Planlaging og planlegging for helhetlig vannforvaltning

Transkript

1 Planlaging og planlegging for helhetlig vannforvaltning Knut Bjørn Stokke Konferanse om regionale vannforvaltningsplaner, Fornebu oktober

2 Planlaging og planlegging for helhetlig vannforvaltning Planlaging Fokus på håndtverket å lage en plan hvor planleggeren først og fremst er fagperson Planlaging versus planlegging Planlegging Fokus på planlegging som en felles arena/prosess hvor planleggeren først og fremst er prosessleder Planen som et endelig produkt som skal implementeres Planlegging som en dynamisk prosess, en plan som jevnlig skal revideres Hva er en regional plan? Et resultat av forhandlinger eller som et utgangspunkt for forhandlinger? 2

3 Planlaging og planlegging for helhetlig vannforvaltning Perspektiver på planlegging Planlegging som målstyrt handling Planlegging som kunnskapsbasert handling Planlegging er broen mellom kunnskap og handling, John Friedman Planlegging er fremtidsrettet og kreativ handling Planlegging er samordning Planlegging skal styre framtidige enkeltvedtak, Andreas Faludi: Planbeslutninger og operasjonelle beslutninger 3

4 Planlaging og planlegging for helhetlig vannforvaltning Planlegging som samordning virkemiddel for helhetlig forvaltning Plan- og bygningsloven 1: Planlegging etter PBL skal både fremme en bærekraftig utvikling og samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver. Samtidig skal planleggingen og vedtakene sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning fra alle berørte interesser og myndigheter Planlegging skal altså være en felles arena hvor målet er en helhetlig/integrert forvaltning Lokal medvirkning Samarbeid med andre offentlige aktører: Statlige aktører har en rett og plikt til å delta! 4

5 Planlaging og planlegging for helhetlig vannforvaltning Planlegging etter plan- og bygningsloven (PBL) Desentralisert og hierarkisk plansystem Nasjonale rammer Regional planlegging Regional planstrategi Regionale planer Kommunal planlegging Kommunal planstrategi Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel Kommunedelplaner Reguleringsplaner (områdeplan og detaljplan) Kommunene den primære planmyndighet vedtar juridisk bindende arealplaner Hovedfokuset har vært bruk og vern av arealer men eksempler på regionale og kommunale vannforvaltningsplaner Tradisjonelt svake regionale planer etter PBL på tross av det økende behovet for å planlegge over kommunegrenser! 5

6 Møtet mellom Eus vanndirektiv og statlig sektoransvar Fragmentert forvaltning som utfordring Sitat fra en av de lokale informantene i vannområde Rana i vannregion Nordland: «Staten er ikke samordnet. Det er helt vanlig for oss å observere. Hvert departement har sin sak som de vil kjøre. Hvis staten kunne framstå som en vannforvaltning, så hadde jobben vært mye enklere» 6

7 Møtet mellom EUs vanndirektiv og statlig sektoransvar Hvordan oppnå integrert og helhetlig vannforvaltning 3 teoretiske veier fra fragmentert til integrert forvaltning: Hierarki Marked Nettverk Konsensusbygging Forhandlinger Sektoransvarsprinsippet skal gjelde ingen endring av eksisterende ansvarsforhold mht lover og virkemidler gjennom vannforskriften Få legale og økonomiske ressurser gjort tilgjengelig for å nå målene i Vanndirektivet Helhetlig planlegging og forvaltning må dermed skje gjennom forpliktende samarbeid eller forhandlinger mellom ansvarlige myndigheter og andre aktører 7

8 Behov for regionale grep Samordning mellom kommuner som deler felles vannressurser Mange små kommuner med få planleggingsressurser Samordning av regionale statsetater Føringer for en mer økosystembasert forvaltning, bl.a. gjennom EUs vanndirektiv/vannforskriften

9 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN Styrking av regional planlegging med ny PBL i 2009? Fra fylkesplan til regional plan Innføring av regional planstrategi minst en gang hver valgperiode, som bl.a. skal angi hvilke regionale planer som skal utarbeides Innføring av regionale planbestemmelser som kan gjøres juridisk bindende Men jeg har per dags dato ikke sett eksempler på dette frykt for å gjøre fylkeskommunen til «overkommune» Internasjonale føringer om økosystembasert forvaltning, implementert i Norge gjennom vannforskriften 9

10 Erfaringer med regional kystsoneplanlegging Interdepartementalt prosjekt: Sør-Trøndelag, Troms og Hordaland forsøksfylker 9 fylker hadde fylkesdelplan for kystsonen Hvordan fungerer planene? Studie av Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms

11 Fylkesplanlegging: kunsten å ro med de årene man har Fylkeskommunen mangler både legale og økonomiske virkemidler Fylkeskommunen må satse på forpliktende samarbeid, medvirkning og oppfølging fra ulike aktører også i oppfølgings- og gjennomføringsfasen Legge vekt på regionalt tilpassede løsninger Hordaland: en detaljert planleggingsstrategi Sør-Trøndelag: en fleksibel planleggingsstrategi Har i begge fylkene lagt føringer for den kommunale kystsoneplanleggingen. Hvordan har de klart det?

12 Betydningen av formaliserte nettverk Sør-Trøndelag: HASUT (Havbruk, Areal, Samordning og Utvikling i Trøndelag) Hordaland: Kystråd og Strandsonenettverk Troms: Ingen Erfaringer: Fokus på kunnskapsproduksjon og felles kunnskapsgrunnlag Positive planprosesser, men behov for videreføring av samarbeidet/nettverket etter at selve plandokumentet er vedtatt for å sikre oppfølgingen

13 Planlaging og planlegging for helhetlig vannforvaltning Regional planlegging etter vannforskriften og PBL Vannforvaltningsplanene skal følge prosessene for regional planlegging etter PBL, men med noen særregler fra vannforskriften: Innhold i planene Kunnskapsgrunnlaget (karakterisering og klassifisering av vannmiljøene) Organisering av planarbeidet Ledes og koordineres av vannregionmyndigheten, som i dag er fylkeskommunen nedstrøms i vannregionen Nasjonale samordningsarenaer gjennom Departementsgruppe og Direktoratsgruppe 13

14 Møtet mellom EUs vanndirektiv og statlig sektoransvar Erfaringer gjennom WAPABAT: Stokke og Indset (2012): Møtet mellom EUs vanndirektiv og statlig sektoransvar. Tre faktorer som hindrer helhetlig vannforvaltning gjennom konsensus og nettverk (og planlegging): 1. Stort og komplekst problemfelt 2. Mangel på felles problemforståelse og enighet om valg av løsninger 3. Ulike interesser og preferanser institusjonalisert gjennom autonome sektorer 14

15 EUs vanndirektiv og statlig sektoransvar Tre mulige veier til en mer helhetlig vannforvaltning (Stokke og Indset 2012) Sterkere nasjonal samordning Tyngre representasjon i direktoratsgruppa/dep.gruppa Avklaringer på statsministerens kontor Juridisk avklaring hos Regjeringsadvokaten Avklaringer fra EU-systemet (ESA) Regionale avklaringer i vannregionutvalgene/ vannområdene Gjøre regional planlegging til en felles og forpliktende arena hvor også statlige aktører deltar og får et klart mandat til å finne felles løsninger Akseptere en viss grad av særegne regionale/lokale løsninger God planlaging og god planlegging både regionalt og lokalt! Styrke relasjonene på tvers av nivåene 15