REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE. ViaPhoto. Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt. Arendal kommune

Transkript

1 REGULERINGSPLAN - PLANBESKRIVELSE ViaPhoto Fv420 Sprøkilen - Torsbudalen, Sykkelfelt Arendal kommune Region sør Arendal, R.vegktr

2

3 Forord Reguleringsplan er utarbeidet av Statens vegvesen Region sør i samarbeid med Arendal kommune. Hovedmålsetting for prosjektet er å sikre og tilrettelegge for myke trafikanter langs Fv420 mellom adkomst til Sprøkilen og eksisterende anlegg ved gml. Falken i Torsbudalen. Forbindelsen mellom Stølen og Sprøkilen ivaretas i prosjektet E18 Arendal Tvedestrand. Planforslaget på fylkesveg 420 omhandler et område på ca. 300m fra eksisterende sykkelfeltanlegg ved kryss til Nye Stenklevvei og til en kobling på motsatt side av Sprøkiltunet. Prosjektet går ut på å fortsette utformingen av vegen med sykkelfelt og fortau og samtidig få til trafikksikre løsninger i avkjørsler og kryss på strekningen. Framlagt planmateriale består av følgende dokumenter Reguleringsplankart i målestokk 1:1000, datert , revidert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse inkl. risiko- og sårbarhetsanalyse, datert (dette dokumentet) Risiko og sårbarhetsanalyse (Vedlegg 1) Innkomne merknader til reguleringsplan (Vedlegg 2) Innkomne innspill til reguleringsplan (Vedlegg 3)

4 Innholdsfortegnelse Forord Innledning Bakgrunn for planarbeidet Formål med planen Planstatus og rammebetingelser... 4 a. Overordna planer og rammer... 4 b. Andre planer med betydning for planarbeidet Planområde Planprosessen og medvirkning Oppstart av planarbeid Høring og offentlig ettersyn av planforslaget Beskrivelse av planen, konsekvenser og virkninger Planlagt område Områdets egnethet til utbyggingsformålet Planlagt arealbruk og bestemmelser Planlagt utforming av tiltaket Konsekvenser og virkninger av planforslaget a Påvirkning på eiendomsforhold b Påvirkning på barn og unge c Påvirkning på friluftsliv d Tap av dyrka mark e Påvirkning på kulturmiljø f Påvirkning på landskapet g Påvirkning på naturmangfoldet (dyre- og planteliv) Andre vurderte løsninger... 13

5 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Formålet med reguleringsplanarbeidet var å tilrettelegge for myke trafikanter på fv.420 fra Torsbudalen til Stølen. Gjennomføring av tiltaket skulle knytte sammen en manglende lenke i rute 1, hovedplan for sykkel i Arendal kommune. Strekningen har ingen god tilrettelegging for gående og syklende som skal videre til eller fra Longum området eller følge E18. Strekningen er en del av hovedsykkelvegnettet i Arendal kommune og det ses derfor som viktig å få etablert et tilfredsstillende tilbud. Det er laget en mulighetsstudie, i 2013, av gang og sykkelveg fra Nye stenklevvei til Stølen for å vise areal som kreves for å etablere en gang og sykkelveg langs fv I forbindelse med E18 planlegging og detaljer for videre byggefase vil det lages en vei for gang og sykkeltrafikk fra Molandsveien ned til Sprøkilen og kobles videre til nytt gang sykkelveg- system ved boligfelt på Longum som fortsetter til Stølen. Denne ruten er kortere enn mulighetsstudiets rute langs fv. 420 og medfører et mindre behov for å prioritere utbygging av nytt gang og sykkelveg system langs fv420. Dette reguleringsplanforslaget vil derfor kun omfatte området Torsbudalen til kobling ved Sprøkilen. 1.2 Formål med planen Hovedmålsetting for prosjektet er å sikre og tilrettelegge for myke trafikanter langs Fv420 mellom adkomst til Sprøkilen og eksisterende anlegg ved gml. Falken i Torsbudalen. 1.3 Planstatus og rammebetingelser a. Overordna planer og rammer Nullvisjonen legges til grunn i alle vegprosjekter i regi av Statens vegvesen. Nullvisjonen er visjonen om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade, og er forankret i Nasjonal transportplan. Nullvisjonen fastslår at trafikksikkerheten er en kvalitet som kjennetegner et godt planlagt, godt bygd og velfungerende transportsystem. Figur 1: Nullvisjonen

6 Tabell 1 Overordna planer og rammer med betydning for planarbeidet Plan Nasjonal Transportplan (NTP) Handlingsprogram (2023) Kommuneplanens arealdel Kommunedelplaner Kommunedelplan for sykkeltrafikk i Arendal, Vedtatt , sak 98/11 Merknad Gående og syklende sammen med kollektiv skal dekke transport økningen ved vekst av innbyggere i byer og er derfor viktig å tilrettelegge for de gående og syklende i byområder. Prosjektet er omtalt under tiltak for gående og syklende utenfor byer og tettsted under navnet «RV 420 Stølen Torsbudalen» Prosjektets strekning samsvarer med hovednett for sykkel i kommuneplanens arealdel. Prosjektets strekning og type løsning samsvarer med kommunedelplan for sykkel i Arendal b. Andre planer med betydning for planarbeidet Figur 2: Kartet viser hvilke området andre planer som har betydning for dette planarbeidet omfatter. Tabell 2 Andre planer med betydning for planarbeidet Plannavn/id Plantype Planstatus Merknad Reguleringsplan E18 Tvedestrand - Arendal Kobler gang og sykkelveg inn på veg til Sprøkilen i E18 planen 2018r5 Torsbusenteret Vedtatt 2011 Flytter noe på fortaulinje men beholder grense til annet vegareal. 2018r2e1 Sprøkiltunet Vedtatt 2002 Gang og sykkelveg inn til boligfeltet endres ikke i stor grad Frivold - Torsbudalen Under arbeid Opprettet kontakt med planlegger

7 2. Planområde Planområdet er redusert fra oppstarts meldingen som var fra Torsbudalen til Stølen, til nå å være fra Torsbudalen til Sprøkilen. Innenfor planområdet er det et mest eldre boliger men også noe næring, Torsbusenteret. Boligene har adkomstveger med ugunstige stigningsforhold ned mot fylkesveien. Flere snarveier til planområdet fra boligfeltet Sprøkiltunet og boligområde med reguleringsplan under arbeid, Frivold Torsbudalen. Området har kort vei til sentrum og har et nyanlegg med sykkelfelt og fortau som strekker seg til Langsækrysset og videre i Parkveien. Trafikkforholdene i dagens situasjon endrer seg etter nyetablert sykkelfelt anlegg som stopper ved Nye Stenkleiv. Fartsgrensen fortsetter med 40 km/t til forbi kryss til Torsbuåsen/Torsbusenter og skifter til 60 km/t videre retning mot Stølen. Trafikkmengden for 2014 er beregnet til 1250 kjøretøy i ÅDT (antatt trafikk som passerer i løpet av døgnet gjennom et helt år). 9 % av dette er store kjøretøy. I den siste 10 årsperioden fra 2005 til 2015 er det registret 3 ulykker på strekningen. Alle tre ulykkene var utforkjøring med MC, hvor 1 ble meget alvorlig skadet, 1 alvorlig skadet og 1 lettere skadd. 1 ulykke var i kurven ved Sprøkiltunet og 2 av ulykkene var nær og i kryss Torsbuåsen/Torsbusenteret.

8 3. Planprosessen og medvirkning 3.1 Oppstart av planarbeid Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble kunngjort, i Agderposten 26.juni 2014 og Arendals tidende 27.juni 2014, i henhold til plan og bygningsloven Berørte grunneiere og rettighetshavere samt offentlige instanser som kommune, fylkeskommune og andre statlige fagorganer i tillegg til aktuelle interessegrupper ble varslet om oppstart av reguleringsplanarbeid gjennom brev. Frist for merknader var 22.august Planen ble også annonsert på Arendal kommunes internettside. Det kom inn 5 merknader til melding om oppstart. Brevene er blitt oppsummert og kommentert i vedlegg Høring og offentlig ettersyn av planforslaget Planforslaget skal være under offentlig ettersyn, etter plan og bygningsloven Planforslaget kunngjøres i Agderposten og Arendals tidende og det sendes brev til de berørte. Etter kunngjøringen skal planen ligge ute til offentlig ettersyn i minst 6uker. Det kom inn 5 innspill til offentlig ettersyn. Brevene er blitt oppsummert og kommentert i vedlegg Beskrivelse av planen, konsekvenser og virkninger 4.1 Planlagt område Planforslaget fortsetter med samme løsning som eksisterende tiltak fra Langsækrysset til Torsbudalen kryss Nye Stenklevvei. Sykkelfeltene fortsetter videre forbi Torsbusenteret hvor vi hever vegen med tanke på tilpassing av avkjørsler og vannhåndtering. Fortau legges på begge sider av vegen sammen med sykkelfeltene. Ved gang og sykkelveg til Sprøkiltunet blir det etablert et krysningspunkt hvor syklister til eller fra sykkelfelt får mulighet til å krysse vegbanen. Etter krysningspunktet går gang og sykkelveg videre til en kobling mot en adkomstveg, i forbindelse med nye E18, som vil gå over ny tunnelportal og lede myke trafikanter videre mot Longum og Stølen. 4.2 Områdets egnethet til utbyggingsformålet Det er utført en risiko og sårbarhetsanalyse (se vedlegg 1) som beskriver aktuelle tema vedrørende planforslaget. Lite anlegg som er sannsynligvis uten særlige komplikasjoner. Vann og Avløpsledninger er nyrenovert og lagt i dagens grøft. Må tas ekstra hensyn til dette i anleggsfasen.

9 4.3 Planlagt arealbruk og bestemmelser I reguleringsplanen vil det hovedsakelig reguleres formål til Kjøreveg, Sykkelfelt, Fortau og Gang og sykkelveg. Nye adkomster til boliger reguleres også med nytt kjørevegformål. Ellers er det lagt et område på ca 3m på hver side av planen til annet vegformål. Herav som grøntområde, grøft eller jordskråning, som beskriver østsiden og teknisk område, kantstein eller rabatt, som beskriver vestsiden, for å skille type utforming av formålet. Det er også lagt inn områder over eksisterende boligformål med hensikt om å ha areal som kan leies for å utføre anleggsjobben. Bestemmelsesområdene hvor dette gjelder er markert med stiplede linje som skravur og merket med # i arealplankartet. Se tegnforklaring på arealplankartet og reguleringsbestemmelsene, som viser den juridiske delen av reguleringsplanen, for mer detaljert informasjon. 4.4 Planlagt utforming av tiltaket Vegbanen beholder en bredde på 6,0m, mens sykkelfelt fortsetter samme bredde fra eksisterende tilkoblet anlegg på 1,2m. Fortauene på begge sider av vegen er planlagt med bredde på 2,5m Tabell 3 Planlagt utforming av tiltaket Utforming Eksisterende Planlagt tiltak Konsekvens (negativ/ingen/positiv) situasjon Lengde Fylkesveg m 280m Ingen Bredde Fylkesveg 420 6m 6m Ingen Lengde Sykkeltiltak 30m 280m x2 Positiv Lengde Gående tiltak 50m 280m x2 Positiv Avkjørslene til boligene er bratte allerede i dag og det ønskes ikke å forverre situasjonen men å bedre stigning i enkelte avkjørsler for å gi rett inngang på fortau og vegbanen, samt sikt og vertikalkurvatur for trafikksikkerhetsmessige grunner. Vegbanen blir hevet, fra tiltenkt krysningspunkt ved Sprøkiltunet til eksisterende krysningspunkt ved Nye Stenskleiv, for nettopp å få utformet avkjørslene bedre. Håndtering av overvann fra vegbanen blir også bedre som følge av dette. På det meste løftes vegen nær 1,0m opp fra eksisterende veg.

10 Kryssinger og areal for myke trafikanter vil bli utformet etter prinsippene for universell utforming. Dette vil føre til bedre tilgjengelighet i forhold til eksisterende situasjon. Det er ikke planlagt videre for kollektiv med bakgrunn av samtale med Agder kollektivtrafikk AS, som informerte om at det ikke er planlagt fremtidig bussforbindelse på strekningen. Løsning med kantstopp er innenfor kriteriene og vil fortsatt være en mulighet, om behovet kommer etter etablert tiltak. Figur 3: Snitt som viser utforming av planlagt tiltak Det skal utarbeides tekniske planer for områdene som er regulert til kjøreveg, gang- og sykkelveg, sykkelfelt, fortau og annen veggrunn. Fyllinger, skjæringer, voller og andre tiltak i terrenget. Det skal også utarbeides en plan for å sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir ivaretatt på en systematisk måte i den videre detaljering og prosjektering.

11 4.5 Konsekvenser og virkninger av planforslaget a Påvirkning på eiendomsforhold 1 2 Figur 4: Kartet viser hvor i planområdet eiendomsforholdene blir sterkt berørt av tiltaket. Tabell 4 Eiendomsforhold Påvirkning på nr. på Omfang av Konsekvens eiendomsforhold kart/stedsnavn/ eiendom planlagt tiltak Innløsning av bygg 1. Molandsveien 79 Innløses og rives Negativt Inngrep hage 2. Molandsveien 68 Ny avkjørsel Negativt for inngrep, men positivt for trafikksikkerhet Behov for å innløse Molandsveien 79 for å kunne gi en bedre plassering av nytt krysningspunkt og avslutning av sykkelfelt-tiltaket, samt bedre adkomst for Molandsveien 71. Stenger og oppretter ny avkjørsel, med inngrep i hage, for Molandsveien 68 for å bedre siktforholdene til adkomst for boligen. Parkeringsplass til Torsbusenter blir noe berørt med tanke på dagens situasjon, men gjeldende reguleringsplan for området er ikke regulert til parkering så nær fylkesvegen.

12 b c d e f Påvirkning på barn og unge Barn og unge får fortau til gå areal og blir separert fra sykkel og bil. Nytt tiltak kan også defineres som skoleveg og gir positiv konsekvens for barn og unge. Påvirkning på friluftsliv Ingen inngrep som påvirker friluftslivet og dermed ingen konsekvens Tap av dyrka mark Ingen inngrep som påvirker tap av dyrka mark og dermed ingen konsekvens Påvirkning på kulturmiljø Etter søk i kulturmiljødatabaser finner vi ingen inngrep som påvirker kulturmiljø og dermed ingen konsekvens Påvirkning på landskapet Lite påvirkning av landskap, utforming av grøfter og jordskjæring kan gi liten positiv konsekvens. g Påvirkning på naturmangfoldet (dyre- og planteliv) I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og vurderingene skal fremgå av beslutningen. Under gis en gjennomgang av disse forholdene: 8: Kunnskapsgrunnlaget: Innsynsløsningene naturbase ( og artskart ( er kontrollert. Tiltaket går langs eksisterende veg, og grøntarealer i vegkantene på strekningen er for en stor del etablert i nyere tid, og uten potensial for særlig kravfulle eller sjeldne arter. I sum vurderes kunnskapsgrunnlaget for naturmiljøtemaet som godt nok, og nye undersøkelser er derfor unødvendig. Inngrepet som er planlagt er oversiktlig og enkelt å vurdere, og virkningene av naturmiljøinngrep vurderes som ubetydelig. Kunnskapen om virkninger vurderes på denne bakgrunn også som god nok. 9: Føre-var-prinsippet: Ikke relevant, da kunnskapsgrunnlaget er vurdert som tilstrekkelig. 10: Økosystemtilnærming og samlet belastning: Ikke relevant, tiltaket medfører ingen (tilleggs)belastning av sårbare økosystemer. 11: Kostnaden ved miljøforringelse: Ikke relevant siden planen ikke fører til miljøforringelse. 12: Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Konkrete vurderinger av utstyr og teknikker ved anlegg kan ikke gjøres på dette plannivået. Angående «prinsippet om best mulig lokalisering»; andre løsninger/lokaliseringer er ikke vurdert, men ville etter all sannsynligvis berørt naturmiljøet i større grad. Det er registrert en rødliste art Ask utenfor planområde. Det vil være naturlig at treet og dets rotsystem vises i en ytre miljø-plan slik at en kan unngå forringelse av denne under anleggsfasen.

13 1 2 3 Figur 5: Registreringer i Artdatabanken (Nr.1 og 2 som Livskraftig og nr. 3 som Nær truet) Tabell 5 Naturmangfoldet Påvirkning på naturmangfoldet Naturmangfoldet nr. på kart/stedsnavn/ eiendom Omfang av planlagt tiltak Konsekvens 1. Kråke Ingen tiltak Ingen 2. Svartburkne Ingen tiltak Ingen 3. Ask Ingen tiltak Ingen Asken ligger utenfor anleggsområdet, men nærliggende nok til at den bør beskrives i ytre miljø plan slik at det blir tatt hensyn til dette under eventuell anleggsperiode.

14 5. Andre vurderte løsninger Prosjektet startet først med gang og sykkelveg til fra Torsbudalen og helt til Stølen. Mye dårlig grunnforhold langs vegen, spesielt nær Jovannet. Det ble utført geotekniske rapporter og anbefalinger om masseutskiftninger, lette masser og forbelastning av masser på forskjellige deler av en eventuell gang og sykkelveg for å kunne gjennomføre dette. Det førte til at kostnadene ville bli større enn forventet. Planen til E18 Arendal Tvedestrand planla ikke en direkte gang sykkelveg trase i forbindelse med planen, men det ble sett på nytt alternativ hvor en kunne benytte en planlagt lokal veg ved Sprøkilen som blandet trafikk på vestsiden av dagens E18. Denne traséen blir dermed kortere enn å følge fv420 fra Sprøkilen Stølen så planområdet for denne planen ble endret til å kun omhandle eksisterende sykkelfeltanlegg til kobling til ny E18 reguleringsplan.

15 Statens vegvesen Region sør Ressursavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen