Kommuneplanprosessen

Transkript

1 Kommuneplanprosessen Trine-Marie Fjeldstad, rådgiver Nordland fylkeskommune Terråk, fredag 25. oktober Foto: Bjørn Erik Olsen

2 5 fortellinger i norsk planlegging «Planlegging er et verktøy for politisk styring» «Planlegging skal sørge for helhetlig samordning» «Planlegging skal bygge på kunnskap» «Planlegging skal sikre informasjon, åpenhet og deltagelse» «Planlegging skal sikre bærekraftig utvikling» Kleven (2011)

3 Kommuneplan tilpasset utfordringene i Nordland Kommunale Regionale/interkommunale Styrke befolkningsutvikling og tilrettelegge for næringsutvikling Vekstutfordringer Boligpolitikk Kommunale tjenester med god kvalitet til innbyggerne Samferdsel Kystsoneforvaltning Felles bo- og arbeidsmarkedsregioner Næringsutvikling og omdømmebygging

4 Overordna føringer Nasjonale forventinger Regional planstrategi Rikspolitiske retningslinjer Fylkesplan for Nordland Regional planbestemmelse Arealpolitiske retningslinjer Regionale planer

5 Noen veiledere

6 Rullerende kommuneplanlegging Kommuneplanleggingen må være rullerende for å fange opp nye eller endrede behov og forutsetninger Planstrategi gjennomgås hver kommunestyreperiode Handlingsdelen har både 4- årsperspekiv og 1- årspersepektiv og inngår i kommunens årsbudsjett

7 Kommuneplanens samfunnsdel skal peke på kommunens viktigste satsingsområder To hovedretninger Kommunen som organisasjon Kommunesamfunnet som helhet Mål og strategier Langsiktige utfordringer Beskrivelse og vurderinger av alternative strategier for samfunnsutvikling, sektorenes virksomhet og langsiktig arealbehov (arealregnskap)

8 Samfunnsdel relevans i forhold til arealdel Samfunnsdelen må inneholde vurderinger av forventet utvikling Sammenheng mellom befolkningsvekst og arealbehov Behov for utbyggingsareal bør dokumenteres og begrunnes Samfunnsdelen gir grunnlag for prioriteringer i arealdelen Eksempel: Arealbehov knyttet til ulike funksjoner Valg av utbyggingsmønster Infrastruktur Bolig- og næringspolitikk Kommunal service Ikke krav om konsekvensutredning for selve samfunnsdelen

9 Hvordan planlegge? Fylkesplan for Nordland arealpolitiske retningslinjer: Arealforvaltning gjennom overordnende arealplaner Jevnlige rulleringer Langsiktighet i bruk og vern Tilpasset den enkelte kommunens utfordringer og situasjon Tverrsektoriell planlegging Gode medvirkningsprosesser Søke interkommunalt samarbeide komplettering av kunnskap

10 Nordlandkommunenes forutsetning for å møte arealplankrav i plan- og bygningsloven Prioritering av arealplanlegging Demografisk situasjon, kommuneøkonomi, omprioritering av ressurser Kompetansesituasjonen Rekrutteringssituasjonen er utfordrende Små miljø gir mindre potensiale for utvikling av fagmiljø Planstatus Ikke alle har oppdaterte kommuneplaner Varierende kvalitet på planene Lite interkommunalt samarbeid på arealplansiden Selv om mange arealplanutfordringer ikke kan løses lokalt: samferdsel, klima og energi, vannforvaltning, kystsoneplanlegging, vern og bruk.

11 Lav prioritering av ressurser til planlegging Utdatert planverk gir mange dispensasjonssøknader og planer i strid med overordna plan (lite helhetlig og forutsigbar arealforvaltning og ressursbruk saksbehandling) Kommunens rolle som planmyndighet svekkes (oppdaterte planer som redskap for ønsket utvikling) Gir lite utviklende fagmiljø (kan påvirke rekrutteringssituasjonen) Tidspress påvirker plankvalitet (ugyldige planvedtak) Bruk av konsulenter kan gi dårlig forankring

12 Nye krav i planleggingen Nye lovverk og forskrifter EUs vanndirektiv, forskrift om konsekvensutredning, Naturmangfoldloven Andre Skjerpet særlovsgivning med til dels motstridende interesser Risiko og beredskapsplanlegging Økt fokus på miljøvern- og naturressursfeltet Delegering av statlige planoppgaver til kommunalt nivå gjennom særlovgivning Økt krav til medvirkning og prosess

13 Gjennomgående planutfordringer for kommunene i Nordland Kobling mellom føringene i samfunnsdelen og arealdelen Behov og arealreserver i planperioden (næring, boliger, fritidsboliger) synliggjøres lite Revidering av kommuneplaner for omfattende - planlegg realistisk og revider oftere Plandokumentene er skrevet for fagfolk Planene er for lite fleksible Medvirkningsprosessene kan være bedre

14 Hva er viktig i kommuneplanprosessen? God og bred medvirkning og dialog Politisk nivå Forankring Aksept for prioritering av planlegging Involvering av innbyggere Verksted med gode prosessledere Engasjer og involver bredt i lokalsamfunnet (media, skoler) Finn den sosiale kapitalen i samfunnet Ta med regionalt nivå inn i prosessen Tidlig dialog og interesseavklaring Spill med åpne kort

15 Krav til medvirkning i plan- og bygningsloven Formålsparagrafen Inkluderer alle Skal også tilrettelegge for ulike grupper Plan- og bygningslovens krav til medvirkning er blant planteoretikere på nivå med manipulasjon (Arnstein, 1969 Ladder of citizen participation) Langt fra det idealet som betegner den brede og gode medvirkningen der alle kan være med i utviklingen av sin kommune

16 Medvirkning i planprosessen Tore Sager (1990)

17 Medvirkning og dialog er krevende, men. Gir forankring og eierskap til planene Demper interessekonflikter Gir verdifull bidrag til lokal kunnskap Bygger sosial kapital Styrker identitet Styrker lokaldemokratiet Gir en bedre og mer forutsigbar situasjon for kommende generasjoner

18 Planskjema for Nordland A: Planopplysninger B: Kart og dokumenter som følger oversendelsen C: Planprosessen D: Adresseliste E: Sjekkliste for arealplaner

19 Takk for meg Spørsmål? Plankonferansen 2013 Hold av dagene desember. Plankonferanse i Bodø. Nyttige lenker