Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Transkript

1 Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi Næringskonferansen 2016 Kongsberg 13. april 2016 Per Morten Vigtel

2 Miljøteknologi som norsk satsingsområde Kongsberg er et av Norges fremste teknologimiljøer på områder som maritim, energi, subsea, forsvar etc. Utviklingen har de siste par årene medført store omstillinger både globalt og nasjonalt på disse markedene. Derfor er det nødvendig også å søke nye vekstmarkeder. Miljøteknologi er et av verdens raskest voksende markeder, men det skiller seg i dag fra de mer etablerte markedene ved at det er et umodent marked. Det er derfor behov for gode offentlige virkemidler so bidrar til en risikoavlastning for private aktører. Jeg vil her drøfte behovet for en nasjonal og en lokal strategi i et samspill mellom forskning, bedrifter og myndigheter som kan bidra til å gjøre norske bedrifter og virksomhetene på Kongsberg bedre i stand til å utnytte markedsmulighetene på miljøområdet. 2

3 Koblingen mellom miljøpolitikk og verdiskaping er blitt et politisk satsingsområde også i Norge Klima- og miljøteknologi omfatter ikke en enkelt bransje, men er fordelt på mange ulike bransjer. Veksten er i stor grad en konsekvens av politiske beslutninger dels i form av lover og regler som stiller krav til grønne løsninger, dels i form av økonomiske tiltak som skal stimulere bedriftene til å investere på miljøområdet. Også i Norge er det en økende politisk forståelse for sammenhengen mellom investeringer i miljøteknologi og verdiskaping. Dette gjenspeiles blant annet i myndighetenes økonomiske bevilgninger. For 2016 er det fra statens side blant annet bevilget 3,7 mrd kr til Enovas virksomhet, mens Miljøteknologiordningen fikk en bevilgning på godt over 500 mill kr i statsbudsjettet for 2016 med klare indikasjoner på at denne bevilgningen vil øke vesentlig i årene som kommer. Norsk Hydro alene har i 2016 mottatt en bevilgning på 1,5 mrd kr fra Enova til utvikling av ny og miljøvennlig produksjonsteknologi innen aluminium. Stortinget har bedt regjeringen om å forberede et fond som sammen med private skal investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi foreløpig kalt Fornybar AS. Forum for Miljøteknologi (FFM) har foreslått at et slikt fond over tid får en forvaltningskapital på i størrelsesorden 20 mrd kr og ikke begrenses til klima- og energi, men også dekker andre miljørelaterte teknologier.

4 Den største utfordringer er i dag ikke mangel på penger, men mangelen på en helhetlig miljøteknologipolitikk En helhetlig miljøteknologipolitikk skal bidra til å samordne initiativene og forslagene fra forskningsmiljøene, bedriftene og organisasjonene. Formålet er i langt større grad enn i dag å koble forskning til verdiskaping for å få fart på det grønne skiftet. I dag er denne samordningen mangelfull. Det utføres mye god forskning på miljøområdet, men denne er ofte lite relevant ut fra bedriftenes behov. Regjeringen Stoltenberg tok i 2010 et initiativ til en slik samordning gjennom etableringen av et strategisk råd for miljøteknologi. Dette rådet ble ledet av nærings- og miljøministrene og besto av representanter fra organisasjoner, bedrifter og forskningsmiljøer. Det var et godt initiativ, men mislyktes fordi det i for stor grad var styrt av politiske og byråkratiske hensyn, med de begrensninger som det innebærer. Erfaringen viser at et slikt prosjekt ikke bør drives av det offentlige, men av næringslivet. Det er bedriftenes evne og vilje til å investere i nye og mer miljøvennlige løsninger som i størst grad kan bidra til det grønne skiftet. Næringslivet bør derfor selv ta initiativ til et slikt samordnings- og utviklingsprosjekt innen miljøteknologi. FFM er et bidrag i denne retning.

5 Et innspill til en samarbeidsmodell FoU er en nødvendig forutsetning for å sikre bedriftene kunnskap og kompetanse i utviklingen av de grønne teknologiene. Men det er ingen tilstrekkelig forutsetning. Selv der det drives brukerstyrt forskning, ser vi altfor ofte at forskerne forsker på bedriftene og ikke for bedriftene. Min ferskeste erfaring er fra reiseliv. Det ble i 2013 startet opp et stort nasjonalt brukerstyrt forskningsprosjekt for reiseliv. For å sikre brukerstyringen ble det opprettet et forskningssekretariat bestående av forskningsleder og undertegnede som bedriftenes representant. Vår oppgave var å bidra til at bedriftene deltok aktivt i å formulere temaer og problemstillinger som de ønsket at forskerne skulle legge til grunn for sin forskning. Deretter har forskerne måttet rapportere tilbake sine analyser og funn, som er blitt forelagt bedriftene til vurdering og diskusjon. Målsetningen er å bidra til at bedriftene blir «world class» på utvalgte områder samtidig som forskningen selvsagt skal tilfredsstille de nødvendige forskningsmessige krav. Kongsberg er et sted der samspillet mellom forskning og næringsutvikling fungerer. Men det er ikke vanlig heller ikke innen miljøteknologi.

6 Noen premisser som bør legges til grunn for et samarbeid I første omgang er det ønskelig å kartlegge de viktigste miljøtiltakene som gjøres i forskningsmiljøene og hos bedriftene. En slik kartlegging er viktig for å identifisere fellesinteressene som skal danne grunnlag for et felles miljøpolitisk program som har til formål å koble klimapolitikk til verdiskaping. Forskningsmiljøenes rolle er å skape en faglig plattform for både bedrifter og politiske beslutningstakere. Likevel er det bedriftenes rolle som er viktigst. Det er gjennom en kombinasjon av investeringer i ny teknologi som gjør det mer attraktivt for folk flest å velge miljøvennlige løsninger, og gjennom ny verdiskaping at næringslivet har sin største misjon i arbeidet med å gjennomføre det grønne skiftet. Nøkkelen ligger i at det skapes et fruktbart samarbeid mellom forskningsmiljøer, bedrifter og politiske myndigheter.

7 Forslag til en arbeidsmodell Denne modellen bygger blant annet på erfaringene fra Maritimt Forum, Forum for Miljøteknologi og Forum for Reiseliv. Disse erfaringene dokumenterer verdien av å organisere et samarbeid på tvers av tradisjonelle bransje- og organisasjonsgrenser. Både i Maritimt Forum og de øvrige tilsvarende foraene er både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene representert på høyt nivå. Samarbeidsmodellen i de ulike foraene bygger på fire kriterier: o Kartlegging av fellesinteressene o Utarbeidelse av et næringspolitisk program som bygger på fellesinteressene o Alle må ha en gevinst av samarbeidet (vin-vinn) o Alle må være villige til å støtte hverandres interesser (oppgradering av fellesinteressene fremfor minste felles multiplum) Dette har vist seg å være en slagkraftig modell som har bidratt til gode resultater både kommersielt og politisk. Disse erfaringene bør legges til grunn for arbeidet med en samordning mellom aktørene på miljøteknologiområdet.

8 Behovet for et miljø- og næringspolitisk program En viktig arbeidsoppgave for et slikt samordningsprosjekt bør være å utarbeide et miljø- og næringspolitisk program. Når det skal skapes ny politikk, bør det tenkes og arbeides i to etapper: For det første må det skapes en solid faglig plattform for det politiske programmet. Her spiller forskningsmiljøene en nøkkelrolle. Politiske beslutningstakere våger sjelden å gå inn for en ny politikk uten at det foreligger et solid faktagrunnlag som ikke kan skytes ned av Finansdepartementet ved første korsvei. For det andre bør forslagene til politiske løsninger bygge på bred konsensus mellom bedrifter, organisasjoner og forskningsmiljøer. En slik konsensus er nødvendig for å skape politisk legitimitet. Programmet bør ha stortingsvalget 2017 som er første mål. Koblingen mellom miljøpolitikk og verdiskaping bør gjøres til et hovedtema ved dette valget. En av ambisjonene bør være å bidra til at norske bedrifter blir verdensledende innen miljøteknologi. Det sterke teknologimiljøet på Kongsberg kan være en nøkkelspiller i en slik prosess.