«Stavanger-regionen: Regional planlegging og utbygging i en usikker tid»

Transkript

1 Tekna Strategisk eiendomsledelse - med fokus på offentlig sektor «Stavanger-regionen: Regional planlegging og utbygging i en usikker tid» Grete Kvinnesland, leder Utbygging Bymiljø og utbygging Stavanger kommune

2 Innhold Om Stavangerregionen «Planregime» De store infrastrukturprosjektene Hva kan en kommunen gjøre?

3 Rogaland Et stadig utvidet tettstedsområde Økt transportbehov Sammensatt kommunestruktur Jæren

4 Krav om null-vekst i personbiltrafikken. Samtidig som vi bygger veiprosjekter som aldri før!

5 Transnova: Stavangerregionen gir et av de beste kollektivtilbud nest etter Oslo målt i kjøretøykilometer. Men.. Antall passasjerer per busskilometer ekstremt lavt, blant annet 40% under Trondheim. Hvorfor er det slik?

6 Stavangerregionen Tall og utviklingstrekk

7 Stavangerregionen «Når jeg snakker med folk her i Oslo så virker det som om de tror det er et utbrudd av svartedauen i Stavanger. De tror alt er helsvart. Det er vanskelig, men langt fra helsvart. Jeg skal iallfall ikke bidra til mer negativitet.» Bjørn Måseide til Stavanger Aftenblad

8 Investerer milliarder I løpet av de nærmeste årene kan Rogaland få realisert storsatsinger innenfor vei, jernbane og fremføring av kraftlinje til Nord-Jæren. Bygging av nytt sykehus i Stavanger står også på utbyggingskartet. Investeringene i anleggsfasen vil beløpe seg til mellom 80 og 95 milliarder kroner. I tillegg kommer ringvirkninger som samlet ligger i milliardklassen. Stavanger Aftenblad, 4. januar 2016

9 Planregime Staten: «Bærekraftige byer og sterke distrikter» Fylkeskommune: Regionalplan for Jæren Kommune: Kommuneplan for Stavanger

10 «Bærekraftige byer og sterke distrikter» Nesten 90 % av befolkningen i Norge bor i byregioner. Hvordan byregionene fungerer har betydning både for den økonomiske, sosiale og miljømessige utviklingen. Lokal og regional planlegging er derfor viktig for en fremtidig bærekraftig utvikling for hele landet. For bedrifter og befolkning er det arbeidsmarkedsregionene som er hverdagsregionene. Disse må fungere godt uavhengig av administrative grenser. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Diskusjonsnotat 2015

11 «Bærekraftige byer og sterke distrikter» Attraktive byregioner kan vokse til større og mer integrerte arbeidsmarkeder ved at ny infrastruktur knytter omlandet og byen tettere og mer effektivt sammen. For at byregioner skal utvikle seg på en bærekraftig måte, er det viktig med en helhetlig planlegging for lokalisering av bolig og næring slik at arealforbruket blir minst mulig og forholdene legges til rette for mest mulig kollektiv transport. Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Diskusjonsnotat 2015

12 Regionalplan for Jæren

13 Bypakke Nord-Jæren

14 Kommuneplan Byutviklingsstrategien

15 Store infrastrukturprosjekter Ryfast Rogfast Dobbeltspor Sandnes Nærbø

16

17 Ryfast Total length of tunnels: 52810m

18 Rogfast Anleggsstart 2017 ferdig 2025 Fergefri kryssing av Boknafjorden. Blir ny E339 og en del av den nasjonale transportkorridoren langs Vestlandskysten. 26,7kilometer tunnel, Kostnad: 14,5 milliarder

19 Dobbeltspor Sandnes - Nærbø Byggetid 3-5 år, tidligst ferdig i 2024 Kostnad: 8-9 milliarder

20 Hva kan en kommunen gjøre?

21 Paradokset USIKKERHET Alle (transportplanleggere, byutviklere, eiendomsutviklere, utbyggere, du og jeg) vil ha FORUTSIGBARHET

22 Ironien SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING Har vært god latin siden tidlig 90-tall. Men fremdeles er det i stor grad samferdselsprosjektene og særlige VEGPROSJEKTENE som styrer byutviklingen

23 Rådet Mindre planlegging og MER BYUTVIKLING

24 Det planlegges for mye! Overordnede planer med langsiktige perspektiv må få virke før de revideres! Kommuneplaner MÅ ikke revideres hvert 4. år! Overordnede planer roter seg ofte vekk i detaljer og er utdatert før de er vedtatt Fysisk planlegging må kobles på samfunnet, økonomisk og sosial planlegging og bli mer gjennomførings-/handlingsrettet Vi må bli mer strategisk og flinkere til å prioritere hva og hvor vi planlegger

25 Vi må byutvikle mer Byutvikling er dynamisk og i konstant endring og krever derfor nye metoder / prosesser / kompetanser En felles visjon, godt forankret i samfunnsutviklingen for øvrig En klar felles byutviklingsstrategi (nasjonalt, regionalt og lokalt) Governance: Samsvar mellom plangrenser og administrative grenser, makt og myndighet - derfor kommunesammenslåing og styrking av et regionalt nivå Samarbeid, samarbeid, samarbeid Innovasjon og nytenkning, nettverk, lære av hverandre; lokalt, regionalt, nasjonalt, internasjonalt

26 Vi må byutvikle mer Prioritere der det skal skje/skjer noe: Der kommune/fellesskapet har store interesser (f.eks. Kommunalt/offentlig eierskap, Sentrumsområder, Universitetsområder, knutepunkt) Der det allerede er ting på gang/transformasjon, større infrastrukturinvesteringer (Statens vegvesen, jernbanen, havn, statlige/offentlige investering) Der initiativene allerede finnes synergier (initiativtakere, investorer, innovatører, innbyggere)

27 Visjonen for Urban Sjøfront 1999

28 Jåttåvågen - Samordnet areal og transport Klar felles byutviklingsstrategi Holde fast overordnede fysiske strukturer Offentlig privat samarbeid

29 TRIANGULUM the Three Point Project Tre fyrtårnbyer, tre følgebyer Tre punkter: vise - dele - gjenta Tre tema: energi/mobilitet/ikt Trippel bunnlinje bærekraft: økonomi/miljø/sosialt Grønn vekst byutvikling samfunnsutfordringene Triple helix samarbeid kommune/offentlig sektor/byen næringsliv akademia

30 Forus der det skjer noe. Stavanger 1/5 av verdiskapingen i Norge Forus Sandnes

31 Europan 13 Adaptable city på Forus Oppgave på 3 nivåer: regionalt, lokalt på Forus og tomten Conurban context Project site Study area

32

33 Takk for meg