På denne konferansen knyttes bærekraft først og fremst til boligsosiale tiltak. Ikke til det grønne skiftet.

Transkript

1 Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Plankonferansen november 2017, Bodø I desember 2015 ble Parisavtalen vedtatt. Det er to år siden. Hva har det egentlig å si for oss? Er vi offensive nok i offentlig sektor? Har vi tatt konsekvensene av dette i planverket vårt? På denne konferansen knyttes bærekraft først og fremst til boligsosiale tiltak. Ikke til det grønne skiftet. Dag 2 tar for seg vekst og omstilling. Viktig det også. Like fullt. Jeg mener vi i det offentlige ikke har evnet å ta inn alvoret og mulighetene som ligger i Parisavtalen. Alvoret først. Vi får mer ekstremvær. Mer flom, mer skred og mer vind. Sist uke hadde vi ekstremvær i Nord-Norge. Det er vanskelig å spå inn i fremtiden. Men jeg er ganske sikker på at statsmetrologene har en lang liste med norrøne navn de kan bruke til kommende ekstremvær. Jeg tror vi kan være sikre på at Ylva ikke var enebarn. Må bli flinkere til å planlegge for de klimaendringene vi vet kommer.

2 God planlegging kan gjøre oss mindre sårbare. Her har dere en svært viktig jobb. Dere må bidra til å finne de praktiske løsningene på disse utfordringene. Gode risiko- og sårbarhetsanalyser er viktige verktøy. Så mulighetene. Befolkningsutviklingen i Nordland går dessverre ikke fort nok. Men et utviklingstrekk vi deler med resten av verden er urbanisering. Byene vokser. Da må den overordnede tanken være at klimagassene skal ned, bokvaliteten opp kombinert med aktiv næringsutvikling. Vi må bygge tettere og høyere, utvikle trivelige byrom, og gjøre det mer attraktivt å gå og sykle. Vi må bygge nær kollektivknutepunktene. Det skal være enkelt å reise kollektivt. I hurtigbåt- og fergefylket vil også planlegging for fremtidig null- og lavutslippsdrift på ferje med strømkabel ved ferjeleie stå sentralt. I regional transportplan vedtok vi at fylkeveg 17 skal bli et satsingsprosjekt både for reiseliv og for null- og lavutslipp. Det krever planlegging. Det ligger spennende muligheter i bypakken i Bodø. Fylkesrådet har sagt at Bodø bør innlemmes blant de byene i Norge som har egne byvekstavtaler. Det har vist seg vanskelig. Et alternativt spor er en bypakke II. I Bodø har vi i tillegg et ektremplanleggingsprosjekt på gang; en ny bydel og en ny flyplass innen 8 til 10 år. I tillegg til ny havn. Ambisjonen er at man skal ta i bruk så mye ny intelligent teknologi som mulig i dette arbeidet. Tanken er altså at dette skal bli et norsk pilot- og referanseprosjekt.

3 På mange måter kan vi si at både Parisavtalen og den fjerde industrielle revolusjonen møtes i Bodø i dette prosjektet. Det har relevans for alle dere som planleggere. Ny teknologi gir helt andre muligheter og utfordringer. I og med at dette er et prosjekt som vekker stor internasjonal oppmerksomhet har vi arbeidet for at den store planleggingskonferansen The International Society of City and Regional Planners (ISOCARP) skulle legges til nettopp Bodø neste år. Det blir spennende hva denne konferansen kan bringe til torgs av nye ideer fra hele verden. Vi arbeider samtidig med at Narvik skal få en bypakke. Det er enormt spennende hvis vi kan legge E6 i tunnel og bygge en miljøgate der veien går i dag. Vi bor i næringslivsfylket Nordland. Det betyr at vi må planlegge for utvikling. Fylkesrådet har et sterkt fokus på at næringslivet vårt skal klatre høyere opp i verdikjeden. Vi må evne å bruke råvarene til å skape nye kompetansearbeidsplasser. Det er viktig også for planleggingen. Ta havbruket. Skal vi evne å klatre i verdikjeden må vi ha areal nok til utvikling av sektoren. Det er komplekse avveginger som må gjøres. Det samme gjelder innen mineralnæringen og reiselivet. Næringslivet er avhengig av langsiktige arealavklaringer. Jeg mener dette nettopp ligger i plan- og bygningslovens formålsparagraf; Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. I arbeidet med Nasjonal transportplan utviklet de tre nordnorske fylkene frem strategien Fra Kyst til marked. For det er sånn at veldig mange av Norges viktigste ressurser ligger i distriktene.

4 Hvordan evner vi i størst mulig grad å legge til rette for at de råvarene som skal raskest mulig ut når markedene? En viktig endring siden sist plankonferanse er regionreformen. Det er flere sider ved denne reformen som griper inn i deres fagområde. Overordnet er det viktig å merke seg at regionene får utvidet vårt samfunnsoppdrag. Vi skal være samfunnsutviklere i tillegg til regionale utviklingsaktører. Det kan fremstå litt som keiserens nye klær. Men i dette oppdraget ligger det at regionene i langt større grad skal påvirke regional stat. Det er ikke lenger slik at eksempelvis Fiskeridirektoratet kan lage utviklingsplaner uten å forholde seg til regionens overordnede planverk og utviklingsstrategier. Det samme gjelder Helse Nord og Statsbygg. Vi huser om lag 35 aktører som er regional stat i Nord-Norge i dag. I all hovedsak skal disse få geografisk nedslagsfelt tilnærmet likt de nye regionene. Det er derfor veldig riktig at regionene får et gjennomgående ansvar for samfunnsplanleggingen. Gjennom regionreformen har Stortinget vedtatt at regional planlegging kan gjøres mer forpliktende for regionalt folkevalgt nivå, for kommunene og for de regionale statlige aktørene som deltar i prosessene. Poenget er nettopp at det regionale folkevalgte nivået gjennom dette styrker rollen som regional samfunnsutvikler. Den regionale planleggingen blir med det et sentralt redskap for å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen. I det ligger det også mobilisere relevante aktører og samordne og koordinere offentlige instanser og virkemidler. En rekke samfunnsutfordringer er komplekse og krever innsats fra flere aktører i fellesskap for å kunne løses. Dette gjelder blant annet bosteds-, areal og transportplanlegging,

5 folkehelse, klima og miljøvern, helhetlig planlegging langs kysten og i fjellet, kompetanse, kultur og næringsutvikling. Disse utfordringene må i økende grad løsest på tvers av administrative og geografiske grenser. På grunn av kompleksiteten i dagens samfunnsutfordringer og det at flere aktører har delvis overlappende samfunnsoppdrag, er regional planlegging ei viktig ramme for å løse slike utfordringer på en samlet og strukturert måte. Stortinget vurderer at plan- og bygningsloven gir tilstrekkelig rom for at regionene skal ta denne koordinerende planrollen. Hvis ikke peker de på at de må se på lovverket på nytt. For 20 år siden falt det 240 centimeter snø i Tromsø på kort tid. I Nord-Norge er vi kjent med vær og vind. Det har på mange måter bidratt til å definere vår historie. For 20 år siden gikk også den aller første plankonferansen av stabelen. Det er spennende å se at konferansen har utviklet seg fra et fylkeskommunalt initiativ alene til nå å være et viktig samarbeid mellom Nordland fylkeskommune, Fylkesmannen i Nordland og Husbanken. I år er også samarbeidet utvidet med kommuner som aktive deltagere i programgruppa for konferansen. En ting er jeg sikker på. Skal denne type konferanser bli relevante for dere som deltar, så må fagfolkene få slippe til. Med det ønsker jeg dere lykke til med en viktig og relevant 20-åring.