Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Innledning Nordlandskonferansen 14.januar 2015, Bodø

Transkript

1 Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Innledning Nordlandskonferansen 14.januar 2015, Bodø Innledning Nordlandskonferansen Tomas Norvoll. Konkurransekraft i Nordland - Muligheter skal realiseres! Kjære gjester, kjære venner, statsråd, ordførere og alle andre engasjerte Nordlendinger: velkommen til Nordlandskonferansen Det er en stor glede å se dere alle her samlet for å diskutere utvikling i Nordland. Nordlandskonferansen har som mål å samle politikere, byråkrater og næringsliv i hele Nordland til felles kunnskapsutvikling og felles diskusjoner. Jeg er veldig glad for at vi i dag har med oss studenter fra høgskole og universitet i fylket. Jeg vil særlig ønske dere velkommen. Vi må ha med framtidens gründere, medarbeidere og ledere på laget i diskusjoner om framtiden i Nordland. De neste to dagene skal vi snakke om Det nyskapende Nordland. I dag skal vi drøfte innovasjonspolitikk, og i morgen skal vi drøfte kommunereform. Disse to temaene er begge viktig for å få nyskapning i Nordland. Det er ingen tvil om at det er turbulente tider for alle som vil skape, utvikle og bevare arbeidsplasser. Oljeprisen har falt nedover i et tempo få hadde kunne forutse. Plutselig kan det bli masse kompetent arbeidskraft ledig. Samtidig opplever vi igjen et overskudd av ren elektrisk kraft. Disse utviklingstrekkene vil prege norsk politikk framover. Jeg registrerer stadig vekk uttalelser om at oljeeventyret er over i nord før det har begynt. Jeg er ikke enig i en slik påstand. Det er store viktige ressurser utenfor Nordland som kan og bør letes etter og produseres. Det vil skape arbeidsplasser, kompetanse og aktivitet. Basene i Sandnessjøen og Brønnøysund vil være viktige i mange mange år framover, det samme vil leverandørindustrien. Mo i Rana, Saltdal, Bodø, Narvik, Vesterålen, er bare noen steder i fylket hvor det er mange som jobber med å levere varer og tjenester til petroleumssektoren. Men jeg tror vi skal være veldig tydelige på at olje og gass ikke er alt. Det er ikke denne bransjen alene som skal løfte Nordland og Nord-Norge framover. Fylkeskommunen, flere kommuner, næringsutviklingsselskap, NHO vi er mange som har brukt mye tid, energi og 1

2 ressurser på å legge til rette for ringvirkninger fra petroleumssektoren. Det er bra og det er viktig. Prinsippet er at aktivitet her skal gi vekst og sysselsetting i nord. Vi har oppnådd en god del. Levert!- rapporten fra Kunnskapsparken i Bodø, som måler hvor store ringvirkningene er viser at bedrifter i Nordland leverer for om lag 2,3 milliarder kroner og skaper over 1200 årsverk det er gode tall. For Nord-Norge samlet er tallene det dobbelte. Jeg har lyst til å stille spørsmålet: har vi vært like gode til å legge til rette for andre næringer? Hvordan ville Nordland og Nord-Norge sett ut hvis vi brukte like mye energi på å skape ringvirkninger fra andre næringer. For meg var det en vekker når jeg fikk høre at oppdrettsselskapet Nova Sea alene kjøper varer og tjenester i Nordland for like mye som petroleumssektoren gjør. Nå er nok ikke sysselsetningseffekten riktig like stor, men det står som et tydelig bilde på at vi har andre næringer som skaper store verdier. Et eksempel på innovasjon og nyskaping er det også å vite at de første ideene til oppdrettsmerdene i plast, Polarcirkelmerden, oppsto en sein lørdag kveld rundt et kjøkkenbord på svært tidlig 1970-tall ute på Lovund. Oppdrettspionerene trengte bedre utstyr å holde fisken i, en bedrift i Mo i Rana så mulighetene og skapte en helt ny industri. Sånn kan det gå når folk stikker hodene sammen på tvers av næringer. Et annet eksempel er hva industrien betyr for regionen og lokalsamfunnene. I 2005, det begynner å bli gamle tall, ble det gjennomført en analyse om kraftforedlende industri i Nordland. Resultatene viste at de på Mo kjøpte varer og tjenester lokalt for hele 800 mill. Dette er store tall og viser hvilken betydning industrien har i sine regioner. Jeg tror vi skal tørre å tenke nytt, både regionalt og nasjonalt. I oktober i fjor vedtok fylkestinget en innovasjonsstrategi for å styrke konkurransekraften i næringslivet. Jeg har stor tro på en innovasjonspolitikk som fokuserer på det å videreutvikle våre tre eksportrettede næringer. Innen industri, sjømat og reiseliv vil det bli skapt nye arbeidsplasser og nye bedrifter i Nordland. Det er naturligvis også muligheter til å utvikle nye bransjer og bedrifter utenfor disse næringene. Men mitt stalltips er at det er størst mulighet for å lykkes på områder hvor det finnes relevante samarbeidsparter i nærheten. Dette kan være leverandører, kunnskapsmiljø, kvalifisert arbeidskraft eller krevende kunder. Jeg skal gå inn på noen av de viktigste sakene vi skal jobbe med i 2015 innenfor næringspolitikken: Reiseliv 2

3 Nordland har verdens vakreste kyst. Vi bor i en region som skaper store opplevelser for gjester og fastboende. Reiselivsnæringen er ikke en hotellkjede, et rorbuanlegg, en kajakkutleier, turselskap eller transportselskap. Reiselivsnæringen er et verdisystem av mange bransjer som sammen utgjør en opplevelsesøkonomi. Vi går derfor fra en reiselivssatsing til en opplevelsessatsing. Aktører som arbeider med kultur og næring og lokal mat skal i større grad inkluderes i opplevelsessatsingen. Innenfor opplevelser dreier vi av arbeidet fra ensidig markedsføring til innovasjon og utvikling. Vi utvikler nye og spennende tilbud som gjør Nordland til et enda mer attraktivt reisemål. Det er umulig å snakke om spennende tilbud, blikkfang og trekkplaster i Nord-Norge uten å nevne Arctic Race of Norway. Forrige uke ble etappene for årets ritt gjort kjent. Jeg er skal være forsiktig med å garantere noe fra talerstolen, men jeg kan nesten med sikkerhet love at vi får magiske opplevelser også i årets utgave. Arctic Race er noe mer enn et sykkelritt. Det viser også hvordan vi benytter offentlige midler til å utvikle en næring. Jeg mener vi skal lytte til Rica-grunder Ole-Jacob Wolds meningsytring under forrige ukes Nord i Sør-konferanse. Han poengterte at Nord-Norsk reiselivsnæring rammes av reduksjon og oppsplitting av offentlige midler. Wold fremhever spesielt kuttene til Innovasjon Norge men også reduksjon i de generelle virkemiddelene for reiselivet. På noen måter er fylkeskommunen den største reiselivsoperatøren i Nordland. Jeg skal forklare det; en ting er de økonomiske virkemidlene vi benytter spesifikt ovenfor bransjen; som vi gjør det ovenfor Arctic Race. Det andre og langt viktigere er at vi drifter en rekke ferger og hurtigbåter i Norges største kystfylke. Nordlandskysten utgjør faktisk 25 prosent av Norges kystlinje! En kystlinje med øyer, når stort og smått er medregnet. Jeg får føye til: Heldigvis bor det ikke folk på alle! Men det bor folk på mange og det skapes verdier og opplevelser i verdensklasse her. Da oppstår paradoksene og utfordringene: Når våre virkemidler reduseres, samtidig som vi får langt mindre midler fra staten til å drifte nettopp ferger må dette få et utslag for reiselivsnæringen. For to dager siden arrangerte DNB en industrikonferanse. I den forbindelse har de en rapport som peker på industriens vekstpotensial frem mot Jeg bet meg merke i et sitat fra denne rapporten: «Vi er optimistiske og tror norsk industri har en lys fremtid». 3

4 Koblingen mellom vannkraft og kraftforedlende industri er en suksesshistorie i over 100 år. I dag dreier det seg om en moderne industri. Det handler fremdeles om viktige arbeidsplasser i distriktene, høy omstillingsevne og stor eksportverdi. Men det handler også om en industri bygget på foredling av kunnskap. En industri som er langt fremme når det gjelder forskning, utvikling og nyskaping. Når man foredler kraften gir det produkter som mangedobler eksportverdien i forhold til eksport av ren kraft. Bedriftene i Nordland har høy kompetanse og er ledende innenfor miljøteknologi og effektiv bruk av energi. Det skaper grunnlag for nye spennende bedrifter og oppbygging av internasjonale kompetansemiljøer. Jeg registrerer at Innovasjon Norge har fått tilført store midler til Miljøteknologiordningen. Her mener jeg vårt næringsliv har et uforløst potensial. I det europeiske politiske ordskiftet om klima- og energi snakkes det mye om at man ønsker et grønt skifte, grønn vekst og grønne arbeidsplasser. Her er kraftforedlende industri en del av løsningen. Nå er det et godt tidspunkt for en offensiv satsing på koblingen mellom energi og industri. Nedgang i aktiviteten på sokkelen og et stort overskudd av kraft i Nordland gir fortrinn for en slik satsing. Men for å få et grønt skifte må det skapes grønn konkurransekraft. Nordland har klare målsettinger i industripolitikken. I 2013 vedtok fylkestinget en industristrategi som ble utarbeidet i nært samarbeid med industribedriftene. Vi er fornøyd med at regjeringen har varslet en helhetlig energimelding i løpet av året. I Nordland har vi gitt innspill til meldingen, og har forventinger om at den vil gi tydelige signaler om en energi- og industripolitikk der verdiskapingsperspektivet står sentralt september vil arrangeres det igjen en stor nasjonal industrikonferanse i Bodø, Industri2015. Her skal vi sammen med Norsk Industri og andre partnere drøfte viktige industrielle tema. Vi skal belyse den avgjørende rollen industrien har i Norge, og i verden. Som verdiskaper, som innovatør og kunnskapsutvikler. For klima og miljø. Og for en bærekraftig utnyttelse av viktige ressurser som verden etterspør. Sjømat Sjømat er kanskje den næringen i Nordland med størst vekstpotensial? Det til tross for at sjømatindustrien allerede er i sterk vekst, både i absolutt størrelse og i bidrag til BNP. Jeg skal gi dere et eksempel; Bruttoproduktet fra fiskeri og akvakultur var i 2009 mer enn seks ganger større enn i Muligheten for vekst kommer også fram i regjeringens kunnskapsinnhenting om verdiskaping i Nord. Men regjeringen tar noen forbehold: En aktiv næringspolitikk er nødvendig 4

5 for å realisere mulighetene, det trengs tilrettelegging. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft er også en kritisk faktor for å realisere mulighetene. Det er nylig lagt fram en NOU, fra Tveteråsutvalget, om endringer i rammebetingelser for sjømatnæringen. Det er klart at oppfølgingen av denne er viktig for næringen i Nordland. Vi vil ta oss tid til å studere innstillingen og de forslag som utvalget har fremmet. Og vi skal gi konstruktive innspill til statsråden i denne saken. Fylkesrådet fører en aktiv politikk overfor fiskeri- og havbruksnæringen, og vi vil framover vurdere måter å forsterke samarbeid med leverandørbedriftene i Nordland. Sjømatnæringen har i dag begrenset kontakt med relevante bransjer for eksempel innenfor teknisk tjenesteyting i Nordland. Ved å styrke samarbeidet med leverandørbedriftene kan vi skape nye arbeidsplasser og øke de regionale ringvirkningene fra begge sektorer. Jeg vil særlig framheve torskenæringen. Fra andre næringer vet vi at samarbeid mellom bedrifter og kunnskapsmiljø skaper innovasjon og vekst i bedriftene. Det er derfor svært bra at det nå jobbes for å etablere et klyngeprosjekt innenfor torskenæringen. Arbeidet er krevende, men jeg håper dere som jobber med dette lykkes og at bedriftene får langsiktig uttelling for å etablere sterkere nettverk. Næringsutviklingen i Nordland er avhengig av det svært gode samarbeidet mellom Innovasjon Norge, Siva, innovasjonsselskapene og fylkeskommunen. Nøkkelen til suksess er fokus på nærheten i det regionale virkemiddelapparatet. Bedriftsrettede virkemidler bidrar til å utløse verdiskapning i våre bedrifter. Innovasjon Norge og Siva forvalter en vesentlig del av disse virkemidlene, og fatter årlig et stort antall beslutninger om støtte til grundere, bedrifter eller næringsmiljøer. Et helhetlig og kompetent virkemiddelapparat, som også inkluderer fylkeskommunen, skal ha gode og relevante tilbud for å nå bredden i det nordlandske næringslivet. Fylkesrådets politikk er at vi skal ha en fruktbar dialog mellom virkemiddelaktørene. Og gjennom det se til at vi i lag har de relevante verktøyene for innovasjon og utvikling å vårt næringsliv. Innovasjon Norge er nå inne i en omstillingsprosess. I den forbindelse registrerer jeg at lederen for fagforeningen Abelia har gitt direktøren i Innovasjon Norge et råd om å ikke glemme byene. «Distriktsutvikling er viktig, men hele Norge taper om vi ikke satser der vi har de største 5

6 universitets- og forskningsmiljøene og arbeidsmarkedene. Innovasjon Norge må legge potensial, ikke postnummer, til grunn for sine vurderinger.» er hans råd. Mitt svar til denne påstanden er at nærhet er viktigst. I Nordland er det sånn at mange av Innovasjon Norges kunder ikke ligger i byene, men helt andre steder. Vi må ha et virkemiddelapparat som kjenner regionen, som kjenner forskjellene og som samarbeider til det beste for bedrifter, kommuner og befolkning. En rekke av dere som er her i dag representerer det næringslivet jeg nå har snakket om, enten direkte eller indirekte gjennom tillitsverv eller som folkevalgte. Som jeg sa innledningsvis er vi samlet her i to dager for felles kunnskapsutvikling og felles diskusjoner. Nylig så jeg en liste over historiens ti lengste politiske taler. Svært mange av navnene på den listen var på ingen måte opptatt av demokrati eller felles kunnskapsutveskling. Det er derimot jeg. Med det ønsker jeg dere to fruktbare og spennende konferansedager. 6