Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Transkript

1 Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling som sitt nye politiske mantra. Da blir det underlig at de velger å legge frem en arbeidsmiljølov uten å ta inn trepartssamarbeidet. Den norske samfunnsmodellens omstillingsevne og suksess er nettopp basert på et organisert arbeidsliv, med samarbeid mellom myndighetene og partene både sentralt og lokalt. Norsk arbeidsliv er i endring. Da blir det helt galt å svekke fagforeningens rolle og ansvar i arbeidet mot en felles målsetting om et velfungerende og forsvarlig arbeidsliv. Dagens politiske regime mener at fagforeningene er en del av utfordringen ved dagens raskt endrende arbeidsliv ikke en del av løsningen. Industri For noen år siden søkte industrien seg mot lavkostland. Det er i ferd med å snu, den søker nå også mot høykompetanseland. Det betyr at den kan flytte tilbake dit den dro fra såfremt den finner det den trenger og det handler i første rekke om kompetansen, rammevilkår og imøtekommende offentlige myndigheter og tilgang på energi. Det er spennende og det forteller oss at en næringsnøytralitet er en feilslått politikk. Olje og gass er i ferd med å bli mindre viktig for norsk økonomi. Konsekvensen av det er at færre arbeidsplasser skapes i tilknytning til en sektor som har vært en av de store driverne innen sysselsetting og lønnsnivå i Norge. Dette er et utviklingstrekk vi må håndtere. Her er det viktig å understreke at dette ikke er en avskriving av den norske olje og gassektoren. Poenget er snarere at det norske arbeidslivet er i endring på en rekke området. Hvor nedgangen i petroleumssektoren er en av faktorene som bidrar til denne endringen. I lang tid nå har jeg sagt at industrien er et av svarene vi i Arbeiderpartiet skal gi på hvor nye arbeidsplasser og kunnskapsbedrifter kan skapes. For å realisere potensialet norsk industri er det to helt sentrale faktorer som må være på plass. o Den første er rammebetingelser. Industrien må ha forutsigbare rammebetingelser. Et eksempel er den norske EL-avgiften. Den må endres. De neste store datasentrene i verden må bygges i Norge. Ikke i Danmark eller Irland, slik Apple valgte det for fjorten dager siden.

2 o Den andre sentrale faktoren for å realisere potensialet i norsk industri er trepartssamarbeidet som sikrer et demokratisk arbeidsliv. Jeg tror ikke det var tilsiktet med jeg vil berømme Fellesforbundet for å ha hatt den mest poetiske setningen da energi- og miljøkomiteen på Stortinget hadde høring om stortingsmeldingen om en felles avtale med EU om utslippsreduksjon. Hør på denne setningen: «Framtidens miljøvennlige industri oppstår ikke av seg selv, men vil stå på skuldrene av dagens industri.» Jeg har ikke tatt med denne setningen fordi den var vakker poenget er at den sier noe viktig. Den forteller oss om en kunnskapsbasert sektor hvor fagarbeideren er helt avgjørende for å realisere nye miljøvennlige arbeidsplasser. Som Fellesforbundets forbundssekretær, Kine Asper, har påpekt er rammebetingelsene er for å utvikle morgendagens industriarbeidsplasser avgjørende. Hun understreker at: «CO2-kompensasjonsordningen må hegnes om. Den gir industrien forutsigbarhet når de skal ta sine langsiktige investeringsbeslutninger.» Industrien er helt klart en del av løsningen på klimautfordringene. I Norge og i særdeleshet i Nordland har ren energi, og gode forutsetninger for å videreutvikle teknologier for fangst og lagring av CO2. Vi har kommet langt med teknologiutvikling i sektorer som maritim, marin og offshore, i skognæringen og prosessindustrien. Skal vi realisere mulighetsrommet vi nå ser med et kraftoverskuddet og å skape «grønne» arbeidsplasser i Norge må vi ha rammebetingelser som gjør dette mulig. Vi har et sterkt utgangspunkt fordi vi har stor tilgang på fornybar kraft og den tilgangen ser ut til å øke, vi går mot kraftoverskudd som vi må ta stilling til hvordan vi vil utnytte vi har kabler som sender kraft til Europa der det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, men åpner det seg også muligheter for bruk av mer kraft for en voksende norsk industri spør stadig flere. Ja, helt klart vil jeg svare på det. Det er i denne sammenhengen vi trenger en ny industripolitikk for å nå klimamål for å skape nye arbeidsplasser, utnytte norske fortrinn, forvalte og utvikle våre naturressurser det vil ta hele velferdssamfunnet videre. Fagarbeideren Jonas Gahr Støre sier noe viktig om fagarbeideren: Det er på tide å løfte fagarbeiderens status i kunnskapssamfunnet. Jeg kunne jo omskrive poesien fra Fellesforbundet: Framtidens miljøvennlige industri oppstår ikke av seg selv, men vil stå på skuldrene av dagens fagarbeidere. Fagarbeiderne er nødvendig for å oppnå lavutslippssamfunnet. Da må vi investere i de ansattes kompetanse, og de ansatte må involveres i arbeidet med å få frem nye løsninger og produkter: Bilmekanikeren som vet hvordan CO2-utslippene i bilen din kan reduseres og bygningsarbeideren som har tilstrekkelig kompetanse til å rehabilitere og sette opp energieffektive bygg.

3 Styrking av ulike tiltak for de som dropper ut av skolen. Tiltak som gir kompetanse slik at de kan bli en del av det ordinære arbeidslivet. Et godt eksempel på det finner vi Oslo. Gjennom ordningen «skole på byggeplass» fikk drop-outs fullføre utdanningen samtidig med at de er i arbeid. Det er spennende at over halvparten av de som avla fagbrev som betongarbeidere i Veidekke Oslo kom fra denne ordningen. De fikk fast ansettelse. Dette eksempelet synes jeg viser hvor viktig det er med gode lærlingeordninger. Det er nå en høringsrunde på NOUen om endringer knyttet til fagskolene i Norge. Det er avgjørende fagskolene har tilknytning til et regionalt folkevalgt nivå eller et universitet i en region med forståelse og kompetanse om næringslivets behov. Arbeidsmiljøloven Forrige uke ble det kjent at det er flertall på Stortinget for å endre arbeidsmiljøloven. Det er to ting ved dette som forteller oss om utviklingen i norsk politikk under dagens regjering: o For det første lager de nå en ny arbeidsmiljølov som bidrar til å brutalisere arbeidslivet o For det andre lager de en arbeidsmiljøpolitikk uten å samarbeide eller lytte til de som organiserer arbeidstakeren. De velger altså å bryte med det helt avgjørende trepartssamarbeidet vi har i Norge. I dag ser vi et norsk arbeidsliv i rask endring. Vi står ovenfor et mer uoversiktlig og oppsplittet arbeidsliv der useriøse aktører, sosial dumping og arbeidskriminalitet sprer seg til flere bransjer. Åpnere grenser, større innslag av useriøse aktører og stor arbeidsinnvandring gjør det mer krevende enn før for å sikre ryddige forhold i arbeidslivet. Det uklare og uoversiktlige arbeidslivet vi ser nå har lange kjeder av underentreprenører, anbud, innleie og et økende antall norskregistrerte utenlandske foretak såkalte NUFer. Det er en utvikling i helt gal retning. Regjeringens svar på denne utviklingen er å svekke fagforeningens rolle og å styrke arbeidsgiverens rolle det viser med all tydelighet hvor store skillelinjene er i norsk politikk. Jeg vil benytte anledningen til å skryte av Fellesforbundet høringssvar til departementet opprinnelig forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.

4 Noe av det som fremheves i denne høringsuttalelsen er; «Vi er spesielt bekymret for forslaget om en generell adgang til midlertidige ansettelser. Vår vurdering er at det kan bidra til å undergrave faste ansettelser som hovedregelen i norsk arbeidsliv. Fellesforbundet mener videre at forslagene om adgang til økt bruk av overtid, økte rammer for gjennomsnittsberegning av arbeidstid og en mer generell åpning for søndagsarbeid vil endre arbeidslivet vårt». Slik forslaget til ny arbeidsmiljølov nå foreligger er denne bekymringen i ferd med å bli en realitet i norsk arbeidsliv. Jeg er ikke i tvil om at dette er lovendringer som vil føre til en brutalisering av arbeidslivet i Norge. Så sies det noe viktig i Fellesforbundets høring; «Det vil svekke den enkelte arbeidstakers innflytelse over egen arbeidssituasjon, det vil føre til økt risiko for helseskader, svekke de tillitsvalgtes rolle og dermed forrykke balansen mellom partene i arbeidslivet». Denne setningen skal vi dvele ved. I hele OECD og EU har vi de siste årene sett en voldsom vekst i bruk av bemanningsbyrå. Det er en utvikling jeg er bekymret for. Slik lovforslaget er utformet fra regjeringens side en løsere og mindre rettighetsbasert tilknytning til arbeidslivet. Det er gal utvikling. Jeg vil være helt tydelig på at arbeidsmiljøloven har tilstrekkelig handlingsrom/tøyelighet i dag. Som Fellesforbundet klokelig påpeker så er «årsaken til at en stor andel av midlertidig ansatte senere går over i faste ansettelser nettopp er dagens begrensninger på løsere ansettelsesforhold». Dagens regulering av midlertidig ansettelse er viktig for å ivareta målsettingen om at faste ansettelser skal være hovedregelen. Dette er jo nettopp et område hvor lovreguleringen virker direkte inn på utviklingen av arbeidslivet. Lærlinger Lærlingeordningene må bli bedre her har også offentlig sektor et viktig ansvar ikke minst gjelder dette kommunesektoren. Nordland fylkeskommune har fokusert på dette over tid. Det er særlig på to måter vi kan påvirke denne utviklingen. Vi er en stor innkjøper. Da er det viktig at vi stiller tilstrekkelig krav om bruk av lærlinger i våre anbud. Vi er byggherre i en rekke videregående skolebygg. I løpet av de de neste 3 og et halvt årene skal vi bygge ny videregående skole på Mo i Rana, i Lofoten og her i Bodø. Nordland fylkeskommune drifter også 32 hurtigsamband og 21 ferjesamband. Vi må lage anbud slik at selskapene tar inn flere lærlinger.

5 I 2014 hadde Nordland fylkeskommune over 100 lærlinger, det er det høyeste tallet noen sinne. Det viser at systematisk arbeid gir avkastning. Vi er nå innen i en fase hvor vi gjennomgår strukturen i den videregående skole. Dessverre ser vi at vi i for lang tid har gitt fagutdanningstilbud til et næringsliv som ikke er der. Slik kan vi ikke fortsette det er ikke rettferdig ovenfor elevene. I Rogaland har man systematisk arbeidet med denne problematikken. Her kan vi lære noe. Jeg mener regjeringen gjennom sitt forslag til ny arbeidsmiljølov viser at de ikke forstår hvor viktig gode lærlingeordninger er. Akkurat som Fellesforbundet frykter jeg at lovforslaget om generell adgang til å kunne tilsette midlertidig vil føre til at det er utsatte grupper som låses fast i midlertidige og ufaglærte jobber. Og på den måten hindres i å bli en del av det ordinære arbeidslivet. Erfaring tilsier at høy sysselsetting og godt utbygde lærlingeordninger er det som best sikrer at ungdom får innpass i arbeidslivet. I stedet for å åpne opp for generell tilgang til å tilsette midlertidig må det snarere komme ytterligere krav til at virksomheter tar inn flere lærlinger. Det må også komme krav til oppdragsgiver om at de benytter opplæringsbedrifter. Disse to tiltakene vil være langt mer effektivt enn midlertidige ansettelser. Avslutning valg 2015 Vi går til valg for å bevare et arbeidsliv som baserer seg på trepartssamarbeidet. Vi går til valg for at regelen om at heltidsansatte skal gjelde. Vi går til valg for å få en bedre lærlingeordningene Vi går til valg for å skape nye grønne industriarbeidsplasser i Norge Når regjeringens svar på et mer brutaliserende arbeidsliv er å svekke fagforeningens rolle og styrke arbeidsgiverens rolle viser det med all tydelighet hvor store skillelinjene er i norsk politikk. Og det viser hvor viktig det er å bruke stemmeretten ved valget til høsten.