Innlegg 07. juni Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Transkript

1 Innlegg 07. juni Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid. Dette er temaer som daglig fører til en levende politisk debatt i både Norge og internasjonalt. Vi ser det i debatten om frihandelsavtalen kalt TTIP, mellom EU og USA. Vi ser det i avisene nesten hver dag om TISA, som er forhandlingene om en avtale om mer tjenestehandel mellom 50 land. Inkludert Norge. Eller diskusjonene rundt at Stortinget nå skal behandle at Finanstilsynet blir under EU i full fart før sommeren. Like aktuelt og kanskje mer høylytt er diskusjonen om Storbritannias folkeavstemming om fortsatt medlemskap i EU som er rett rundt hjørnet. Felles for alle disse debattene er en rekke spørsmål om hvordan vi samarbeider og handler med hverandre internasjonalt. Hvor dypt integrert er vi i hverandres økonomier? Hvilke konsekvenser fører dette til? Hva er det regjeringene forhandler om i de nye store regionale frihandelsavtalene? En av utfordringene er at det er flere spørsmål enn svar i det offentlige rom. Sterkere økonomisk og politisk integrasjon på tvers av landegrensene er en utvikling som har pågått i en årrekke. Det være seg gjennom Verdenshandelsorganisasjon, FN, EU, EØS, EFTA og andre internasjonale organisasjoner som har samarbeid og handel som formål. Norge er enten

2 medlem eller berørt av alle disse organisasjonene og prosessene de fører med seg. Et spørsmål som har opptatt Norge i mange år er vårt forhold til EU. Samarbeidet og integreringen i Europa er i dag omfattende og dyptgripende, og Norge er en del av denne utviklingen på flere områder og på flere måter. Jon Erik Dølvik fra FAFO vil gi oss en innføring i utviklingen av samarbeidet og integreringen gjennom EØS-avtalen og andre avtaler som binder landene i Europa tettere sammen. LOs ekstraordinære kongress i 1994 anbefalte medlemmene å stemme nei til EU samme år. Ingenting har endret seg siden en gang og LOs politikk står seg. Samtidig er de europeiske naboene våre viktigste handelspartnere. Det er dette forholdet EØS-avtalen har ivaretatt gjennom like ramme- og konkurransevilkår. Men som vi vet, og som er en tydelig og viktig del av den norske debatten, medfører også EØS-samarbeidet utfordringer. Blant annet for det norske arbeidsmarkedet. Leder av LOs juridiske avdeling, Atle Sønsteli Johansen, vil innlede om utviklingen i forholdet mellom EØS-avtalen og arbeidslivet. Men la meg legge til; LOs politikk er klar. LO jobber aktivt gjennom nordisk og europeisk fagbevegelse for å styrke den sosiale dimensjonen i det europeiske samarbeidet. Arbeidet mot sosial dumping har høyeste prioritet. Og LO-kongressen i 2013 satte tydelige krav til EØS-samarbeidet og organiseringen av det norske

3 arbeidslivet. LO er det norske arbeidslivets og den norske modellens viktigste vaktbikkje. I en god stund nå har det pågått forhandlinger om flere store regionale frihandelsavtaler. Dette er en utvikling som får stadig større oppmerksomhet politisk, men også av fagbevegelsen og sivilsamfunnet. Jan Farberg fra Nærings- og Fiskeridepartementet vil snakke om hvorfor vi får disse prosessene, hva som er Norges politikk og hva slike prosesser vil kunne bety for Norge. En av årsakene til at dette skaper oppmerksomhet er selvfølgelig omfanget av avtalene det forhandles om. Flere av avtalene dekker store deler av verdens økonomi og vil få store økonomiske og politiske konsekvenser. Dette er i og for seg ikke en overraskende utvikling all den tid det ikke lykkes å komme til enighet i det multilaterale sporet gjennom Verdenshandelsorganisasjon (WTO). Det som skaper mest debatt er manglende innsyn i hva det forhandles om. Dette har vært en gjenganger i alle de store forhandlingene de siste årene enten det har vært forhandlinger mellom EU og Canada, EU og USA, USA og 10 Stillehavsland og ikke minst i forbindelse med TISA-forhandlingene. Her oppfører land seg forskjellig. USA holder alt som har med frihandelsforhandlinger å gjøre hemmelig. EU på sin side har åpnet opp for en betydelig større grad av åpenhet. Dette er en ny linje, og ikke minst en positiv linje, i frihandelspolitikken. Her er det viktig å påpeke at dette ville nok ikke vært tilfelle uten press utenfra. Fra europeisk og nasjonal fagbevegelse og fra sivilsamfunnet. Derfor er vårt

4 engasjement viktig. Vi kan få større åpenhet i frihandelen, men det gjenstår et godt stykke arbeid før vi har den åpenheten disse avtalene fortjener. Det betyr at vi må fortsette å holde trykket oppe. Den økte oppmerksomheten har ført til at EU-kommisjonen har offentliggjort flere dokumenter fra TTIP-forhandlingene. Forhandlinger som har fått stor oppmerksomhet, spesielt i Europa. Det er kanskje ikke så rart når det antas denne vil dekke over 40 % av verdenshandelen. Dette er en dyptgripende avtale som ikke bare omhandler reduksjon av tollsatser, men også samarbeid om regelverk og standarder. Mange frykter at dette vil føre til lavere standarder når det gjelder helse, miljø og forbruker- og arbeidstakerrettigheter. Mest oppmerksomhet har forslaget om innføring av en investor-stattvisteløsningsmekanisme fått. Dette er en rettspraksis som LO tar sterk avstand fra. Men det er først når avtalen foreligger at vi kan vurdere mulige veivalg fremover. Det som er sikkert er at LO aldri vil sa ja til en avtale som vil redusere vårt hardt tilkjempede rettigheter og standarder. Krav om mer åpenhet gjelder ikke minst i forbindelse med TISA-forhandlingene hvor Norge er med. Norge la frem sitt reviderte tilbud nå i mai. Det er positivt at det kommer frem informasjon om Norges rolle i TISA-forhandlingene, men også her er vi langt fra et tilfredsstillende resultat. Det reduserer ikke usikkerheten rundt TISA-forhandlingene at informasjonen i seg selv er teknisk og juridisk lite tilgjengelig. LO har derfor hele veien krevd at regjeringen må gjennomføre en konsekvensanalyse av TISA-avtalen.

5 Ikke for å se på hvert enkelt tjenesteområde, men for å utrede hvilke konsekvenser TISA-avtalens funksjonsmåte kan få. Som for eksempel hvilke konsekvenser kan det få ved å innføre en negativ liste for nasjonal likebehandling. Dette vet vi lite om og er et tema som diskuteres av alle som følger TISA-forhandlingene. Det er i alles interesse å vite hvilke forpliktelser vi tar på oss og hva det vil kunne føre til. Vi undersøker også mulighetene for å gjennomføre en konsekvensanalyse i egen regi. En fremtidig TISA-avtale vil kunne berøre våre medlemmers arbeidsplasser og arbeidsvilkår og LO vil følge TISA-forhandlingene tett. LOs politikk er ikke til å misforstå og den norske regjeringen har fått og vil fortsette å få tydelige krav fra LO. LO vil aldri godta en TISA-avtale som åpner for konkurranse innenfor helse og omsorg, utdanning og velferd. Eller som fratar oss muligheten for kontrollen og styringen med offentlig politikk. Eller som hindrer oss i styringen av forbrukerrettigheter, helse, miljø, sikkerhet og arbeidstakerrettigheter. Dette er høyst aktuelle, men også omfattende og kompliserte temaer. Med dagens kunnskapsseminar satser vi på å få belyst disse temaene og få svar på noen av de spørsmålene vi sitter med. Presentere dere for dagens møteleder. Lederen på inter Vidar Bjørnstad.