid, 23 prosent på, og 15 prosent i sentrum. De fleste, 56 prosent av handlende i sentrum og 64 prosent på, ankom handleturen hjemmefra og reiste rett hjem igjen etterpå. De fleste som kom fra arbeid, reiste også hjem etterpå (66 prosent). 11

13 Formålet med handleturen Figur 9: Formålet med handleturen. Prosent. Annen detaljhandel Cafe/restaurant Mat/dagligvarer Møte folk 2 2 Komme seg ut/rekreasjon Frisør/Velvære etc Jobb Gjennomreise Tjenester/servicetilbud Kulturtilbud, bibliotek, etc Arrangementer 4 Trening/treningssenter Kontortjenester Aktiviteter for barn De vanligste ærendene både i sentrum og ved var detaljhandel, cafe/restaurant, møte folk, mat/dagligvarer, samt komme seg ut/rekreasjon. Ved hadde en betydelig høyere andel detaljhandel som formål (54 prosent), sammenlignet med sentrum (33 prosent). Vi kan også merke oss at rundt én av ti i sentrum svarte at formålet var gjennomreise, jobb, kulturtilbud eller tjenester/service, mot omtrent ingen av de besøkende ved City Nord. 12

14 Figur 1: Formål med handleturen fordelt på sted og ukedag/helg. Prosent. Annen detaljhandel Cafe/restaurant Mat/dagligvarer Møte folk Komme seg ut/rekreasjon Annen detaljhandel Cafe/restaurant Mat/dagligvarer Ukedag Lørdag Møte folk Komme seg ut/rekreasjon Hvorvidt turen gjøres på ukedag eller helg, har en viss betydning for formålet, og vi finner samtidig forskjeller mellom sentrum og. I helga var formålet med besøket på oftere detaljhandel (62 prosent) eller kafe/restaurantbesøk (33 prosent), sammenlignet med ukedagene (henholdsvis 47 og 24 prosent). Det å komme seg ut/rekreasjon, var også et mer vanlig formål i helga (19 prosent) sammenlignet med ukedagene (8 prosent). I sentrum var mathandling/dagligvarer litt mer vanlig på lørdag (23 prosent) enn i ukedagene (16 prosent), samt det å møte folk (24 mot 18 prosent) eller delta på arrangement (9 mot 1 prosent). I ukedagene var formålet noe oftere jobb (11 prosent) eller tjenester/servicetilbud (13 prosent), sammenlignet med helg (henholdsvis 5 og 1 prosent). Formålet med turen varierte også med kjønn og alder: Ved handlet en høyere andel menn (32 prosent) enn kvinner (21 prosent) mat/dagligvarer. Blant besøkende i sentrum var mønsteret motsatt. 21 prosent av kvinnene handlet mat/dagligvarer, mot 14 prosent av mennene. Annen detaljhandel var betydelig oftere formålet med turen blant kvinner enn menn. Dette gjaldt både i sentrum og ved, selv om kjønnsforskjellen var størst i sentrum (45 mot 23 prosent). 13

15 Kafe/restaurant var formål med turen for en noe høyere andel kvinner enn menn, og kjønnsforskjellen var størst ved (39 mot 28 prosent). Det var også litt mer vanlig blant kvinner enn menn at formålet var å møte folk, mens mennene litt oftere enn kvinnene ønsket å komme seg ut/rekreasjon. Ved var det i størst grad de yngste som oppga at formålet var å møte folk (28 prosent). I sentrum var det å møte folk omtrent like vanlig blant de yngste (31 prosent) som de eldste (32 prosent). Pengebruk Figur 11: Pengebruk. Prosent kr eller mindre kr 51-1 kr Mer enn 1 kr 25 kr eller mindre kr 51-1 kr Mer enn 1 kr De som handlet på, brukte noe mer penger enn de som handlet i sentrum. I sentrum handlet 42 prosent for 25 kr eller mindre, mot 33 prosent på. Videre brukte 42 prosent av de som handlet i sentrum, mellom 251 og 1 kr, sammenlignet med halvparten av de handlende på City Nord. Omtrent like store andeler i sentrum som ved brukte mer enn 1 kr (17 prosent). En høyere andel menn enn kvinner handlet for mer enn 1 kr, både i sentrum og ved. Av de ulike aldersgruppene var det handlende i alderen år som brukte mest penger. De skiller seg mest ut på, hvor 31 prosent av de besøkende i denne alderen brukte mer enn 1 kr. 14

16 Figur 12: Pengebruk fordelt på sted og transportmiddel. Prosent. 25 kr eller mindre kr 51-1 kr Mer enn 1 kr Bil Kollektivt Sykkel Til fots Bil Kollektivt Sykkel Til fots Bil Kollektivt Sykkel Til fots Bil Kollektivt Sykkel Til fots Det er en sammenheng mellom hvor mye det handles for, og hvilket transportmiddel som benyttes. Mønsteret er i hovedsak at andelen som kjørte bil, øker med hvor mye penger det ble handlet for. Særlig når handlesummen overstiger 1 kr var bil utbredt, mens andelen fotgjengere var lav. I sentrum var imidlertid andelen som reiste kollektivt, relativt stabil på tvers av summen det ble handlet for. 15

17 Figur 13: Handlehyppighet fordelt på transportmiddel og handlested. Prosent Bil Til fots Mer enn 4 dager i uka 2-4 dager i uka Ukentlig Månedlig Sjeldnere Mer enn 4 dager i uka 2-4 dager i uka Ukentlig Månedlig Sjeldnere I sentrum var det en klar sammenheng mellom handlehyppighet og transportmiddel, og mønsteret er særlig tydelig når fotgjengere sammenlignes med bilister. 39 prosent av de som gikk til sentrum, svarte at de handler der mer enn fire dager i uka. Dette gjaldt kun seks prosent av de som kjørte bil. Blant de kjørende var det betydelig mer vanlig å besøke sentrum ukentlig, månedlig eller sjeldnere. Det er også en tendens til at de som reiste kollektivt, handler noe sjeldnere, mens de som sykler, handler noe oftere. På var sammenhengen mellom transportmiddel og handlehyppighet nesten fraværende. 16

18 Figur 14: Med utgangspunkt i handleturen du er på nå. Hvor stor betydning har følgende forhold for hvorfor du la denne handleturen hit akkurat nå? Standardisert gjennomsnitt. =Svært liten betydning, 1=Svært stor betydning Hygge/trivsel Spesifikke butikker Utvalget av butikker Åpningstider 5 54 Reisetid til og fra Caféer/spisesteder Kollektivtransport Parkeringsmulighetene 3 56 Tiden det tar å handle Været Barnevennlig Arrangementer Hygge/trivsel hadde størst betydning for valg av handlested både i sentrum og på. De som handlet på, vektla i noe større grad faktorer som går dirkete på handel, som tilgang til spesifikke butikker, utvalget av ulike butikker, tiden det tar å gjennomføre handelen, samt åpningstider. I tillegg var parkeringsmulighetene av større betydning for de som handlet på. Været var imidlertid viktigere for de som handlet i sentrum. Utvalget av butikker/tjenester, samt tilgang til spesifikk butikk/tjeneste, hadde noe større betydning for kvinners valg av handlested. Betydningen av pågående arrangementer var noe større for menn. Jevnt over viser resultatene forholdvis små kjønnsforskjeller. Forskjeller etter alder viser at tilgjengelighet med kollektivtilbud var viktigst for de under 2 år. De i alderen 2-34 skiller seg ut ved at flere vektla reisetiden til og fra. Eldre handlende (7 år +) la betydelig mer vekt på været enn øvrige. De handlende som hadde arbeidssted i nærheten, vektla i større grad enn andre åpningstidene, spesifikk butikk/tjeneste, samt tiden det tar å gjennomføre handleturen/ærendet. 17

19 Betydningen av trygghet Figur 15: Andelen som tenker over trygghet når de bestemmer hvor de skal handle. Prosent. Under 2 år 2-49 år 5 år eller eldre Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann En betydelig høyere andel av de som handlet på (48 prosent) enn i sentrum (34 prosent), tenker på trygghet når de bestemmer seg for hvor de skal handle. Både blant menn og kvinner var andelen som tenker over trygghet, høyere blant de som handlet på enn i sentrum. 52 prosent av kvinnene på tenker over trygghet, mot 39 prosent av kvinnene som handlet i sentrum. Blant mennene var andelene henholdsvis 38 og 28 prosent. Å tenke på trygghet før valg av handelssted, var altså mest utbredt blant kvinnene som handlet på City Nord. Dette gjaldt særlig for de yngste. Nesten seks av ti av kvinnene under 2 år som handlet på City Nord, svarte at trygghet var noe de tenker på før de bestemmer seg for hvor de skal handle. 18