Forutsetninger for et velfungerende plansystem

Transkript

1 Forutsetninger for et velfungerende plansystem KOMMUNEPLANKONFERANSEN 2016 FORNEBU QUALITY EXPO HOTEL

2 Hvorfor lages det planer i kommunene? Blir kommunale planer gjennomført? Samfunn, tjenesteproduksjon, forvaltning

3 Plan- og bygningsloven er en «demokratilov» - gir mye makt til lokale og regionale folkevalgte organer

4 Det kommunale plansystemet

5 Hva er en plan? Hvor er du i hierarkiet?

6 Stort volum tematiske planer «temaplaner» Planer for tverrsektorielle tema, sektorplaner, handlingsplaner, programmer, forvaltningsplaner I tillegg noen tematiske kommunedelplaner «Da vi så alle planene vi har, tok det luven av oss» (rådmann)

7 Planstrategien kan være et viktig verktøy for bedre plansystem Dersom kommunens ledelse (rådmannen) velger å bruke den til det Ikke bare ta stilling til om kommuneplanen skal revideres Aktiv bruk av kommunal planstrategi for å «trimme» plansystemet og sikre oppdaterte temaplaner tilpasset behovet God politisk forankring gi politikerne mulighet til å se nytten av dette verktøyet «Planstrategi har en oppdragende effekt på oss. Vi har vært med å vedta dette» (ordfører) «Vi fikk til en konkret planstrategi og den bruker vi masse» (rådmann) «Planstrategi er definitivt et godt styringsverktøy. Organisasjonen er begrenset og vi må prioritere hva som skal gjøres. (..) tidligere var det litt mer tilfeldig og ad hoc hvilke planer som ble utarbeidet. Som politiker vil vi ha alt. Planer fremstår som lite forpliktende og vi tenker ikke alltid på hvordan vi skal følge de opp» (ordfører)

8 Få statlige krav om planer, men mange statlige forventninger «Å levere på alle krav og forventninger er ganske ressurskrevende. Vi sorterer ut det som er viktig» (rådmann) «Det er ikke alltid krav om en plan, men for å oppfylle alle reglene innenfor et tema trenger vi en plan» (rådmann) «Mange forventninger blir i praksis til et krav. Hvis ikke du har en plan for det kommer det gjerne i pressen og hvilken politiker vil stå der og si at i vår kommune prioriterer vi ikke klima? Eller i vår kommune prioriterer vi ikke idrettsanlegg?» (rådmann)

9 Hva påvirker planers gjennomføringsfunksjon? Faktorer som kan påvirke gjennomføringsfunksjonen Planbehov og tilpasning til plansystem Er planen oppdatert og relevant Politisk forankring Samfunnsforankring og medvirkning Administrativ oppfølging Økonomisk realisme Grad av eksternt gjennomføringsansvar Hvor er planen reelt sett i hierarkiet?

10 Forankring og eierskap til planer er ikke tilstrekkelig for å sikre gjennomføring For ensidig vekt på forankring og eierskap til planer Må sees i en bredere sammenheng «Vi hadde en stor og god prosess med kulturarenaplanen. Det var en stor kartlegging av alt man hadde og hvordan man skulle legge til rette for nye. Det var også en handlingsdel. Det var et eksemplarisk planarbeid. Men for å gjennomføre har man problemer med å samordne mellom sektorene som har ansvar (Planlegger hos rådmann) «Man trenger ikke å ha vært med å utarbeide en plan for å ha eierforhold til den og for at den skal ha en gjennomføringsfunksjon. Eierforholdet har med ledelsesstruktur å gjøre. Man må forholde seg til at det finnes en verden før man kom.» (Rådmann) 4 hovedprinsipper Avklart behov for planforankring i form av deltagelse og involvering i planprosessene Politisk eierskap og forankring Avklart økonomisk gjennomføringsperspektiv i planen. Forskyvning av gjennomføring og endelig prioritering til underliggende planer (strategiske planer) Økonomiske konsekvensene av planen klarlegges i tiltaks- og handlingsorienterte planer Ansvarsplassering for administrativ gjennomføring med ledelsesoppfølging

11 Større vekt på samfunnsdelen som et reelt styringsverktøy i et plansystem Rådmannen må se planstrategien og samfunnsdelen som reelle styringsverktøy Reell kobling til handlingsdel med økonomiplan Tydelige satsingsområder og/eller hovedmål i samfunnsdelen Må eies av det sittende kommunestyret. Revideres tidlig i valgperioden dersom det nye kommunestyret ønsker det

12 Planprosesser må gå raskere spesielt samfunnsdelen Lange planprosesser utfordrer planleggingens legitimitet og funksjon Samfunnsdelen må kunne revideres i løpet av første året av kommunestyreperioden Samfunnsdelen og arealdelen må kunne revideres uavhengig av hverandre Innhold og omfang må tilpasses framdriften Tilpasset medvirkning. Vekt på god oppstarts- og høringsperiode, og bruke det offentlige ettersynet Bruke parallelle prosesser (ikke avvente fastsatt planprogram) «Vi har brukt mye tid på en begrenset revidering. Kommuneplanen bør være et levende dokument som revideres ofte» (Ordfører). «Planprosessene tar lang tid. Det er vanvittig å bruke mye ressurser på planer som ikke blir brukt» (Rådmann).

13 Reell kobling mellom samfunnsdel og økonomiplan Økonomiplan og KP handlingsdel må slås sammen «Speilvending». Tjenesteområdene (sektorene) har et selvstendig ansvar for å vurdere hvordan de kan følge opp samfunnsdelen Vurdere hvilke satsingsområder i samfunnsdelen som angår dem Vise hvordan disse følges opp i KP handlingsdel med økonomiplan Det er ikke kommunestyrets oppgave å forme ut en samfunnsdel som «er retningslinjer for sektorene» Denne koblingen er et viktig utviklingsområde for planleggingen

14 Obligatorisk planprogram for samfunnsdelen bør avvikles Frivillig, tilpasset kommunens behov når samfunnsdelen revideres alene Senke terskelen for revisjon og gjøre rammene for planprosessen enklere Varsling av planoppstart opprettholdes I praksis slik det var før lovendringen i 2008 Krever endring av PBL Bred støtte i utsjekk av prosjektets anbefalinger

15 Fjerne tematisk kommunedelplan som plantype i PBL Enklere plansystem, færre plantyper og lettere å forstå for politikere Rydding for kommuner som er usikre på tematisk kommunedelplan som planform At mål og strategier i tematiske kommunedelplaner ikke utfordrer samfunnsdelen Unødvendig uklarhet om rullerende handlingsdel knyttet til tematiske kommunedelplaner fjernes. Plantypen synes ikke ha betydning for gjennomføringen Støttes i en utsjekk av prosjektets anbefalinger «Det har ingen betydning for gjennomføringen om det er en KDP eller en temaplan. Det som betyr noe er det politiske engasjementet og ressurser til gjennomføring» (Samfunnsplanlegger)

16 Avslutning - Samfunnsplanleggingen i årene som kommer Arealplanleggingen og en «teknisk, arealinteresse tilnærming» har fått «dominere» til nå Behov for et bredere samfunnsperspektiv i arealplanleggingen de kommende årene Areal Samordnet bolig, areal og transport Sosial bærekraft Hvem tilrettelegges det boliger for? Sosial bærekraft Bolig for alle