Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl Sted: Narvik

Transkript

1 Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal- og regionaldepartementet hit i dag! Temaet for årets konferanse er i kjernen av det forskningsløft i nord skal bidra til bedre sammenheng mellom kunnskap, innovasjon og verdiskaping! Vi vet en del om hva som gir håndfaste resultater. Samspill med tydelig retning fungerer. Så enkelt, ikke akkurat rakettforskning (jeg måtte bare si dét i en forskningskonferanse). Så enkelt, og så vanskelig. Og det er viktig at vi lykkes. Det er viktig for dere, det er viktig for oss, og det er viktig for regional utvikling i nord at vi lykkes. Muligheter i nord Norge har bygd sin velstand på kunnskapsrik forvalting av rike naturressurser og fra arbeidsinnsatsen til kompetente og innovative folk over hele landet. Det skal vi i framtida også. Da må kompetansen finnes der naturressursene ligger. Den norske distrikts- og regionalpolitikken baserer seg på noen ganske hårete mål: å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Å gi folk frihet og muligheten til å bo og arbeide der man vil. Det er ikke bare fordi det har en egenverdi at vi holder landet i hevd. Det er også fordi det er god samfunnsøkonomi i å forvalte landet ressurser både de menneskelige og de naturgitte. Nettopp dette var en av hovedkonklusjonene i kompetansearbeidsplassutvalget, som leverte sin NOU til oss i KRD Utvalget var ledet av professor Karen Helene Ulltveit Moe (NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser drivkraft for vekst i hele landet ).

2 Side 2 av 6 Innstillingen deres var klar: Det er god samfunnsøkonomi å sørge for at veksten i arbeidsplasser skjer i hele landet. Bare slik kan vi sikre høyest mulig verdiskaping til glede for hele nasjonen. Norge AS går så det suser. Og befolkningsutviklingen, som vi i KRD følger nøye med på, er utrolig positiv. I Nord-Norge er det de beste folkeveksttallene siden 70-tallet. Kompetansearbeidsplassene vokser i antall over hele landet, i alle regioner. Men utfordringen som NOU en tegnet et tydelig bilde av, er at antallet kompetansearbeidsplasser vokser raskt og mest i de store byene: «En stor del av veksten i arbeidslivet kommer i spesialiserte, kunnskapsintensive bransjer i arbeidsmarkedet rundt Oslo. Samtidig er sysselsettingen redusert i industri og primærnæringer utenfor de større byregionene. Statlige virksomheter har de siste tiårene konsentrert fagmiljøene sine til færre steder. Mange områder sliter med å rekruttere til og holde på personer i spesialiserte og kunnskapsintensive stillinger.» Det er en regional ubalanse i nye kompetansearbeidsplasser. På sikt vil dette påvirke samfunnsutviklingen. Det vil medføre ytterligere sentralisering og reduserte muligheter for å utnytte potensialet i menneskelige og naturressurser i andre regioner til fulle. En langsiktig strategi for å møte den utviklingen kan være å bygge sterke regionsentra. Regioner med vekst i arbeidsmarkedene med en egen dynamikk som kan balansere hverandre. Et av forslagene fra Kompetansearbeidsplassutvalget er nettopp å utvide

3 Side 3 av 6 arbeidsmarkedene slik at de som blir utdannet har flere jobber å velge mellom. Men hvordan gjør vi det? Lofast i Lofoten og raskere digitale nettverk er eksempel på at bo- og arbeidsmarkedene blir utvidet. Samferdsel spiller opplagt en nøkkelrolle. Regionalt forankrede utdanningsinstitusjoner er helt sentrale for å bygge bo- og arbeidsmarkeder. Norge har en godt utbygd desentralisert utdanningsstruktur og forskningsmiljøer. Institusjonene gir kunnskap og kvalifisert arbeidskraft til arbeidslivet. De er i seg selv store kompetansearbeidsplasser som etterspør både kunnskap og kvalifisert personell. I en ambisjon om regional balanse eller regional motvekt, spiller arbeidet deres en opplagt rolle. Forskning, kompetanse og kompetansearbeidsplasser i regionale næringer er nødvendig for å forankre ny verdiskaping i landsdelen. KRD arbeider med en ny stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken. Planen er at meldingen legges frem vinteren Parallelt jobber Kunnskapsdepartementet med en forskningsmelding som også legges fram neste vår Kompetansearbeidsplassutvalgets analyser og høringsinnspillene vil være et sentralt utgangspunkt for den meldingen vi arbeider med. KRD og nordområdene Regjeringens Nordområdesatsing har satt landsdelens muligheter og utfordringer på dagsorden. KRD s aksjer i Nordområdepolitikken er knyttet til målsettinga om at alle skal ha reell frihet til å bo der de vil, og ønsket om en regional balanse. Vi er opptatt av at potensialet for verdiskaping skal tas i bruk. Nord-Norge er og vil være prioritert i distrikts- og regionalpolitikken.

4 Side 4 av 6 Og vår inngang til Nordområdepolitikken er derfor økt verdiskaping på land. Visjonen om å utnytte mulighetene i nord kan bare realiseres dersom vi har mennesker og institusjoner med kompetanse i landsdelen. For at næringslivet skal utvikle seg og skape nye arbeidsplasser, trengs ny kunnskap. For å få til kunnskapsheving og innovasjon trengs samarbeid og samspill mellom næringslivsaktørene og kompetansemiljøene. Forskningsløft i nord er et godt eksempel på dette! Om satsingen Forskningsløft i nord Behovet for å styrke kunnskapsinfrastrukturen og koblingen til næringslivet i nord ble identifisert blant annet i KRDs Innovasjonsløft nord og i en gjennomgang som ble gjort av virkemidlene rundt i Derfor ble Forskningsløft i nord ble lansert i Stikkord for satsingen var: Styrking av FOU-institusjonene Naturgitte fortrinn som arktisk teknologi og reiseliv. Spisskompetanse til næringslivet. Stimulering av forskningsdrevne næringsklynger Alt gjennom økt samhandling på tvers av forskning og næringsliv. Målet for Forskningsløft er å styrke og videreutvikle kunnskapsmiljøer i Nord-Norge gjennom langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom gode forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringslivet innenfor temaene reiseliv og arktisk teknologi. Det er ambisiøst. Forventningene er store! Satsingen er også stor i KRDs målestokk: 35 mill kr pr år over fem år. I tillegg til Forskningsløft har KRD også prioritert midler til ekstra innsats i landsdelen innen reiseliv og arktisk teknologi (i regi av virkemiddelaktørene).

5 Side 5 av 6 I tillegg har vi opprettelsen av regionale forskningsfond. Ordningen har fått en god start. Engasjement er stort. Fondsregion Nord-Norge har gått bredt ut og støttet kvalifiseringsprosjekter og innovasjonsprosjekter i bedrifter og offentlig sektor. I 2012 skal det fordeles nesten 31 mill kr i Nord-Norge. Følgeforskning som er etablert blir sentral. Arbeidet til Oxford Research må brukes slik at både dere og vi i departementet, lærer og eventuelt korrigerer kursen underveis. Forskning om FIN Den første rapporten fra følgeforskerne ble levert i mars. Den skal, som jeg forstår, presenteres grundig i morgen. Siden jeg dessverre ikke kan være til stede i morgen, vil jeg benytte anledningen til å si noe om rapporten allerede nå. Jeg har merket meg at følgeforskernes hovedinntrykk er at Forskningsløft er vellykket og i ferd med å nå sine mål. Programmet har gitt en unik mulighet til å styrke kunnskapsinstitusjonenes samarbeid med næringslivet. Det er selvsagt variasjoner i måloppnåelse mellom prosjektene. Jeg er sikker på at årets samling vil være nyttig for å lære av hverandres erfaringer og av følgeforskerne. Resultatene fra Forskningsløft så langt viser at samarbeidet mellom næringslivet og forskningsmiljøene er styrket. Men følgeforskerne er mer moderate når de bedømmer måloppnåelse på synergieffekter og næringslivsinvolvering. Nye relasjoner mellom forskningsmiljøene har blitt etablert og styrket. Men følgeforskerne påpeker at potensialet for samarbeid er større.

6 Side 6 av 6 Vi mener det er viktig at prosjektene får økt næringslivsorientering. Vi i KRD vil være opptatt av at samarbeidet styrkes og at vi ser konkrete resultater av det så raskt som mulig. Jeg må understreke at samarbeid mellom næringsliv og FOU-miljøer ikke er en unik utfordring i Nord-Norge. Den samme problemstillingen finner man vi nasjonalt og internasjonalt. For å nærme meg avslutningen: Forskningsløft er ikke bare en forskningssatsing. Programmet og aktørene i den er del av et større mål, nemlig kunnskapsbasert regional utvikling i landsdelen, og i hele landet. Som sagt innledningsvis: det er viktig for oss at dere lykkes. Det er viktig med dokumenterte resultater på at dette er effektiv bruk av distrikts- og regionalpolitiske midler. En god investering i framtidig verdiskaping og velstand for Nord-Norge og hele landet. Takk for oppmerksomheten.