Hva er god planlegging?

Transkript

1 Hva er god planlegging? Marianne Siiri, rådgiver seksjon for plan og miljø, Nordland fylkeskommune Mo I Rana 22a.pril 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen

2 5 fortellinger i norsk planlegging «Planlegging er et verktøy for politisk styring» «Planlegging skal sørge for helhetlig samordning» «Planlegging skal bygge på kunnskap» «Planlegging skal sikre informasjon, åpenhet og deltagelse» «Planlegging skal sikre bærekraftig utvikling» Kleven (2011)

3 Nye krav Eus vanndirektiv, forskrift om konsekvensutredning, naturmangfoldloven skjerpet særlovsgivning med til dels motstridende interesser risiko og beredskapsplanlegging økt fokus på miljøvern- og naturressursfeltet Særlover delegering av statlige planoppgaver til kommunalt nivå Økt krav til medvirkning og prosess

4 Nordlandkommunenes forutsetning for å møte arealplankrav i planog bygningsloven Prioritering av arealplanlegging Demografisk situasjon, kommuneøkonomi, omprioritering av ressurser Kompetansesituasjonen Rekrutteringssituasjonen er utfordrende Små miljø gir mindre potensiale for utvikling av fagmiljø Planstatus Ikke alle har oppdaterte kommuneplaner Varierende kvalitet på planene Lite interkommunalt samarbeid på arealplansiden Selv om mange arealplanutfordringer ikke kan løses lokalt: samferdsel, klima og energi, vannforvaltning, kystsoneplanlegging, vern og bruk.

5 Lav prioritering ressurser til planlegging Utdatert planverk gir mange dispensasjonssøknader og planer i strid med overordna plan (Lite helhetlig og forutsigbar arealforvaltning og ressursbruk saksbehandling) Kommunens rolle som planmyndighet svekkes (oppdaterte planer som redskap for ønsket utvikling) Gir lite utviklende fagmiljø (kan påvirke rekrutteringssituasjonen) Tidspress påvirker plankvalitet (ugyldige planvedtak) Bruk av konsulenter kan gi dårlig forankring

6 God arealplanlegging i Nordland Fylkesplan for Nordland arealpolitiske retningslinjer: «Mål: Arealforvaltningen i Nordland skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner.»

7 Hvordan planlegge? Fylkesplan for Nordland arealpolitiske retningslinjer: Arealforvaltning gjennom overordnende arealplaner jevnlige rulleringer Langsiktighet i bruk og vern Tilpasset den enkelte kommunens utfordringer og situasjon Tverrsektoriell planlegging Gode medvirkningsprosesser Søke interkommunalt samarbeide komplettering av kunnskap

8 Gjennomgående planutfordringer for kommunene i Nordland Kobling mellom føringene i samfunnsdelen og arealdelen Behov og arealreserver i planperioden (næring, boliger, fritidsboliger) synliggjøres lite Revidering av kommuneplaner for omfattende - planlegg realistisk-revider oftere og ikke hele planen Plandokumentene er skrevet for fagfolk Planene er for lite fleksible Medvirkningsprosessene kan være bedre

9 Hva er viktig i kommuneplanprosessen? God og bred medvirkning og dialog politisk nivå Forankring Aksept for prioritering av planlegging Med innbyggere Verksted med gode prosessledere Engasjer og involver bredt i lokalsamfunnet (media, skoler) Finn den sosiale kapitalen i samfunnet Med regionalt nivå Tidlig dialog og interesseavklaring Spill med åpne kort

10 Krav til medvirkning i plan- og bygningsloven Formålsparagrafen Inkluderer alle grupper som trenger tilrettelegging Er i følge planteoretikere på nivå med manipulasjon Langt fra det idealet som betegner den brede og gode medvirkningen der alle kan være med i utviklingen av sin kommune

11 Planskjema for Nordland A: Planopplysninger B: Kart og dokumenter som følger oversendelsen C: Planprosessen D: Adresseliste E: Sjekkliste for arealplaner

12 Medvirkning og dialog er krevende, men. Gir forankring og eierskap til planene Demper interessekonflikter Gir verdifull bidrag til lokal kunnskap Bygger sosial kapital Styrker identitet Styrker lokaldemokratiet Kommende generasjoner

13 Dårlig medvirkning og dialog Unødvendige innsigelser Lite plantrohet Mange interessekonflikter

14 Plankonferansen desember i Bodø