Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid"

Transkript

1 Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid Frokostmøte Dokkhuset 29. september 2009 Terje Tretvik SINTEF Transportforskning Teknologi og samfunn 1

2 Sykling i Norge et internasjonalt perspektiv Teknologi og samfunn 2

3 Sykling i Norge og årstidsvariasjon Sykkelbyundersøkelsen 2008 Region sør: To av tre (60-80 %) hadde syklet i løpet av et år De som hadde syklet hadde følgende årstidsvariasjon: Når bruker du sykkelen? 100 % 75 % 50 % 25 % 0 % 97 % 74 % 60 % 16 % Vår Sommer Høst Vinter Kongsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Notodden Bamble Grimstad Mandal Totalt Vår (mars, april, mai) 70 % 73 % 74 % 70 % 67 % 77 % 77 % 81 % 74 % Sommer (juni, juli, aug) 99 % 97 % 97 % 96 % 98 % 95 % 95 % 98 % 97 % Høst (sept, okt, nov) 62 % 59 % 57 % 56 % 56 % 60 % 61 % 66 % 60 % Vinter (des, jan, feb) 11 % 13 % 14 % 14 % 4 % 10 % 20 % 36 % 16 % Teknologi og samfunn 3

4 Sykling og hensikt med sykkelturene Til hva bruker du sykkelen på denne tiden av året? 60 % 40 % 58 % 20 % 31 % 46 % 30 % 0 % 9 % Til og fra jobb Til og fra skole På tur i fritiden Steder/ærend i fritiden Som trening Teknologi og samfunn 4

5 Kan bydelsutforming påvirke reisevanene? Ikke alle er like troende, se f.eks. Crane, R. and R. Crepeau (1998): DOES NEIGHBORHOOD DESIGN INFLUENCE TRAVEL? A BEHAVIORAL ANALYSIS OF TRAVEL DIARY AND GIS DATA, Transpn Res.-D, Vol.3, No. 4, pp Teknologi og samfunn 5

6 Teknologi og samfunn 6

7 Casestudie Skedsmo (Lillestrøm) og Tønsberg Medlemmer i Syklistenes Landsforening kåret høsten 2008 Lillestrøm til Norges sykkelby nr 1, tett fulgt av Tønsberg. Grunnlaget var egne opplevelser av standard på sykkelvegene, fremkommelighet, trygghet, sykkelparkering og skilting. Teknologi og samfunn 7

8 RVU-dataene for Skedsmo og Tønsberg Kommune Skedsmo Tønsberg Sum Datakilde og antall bosatte respondenter: Nasjonal RVU 2001, basisutvalg Nasjonal RVU 2001, regionalt tilleggsutvalg PROSAM Akershus/Oslo 2001 Lokal RVU Vestfold 2001 Sum Alle turer utført av bosatte respondenter: Antall turer totalt Antall turer pr respondent Antall sykkelturer Andel sykkelturer Antall sykkelturer pr respondent Kun kommuneinterne turer: Antall sonerelasjoner Antall turer Andel sykkelturer Kun kommuneinterne turer som ikke er soneinterne: Antall sonerelasjoner Antall turer Andel sykkelturer , ,9 % 0, ,1 % ,1 % , ,0 % 0, ,2 % ,2 % , ,8 % 0, ,6 % ,7 % Teknologi og samfunn 8

9 Sone-til-sone data for relasjoner med sykkelturer Bokommune Sone-til-sone data Skedsmo (N=83) Tønsberg (N=319) Gj.sn. Min Maks Gj.sn. Min Maks Avstand (m) Høydeforskjell (m) Stigning (promille) Bosatte Arbeidsplasser Sysselsatte Studenter og elever vgs Befolkningstetthet (bosatte/da) 2,3 0,2 4,7 1,5 0,0 6,1 Nesten fire ganger så mange sonerelasjoner med sykkelturer på i Tønsberg Avstandene med sykkel er vesentlig kortere, særlig i Skedsmo Høydeforskjellene er også mindre. Skedsmo nå minst med gj.sn. 6 m, mot Tønsberg 10 m Teknologi og samfunn 9

10 Andel sykkel og avstander mellom sonene Skedsmo Tønsberg Begge kommunene 0,250 0,250 0,200 0,200 Andel sykkel 0,150 0,100 Andel sykkel 0,150 0,100 0,17 0,050 0, km 1-2 km 2-3 km 3-4 km 4-5 km 5-6 km 6 km km 1-2 km 2-3 km 3-4 km 4-5 km 5-6 km 6 km + 0,050 0, km 0, km 0, km 0, km 0, km 0, km 0,04 6 km + Teknologi og samfunn 10

11 Andel sykkel og høydeforskjell mellom sonene Skedsmo Tønsberg Begge kommunene 0,250 0,250 0,200 0,200 Andel sykkel 0,150 0,100 Andel sykkel 0,150 0,100 0,050 0,050 0,14 0,09 0,000 0 m m 0 m m m m m + m m m + 0,000 0 m 1-10 m 0, m 0, m 0,03 31 m + Teknologi og samfunn 11

12 Reisemiddelandeler for avstander under og over 3 km 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 72 % 63 % 48 % 46 % 31 % 27 % 15 % 10 % 11 % 5 % 7 % 3 % 4 % 5 % 1 % 1 % < 3 km > 3 km < 3 km > 3 km Til fots Sykkel Bilfører Buss Skedsmo Tønsberg I Skedsmo er bare knapt 10 % av sykkelturene > 3 km, mot 42 % i Tønsberg Teknologi og samfunn 12

13 Korrelasjoner Hvor sterk samvariasjon var det mellom Andel sykkel og alternative forklaringsvariabler? Høydeforskjell (m) Bosatte/ da Arbeidsplasser/da Bosatte og arb.pl./da Avstand (m) Begge kommunene: Andel sykkel Pearson Correlation -0,154 ** -0,135 ** 0,098 ** 0,060 ** 0,083 ** N Skedsmo: Andel sykkel Pearson Correlation -0,210 ** -0,240 ** 0,054 0,083 * 0,090 * N Tønsberg: Andel sykkel Pearson Correlation -0,135 ** -0,084 ** 0,113 ** 0,049 * 0,075 ** N ** Correlation is significant at the 0.01 level (2-tailed). * Correlation is significant at the 0.05 level (2-tailed). Teknologi og samfunn 13

14 Forklaringsvariabler som ble utprøvd og forkastet Stigning: Bosatte: Arbeidsplasser: Sysselsatte: Studenter og elever vgs: Forholdet mellom høydeforskjell og avstand. Signifikant i Skedsmo, men ulogisk fortegn i Tønsberg. Ikke signifikant samlet sett. Ulogisk fortegn samlet sett og i Skedsmo. Ikke signifikant samlet sett og ulogisk fortegn i Tønsberg. Ulogisk fortegn samlet sett og i begge kommunene. Ulogisk fortegn samlet sett og i begge kommunene. Heller ikke tetthetsvariablene Sysselsatte/da eller Studenter og elever vgs/da kom ut som signifikant samlet sett, og i Skedsmo hadde begge ulogisk fortegn. Teknologi og samfunn 14

15 Regresjonsmodeller: Estimering Estimeringsresultater: B t Modell 1 Konstant 15,39 17,89 (R²=0,031) Avstand (m) -0,0011-6,30 Høydeforskjell (m) -0,1258-4,75 Modell 2 Konstant 14,55 12,61 (R²=0,032) Avstand (m) -0,0010-5,55 Høydeforskjell (m) -0,1237-4,66 Bosatte og arb.pl./da 0,1633 1,09 Modell 3 Konstant 13,47 9,90 (R²=0,033) Avstand (m) -0,0010-4,96 Høydeforskjell (m) -0,1243-4,68 Bosatte/da 0,8472 1,77 Arbeidsplasser/da 0,0355 0,21 Lav R 2 på grunn av liten variasjon i den avhengige variabelen: 86% av sonerelasjonene hadde andel sykkel på 0% 6% av sonerelasjonene hadde andel sykkel på 100% Teknologi og samfunn 15

16 Konklusjoner fra delprosjekt 1 De to kommunene var ganske forskjellige med hensyn på arealbruksforhold, topografi og reisevaner Avstand og Høydeforskjell mellom soneparene var samlet sett de to viktigste variablene for å forklare variasjon i sykkelandeler I Tønsberg var imidlertid Bosatte/da viktigere enn Høydeforskjell For turer kortere enn 3 km var Bosatte/da samlet sett like viktig som de to første variablene, og når turene var kortere enn 2 km var Bosatte/da den viktigste forklaringsvariabelen Teknologi og samfunn 16

17 Casestudie Vestfoldbyen Åtte bykommuner Utvalget (N=4507) Teknologi og samfunn 17

18 Dør-til-dør reisetider med sykkel (minutter) Teknologi og samfunn 18

19 Andel som syklet til arbeid/skole Daglig: Daglig eller ukentlig: Teknologi og samfunn 19

20 Sykling i forhold til oppgitt reisetid med sykkel Sykkeltid dør-til-dør (95% k.i.) ,0 13,9 16,5 17,8 r=0,260** (N=1308) 20,7 Antall eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere 0 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Yrkesaktive hadde i gj.sn. 16,5 minutter sykkeltid og r=0,271** (N=927) Skoleelever/studenter hadde i gj.sn. 12,1 minutter sykkeltid og r=0,160** (N=381) Teknologi og samfunn 20

21 Sykling i forhold til avstand mellom bolig og oppmøtested Avstand (km) mellom oppmøte- og bosted (95% k.i.) ,0 r=0,289** (N=4450) 4,4 3,7 4,6 5,5 9,2 Avstand har altså stor betydning for om man i det hele tatt sykler, og hvis man sykler, har avstand stor betydning for hvor ofte man sykler. 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri Teknologi og samfunn 21

22 Sykling i forhold til høydeforskjell mellom bolig og oppmøtested Høydeforskjell (m) mellom oppmøte- og bosted (95% k.i.) r=0,141** (N=4458) 20,7 20,1 17,5 21,6 24,3 29,2 Høydeforskjell har også betydning for om man i det hele tatt sykler, og hvis man sykler, har høydeforskjell betydning for hvor ofte man sykler. 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri Teknologi og samfunn 22

23 Korrelasjoner: De som hadde syklet Alle: Hvor ofte sykler du til arbeid/skole denne måneden i året? Avstand (m) Høydeforskjell (m) Dør-til-dør sykkeltid Tidsdifferanse sykkel - kollektivt Tidsdifferanse sykkel - bilfører Pearson Correlation 0,217 ** 0,098 ** 0,260 ** 0,054 0,224 ** N Yrkesaktive: Hvor ofte sykler du til arbeid/skole denne måneden i året? Pearson Correlation 0,193 ** 0,094 ** 0,271 ** -0,032 0,235 ** N Skoleelver og studenter: Hvor ofte sykler du til arbeid/skole Pearson Correlation 0,223 ** 0,077 0,160 ** 0,159 0,082 denne måneden i året? N ** Correlation is significant at the 0.01 level (2-tailed). Teknologi og samfunn 23

24 Oppsummering av resultatene (1) Avstand: Høydeforskjell: Dør-til-dør sykkeltid: Korrelasjonen er svakere enn når kategorien Aldri var med, men fremdeles signifikant samlet sett, og for begge undergruppene. Skoleelever og studenter er mer følsomme for avstand enn yrkesaktive. Korrelasjonen er svakere enn når kategorien Aldri var med, og bare signifikant samlet sett og for yrkesaktive. Høydeforskjell har ingen signifikant betydning for hvor ofte skoleelever og studenter sykler, men som vi så foran, den har betydning for om det sykles eller ikke. Samlet sett, og for yrkesaktive, er korrelasjonen sterkere enn for avstand. Det betyr at hvis vi hadde forutsatt en konstant sykkelhastighet, ville oppgitt sykkeltid hatt større samvariasjon med hvor ofte sykkel enn beregnet sykkeltid. Teknologi og samfunn 24

25 Oppsummering av resultatene (2) Tidsdifferanse sykkel kollektivt: Tidsdifferanse sykkel bilfører: Korrelasjonen er ikke signifikant og med ulogisk fortegn for yrkesaktive. Det betyr at det ikke eksisterer noe konkurranseforhold mellom sykkel og kollektivt når det gjelder reisetid. Samlet sett, og for yrkesaktive, er det signifikant samvariasjon med hvor ofte sykkel. Korrelasjonen har også logisk riktig fortegn for skoleelever og studenter, men den er ikke signifikant, noe som kan skyldes få observasjoner (N=29). Det betyr at det eksisterer et konkurranseforhold mellom sykkel og bilfører når det gjelder reisetid, og i særlig grad for yrkesaktive. Teknologi og samfunn 25

26 Grupper med negative og positive avvik mellom oppgitt og beregnet sykkeltid Grupper som sykler fortere enn 15 km/t og/eller underestimerer oppgitt reisetid: Avvik (minutter) Alder år: -1,1 Menn: -1,1 Mer enn 30 m høydeforskjell nedover fra bosted til oppmøtested: -2,3 Avstand over 10 km: -14,2 Grupper som sykler saktere enn 15 km/t og/eller overestimerer oppgitt reisetid: Avvik (minutter) Alder 60 år +: 1,3 Kvinner: 1,3 Mer enn 30 m høydeforskjell oppover fra bosted til oppmøtested: 1,9 Avstand under 2 km: 2,8 Sykler sjeldnere enn noen dager i måneden: 1,4 Teknologi og samfunn 26

27 Avvik mellom oppgitt og beregnet sykkeltid som funksjon av avstand Avvik mellom oppgitt og beregnet reisetid med sykkel (95% k.i.) ,8 2,8 1,6 0,8 0,5-1,0-3,3-2,7-5,3-2,5-14, km 1-2 km 2-3 km 3-4 km 4-5 km 5-6 km 6-7 km Avstandsgruppe 7-8 km 8-9 km 9-10 km over 10 km Teknologi og samfunn 27

28 Modeller for å beregne reisetid sykkel som funksjon av avstand Lineær modell: Reisetid sykkel = 5, ,741*Avstand (R 2 = 0,598) Kvadratisk modell: Reisetid sykkel = 3, ,473*Avstand 0,053*(Avstand) 2 (R 2 = 0,605) Teknologi og samfunn 28

29 Reisetid sykkel som funksjon av avstand 80 Reisetid sykkel (minutter) Kvadratisk modell Lineær modell Oppgitt reisetid Beregnet reisetid (15 km/t) Avstand avrundet til nærmeste hele km Teknologi og samfunn 29

30 Sykkelhastighet som funksjon av avstand 30 Hastighet sykkel (km/t) Kvadratisk modell Lineær modell Oppgitt reisetid Avstand avrundet til nærmeste hele km Teknologi og samfunn 30

31 Sluttmerknader Folks opplevelse av forholdene ved å sykle, har betydning for valg av denne reisemåten Den subjektive opplevelsen av hvor lang tid det tar å sykle gir bedre forklaring på hvor ofte det sykles, enn den objektive avstanden 15 km/t gir et godt gjennomsnittlig estimat for tid med sykkel som funksjon av avstand, MEN: En regresjonsmodell for sykkeltid som funksjon av avstand gir en mye bedre tilpasning til observerte data Høydeforskjell og variabler som beskriver befolkningstetthet og tetthet av arbeidsplasser kan gi reisemiddelvalgmodeller med en mer realistisk beskrivelse av sykkel som reisemåte Teknologi og samfunn 31

32 Takk for oppmerksomheten! Teknologi og samfunn 32

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport

Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Delprosjekt 1: Sykling og betydningen av topografi og arealbruk (Skedsmo

Detaljer

Sykling og betydningen av topografi, arealbruk og reisetid. SINTEF Teknologi og samfunn. Terje Tretvik. SINTEF A7057 Åpen RAPPORT

Sykling og betydningen av topografi, arealbruk og reisetid. SINTEF Teknologi og samfunn. Terje Tretvik. SINTEF A7057 Åpen RAPPORT SINTEF A7057 Åpen RAPPORT Sykling og betydningen av topografi, arealbruk og reisetid Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Oktober 2008 2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3

Detaljer

FORFATTER(E) Terje Tretvik OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen Vegdirektoratet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Terje Tretvik OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen Vegdirektoratet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersensv. 5 Telefon: 73 59 47 5 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregisteret:

Detaljer

Sykkelbyundersøkelse 2008 Region sør

Sykkelbyundersøkelse 2008 Region sør SINTEF A7914 Åpen RAPPORT Sykkelbyundersøkelse 2008 Region sør Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Oktober 2008 2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 1 INNLEDNING...7

Detaljer

Solveig Meland 10

Solveig Meland 10 NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 73 59 46 56 GJELDER Sykkelvaneundersøkelse

Detaljer

Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015. Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik

Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015. Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik Åpen Rapport Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015 Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2015 10 15 Historikk DATO SBESKRIVELSE 0.8 2015 09 30

Detaljer

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim

ATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 09 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 29 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 09/. Som

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon 16.9.2015 Sykkelby nettverkssamling region nord 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? 2 Organisering Styringsgruppe: Ordfører Sandefjord kommune Hovedutvalgsleder

Detaljer

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge «Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge Tema.. Statens vegvesen, www.vegvesen.no Sykkelbynettverket, www.sykkelby.no

Detaljer

Rapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11

Rapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11 - Åpen Rapport Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole Forfatter Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11 SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11

Detaljer

Nordmenns fritidsreiser

Nordmenns fritidsreiser Reisevaneundersøkelsen 2009 Nordmenns fritidsreiser Presentasjon av hovedfunn, 30.08.2012 Marianne Elvsaas Nordtømme og Kristin Ystmark Bjerkan SINTEF Teknologi og samfunn, avd. for Transportforskning

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0

Detaljer

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum. 4 ATP- modell for sykkel ATP er forkortelse for areal- og transportplanlegging. ATP-modellen er et planverktøy som er utviklet for å beregne sammenhenger mellom arealbruk og transportsystem. Det kan foretas

Detaljer

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport

Syklist i egen by 2012. Nøkkelrapport Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte

Detaljer

SINTEF A Åpen Forfatter SINTEF Teknologi og samfunn

SINTEF A Åpen Forfatter SINTEF Teknologi og samfunn SINTEF A67 - Åpen Rapport Sykkelbyundersøkelse 014 Region øst Forfatter Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 014-09-11 SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 014-09-11 Historikk

Detaljer

Modellering av fart for vanlig sykkel og elsykkel

Modellering av fart for vanlig sykkel og elsykkel Modellering av fart for vanlig sykkel og elsykkel 17. februar 2017 Nina Hulleberg (TØI), nhu@toi.no Innhold Bakgrunn Litteraturgjennomgang hva er gjort tidligere? Modellering Hva er modellering? Modellering

Detaljer

Sykkelbyprosjektet i Region sør

Sykkelbyprosjektet i Region sør Hvorfor, hva og hvordan? Sykkelbyprosjektet i Region sør Nullvekstmålet i Nasjonal transportplan Bymiljøavtaler i de store byene Foto: Signe Gunn Myre 01.12.2015 Sykkelbysamling Fevik Strategisk hovedplan

Detaljer

STF50 A06093 Åpen RAPPORT. Førundersøkelse sykkelbyer Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging

STF50 A06093 Åpen RAPPORT. Førundersøkelse sykkelbyer Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging STF50 A06093 Åpen RAPPORT Førundersøkelse sykkelbyer Region sør Terje Tretvik SITEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging September 2006 2 4 5 IHOLDSFORTEGELSE FORORD 3 1 Innledning 7 1.1

Detaljer

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10

Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Riksvegkonferansen, Arendal 7.april 2011 Redigert versjon Utelatt: Foreløpige resultater for Region sør Utelatt: Eksempler på integrasjon med

Detaljer

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune

Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Spørreundersøkelse blant ansatte i sentraladministrasjonen samt Tannhelse Rogaland inkl. Stavanger tannklinikk høsten 2015 Bakgrunn Undersøkelsen er gjort

Detaljer

Tanja Loftsgarden Aslak Fyhri TØI rapport 1101/2010

Tanja Loftsgarden Aslak Fyhri TØI rapport 1101/2010 Tanja Loftsgarden Aslak Fyhri TØI rapport 1101/2010 Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2010 TØI rapport 1101/2010 Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2010 Tanja Loftsgarden Aslak Fyhri Transportøkonomisk

Detaljer

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen

RVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling

Detaljer

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet

SATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/

Detaljer

Sykkelbyundersøkelsen i Region Sør 2010

Sykkelbyundersøkelsen i Region Sør 2010 Arbeidsdokument av 23. september 2010 3588 SykkelSør Aslak Fyhri Tanja Loftsgarden SM/2256/2010 Sykkelbyundersøkelsen i Region Sør 2010 Gaustadalléen 21 NO 0349 Oslo Tlf: +47 22 57 38 00 Faks: +47 22 60

Detaljer

Sykkelundersøkelse 2015 Stavanger Kommune. Desember 2015

Sykkelundersøkelse 2015 Stavanger Kommune. Desember 2015 Sykkelundersøkelse Stavanger Kommune Desember Innledning Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdning, adferd (handlinger, vaner) og intensjoner i forhold til sykkel som transportmiddel. Hva er nåsituasjonen

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

2018: Åpen. Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør Forfatter. Terje Tretvik. SINTEF Byggforsk Digitalisering i transport

2018: Åpen. Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør Forfatter. Terje Tretvik. SINTEF Byggforsk Digitalisering i transport 018:0079 - Åpen Rapport Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 018 Forfatter Terje Tretvik SINTEF Byggforsk Digitalisering i transport 018-11-01 SINTEF Byggforsk Digitalisering i transport 018-11-01 SINTEF

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet

Detaljer

Reisevaneundersøkelser -en

Reisevaneundersøkelser -en Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling

Detaljer

Sykkelundersøkelsen Stavanger kommune 2013

Sykkelundersøkelsen Stavanger kommune 2013 Sykkelundersøkelsen Stavanger kommune 2013 Innledning Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdning, adferd (handlinger, vaner) og intensjoner i forhold til sykkel som transportmiddel. Hva er nåsituasjonen

Detaljer

Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør Forfattere An-Magritt Kummeneje Terje Tretvik

Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør Forfattere An-Magritt Kummeneje Terje Tretvik - Åpen Rapport Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015 Forfattere An-Magritt Kummeneje Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2015-10-15 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Rapport

Detaljer

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt? Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling

Detaljer

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Øyvind Dalen Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet i transportsystemet

Detaljer

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010 Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi

Detaljer

Regional interaksjon på Østlandet. Langpendling og intercitytogenes rolle

Regional interaksjon på Østlandet. Langpendling og intercitytogenes rolle Regional interaksjon på Østlandet. Langpendling og intercitytogenes rolle Inge Brechan Byutvikling og transport Utfordringer i Østlandsområdet Oslo, 24. mai 212 29.5.212 Side 1 Bosted og/eller arbeidssted

Detaljer

SINTEF A16485 - Åpen RAPPORT. Sykkelbyundersøkelse 2010 Region øst. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportforskning

SINTEF A16485 - Åpen RAPPORT. Sykkelbyundersøkelse 2010 Region øst. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportforskning SINTEF A16485 - Åpen RAPPORT Sykkelbyundersøkelse 2010 Region øst Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning September 2010 2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 SAMMENDRAG... 7 SUMMARY

Detaljer

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Syklistene i Stavanger blir stadig mer fornøyde med forholdene, og byen er nå den sjuende beste sykkelbyen i landet. Det går fram av en nasjonal undersøkelse. Undersøkelsen

Detaljer

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Tromsø ser ut til å ha noe bedre vintervedlikehold for syklister enn Bodø. Likevel er Bodø beste sykkelby i Nord-Norge. Det kommer fram i en nasjonal sykkelundersøkelse kalt

Detaljer

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig

Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig Trondheim, 6. desember 2010 Syklistenes Landsforening i Trondheim (SLF) er svært kritisk til konsekvensutredningen

Detaljer

RVU-analyse sykling i Bergen

RVU-analyse sykling i Bergen RVU-analyse sykling i Bergen 2 2019-06-03 Endrede analyseforutsetninger (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov 1 2019-05-03 Førsteutkast til oppdragsgiver (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov Versjon Dato

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Region sør 0 TØI rapport / Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0 ble

Detaljer

Sykkelbruk og sykkeltiltak i Oslo

Sykkelbruk og sykkeltiltak i Oslo Sykkelbruk og sykkeltiltak i Oslo Analyse av data fra RVU 2013/14 Einar Bowitz og Linda Stokke 1 Bakgrunn Det satses kraftig på sykkel Oslos sykkelstrategi: fra 8% i 2014 til minst 16 % innen 2025 Mer

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Sykkelundersøkelsen 2017 Stavanger Kommune

Sykkelundersøkelsen 2017 Stavanger Kommune Sykkelundersøkelsen 2017 Stavanger Kommune Innledning Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdning, adferd (handlinger, vaner) og intensjoner i forhold til sykkel som transportmiddel. Hva er nåsituasjonen

Detaljer

1. Hvilken by bor du i?

1. Hvilken by bor du i? 1. Hvilken by bor du i? 10 100, 9 8 7 6 0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0, 2. Alder 10 9 8 7 6 33,3% 26,7% 20, 20, 0, Under 30 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år Over 70 år

Detaljer

Sykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegevesen

Sykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegevesen Sykkelundersøkelse 2014 Region vest Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegevesen Sammendrag Totalt 58 prosent hadde syklet en eller flere ganger i løpet av det siste året. Bergen har lavest sykkelandel

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Sykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegvesen

Sykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegvesen Sykkelundersøkelse 2014 Region vest Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegvesen Sammendrag Totalt 58 prosent hadde syklet en eller flere ganger i løpet av det siste året. Bergen har lavest sykkelandel

Detaljer

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17.

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17. Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17. februar 2017 Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge Tre deloppgaver:

Detaljer

Hvordan får vi flere til å sykle?

Hvordan får vi flere til å sykle? Hvordan får vi flere til å sykle? Signe Gunn Myre Kommunikasjonsrådgiver Statens vegvesen Region sør Kilder: TØI Helsedepartementet Ajzen & Fishbein Statens vegvesen Å velge sykkel framfor bil Hvordan

Detaljer

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Syklistene i Porsgrunn er mer fornøyde enn syklistene i Skien. Og forholdene blir stadig bedre i Porsgrunn. Mens Porsgrunn er på 12. plass og holder posisjonen fra 2013,

Detaljer

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.

Detaljer

Omfang av gåing til holdeplass

Omfang av gåing til holdeplass Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten

Detaljer

ATP Modellen og sykkelplanlegging. http://www.asplanviak.no/firma/avt/atp/ 10.12.2003 Lasse Andreassen

ATP Modellen og sykkelplanlegging. http://www.asplanviak.no/firma/avt/atp/ 10.12.2003 Lasse Andreassen ATP Modellen og sykkelplanlegging http://www.asplanviak.no/firma/avt/atp/ 10.12.2003 Lasse Andreassen Attraktivitet og motstand i et sykkelvegnett - attraktive sykkelveger får folk til å sykle mer.. Faktorer

Detaljer

SINTEF A27141 - Åpen. Rapport. Sykkelundersøkelse 2015 Osloområdet. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2015-09-15

SINTEF A27141 - Åpen. Rapport. Sykkelundersøkelse 2015 Osloområdet. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2015-09-15 - Åpen Rapport Sykkelundersøkelse 2015 Osloområdet Forfatter Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2015-09-15 Historikk DATO SBESKRIVELSE 1 2015-09-01 Utkast til rapport 2 2015-09-15

Detaljer

Reisevaneundersøkelsen foreløpige tall for de ni største byområdene

Reisevaneundersøkelsen foreløpige tall for de ni største byområdene Reisevaneundersøkelsen 2018 - foreløpige tall for de ni største byområdene Reisevaneundersøkelsen utføres på oppdrag fra Samferdselsdepartementet av Vegdirektoratet, transportetatene og de ni byområdene.

Detaljer

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Syklistene i Haugesund har ingen grunn til å være fornøyde. Det viser en nasjonal sykkelundersøkelse. Og forholdene blir ikke bedre. Syklistenes i Haugesund har

Detaljer

NTP-Transportanalyser

NTP-Transportanalyser NTP-Transportanalyser Klimaregnskap for transport på områdenivå muligheter i RTM 16.04.12 Futurebuilt-Husbanken-Oslo Oskar Kleven Nasjonal transportplan 2014 2023 Innhold Modellsystem Benyttet i tidligere

Detaljer

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN 2009-2010 BASERT PÅ UNDERSØKELSE I TIDSROMMET 13.01.2009 06.10.2010 FORORD Nasjonale reisevaneundersøkelser gjennomføres hvert 4. år i Norge. Siste nasjonale reisevaneundersøkelse

Detaljer

Sykkelbyen Sandefjord

Sykkelbyen Sandefjord Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Status 2017 26.04.2017 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? - Bakgrunn: Sandefjord ble valgt som Sykkelby i 2005 Målet var å øke sykkelbruken betydelig i løpet av kort

Detaljer

Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Transportforum 2018

Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Transportforum 2018 Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Transportforum 2018 Oslo kommunes sykkelstrategi 2015 2025 Oslos sykkelandel skal økes til 16 prosent innen 2025 Oslos sykkelveinett skal være tilgjengelig,

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal

Detaljer

Trafikk- og parkeringsmuligheter i Lillehammer. Njål Arge, Civitas 8. juni 2015

Trafikk- og parkeringsmuligheter i Lillehammer. Njål Arge, Civitas 8. juni 2015 Trafikk- og parkeringsmuligheter i Lillehammer Njål Arge, Civitas 8. juni 2015 Framtidig vegnettet Fremkommelighet for bussen Gåbyen og sykkelbyen Hvor langt kommer du? www.sykledit.no Utviklet av Route

Detaljer

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser

Detaljer

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet For å kunne vurdere hvordan arbeidet med tilrettelegge for mer sykling og gange virker, er det nødvendig å ha et grunnlag. I dette

Detaljer

ATP-analyser for sykkelplanlegging

ATP-analyser for sykkelplanlegging ATP-analyser for sykkelplanlegging med eksempler fra Bergen, Oppegård og Horten 23.02.09 01.12.2009 Sykkelstrategi for Bergen Strategi for hovedruter mot sentrum og mellom bydelene Fokus på Bergen sentrum

Detaljer

Bomringens siste leveår. En spørreundersøkelse i Trondheim høsten 2005. SINTEF Teknologi og samfunn. Terje Tretvik. STF50 A05245 Åpen RAPPORT

Bomringens siste leveår. En spørreundersøkelse i Trondheim høsten 2005. SINTEF Teknologi og samfunn. Terje Tretvik. STF50 A05245 Åpen RAPPORT STF50 A05245 Åpen RAPPORT Bomringens siste leveår En spørreundersøkelse i Trondheim høsten 2005 Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Januar 2006 3 INNHOLD FORORD...2

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

Hva sier reisevanene oss?

Hva sier reisevanene oss? Hva sier reisevanene oss? 21.03.18 Søknad om hurtiggående passasjerbåt Gjøvik- Hamar Morgendagens mobilitet: Hva er driverne? Urbanisering Folk flytter til byer og lever urbane liv Digitalisering Nye

Detaljer

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under:

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under: NOTAT OPPDRAG Storvold/Frivoll - Detaljregulering DOKUMENTKODE Notat EMNE Trafikkvurderinger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER IT-eiendomsutvikling AS OPPDRAGSLEDER Åslaug Iversen KONTAKTPERSON Per Gunnar

Detaljer

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse

Detaljer

NTP Nasjonal sykkelstrategi

NTP Nasjonal sykkelstrategi NTP Nasjonal sykkelstrategi Kurs i sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12.-13. oktober 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet SVVs oppgaver mht sykkel Nasjonal transportplan

Detaljer

VINTERSYKLINGSKAMPANJE 2017/2018 RAPPORT

VINTERSYKLINGSKAMPANJE 2017/2018 RAPPORT VINTERSYKLINGSKAMPANJE 2017/2018 RAPPORT BÆRUM KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn...3 2. Om respondentene...4 - Kjønn - Alder og hovedbeskjeftigelse - Tilgang til bil - Tidligere erfaring med vintersykling

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Nome

Innbyggerundersøkelse i Nome Innbyggerundersøkelse i Nome Tilhørighet og veivalg i forbindelse med kommunereformen Presentasjon på kommunestyremøte i Nome 6.11.2014 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om undersøkelsen Tilhørighet til ulike geografiske

Detaljer

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi

Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern

Detaljer

Institutt for byforming og planlegging

Institutt for byforming og planlegging Tidsbruk som mål på tilgjengelighet Dr.ing. Kathrine Strømmen Institutt for byforming og planlegging NTNU NVF 23 Tidsbruk som mål på tilgjengelighet NVF23: Transport i by. Seminar mai 2007 1 Dette foredraget

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer

år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO

år Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO NHO S NÆRINGS-NM : NHOs Nærings-NM rangerer kommunene etter hvor næringslivet gjør det best. Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse

Detaljer

Intro om ATP-modellen

Intro om ATP-modellen Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging

Detaljer

Omtrent 15 prosent av syklingen foregår utenfor vegnettet

Omtrent 15 prosent av syklingen foregår utenfor vegnettet Sammendrag Sykkelbruk i trafikk og terreng Eksponering og uhellsinnblanding TØI rapport 1565/2 Forfatter: Hanne Beate Sundfør Oslo 2 3 sider En undersøkelse blant sykkeleiere i Norge viser at omtrent 15

Detaljer

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?

Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen

Detaljer

Løsningsforslag Matematikk 2, 5-10, Våren 2013

Løsningsforslag Matematikk 2, 5-10, Våren 2013 Løsningsforslag Matematikk 2, 5-10, Våren 2013 OPPGAVE 1 a) Ved avlesning på Vedlegg 1 finner at fart etter 3 sekunder er 14.3 meter/sekund. (Viktig med god forklaring, også Ok om man skriver for eksempel

Detaljer

Handleposen. Resultat fra en handleundersøkelse november 2015

Handleposen. Resultat fra en handleundersøkelse november 2015 Handleposen Resultat fra en handleundersøkelse november 2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Metodebeskrivelse intervju på gata 2. Grafer intervju på gata 2 Metodebeskrivelse Bakgrunn og formål Formålet med denne

Detaljer

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens

Detaljer

Kongsberg Næringspark

Kongsberg Næringspark Kongsberg Næringspark Reisevaneundersøkelse 2008 WORLD CLASS through people, technology and dedication Kapitteloverskrift Underoverskrift Fakta om Kongsberg Næringspark: Forvalter 238 100 m2 bygningsmasse

Detaljer

Oppgave 1 (25 %) Resultater fra QM: a) Maximin = 0 ved ikke å lansere. b) Maximax = 27000000 for produkt 2.

Oppgave 1 (25 %) Resultater fra QM: a) Maximin = 0 ved ikke å lansere. b) Maximax = 27000000 for produkt 2. Oppgave 1 (25 %) Resultater fra QM: a) Maximin = 0 ved ikke å lansere. b) Maximax = 27000000 for produkt 2. c) EMV max = 1000000 * 0.8 + 27000000 * 0.2 = 4600000 for produkt 2. d) 0.2 * 27000000 4600000

Detaljer

Strategi for sykkelhotell ved norske togstasjoner. Sefrid L. Jakobsen, Leder Stasjoner og Eiendom

Strategi for sykkelhotell ved norske togstasjoner. Sefrid L. Jakobsen, Leder Stasjoner og Eiendom Strategi for sykkelhotell ved norske togstasjoner Sefrid L. Jakobsen, Leder Stasjoner og Eiendom Jernbaneverket i samfunnet Organisasjon Stasjoner måles på Kundens totale opplevelse på stasjonen Kundenes

Detaljer

Regionalt sykkelbynettverk

Regionalt sykkelbynettverk Regionalt sykkelbynettverk Sarpsborg 27.-28. mai Mats Larsen Regional sykkelkoordinator, Statens vegvesen Region øst Dag 1: Regionalt sykkelbynettverk, Sarpsborg Forventningsavklaring Gå sammen to og to

Detaljer

8. Tidsbruk på ulike steder

8. Tidsbruk på ulike steder Til alle døgnets tider Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man gjør i løpet

Detaljer