Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid
|
|
- Lene Halvorsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid Frokostmøte Dokkhuset 29. september 2009 Terje Tretvik SINTEF Transportforskning Teknologi og samfunn 1
2 Sykling i Norge et internasjonalt perspektiv Teknologi og samfunn 2
3 Sykling i Norge og årstidsvariasjon Sykkelbyundersøkelsen 2008 Region sør: To av tre (60-80 %) hadde syklet i løpet av et år De som hadde syklet hadde følgende årstidsvariasjon: Når bruker du sykkelen? 100 % 75 % 50 % 25 % 0 % 97 % 74 % 60 % 16 % Vår Sommer Høst Vinter Kongsberg Sandefjord Porsgrunn Skien Notodden Bamble Grimstad Mandal Totalt Vår (mars, april, mai) 70 % 73 % 74 % 70 % 67 % 77 % 77 % 81 % 74 % Sommer (juni, juli, aug) 99 % 97 % 97 % 96 % 98 % 95 % 95 % 98 % 97 % Høst (sept, okt, nov) 62 % 59 % 57 % 56 % 56 % 60 % 61 % 66 % 60 % Vinter (des, jan, feb) 11 % 13 % 14 % 14 % 4 % 10 % 20 % 36 % 16 % Teknologi og samfunn 3
4 Sykling og hensikt med sykkelturene Til hva bruker du sykkelen på denne tiden av året? 60 % 40 % 58 % 20 % 31 % 46 % 30 % 0 % 9 % Til og fra jobb Til og fra skole På tur i fritiden Steder/ærend i fritiden Som trening Teknologi og samfunn 4
5 Kan bydelsutforming påvirke reisevanene? Ikke alle er like troende, se f.eks. Crane, R. and R. Crepeau (1998): DOES NEIGHBORHOOD DESIGN INFLUENCE TRAVEL? A BEHAVIORAL ANALYSIS OF TRAVEL DIARY AND GIS DATA, Transpn Res.-D, Vol.3, No. 4, pp Teknologi og samfunn 5
6 Teknologi og samfunn 6
7 Casestudie Skedsmo (Lillestrøm) og Tønsberg Medlemmer i Syklistenes Landsforening kåret høsten 2008 Lillestrøm til Norges sykkelby nr 1, tett fulgt av Tønsberg. Grunnlaget var egne opplevelser av standard på sykkelvegene, fremkommelighet, trygghet, sykkelparkering og skilting. Teknologi og samfunn 7
8 RVU-dataene for Skedsmo og Tønsberg Kommune Skedsmo Tønsberg Sum Datakilde og antall bosatte respondenter: Nasjonal RVU 2001, basisutvalg Nasjonal RVU 2001, regionalt tilleggsutvalg PROSAM Akershus/Oslo 2001 Lokal RVU Vestfold 2001 Sum Alle turer utført av bosatte respondenter: Antall turer totalt Antall turer pr respondent Antall sykkelturer Andel sykkelturer Antall sykkelturer pr respondent Kun kommuneinterne turer: Antall sonerelasjoner Antall turer Andel sykkelturer Kun kommuneinterne turer som ikke er soneinterne: Antall sonerelasjoner Antall turer Andel sykkelturer , ,9 % 0, ,1 % ,1 % , ,0 % 0, ,2 % ,2 % , ,8 % 0, ,6 % ,7 % Teknologi og samfunn 8
9 Sone-til-sone data for relasjoner med sykkelturer Bokommune Sone-til-sone data Skedsmo (N=83) Tønsberg (N=319) Gj.sn. Min Maks Gj.sn. Min Maks Avstand (m) Høydeforskjell (m) Stigning (promille) Bosatte Arbeidsplasser Sysselsatte Studenter og elever vgs Befolkningstetthet (bosatte/da) 2,3 0,2 4,7 1,5 0,0 6,1 Nesten fire ganger så mange sonerelasjoner med sykkelturer på i Tønsberg Avstandene med sykkel er vesentlig kortere, særlig i Skedsmo Høydeforskjellene er også mindre. Skedsmo nå minst med gj.sn. 6 m, mot Tønsberg 10 m Teknologi og samfunn 9
10 Andel sykkel og avstander mellom sonene Skedsmo Tønsberg Begge kommunene 0,250 0,250 0,200 0,200 Andel sykkel 0,150 0,100 Andel sykkel 0,150 0,100 0,17 0,050 0, km 1-2 km 2-3 km 3-4 km 4-5 km 5-6 km 6 km km 1-2 km 2-3 km 3-4 km 4-5 km 5-6 km 6 km + 0,050 0, km 0, km 0, km 0, km 0, km 0, km 0,04 6 km + Teknologi og samfunn 10
11 Andel sykkel og høydeforskjell mellom sonene Skedsmo Tønsberg Begge kommunene 0,250 0,250 0,200 0,200 Andel sykkel 0,150 0,100 Andel sykkel 0,150 0,100 0,050 0,050 0,14 0,09 0,000 0 m m 0 m m m m m + m m m + 0,000 0 m 1-10 m 0, m 0, m 0,03 31 m + Teknologi og samfunn 11
12 Reisemiddelandeler for avstander under og over 3 km 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 72 % 63 % 48 % 46 % 31 % 27 % 15 % 10 % 11 % 5 % 7 % 3 % 4 % 5 % 1 % 1 % < 3 km > 3 km < 3 km > 3 km Til fots Sykkel Bilfører Buss Skedsmo Tønsberg I Skedsmo er bare knapt 10 % av sykkelturene > 3 km, mot 42 % i Tønsberg Teknologi og samfunn 12
13 Korrelasjoner Hvor sterk samvariasjon var det mellom Andel sykkel og alternative forklaringsvariabler? Høydeforskjell (m) Bosatte/ da Arbeidsplasser/da Bosatte og arb.pl./da Avstand (m) Begge kommunene: Andel sykkel Pearson Correlation -0,154 ** -0,135 ** 0,098 ** 0,060 ** 0,083 ** N Skedsmo: Andel sykkel Pearson Correlation -0,210 ** -0,240 ** 0,054 0,083 * 0,090 * N Tønsberg: Andel sykkel Pearson Correlation -0,135 ** -0,084 ** 0,113 ** 0,049 * 0,075 ** N ** Correlation is significant at the 0.01 level (2-tailed). * Correlation is significant at the 0.05 level (2-tailed). Teknologi og samfunn 13
14 Forklaringsvariabler som ble utprøvd og forkastet Stigning: Bosatte: Arbeidsplasser: Sysselsatte: Studenter og elever vgs: Forholdet mellom høydeforskjell og avstand. Signifikant i Skedsmo, men ulogisk fortegn i Tønsberg. Ikke signifikant samlet sett. Ulogisk fortegn samlet sett og i Skedsmo. Ikke signifikant samlet sett og ulogisk fortegn i Tønsberg. Ulogisk fortegn samlet sett og i begge kommunene. Ulogisk fortegn samlet sett og i begge kommunene. Heller ikke tetthetsvariablene Sysselsatte/da eller Studenter og elever vgs/da kom ut som signifikant samlet sett, og i Skedsmo hadde begge ulogisk fortegn. Teknologi og samfunn 14
15 Regresjonsmodeller: Estimering Estimeringsresultater: B t Modell 1 Konstant 15,39 17,89 (R²=0,031) Avstand (m) -0,0011-6,30 Høydeforskjell (m) -0,1258-4,75 Modell 2 Konstant 14,55 12,61 (R²=0,032) Avstand (m) -0,0010-5,55 Høydeforskjell (m) -0,1237-4,66 Bosatte og arb.pl./da 0,1633 1,09 Modell 3 Konstant 13,47 9,90 (R²=0,033) Avstand (m) -0,0010-4,96 Høydeforskjell (m) -0,1243-4,68 Bosatte/da 0,8472 1,77 Arbeidsplasser/da 0,0355 0,21 Lav R 2 på grunn av liten variasjon i den avhengige variabelen: 86% av sonerelasjonene hadde andel sykkel på 0% 6% av sonerelasjonene hadde andel sykkel på 100% Teknologi og samfunn 15
16 Konklusjoner fra delprosjekt 1 De to kommunene var ganske forskjellige med hensyn på arealbruksforhold, topografi og reisevaner Avstand og Høydeforskjell mellom soneparene var samlet sett de to viktigste variablene for å forklare variasjon i sykkelandeler I Tønsberg var imidlertid Bosatte/da viktigere enn Høydeforskjell For turer kortere enn 3 km var Bosatte/da samlet sett like viktig som de to første variablene, og når turene var kortere enn 2 km var Bosatte/da den viktigste forklaringsvariabelen Teknologi og samfunn 16
17 Casestudie Vestfoldbyen Åtte bykommuner Utvalget (N=4507) Teknologi og samfunn 17
18 Dør-til-dør reisetider med sykkel (minutter) Teknologi og samfunn 18
19 Andel som syklet til arbeid/skole Daglig: Daglig eller ukentlig: Teknologi og samfunn 19
20 Sykling i forhold til oppgitt reisetid med sykkel Sykkeltid dør-til-dør (95% k.i.) ,0 13,9 16,5 17,8 r=0,260** (N=1308) 20,7 Antall eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere 0 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Yrkesaktive hadde i gj.sn. 16,5 minutter sykkeltid og r=0,271** (N=927) Skoleelever/studenter hadde i gj.sn. 12,1 minutter sykkeltid og r=0,160** (N=381) Teknologi og samfunn 20
21 Sykling i forhold til avstand mellom bolig og oppmøtested Avstand (km) mellom oppmøte- og bosted (95% k.i.) ,0 r=0,289** (N=4450) 4,4 3,7 4,6 5,5 9,2 Avstand har altså stor betydning for om man i det hele tatt sykler, og hvis man sykler, har avstand stor betydning for hvor ofte man sykler. 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri Teknologi og samfunn 21
22 Sykling i forhold til høydeforskjell mellom bolig og oppmøtested Høydeforskjell (m) mellom oppmøte- og bosted (95% k.i.) r=0,141** (N=4458) 20,7 20,1 17,5 21,6 24,3 29,2 Høydeforskjell har også betydning for om man i det hele tatt sykler, og hvis man sykler, har høydeforskjell betydning for hvor ofte man sykler. 5 eller flere dager i uken 3-4 dager i uken 1-2 dager i uken Noen dager i måneden Sjeldnere Aldri Teknologi og samfunn 22
23 Korrelasjoner: De som hadde syklet Alle: Hvor ofte sykler du til arbeid/skole denne måneden i året? Avstand (m) Høydeforskjell (m) Dør-til-dør sykkeltid Tidsdifferanse sykkel - kollektivt Tidsdifferanse sykkel - bilfører Pearson Correlation 0,217 ** 0,098 ** 0,260 ** 0,054 0,224 ** N Yrkesaktive: Hvor ofte sykler du til arbeid/skole denne måneden i året? Pearson Correlation 0,193 ** 0,094 ** 0,271 ** -0,032 0,235 ** N Skoleelver og studenter: Hvor ofte sykler du til arbeid/skole Pearson Correlation 0,223 ** 0,077 0,160 ** 0,159 0,082 denne måneden i året? N ** Correlation is significant at the 0.01 level (2-tailed). Teknologi og samfunn 23
24 Oppsummering av resultatene (1) Avstand: Høydeforskjell: Dør-til-dør sykkeltid: Korrelasjonen er svakere enn når kategorien Aldri var med, men fremdeles signifikant samlet sett, og for begge undergruppene. Skoleelever og studenter er mer følsomme for avstand enn yrkesaktive. Korrelasjonen er svakere enn når kategorien Aldri var med, og bare signifikant samlet sett og for yrkesaktive. Høydeforskjell har ingen signifikant betydning for hvor ofte skoleelever og studenter sykler, men som vi så foran, den har betydning for om det sykles eller ikke. Samlet sett, og for yrkesaktive, er korrelasjonen sterkere enn for avstand. Det betyr at hvis vi hadde forutsatt en konstant sykkelhastighet, ville oppgitt sykkeltid hatt større samvariasjon med hvor ofte sykkel enn beregnet sykkeltid. Teknologi og samfunn 24
25 Oppsummering av resultatene (2) Tidsdifferanse sykkel kollektivt: Tidsdifferanse sykkel bilfører: Korrelasjonen er ikke signifikant og med ulogisk fortegn for yrkesaktive. Det betyr at det ikke eksisterer noe konkurranseforhold mellom sykkel og kollektivt når det gjelder reisetid. Samlet sett, og for yrkesaktive, er det signifikant samvariasjon med hvor ofte sykkel. Korrelasjonen har også logisk riktig fortegn for skoleelever og studenter, men den er ikke signifikant, noe som kan skyldes få observasjoner (N=29). Det betyr at det eksisterer et konkurranseforhold mellom sykkel og bilfører når det gjelder reisetid, og i særlig grad for yrkesaktive. Teknologi og samfunn 25
26 Grupper med negative og positive avvik mellom oppgitt og beregnet sykkeltid Grupper som sykler fortere enn 15 km/t og/eller underestimerer oppgitt reisetid: Avvik (minutter) Alder år: -1,1 Menn: -1,1 Mer enn 30 m høydeforskjell nedover fra bosted til oppmøtested: -2,3 Avstand over 10 km: -14,2 Grupper som sykler saktere enn 15 km/t og/eller overestimerer oppgitt reisetid: Avvik (minutter) Alder 60 år +: 1,3 Kvinner: 1,3 Mer enn 30 m høydeforskjell oppover fra bosted til oppmøtested: 1,9 Avstand under 2 km: 2,8 Sykler sjeldnere enn noen dager i måneden: 1,4 Teknologi og samfunn 26
27 Avvik mellom oppgitt og beregnet sykkeltid som funksjon av avstand Avvik mellom oppgitt og beregnet reisetid med sykkel (95% k.i.) ,8 2,8 1,6 0,8 0,5-1,0-3,3-2,7-5,3-2,5-14, km 1-2 km 2-3 km 3-4 km 4-5 km 5-6 km 6-7 km Avstandsgruppe 7-8 km 8-9 km 9-10 km over 10 km Teknologi og samfunn 27
28 Modeller for å beregne reisetid sykkel som funksjon av avstand Lineær modell: Reisetid sykkel = 5, ,741*Avstand (R 2 = 0,598) Kvadratisk modell: Reisetid sykkel = 3, ,473*Avstand 0,053*(Avstand) 2 (R 2 = 0,605) Teknologi og samfunn 28
29 Reisetid sykkel som funksjon av avstand 80 Reisetid sykkel (minutter) Kvadratisk modell Lineær modell Oppgitt reisetid Beregnet reisetid (15 km/t) Avstand avrundet til nærmeste hele km Teknologi og samfunn 29
30 Sykkelhastighet som funksjon av avstand 30 Hastighet sykkel (km/t) Kvadratisk modell Lineær modell Oppgitt reisetid Avstand avrundet til nærmeste hele km Teknologi og samfunn 30
31 Sluttmerknader Folks opplevelse av forholdene ved å sykle, har betydning for valg av denne reisemåten Den subjektive opplevelsen av hvor lang tid det tar å sykle gir bedre forklaring på hvor ofte det sykles, enn den objektive avstanden 15 km/t gir et godt gjennomsnittlig estimat for tid med sykkel som funksjon av avstand, MEN: En regresjonsmodell for sykkeltid som funksjon av avstand gir en mye bedre tilpasning til observerte data Høydeforskjell og variabler som beskriver befolkningstetthet og tetthet av arbeidsplasser kan gi reisemiddelvalgmodeller med en mer realistisk beskrivelse av sykkel som reisemåte Teknologi og samfunn 31
32 Takk for oppmerksomheten! Teknologi og samfunn 32
Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel. Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport
Forklaringer på transportmiddelbruk - Casestudie sykkel Et oppdrag for Vegdirektoratets etatsprosjekt: Miljøvennlig bytransport Delprosjekt 1: Sykling og betydningen av topografi og arealbruk (Skedsmo
DetaljerSykling og betydningen av topografi, arealbruk og reisetid. SINTEF Teknologi og samfunn. Terje Tretvik. SINTEF A7057 Åpen RAPPORT
SINTEF A7057 Åpen RAPPORT Sykling og betydningen av topografi, arealbruk og reisetid Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Oktober 2008 2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3
DetaljerFORFATTER(E) Terje Tretvik OPPDRAGSGIVER(E) Statens vegvesen Vegdirektoratet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG
SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S.P. Andersensv. 5 Telefon: 73 59 47 5 Telefaks: 73 59 46 56 Foretaksregisteret:
DetaljerSykkelbyundersøkelse 2008 Region sør
SINTEF A7914 Åpen RAPPORT Sykkelbyundersøkelse 2008 Region sør Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Oktober 2008 2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD...3 1 INNLEDNING...7
DetaljerSolveig Meland 10
NOTAT SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7031 Trondheim Telefon: 73 59 03 00 Telefaks: 73 59 46 56 GJELDER Sykkelvaneundersøkelse
DetaljerRapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015. Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik
Åpen Rapport Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015 Forfattere An Magritt Kummeneje Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2015 10 15 Historikk DATO SBESKRIVELSE 0.8 2015 09 30
DetaljerATP-modellen og sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim
ATP-modellen og sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak i Trondheim Ny sykkelmodul i ATP-modellen I forbindelse med Nasjonal sykkelstrategi har behovet for en metode og et verktøy i arbeidet
DetaljerBoområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser
Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerReisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Buskerudbyen 09 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 29 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 09/. Som
DetaljerSykkelbyen Sandefjord
Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Presentasjon 16.9.2015 Sykkelby nettverkssamling region nord 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? 2 Organisering Styringsgruppe: Ordfører Sandefjord kommune Hovedutvalgsleder
Detaljer«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge
«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge Tema.. Statens vegvesen, www.vegvesen.no Sykkelbynettverket, www.sykkelby.no
DetaljerRapport. Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11
- Åpen Rapport Reisemiddelfordeling i Ringerike, Jevnaker og Hole Forfatter Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11 SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2013-09-11
DetaljerNordmenns fritidsreiser
Reisevaneundersøkelsen 2009 Nordmenns fritidsreiser Presentasjon av hovedfunn, 30.08.2012 Marianne Elvsaas Nordtømme og Kristin Ystmark Bjerkan SINTEF Teknologi og samfunn, avd. for Transportforskning
DetaljerReisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 0 TØI rapport 1/ Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo, 1 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0
Detaljersentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.
4 ATP- modell for sykkel ATP er forkortelse for areal- og transportplanlegging. ATP-modellen er et planverktøy som er utviklet for å beregne sammenhenger mellom arealbruk og transportsystem. Det kan foretas
DetaljerSyklist i egen by 2012. Nøkkelrapport
Nøkkelrapport Side 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedmålet i Nasjonal sykkelstrategi er å øke sykkelbruken ved lokale reiser. Det er et nasjonalt mål å øke sykkeltrafikkens andel av alle reiser til åtte
DetaljerSINTEF A Åpen Forfatter SINTEF Teknologi og samfunn
SINTEF A67 - Åpen Rapport Sykkelbyundersøkelse 014 Region øst Forfatter Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 014-09-11 SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 014-09-11 Historikk
DetaljerModellering av fart for vanlig sykkel og elsykkel
Modellering av fart for vanlig sykkel og elsykkel 17. februar 2017 Nina Hulleberg (TØI), nhu@toi.no Innhold Bakgrunn Litteraturgjennomgang hva er gjort tidligere? Modellering Hva er modellering? Modellering
DetaljerSykkelbyprosjektet i Region sør
Hvorfor, hva og hvordan? Sykkelbyprosjektet i Region sør Nullvekstmålet i Nasjonal transportplan Bymiljøavtaler i de store byene Foto: Signe Gunn Myre 01.12.2015 Sykkelbysamling Fevik Strategisk hovedplan
DetaljerSTF50 A06093 Åpen RAPPORT. Førundersøkelse sykkelbyer Region sør. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Veg- og transportplanlegging
STF50 A06093 Åpen RAPPORT Førundersøkelse sykkelbyer Region sør Terje Tretvik SITEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging September 2006 2 4 5 IHOLDSFORTEGELSE FORORD 3 1 Innledning 7 1.1
DetaljerSlike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10
Slike reiser vi Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009/10 Riksvegkonferansen, Arendal 7.april 2011 Redigert versjon Utelatt: Foreløpige resultater for Region sør Utelatt: Eksempler på integrasjon med
DetaljerKartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune
Kartlegging av reisevaner i Rogaland fylkeskommune Spørreundersøkelse blant ansatte i sentraladministrasjonen samt Tannhelse Rogaland inkl. Stavanger tannklinikk høsten 2015 Bakgrunn Undersøkelsen er gjort
DetaljerTanja Loftsgarden Aslak Fyhri TØI rapport 1101/2010
Tanja Loftsgarden Aslak Fyhri TØI rapport 1101/2010 Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2010 TØI rapport 1101/2010 Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2010 Tanja Loftsgarden Aslak Fyhri Transportøkonomisk
DetaljerRVU Brønnøysundregistrene. Resultater fra undersøkelsen
RVU Brønnøysundregistrene Resultater fra undersøkelsen Om undersøkelsen Feltperiode: april 2013 Svarprosent: 449 av 535 ansatte har besvart undersøkelsen Svarprosent på 84 prosent Kjønn- og aldersfordeling
DetaljerSATS PÅ SYKKEL. Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi. Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010. Marit Espeland, Vegdirektoratet
SATS PÅ SYKKEL Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Samling Forum for stedsutvikling 1.12.2010 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern organisering i SVV Vegdirektoratet Marit Espeland/
DetaljerSykkelbyundersøkelsen i Region Sør 2010
Arbeidsdokument av 23. september 2010 3588 SykkelSør Aslak Fyhri Tanja Loftsgarden SM/2256/2010 Sykkelbyundersøkelsen i Region Sør 2010 Gaustadalléen 21 NO 0349 Oslo Tlf: +47 22 57 38 00 Faks: +47 22 60
DetaljerSykkelundersøkelse 2015 Stavanger Kommune. Desember 2015
Sykkelundersøkelse Stavanger Kommune Desember Innledning Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdning, adferd (handlinger, vaner) og intensjoner i forhold til sykkel som transportmiddel. Hva er nåsituasjonen
DetaljerNasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14
Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater
DetaljerReisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.
Detaljer2018: Åpen. Rapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør Forfatter. Terje Tretvik. SINTEF Byggforsk Digitalisering i transport
018:0079 - Åpen Rapport Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 018 Forfatter Terje Tretvik SINTEF Byggforsk Digitalisering i transport 018-11-01 SINTEF Byggforsk Digitalisering i transport 018-11-01 SINTEF
DetaljerBruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet
DetaljerReisevaneundersøkelser -en
Reisevaneundersøkelser -en kunnskapskilde RVU møte Oslo 23. sept. 2008 TAO Statens vegvesen Region sør skal bidra til attraktive byområder, bærekraftig samfunnsutvikling og helhetlig areal- og transportutvikling
DetaljerSykkelundersøkelsen Stavanger kommune 2013
Sykkelundersøkelsen Stavanger kommune 2013 Innledning Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdning, adferd (handlinger, vaner) og intensjoner i forhold til sykkel som transportmiddel. Hva er nåsituasjonen
DetaljerRapport. Sykkelbyundersøkelsen i Region sør Forfattere An-Magritt Kummeneje Terje Tretvik
- Åpen Rapport Sykkelbyundersøkelsen i Region sør 2015 Forfattere An-Magritt Kummeneje Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2015-10-15 SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Rapport
DetaljerBruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse
Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap Etterundersøkelse Landsomfattende undersøkelse blant syklister og bilister 23. oktober - 7. november Oppdragsgiver: Statens vegvesen Vegdirektoratet
DetaljerReisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.
DetaljerTorstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?
Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet Hva skjer nasjonalt? Temaer Målene Nå-situasjon og avvik Statens vegvesens rolle Statens virkemidler Tilskuddsordningen Nye kriterier for toveis sykling
DetaljerReisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august
Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar
DetaljerBruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging
Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Øyvind Dalen Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet i transportsystemet
DetaljerSykkelregnskap Sandefjord kommune 2010
Sykkelregnskap Sykkelregnskap Sandefjord kommune 21 Forord Sandefjord kommune gir for første gang ut et helhetlig sykkelregnskap. Det gjør vi for å sette fokus på sykkelens vilkår i byen, og for at vi
DetaljerRegional interaksjon på Østlandet. Langpendling og intercitytogenes rolle
Regional interaksjon på Østlandet. Langpendling og intercitytogenes rolle Inge Brechan Byutvikling og transport Utfordringer i Østlandsområdet Oslo, 24. mai 212 29.5.212 Side 1 Bosted og/eller arbeidssted
DetaljerSINTEF A16485 - Åpen RAPPORT. Sykkelbyundersøkelse 2010 Region øst. Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportforskning
SINTEF A16485 - Åpen RAPPORT Sykkelbyundersøkelse 2010 Region øst Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning September 2010 2 4 5 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 SAMMENDRAG... 7 SUMMARY
DetaljerStavanger blir en stadig bedre sykkelby
Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Syklistene i Stavanger blir stadig mer fornøyde med forholdene, og byen er nå den sjuende beste sykkelbyen i landet. Det går fram av en nasjonal undersøkelse. Undersøkelsen
DetaljerBodø bedre sykkelby enn Tromsø
Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Tromsø ser ut til å ha noe bedre vintervedlikehold for syklister enn Bodø. Likevel er Bodø beste sykkelby i Nord-Norge. Det kommer fram i en nasjonal sykkelundersøkelse kalt
DetaljerPressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig
Pressemelding: Store mangler i konsekvensutredning av Sluppen bro Tilleggsutredninger nødvendig Trondheim, 6. desember 2010 Syklistenes Landsforening i Trondheim (SLF) er svært kritisk til konsekvensutredningen
DetaljerRVU-analyse sykling i Bergen
RVU-analyse sykling i Bergen 2 2019-06-03 Endrede analyseforutsetninger (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov 1 2019-05-03 Førsteutkast til oppdragsgiver (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov Versjon Dato
DetaljerReisevaneundersøkelse for Region sør 2009
Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Region sør 0 TØI rapport / Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 0/. Som i 0 ble
DetaljerSykkelbruk og sykkeltiltak i Oslo
Sykkelbruk og sykkeltiltak i Oslo Analyse av data fra RVU 2013/14 Einar Bowitz og Linda Stokke 1 Bakgrunn Det satses kraftig på sykkel Oslos sykkelstrategi: fra 8% i 2014 til minst 16 % innen 2025 Mer
DetaljerTrafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland
Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300
DetaljerSykkelundersøkelsen 2017 Stavanger Kommune
Sykkelundersøkelsen 2017 Stavanger Kommune Innledning Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdning, adferd (handlinger, vaner) og intensjoner i forhold til sykkel som transportmiddel. Hva er nåsituasjonen
Detaljer1. Hvilken by bor du i?
1. Hvilken by bor du i? 10 100, 9 8 7 6 0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0,0, 2. Alder 10 9 8 7 6 33,3% 26,7% 20, 20, 0, Under 30 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-69 år Over 70 år
DetaljerSykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegevesen
Sykkelundersøkelse 2014 Region vest Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegevesen Sammendrag Totalt 58 prosent hadde syklet en eller flere ganger i løpet av det siste året. Bergen har lavest sykkelandel
DetaljerReisevaner i Region sør
1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som
DetaljerNY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015
NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet
DetaljerSykkelundersøkelse 2014 Region vest. Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegvesen
Sykkelundersøkelse 2014 Region vest Gjennomført av Sentio Research for Statens Vegvesen Sammendrag Totalt 58 prosent hadde syklet en eller flere ganger i løpet av det siste året. Bergen har lavest sykkelandel
DetaljerUtvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17.
Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17. februar 2017 Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge Tre deloppgaver:
DetaljerHvordan får vi flere til å sykle?
Hvordan får vi flere til å sykle? Signe Gunn Myre Kommunikasjonsrådgiver Statens vegvesen Region sør Kilder: TØI Helsedepartementet Ajzen & Fishbein Statens vegvesen Å velge sykkel framfor bil Hvordan
DetaljerPorsgrunn bedre sykkelby enn Skien
Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Syklistene i Porsgrunn er mer fornøyde enn syklistene i Skien. Og forholdene blir stadig bedre i Porsgrunn. Mens Porsgrunn er på 12. plass og holder posisjonen fra 2013,
DetaljerRVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn
RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007
SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 VÅREN 2007 Oppgave 1 Nedenfor ser du en forenklet tabell basert på informasjon fra den norske delen av European Social Survey 2004.
DetaljerOmfang av gåing til holdeplass
Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten
DetaljerATP Modellen og sykkelplanlegging. http://www.asplanviak.no/firma/avt/atp/ 10.12.2003 Lasse Andreassen
ATP Modellen og sykkelplanlegging http://www.asplanviak.no/firma/avt/atp/ 10.12.2003 Lasse Andreassen Attraktivitet og motstand i et sykkelvegnett - attraktive sykkelveger får folk til å sykle mer.. Faktorer
DetaljerSINTEF A27141 - Åpen. Rapport. Sykkelundersøkelse 2015 Osloområdet. Forfatter Terje Tretvik. SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2015-09-15
- Åpen Rapport Sykkelundersøkelse 2015 Osloområdet Forfatter Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning 2015-09-15 Historikk DATO SBESKRIVELSE 1 2015-09-01 Utkast til rapport 2 2015-09-15
DetaljerReisevaneundersøkelsen foreløpige tall for de ni største byområdene
Reisevaneundersøkelsen 2018 - foreløpige tall for de ni største byområdene Reisevaneundersøkelsen utføres på oppdrag fra Samferdselsdepartementet av Vegdirektoratet, transportetatene og de ni byområdene.
DetaljerHaugesund blant de dårligste sykkelbyene
Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Syklistene i Haugesund har ingen grunn til å være fornøyde. Det viser en nasjonal sykkelundersøkelse. Og forholdene blir ikke bedre. Syklistenes i Haugesund har
DetaljerNTP-Transportanalyser
NTP-Transportanalyser Klimaregnskap for transport på områdenivå muligheter i RTM 16.04.12 Futurebuilt-Husbanken-Oslo Oskar Kleven Nasjonal transportplan 2014 2023 Innhold Modellsystem Benyttet i tidligere
DetaljerREISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN
REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN 2009-2010 BASERT PÅ UNDERSØKELSE I TIDSROMMET 13.01.2009 06.10.2010 FORORD Nasjonale reisevaneundersøkelser gjennomføres hvert 4. år i Norge. Siste nasjonale reisevaneundersøkelse
DetaljerSykkelbyen Sandefjord
Sandefjord Kommune Sykkelbyen Sandefjord Status 2017 26.04.2017 1 Hva er Sykkelbyen Sandefjord? - Bakgrunn: Sandefjord ble valgt som Sykkelby i 2005 Målet var å øke sykkelbruken betydelig i løpet av kort
DetaljerEtterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Transportforum 2018
Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Transportforum 2018 Oslo kommunes sykkelstrategi 2015 2025 Oslos sykkelandel skal økes til 16 prosent innen 2025 Oslos sykkelveinett skal være tilgjengelig,
DetaljerKollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse
Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere
DetaljerSykkelen som premissgiver i arealplanleggingen
Foto: Jan Aabø Planfaglig nettverk 31. mars 2016 Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen REGIONALE MÅL NASJONALE MÅL Region sør skal være i front på sykkelsatsing Veksten i persontransporten skal
DetaljerTrafikk- og parkeringsmuligheter i Lillehammer. Njål Arge, Civitas 8. juni 2015
Trafikk- og parkeringsmuligheter i Lillehammer Njål Arge, Civitas 8. juni 2015 Framtidig vegnettet Fremkommelighet for bussen Gåbyen og sykkelbyen Hvor langt kommer du? www.sykledit.no Utviklet av Route
DetaljerNorske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet
Norske reisevaner i forbindelse med jobb Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Transportplanseksjonen Vegdirektoratet Norske reisevaner i jobbsammenheng Reiser
DetaljerStatus i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet
Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet For å kunne vurdere hvordan arbeidet med tilrettelegge for mer sykling og gange virker, er det nødvendig å ha et grunnlag. I dette
DetaljerATP-analyser for sykkelplanlegging
ATP-analyser for sykkelplanlegging med eksempler fra Bergen, Oppegård og Horten 23.02.09 01.12.2009 Sykkelstrategi for Bergen Strategi for hovedruter mot sentrum og mellom bydelene Fokus på Bergen sentrum
DetaljerBomringens siste leveår. En spørreundersøkelse i Trondheim høsten 2005. SINTEF Teknologi og samfunn. Terje Tretvik. STF50 A05245 Åpen RAPPORT
STF50 A05245 Åpen RAPPORT Bomringens siste leveår En spørreundersøkelse i Trondheim høsten 2005 Terje Tretvik SINTEF Teknologi og samfunn Veg- og transportplanlegging Januar 2006 3 INNHOLD FORORD...2
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002
SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven
DetaljerHva sier reisevanene oss?
Hva sier reisevanene oss? 21.03.18 Søknad om hurtiggående passasjerbåt Gjøvik- Hamar Morgendagens mobilitet: Hva er driverne? Urbanisering Folk flytter til byer og lever urbane liv Digitalisering Nye
DetaljerDet vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i 2012. Området det ble varslet oppstart over vises under:
NOTAT OPPDRAG Storvold/Frivoll - Detaljregulering DOKUMENTKODE Notat EMNE Trafikkvurderinger TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER IT-eiendomsutvikling AS OPPDRAGSLEDER Åslaug Iversen KONTAKTPERSON Per Gunnar
DetaljerØkt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst
Økt sykling og gåing Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst Hvorfor mer sykling og gåing? nyttig for samfunnet smart for den enkelte klima helse
DetaljerNTP Nasjonal sykkelstrategi
NTP Nasjonal sykkelstrategi Kurs i sykkelhåndboka og planlegging av veganlegg for sykkeltrafikk, Hamar 12.-13. oktober 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet SVVs oppgaver mht sykkel Nasjonal transportplan
DetaljerVINTERSYKLINGSKAMPANJE 2017/2018 RAPPORT
VINTERSYKLINGSKAMPANJE 2017/2018 RAPPORT BÆRUM KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn...3 2. Om respondentene...4 - Kjønn - Alder og hovedbeskjeftigelse - Tilgang til bil - Tidligere erfaring med vintersykling
DetaljerInnbyggerundersøkelse i Nome
Innbyggerundersøkelse i Nome Tilhørighet og veivalg i forbindelse med kommunereformen Presentasjon på kommunestyremøte i Nome 6.11.2014 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om undersøkelsen Tilhørighet til ulike geografiske
DetaljerNasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi
Nasjonal transportplan 2010-2019 Nasjonal sykkelstrategi Sykkelbynettverkets kurs: Planlegging sykkelanlegg og sykkelveginspeksjoner Trondheim 29.-30. august 2011 Marit Espeland, Vegdirektoratet Intern
DetaljerInstitutt for byforming og planlegging
Tidsbruk som mål på tilgjengelighet Dr.ing. Kathrine Strømmen Institutt for byforming og planlegging NTNU NVF 23 Tidsbruk som mål på tilgjengelighet NVF23: Transport i by. Seminar mai 2007 1 Dette foredraget
DetaljerBærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold
Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold
DetaljerARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no
Detaljerår Larvik Sandefjord Tønsberg Porsgrunn Skien Kongsberg Historisk utvikling. Tallmaterialet er utarbeidet av Vista Analyse på oppdrag fra NHO
NHO S NÆRINGS-NM : NHOs Nærings-NM rangerer kommunene etter hvor næringslivet gjør det best. Rangeringen er basert på bedriftenes vekst og lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse
DetaljerIntro om ATP-modellen
Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging
DetaljerOmtrent 15 prosent av syklingen foregår utenfor vegnettet
Sammendrag Sykkelbruk i trafikk og terreng Eksponering og uhellsinnblanding TØI rapport 1565/2 Forfatter: Hanne Beate Sundfør Oslo 2 3 sider En undersøkelse blant sykkeleiere i Norge viser at omtrent 15
DetaljerHvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk?
Hvordan bli flinkere med tilrettelegging for sykkeltrafikk? Sykkelstrategi for Bergen 2010-2019 NKF konferanse 2010 4. Mai 2010 Bjarte Stavenes Etat for plan og geodata Agenda Generelt om sykling i Bergen
DetaljerLøsningsforslag Matematikk 2, 5-10, Våren 2013
Løsningsforslag Matematikk 2, 5-10, Våren 2013 OPPGAVE 1 a) Ved avlesning på Vedlegg 1 finner at fart etter 3 sekunder er 14.3 meter/sekund. (Viktig med god forklaring, også Ok om man skriver for eksempel
DetaljerHandleposen. Resultat fra en handleundersøkelse november 2015
Handleposen Resultat fra en handleundersøkelse november 2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Metodebeskrivelse intervju på gata 2. Grafer intervju på gata 2 Metodebeskrivelse Bakgrunn og formål Formålet med denne
DetaljerHøring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023
Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Rune Gjøs, 22 47 30 33 Dato: 30. juni 2012 Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Sykkeltrafikkens
DetaljerKongsberg Næringspark
Kongsberg Næringspark Reisevaneundersøkelse 2008 WORLD CLASS through people, technology and dedication Kapitteloverskrift Underoverskrift Fakta om Kongsberg Næringspark: Forvalter 238 100 m2 bygningsmasse
DetaljerOppgave 1 (25 %) Resultater fra QM: a) Maximin = 0 ved ikke å lansere. b) Maximax = 27000000 for produkt 2.
Oppgave 1 (25 %) Resultater fra QM: a) Maximin = 0 ved ikke å lansere. b) Maximax = 27000000 for produkt 2. c) EMV max = 1000000 * 0.8 + 27000000 * 0.2 = 4600000 for produkt 2. d) 0.2 * 27000000 4600000
DetaljerStrategi for sykkelhotell ved norske togstasjoner. Sefrid L. Jakobsen, Leder Stasjoner og Eiendom
Strategi for sykkelhotell ved norske togstasjoner Sefrid L. Jakobsen, Leder Stasjoner og Eiendom Jernbaneverket i samfunnet Organisasjon Stasjoner måles på Kundens totale opplevelse på stasjonen Kundenes
DetaljerRegionalt sykkelbynettverk
Regionalt sykkelbynettverk Sarpsborg 27.-28. mai Mats Larsen Regional sykkelkoordinator, Statens vegvesen Region øst Dag 1: Regionalt sykkelbynettverk, Sarpsborg Forventningsavklaring Gå sammen to og to
Detaljer8. Tidsbruk på ulike steder
Til alle døgnets tider Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man gjør i løpet
Detaljer