Tale til FHLs årskonferanse 20. mars 2013 Gunnar Domstein, styreleder

Transkript

1 Tale til FHLs årskonferanse 20. mars 2013 Gunnar Domstein, styreleder Stortingsrepresentanter, statsråd, gjester, presse, og gode kolleger: Vi skal nå i gang med temadelen av generalforsamlinga. Gjennom foredrag og debatt ønsker vi å belyse hvordan vi som nasjon skal løfte og utvikle den sjømatnæringa i Norge i årene som kommer. Og for å slå det fast med en gang: Det er ingen liten oppgave! Ute i verden er Norge allerede en stormakt på sjømat, så jobben handler både om hvordan vi skal bidra til å forsterke mattilførselen til mange land og om hvordan fiskeriene og havbrukssektoren kan styrke det norske samfunnet og velferdsstaten gjennom næringsutvikling, sysselsetting og verdiskaping. Derfor er vi glade for at vi i salen her i dag har representanter både fra regjeringa, sentrale stortingspolitikere, næringa selv, og våre fremste kompetansemiljø. Både for å bidra fra talerstolen og for å delta i ordskiftet som jeg håper blir spennende og kan hjelpe oss til å løfte blikket opp og fram rundt disse temaene. Da jeg åpnet årskonferansen i fjor, tok jeg utgangspunkt i olje og gassvirksomheten og pekte på den begeistring og iver som kommer til uttrykk når det gjøres nye funn. Jeg etterlyste en tilsvarende begeistring for fiskeri- og havbruksnæringen i samfunnsdebatten. Ennå hører vi ikke den samme entusiasmen som vi kan oppleve både fra forvaltning og politikere som sysler med olje og gass. Men jeg tror stadig flere har tatt inn over seg at det kommer en tid da også Norge må innrette seg på å bygge framtida på de fornybare næringene. Og hva er det vi snakker om da? Jo, først og fremst den store matproduksjonen som vi driver med gjennom fangst, havbruk og foredling av fisk samt fornybar energi. Det blir veldig tydelig når man stilles overfor valg, for eksempel om man skal åpne for oljevirksomhet nært norskekysten eller dumpe gruveavfall i norske fjorder. I FHL er vi åpen for all næringsvirksomhet, så fremt det ikke går ut over mulighetene for å produsere sjømat. Sjømatnæringen høster og produserer sunn sjømat og har evighetens perspektiv - den må derfor prioriteres hvis det er interessekonflikter med andre næringer. Vi synes det er svært gledelig at mange trekker fram hensynet til sjømatnæringa som argument imot eksempelvis oljevirksomhet og gruveaktivitet. Da forventer vi også at de samme miljøene sier noe om hvordan man faktisk vil bidra til at sjømatproduksjonen skal kunne vokse og bidra mer til verdiskapinga som velferdsstaten faktisk er avhengig av. Jeg tror også at stadig flere har tatt inn over seg at vi i Norge ikke for alltid kan leve skjermet fra en verdensøkonomi som sliter, og at det siger inn en erkjennelse av at Norge trenger sterke næringer og flere bein å stå på i tiårene som kommer. Da er det naturlig at man kaster blikket på de næringene som faktisk er rigget, fremtidsrettet og basert på fornybare ressurser. Vi har levd av fisk i tusener av år, og det kommer vi til å gjøre i framtida også. Så den dagen kommer da flere vil juble når

2 fiskebestandene er sterke og havbruksnæringen gis rom og mulighet til å vokse videre på bærekraftig vis. Men, resultat kommer ikke av seg selv og det må legges en langsiktig strategi dersom potensialet skal kunne utnyttes til beste for kysten og Norge. Alle som sitter her i salen i dag vet at det å produsere mat er meningsfullt på mange måter, også når det kommer til spørsmålet hva vi som nasjon skal leve av. Jeg tror ikke det norske samfunnet i framtida vil holdes oppe av olje og gass, shipping, aluminium eller våpenproduksjon for den del. Vi er alle kjent med regjeringas Soria Moria- erklæring som slår fast visjonen om at Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon. Det er det lett å være enig i, og i dag virker det som et samlet politisk miljø støtter denne visjonen det skulle bare mangle. Fort blir spørsmålet: Hva er det mulig å få til? Og hvordan skal vi klare det? Det siste året har vi fått en rekke utredninger som gir oss noen av svarene. Både om potensialet, om flaskehalsene og hva som må til. FHL har i 2012 lagt fram en egen utredning Sjømat 2025 hvordan skape verdens fremste havbruksnæring som beskriver mulighetene for å tredoble produksjonen fra havbrukssektoren. I morgen legger vi fram en tilsvarende utredning som beskriver mulighetene innen fangstbasert sektor, torsk, sei, sild og makrell. Dere kommer til å bli overrasket!.vi er både optimistiske og ambisiøse. Jeg skal snakke mer om det i morgen under parallellsesjonen for industrien. Myndighetene har også bidratt til viktige utredninger det siste året. Jeg vil særlig nevne to av dem: HAV21 som beskriver hvordan vi bør sikre mer kunnskap og prioritere forskningsinnsatsen for å kunne innfri de målene vi har, både for næringsutvikling og politikk for havnasjonen Norge. Strategigruppen som står bak utredningen anbefaler en rekke tiltak for å sikre stø vekst og nye muligheter, som de selv skriver. Rapporten adresserer en rekke utfordringer både til myndighetene, næringa og kompetansemiljøene som må tas på alvor. I fjor kom dessuten rapporten Verdiskaping basert på produktive hav 2050 fra Det kongelige Norske Videnskabers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. Rapporten anslår et potensial for marin verdiskaping i 2050 i overkant av 500 milliarder kroner. Vi snakker om en femdobling i forhold til i dag. Det kan høres eventyrlig ut, men dette betinger selvfølgelig at en del forutsetninger er på plass. Og så er det verdt å merke seg at det samme miljøet la fram en lignende utredning for 14 år tilbake og estimatene som den gang ble lagt på bordet stemmer forbløffende godt med utviklingen fram til i dag. Derfor var det nok flere enn jeg som leste den nye utredningen med stor interesse. Så i tillegg til megatrendene vi alle ser økt behov for mattilførsel fra havet slik at flest mulig kan få tilgang til den sjømaten de trenger for å få et sunt kosthold, - så har vi nå fått flere utredninger som dokumenterer potensialet og hvilke veivalg som må gjøres - og hvilke tiltak som må settes inn for å kunne realisere mulighetene.

3 Noe av dette handler om investeringer og omstilling, noe om regelverk og reguleringer, men også behov for mer kunnskap og kompetanse både i offentlig og privat sektor for å løfte næringa framover. Her er det mange som må ta tak i utfordringene som legges på bordet, også vi som er næringsutøvere. Etter ord følger handling. Vi har i lang tid ventet på regjeringens sjømatmelding, og etter hva jeg forstår er Stortingsmeldinga nå på tur fra Grubbegata til Stortinget. Jeg forventer derfor at myndighetene med fiskeriministeren i spissen nå har et godt grunnlag for å meisle ut en tydeligere retning for norsk sjømatpolitikk. En retning som innebærer offensive tiltak - tiltak som faktisk gjør en forskjell og som tar på alvor at sjømatnæringen i stadig større grad blir viktigere for utvikling av velferdsstaten. Skal næringen gjøre det, må næringen gjøres sterkere. Jeg skal nevne særlig to ting: Det ene handler om fiskeindustrien, den andre havbrukssektoren. Skal vi bli verdens fremste sjømatnasjon, må vi også ha verdens fremste fiskeindustri. Hovedutfordringen for fiskeindustrien er svak lønnsomhet Slik har det vært lenge. Dårlig lønnsomhet over år bremser investeringer, teknologiutvikling, innovasjon og produktutvikling. Man kan gjerne ønske seg økt foredling og produktutvikling her til lands, men det går ikke an å vedta at vi skal ha mer foredling så lenge bedriftene ikke har tilstrekkelig lønnsomhet til å satse på innovasjon og fornying. Det nytter heller ikke å sase lenger ut i verdikjeden nå råstoffet til ønsket produksjon ikke kan sikres på en mer forutsigbar måte. Dagens fiskeindustri er i grunnen optimalisering gitt rammevilkårene i Norge i etterkrigstida. Fiskeflåten og fiskekjøperne er så å si i samme båt når det gjelder disse anleggene langs kysten. Fiskerne trenger mottak, og industrien trenger råstoff. Det er en kjent sak at FHL mener lovverket på dette feltet er med på å sementere en skjevfordeling av fortjenesten i verdikjeden som faktisk er til hinder for å få mer fart i denne delen av sjømatnæringen. Mer behøver jeg ikke si om det. Det andre jeg vil nevne er havbruksnæringas tilgang på sjøareal. Her har næringa selv en jobb å gjøre for å sikre bedre forståelse og aksept langs kysten for at det er klokt å satse på økt produksjon av mat i kyst- og fjordområdene. Vi ser en tilspisset kamp fra ulike interesser for bruk av kystarealene. I tillegg til hensynet til fiskeriene, møter vi konkurranse fra elveeiere, hytteeiere som krever vann, strøm og urørt natur - til vindmølleparker og tidevannsanlegg. Selv om havbruksnæringa samlet sett ikke bruker mer areal enn Andøya målt i geografisk utstrekning, møter bedriftene stadig vekk stengte dører og kommuner som er mindre villige til å sette av sjøarealer til matproduksjon. Havbruk er svært arealeffektiv matproduksjon, men likevel vil tilgangen på produksjonslokaliteter bli en vesentlig utfordring for denne sektoren. Her må det tas en politisk styring som er tydeligere og mer målrettet enn i dag, uten å overkjøre det

4 lokale selvstyret. Samarbeid og felles forståelse over kommunegrensene er nøkkelord i denne sammenhengen. På Jæren kjøres det nå vekk matjord for å gi plass til anlegg for olje og gassindustrien. Landbrukets forkjempere med samferdselsministeren og landbruksministeren på laget taler varmt for "jordvern" av hensyn til behovet for dyrket mark. Javel. Jeg har ennå til gode å se at flere enn oss tar til orde for fjordvern. Argumentasjonen er jo den samme, bare i enda større skala: Det handler om sikring av nok arealer for matproduksjon. Statsråd, jeg er spent på om du tar den ballen. Jeg er spent på om du il gjøre som dine regjeringskolleger og tale like varmt for vern av verdifulle produksjonsarealer i sjø! Dette er bare to punkter, men det er viktige ting som jeg håper vi får noen svar på i regjeringas nye stortingsmelding. En stor og industrialisert næring må akseptere at den må reguleres og styres med lover, forskrifter, regelverk og tilsyn. På det punktet har vi vel fått vår andel regelverk, for å si det slik. Og for næringa oppleves det nettopp slik at man fra myndighetenes hold svært ofte blir møtt med reguleringer og innstramminger. Det er slik næringen skal forbedres. Med beskjed om at det er til vårt eget beste. Vel, jeg håper at næringa etter hvert også blir møtt med noe mer offensivt enn innskjerpinger, kontroll og strengere regelverk. Jeg er spent, men jeg har stort håp om at regjeringas stortingsmelding løfter blikket, at vi blir positivt overrasket over perspektivene og at man klarer å styre sjømatpolitikken inn i et spor som peker framover, i et bredere perspektiv enn ren næringspolitikk og at meldingen vitner om reelle ambisjoner på nasjonens vegne. Etter min mening vil verdens fremste sjømatnasjon kjennetegnes av at Målsettingen. Det vil innebære at vi: Punkt 1: Vi høster og produserer så mye sjømat som vi har kapasitet til å levere Punkt 2: At produksjonen skjer innenfor rammen av miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft Og punkt 3: At produksjonen bidrar til vekst og utvikling i kystsamfunnene og i nasjonaløkonomien Med andre ord: En helhetlig sjømatpolitikk. For å oppsummere: Nå har vi lenge snakket om ambisjonene vi har som sjømatnasjon. Vi er en stormakt på sjømat. Om vi ikke ennå er verdensmestere, så er vi i allfall Europamestere! Men de beste kan også bli bedre! Det siste året har vi fått flere utredninger som dokumenterer potensialet som ligger i de fantastiske naturgitte ressursene i havet rundt oss. Det er bare å starte jobben med strategi, tiltak og handling. Jeg gleder meg til å høre hva fiskeriministeren vår og regjeringa har tenkt, og jeg ser fram til et ordskifte om hvordan næring, myndigheter og kompetansemiljøer kan gå sammen for å strekke oss framover.

5 Næringa er framoverlent, jeg vet at fiskeriministeren også er det og nå gjelder det å gå fra ord til handling. På programmet i dag har vi også med oss sentrale politikere fra opposisjonen som vi vet er svært opptatt av å løfte norsk sjømatsektor videre. Jeg tror vi kan imøtese en interessant debatt nettopp om dette, og om vi er i ferd med å se konturene av en strategisk viktig sektor som i langt sterkere grad legger premissene for norsk innenriks og utenrikspolitikk. Jeg håper at vi gjennom foredragene i dag og i morgen får satt fokus på mulighetene som ligger i videreutvikling av norsk sjømatsektor, og hvordan vi tar tak i disse mulighetene. Utgangspunktet er det aller beste. Med disse ordene vil jeg nok en gang si velkommen til FHLs temakonferanse. Takk for oppmerksomheten!