Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Transkript

1 Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Sjekkes mot framføring Kjære alle sammen, Først og fremst: Takk til Tonje for innledningen. Og takk for dette innspillet. Det tar jeg med meg inn i arbeidet med nytt budsjett og ikke minst arbeidet med ny regjeringsplattform. Dagens konferanse markerer innspurten for den treårige programperioden for Program for miljøteknologi. Derfor vil jeg benytte anledningen til å takke dere så mye for innsatsen og det dere har levert, både gjennom innsatsen i programrådet og i organisasjonene hvor dere hører hjemme. I forrige uke fikk vi noen drypp fra arbeidet med en ny klimarapport fra FNs klimapanel: Der ligger det an til å komme én god og én dårlig nyhet: Den gode nyheten er at den globale oppvarmingen i dette århundret kanskje ikke blir så stor som tidligere fryktet. 1

2 Side 2 av 9 Den dårlige nyheten er at konsekvensene av selv en moderat oppvarming ser ut til å kunne bli verre enn tidligere antatt. Konklusjonen blir uansett den samme som før: Vi må fortsette å jobbe utrettelig for å finne enda bedre og enda smartere løsninger. Løsninger som reduserer utslipp av miljøskadelige klimagasser og løsninger som gjør at vi når togradersmålet. Vi må være føre var! Norge har i lang tid hatt en målrettet og stor innsats for å løse miljø- og klimaspørsmål. Vi har vært tidlig ute med reguleringer av utslipp. Vi har vært tidlig ute med offentlig støtte til utvikling og investering i miljøteknologi, og; Vi har brukt skatte- og avgiftssystemet aktivt for å få frem miljø- og klimavennlige løsninger. For vi er nødt til å sørge for at vi på alle samfunnsområder tar klima og miljø på alvor. Samtidig så vet vi at omstillingen til et klimavennlig samfunn gir store muligheter for ny næringsutvikling og nye arbeidsplasser. 2

3 Side 3 av 9 Som Rainpower vil komme mer inn på etterpå: Verden vil både ha behov for renere energi og mer effektiv utnyttelse av energien. Biler, skip og bygninger må bli mer miljø- og klimaeffektive. Tilgang på rent vann vil bli et knapphetsgode i større deler av verden. Behovet for mat vil øke. Og da vil for eksempel fiskeoppdrett kreve mer miljøeffektive teknologier. Når stadig flere bor i byer vil det kreve smartere transportløsninger og utbyggingsløsninger som minimerer negative miljøkonsekvenser. I maritim sektor har ny teknologi og nye løsninger for håndtering av spillvann ført til både redusert miljøbelastning i verden og bidratt positivt til norsk verdiskaping. Prosessene mot et miljømessig bedre samfunn, består i mange små skritt. Det er ikke ett enkeltgrep som endrer dette. Nei, det må være en grønn tråd i alt vi gjør! I den nye stortingsmeldingen om næringspolitikken som vi la fram før sommeren tok vi konsekvensen av denne overordnede tilnærmingen. Vi løftet miljøteknologi ut av gruppen med enkeltnæringer vi satser spesielt på. I stedet sier vi at miljøteknologi skal være en viktig dimensjon i næringspolitikken overfor alle relevante bransjer og en overordnet dimensjon i næringspolitikken. 3

4 Side 4 av 9 Regjeringens mål er at Norge skal utvikle seg til å bli en viktig leverandør av miljøteknologiske løsninger. For det første: Det handler om å nå ut til markedene. Her spiller Innovasjon Norge med sin nærhet til utemarkedene en viktig rolle. Et godt eksempel på hvordan de jobber med dette er i Japan. Og nettopp Innovasjon Norge i Japan vil vi få høre fra senere i dag. For det andre så handler det om å ta i bruk den kunnskapen vi allerede har. Og det handler om å utvikle ny kunnskap ny teknologi. Utviklingen av miljøteknologi vil typisk springe ut av og bygge videre på kunnskap i eksisterende virksomheter og forskningsmiljøer. Så sent som i mai var jeg på Borregaard og fikk se hvordan de satser på forskning på og utvikling av miljøteknologi. De har i dag et av verdens mest avanserte og bærekraftige bioraffineri, og produserer miljøvennlige biokjemikalier, biomaterialer og bioetanol som kan erstatte oljebaserte produkter. Innovasjon Norge og Forskningsrådet har bidratt økonomisk 1 til å få dette anlegget på beina. Næringslivet spiller en avgjørende rolle i å utvikle og ta i bruk ny miljøteknologi og i å utvikle og ta i bruk mer miljøvennlige produkter. 1 Det er ytt betydelig støtte til anlegget: 58 mill. kroner fra IN i I tillegg har prosjektet fått støtte fra Norges Forskningsråd (19 mill. kroner) og EUs rammeprogram for forskning og utvikling (35 mill. kroner). 4

5 Side 5 av 9 Derfor må vi ha en politikk og et virkemiddelapparat som legger til rette for: 1. Utvikling av ny kunnskap og ny teknologi, og; 2. Enda bedre samarbeid mellom de ulike etatene, virkemiddelapparatet og næringslivet. Dette var bakgrunnen for opprettelsen av Strategisk råd for miljøteknologi. Rådet var forløperen til dere som sitter her, og det er flere her i dag som deltok i rådets arbeid. Strategisk råd for miljøteknologi gav blant annet gode innspill til Regjeringens strategi for miljøteknologi, Næringsutvikling og grønn vekst, som ble lagt fram i Denne strategien har hatt to hovedformål: å legge til rette for nasjonal verdiskaping og næringsutvikling, og; å bidra til å nå våre miljømål. Som dere vet opprettet vi med strategien også det treårige programmet for miljøteknologi. Programrådet dere som er her var derfor også en del av strategien. Vi har fulgt opp strategien i statsbudsjettene med om lag 167 millioner kroner hvert år. Hoveddelen av bevilgningen 117 millioner kroner har gått til miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. 5

6 Side 6 av 9 Støtte er gitt til så varierte områder som vind, prosessindustri, sol, bølge- og tidevannsenergi, reduserte utslipp generelt, biodrivstoff og bygg. Mindre andeler av bevilgningen har vært brukt til å bygge opp kompetansemiljøet for miljøteknologi og til drift av Programrådet. Olje- og energidepartementets satsing på havvind har fått 20 millioner kroner. Transnova-satsingen under Samferdselsdepartementet er gitt 20 millioner kroner. Og Norges Forskningsråd har fått 10 millioner kroner til Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) for å styrke miljøteknologi. Dette gir grunnlag for langsiktig kunnskapsoppbygging. Regjeringens satsing på miljø- og klimaområdet favner bredt. Dere i Programrådet har i tidligere orienteringer gitt flere eksempler på samarbeidsprosjekter der Enova overtar stafettpinnen etter at det er gjennomført et pilotprosjekt med støtte fra miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge. Som dere vet er vi i ferd med å videreutvikle Enova til å få større ansvar for å oppfylle regjeringens satsing på klimateknologi. Gjennom Klimameldingen vi la fram i fjor, opprettet vi en ny nasjonal satsing på klimateknologi under Enova. 6

7 Side 7 av 9 Satsingen er rettet inn mot utvikling av ny teknologi og støtte til teknologier og løsninger som er nær ved å prøves ut i markedet. Tiltaket finansieres gjennom avkastningen fra et nytt fond for klima, fornybar energi og energiomlegging som vi opprettet med utgangspunkt i Enovas Grunnfond på 25 mrd. kroner. Fondskapitalen ble økt med 10 mrd. kroner i Og regjeringen vil gradvis øke fondskapitalen opp til 50 mrd. kroner innen Dere i programrådet er bedt om å vurdere prioriteringer og innsatsområder i programmet for miljøteknologi, og gi anbefalinger om eventuelle endringer. Likedan skal dere bidra til dialog og koordinering mellom deltakerne og med andre virkemiddelaktører. Dette arbeidet vil jeg så langt vurdere som vellykket. Vi har sett at det nå er mer sammenfallende prioriteringer i utlysningstekstene. Departementet får færre innspill om ulik tilnærming og ulik praksis i virkemiddelapparatet. o Et godt eksempel på mer samkjørt virkemiddelapparat er samarbeidet mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og 7

8 Husbanken om informasjons- roadshow for å informere om ordninger for energieffektivisering i bygg. Side 8 av 9 Det arbeides også mer med samfinansiering av prosjekter som i eksempelet Borregaard hvor Innovasjon Norge og Forskningsrådet har samarbeidet om støtten. Og det har oppstått ulike former for utvidet samarbeid om gode søknader. Vi har rett og slett fått mange gode tilbakemeldinger om virkningene av rådets arbeid. Dette er kjempebra! Jeg håper og tror at når vi først har begynt å snakke sammen, er den eneste videre vegen enda mer dialog og enda mer samarbeid. Programrådet ble i mandatet bedt om å foreslå videreutvikling av regjeringens strategi for miljøteknologi. I tidligere vurderinger vi har fått fra Programrådet har det vært slått fast at programmet supplerer eksisterende aktiviteter hos aktørene i det offentlige virkemiddelapparatet. Og videre: at Rådet vurderer programmet som underdimensjonert sett i forhold til Regjeringens ambisjoner for grønn næringsutviking. Vi har merket oss at Programrådet anbefaler en videreføring av programmet for miljøteknologi ut over

9 Side 9 av 9 Jeg må bare igjen få understreke at dette er innspill jeg tar med meg inn i arbeidet med nytt budsjett og arbeidet med ny regjeringsplattform. Kjære miljøteknologivenner, Det er mulig å se for seg en framtid hvor vi har økonomisk vekst uten at det går utover miljøet. Men det forutsetter at vi gjør bevisste politiske veivalg, og at næringslivet ser markedspotensialet som ligger i utvikling av ny miljøteknologi. Som vi slår fast i næringsmeldingen: Det må være en grønn tråd i alt vi gjør! Jeg kan love at Regjeringens satsing på miljø- og klimatiltak fortsetter, selv om navn og betegnelser kan endre seg. Igjen: Tusen takk til dere for innsatsen så langt! Takk for oppmerksomheten. 9