Pålagt plansamarbeid Oslo/ Akershus UTVIKLING AV BÆREKRAFTIG UTBYGGINGSMØNSTER I OSLO/AKERSHUS? Seminar 11 november 2009 Avd.dir.

Transkript

1 Pålagt plansamarbeid Oslo/ Akershus UTVIKLING AV BÆREKRAFTIG UTBYGGINGSMØNSTER I OSLO/AKERSHUS? Seminar 11 november 2009 Avd.dir. Ole Petter Finess

2 Regjeringens forventninger til plansamarbeidet Regjeringen hadde følgende forventninger til areal og transportplanleggingen og drift av transportsystemet i Osloregionen: Mer konsentrert utbyggingsmønster rundt kollektivknutepunkter. Reduserte utslipp og støy fra transport. Styrket kollektivtransport og økt satsing på sykkelveger. Aktiv bruk av parkeringspolitikk for å påvirke reisemiddelfordelingen. Ny handelsvirksomhet skal være ledd i en ønsket senterstruktur. Forventninger/overordnede mål > strategiske og prinsipielle grep for å nå målene, gitt de utfordringene vi har avdekket > vurdere alternative muligheter/prinsipielle plangrep innenfor ulike delstrategiene angi planform/type og presentasjonsform. 2

3 Vekstforutsetningene i Oslopakke 3 samt Oslo/ Akershus prognose gir sterkt økende persontrafikk Oslopakke 3V+Oslos K-plan 2008: + 28 % bef.vekst gir 35 % vekst i persontrafikken Prognose SSB 2009: med + 52 % bef.vekst gir 60 prosent vekst i persontrafikken? Befolkningsveksten de siste 30 år er på mer enn ½ million Fra 2009 til 2030 antas en vekst på Kanskje behov for 2000 ekstra nye boliger i året bare i Oslo? Bare mulig å ta % vekst i persontrafikken med bil Kan bety at kollektivtrafikken må øke med % 3

4 Samarbeidsalliansen 2008: Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen: En flerkjernet region som svar på disse utfordringene - Desentralisert konsentrasjon polysentrisk utvikling Dette skal bidra til økt konkurranseevne og til å hindre ukontrollert spredning i utbyggingsmønsteret samt legge grunnlag for et raskt og godt regionalt kollektivtilbud. Utbyggingsmønsteret skal ta utgangspunkt i skinnegående kollektivmidler med stor kapasitet som er miljøvennlig og effektivt med lavest mulig behov for biltransport. 4

5 Raskere og større vekst - behov for konkretisering av konsekvensene og synliggjøre muligheter for å håndtere dem: Fokus på alternative vekstscenarier og alternative lokaliseringer for å minimalisere transport og få til mest mulig bærekraftig byutvikling Prioritere planlegging av infrastruktur med supplerende regionalt banebasert kollektivtilbud tilpasset byutvikling på Fornebu og sentrale Groruddalen mot A-Hus og mot Oslo- Ski Bedre samordning av planprosesser med parallelle problemstillinger (KG O3/ATP med byanalysen - NTP - PRP - Framtidens byer - Osloregionen - Østlandssamarbeidet - Klimastrategiarbeidet) 5

6 Utfordringer for utbyggingsmønsteret

7 Oslo Kommuneplan 2000 Oslo har vurdert ulike modeller/strategier for utpeking av utbyggingsareal til sin boligbygging Boligby langs fjorden Boligby ved bane Boligby i skogkanten Boligby i Marka (Sørkedalen) Vekstprognosene for 2030 tilsier av vi nå må se på hele bysystemet i Osloregionen 7

8 Utgangspunkt: Stor spredning og lav utnyttelse preger dagens utbyggingsmønster

9 Utbyggingstettheten i knutepunktene er lav mange steder 9

10 Et utflytende utbyggingsmønster 10

11 Hvordan skal veksten bygge opp under et fremtidige bysystem? Vi trenger å evaluere ulike bykonsepter med sikte på bærekraft

12 Ulike bykonsepter for hovedstadsområdet kan utvikles Stjernebyen har et enkelt dominerende senter med høy utnyttelse og blandet arealbruk. Transportlinjer spres seg ut fra sentrum med både hovedveier og offentlige transportlinjer. Satelittbyen her er sentralbyen omgitt av satellittbyer i en viss reiseavstand. Vekst i sentralbyen kanaliseres til eksisterende eller nye satelittbyer. Polysentrisk nett er storbysystem bestående av spesialiserte noder/knutepunkter med høy tetthet, bundet sammen av et kollektivtnett av høy kvalitet. (K. Lynch 1981, 1991) 12

13 13

14 14

15 Kan aktuelle bykonsept evalueres mhp bærekraft? hvordan byvekst kan begrenses i de ulike konseptene befolkningstetthet i relasjon til mulig utbyggingsareal utbyggingsmulighetene for skinnegående kollektivtransport mulig flatedekning med kollektivtransport i ulike områder muligheter for utbygging med blandet arealbruk tilgang på offentlig og privat service på ulike nivåer tilgang på sammenhengende grøntområder potensialet for utvikling av næringsområder med nødv. bredde og miks utbyggingsfleksibilitet ved ulike vekstprognoser potensialet for utvikling av områders stedssentralitet og stedsidentitet 15

16 Utfordringer for å finne de gode kollektivbaserte utbyggingsområdene

17 Kollektivtilgjengeligheten er sterkt varierende i hovedstadsområdet Hvordan skal vi utnytte områdene med høy sentralitet? 17

18 Modellkjøringer: Endringer i regional kollektiv tilgjengelighet -eksempel Stockholm 18

19 Hvor stort er utbyggingspotensialet nær de større kollektivknutepunktene?

20 Behov for å kartlegge hvor potensialet er størst. Vi kan f eks legge til grunn disse utbyggingsprinsippene: All ny areal- og besøksintensiv handels-, service- og næringsutvikling bør foregå i eller i direkte tilknytning til fem/seks regionale knutepunktene/ sentrene, innen en maksimal radius fra stasjon på 300 meter All ny boligbygging bør skje i direkte tilknytning til de fem/seks regionale knutepunktene/ sentrene, primært innenfor en sone på 500 meter fra stasjon, sekundært innen en sone på 1 km 20

21 Hva er kommunenes planer for utbygging nær de større knutepunktene? Kartlegging av dagens situasjon mhp areal- og besøksintensiv handels-, service- og næringsvirksomhet innenfor 300 m sonen Planlegger kommunene bygging av nye boliger utenfor avstandssoner på 300- og 1000m fra kollektivknutepunktet? Planlegges det bygging av nye og utviding av eksisterende kjøpesentre utenfor disse avstandssonene? I hvilke områder innenfor 300- og 1000-meterssonene vil en fortettingspolitikk komme i konflikt med jordvern og kulturminnevern 21

22 Knutepunktspolitikken må revitaliseres Vi må finne frem til de gode eksemplene og formidle erfaringer fra de velfungerende knutepunktene

23 Mange faktorer må samvirke for å kunne lykkes i knutepunktspolitikken: Samarbeidsformer for offentlig-privat samhandling Forutsigbarhet for utbyggere ved kommunale krav og tidsbruk Forpliktende fremdrift, ansvar og rolle Fremføring/ forbedring av teknisk, sosial og grønn infrastruktur Koordinering av kommunale (og statlige) tilretteleggings- og gjennomføringsoppgaver Tilgang på strategiske offentlige og private tomter som katalysatorer for knutepunktutvikling Stedsdannende elementer som må på plass: byform, byrom, arkitektur, estetikk med kvalitet Urban intensitet og kvalitet, folkeliv, møteplasser, arenaer Variasjon, mangfold, flerfunksjonalitet Balansert forhold mellom areal- og transportutvikling 23

24 Kanskje de viktigste regionale tema å jobbe med på overordnet nivå? Bebyggelsesstruktur Kollektivtilgjengelighet Grøntstruktur 24

25 Avslutning Hvilke type plangrep vil kunne bidra til at disse strategiene ivaretas i plan(er) etter pbl? Hvilke prosessuelle og evt strukturelle - grep bør gjøres for å sikre deltakelse og felles retning på arealforvaltningen, gitt regjeringens forventninger og ivaretakelse av kommunal selvråderett? Hvordan sikre koordinert statlig, kommunal og privat innsats der hvor tiltakene har størst effekt (ift overordnede mål)? Hvilke åpenbare interessemotsetninger må det finnes løsninger på gjennom planarbeidet? 25