Velkommen til Nordland og til industrikonferansen Vi er glade for å kunne ønske velkommen til denne møteplassen for femte året på rad.

Transkript

1 Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Industrikonferansen 2018 Kraft til å skape endring 26.september 2018, Bodø Velkommen til Nordland og til industrikonferansen Vi er glade for å kunne ønske velkommen til denne møteplassen for femte året på rad. Siden sist er Bodø akkurat har blitt kåret til årets sentrum i Norge. I tillegg har NHO Reiseliv nylig spurt 1081 nordmenn om hvilket fylke de kunne tenke seg å reise til i høstferien. Nordland er det nye høstferiefylket. Hverken verden eller Norge klarer seg uten industri. Det slo dere i Norsk Industri fast i deres konjunkturrapport. Det er ikke noe mindre sant i dag enn de var for 2 år siden. Vi må ha en felles ambisjon om at «verden klarer seg ikke uten norske industriprodukter.» Det er kanskje mer riktig nå en noen gang. Norges Bank la i forrige uke frem sin pengepolitiske rapport. «Samlet sett er de finansielle forholdene ute litt strammere enn ved forrige rapport.» Det er ikke helt VG-språk. Vi som er opptatt av norsk industri ser at vi står ovenfor en verden som opplever en rekke dyptgripende endringer. Endringer kan oppsummeres i tre ord; Bourbon, bærekraft og hjernekraft. Natt til mandag utvidet President Trump toll på kinesiske varer til å gjelde svimlende 1600 milliarder. Fra kinesisk side har de svart med toll på erkeamerikanske Bourbon. USA frykter kineserens satsingsprosjekt «Made in China 2025». Målet med programmet er å gjøre Kina verdenslederne innen teknologi, kommunikasjon og transport.

2 Jeg innbiller meg at til tross for at USA har sitt selvutnevnte stabile geni så er nok amerikansk politikk drevet like mye av frykt for kinesisk satsning på kunstig intelligens. Det er et før og etter Parisavtalen i Det er en enorm mulighet for industrien. Bærekraft har fått langt mer tyngde og fokus. I en globalisert verden betyr endringene at også det norske samfunnet står ovenfor store endringer de neste tiårene. Digitalisering og automatisering har et stort potensial for en mer bærekraftig produksjon. Men det vil også føre til at mange av dagens jobber vil forsvinne. Kunnskap om ny teknologi og evne til å ta den i bruk blir et avgjørende konkurransefortrinn. Men aller viktigst er menneskene. Industri kan oppsummeres kort med at dette er mennesker, kunnskap, teknologi, råstoff, energi, investeringskapital og kunder. Skal det grønne skiftet lykkes, må det bli et teknologiskifte der en også ser menneskene. Endringer er ikke noe nytt, men vi må møte endringene på nye måter med samme verdigrunnlag og menneskesyn. Dette handler i bunn og grunn om kunnskap. Fremtidens arbeidsliv har nye krav til kompetanse. Her har det offentlige et ansvar. Vår ambisjon er å utdanne ungdom som er relevant for nærings- og arbeidslivet i Nordland. Vi er i yrkesfagets år. Det er viktig at debatten handler om hvor mange læringer som får sitt fagbrev. Det var over 9000 elever som ikke kom seg ut i lære i Norge i fjor. Sånn skal det ikke være. Det er grunnen til at vi nå arbeider med en læreplassgaranti. Da må arbeidslivet stille opp. Maskiner og algoritmer vil gjøre mer av de oppgavene menneskene gjør i dag. Innen 2025 kan en robotrevolusjon skape 58 millioner nye jobber. Det er bare 7 år til. Ta landbruket. For 18 år siden fikk vi Norge sin første melkerobot. Det var en del motstand rundt dette i år 2000.

3 Nå monteres det i gjennomsnitt 4 melkeroboter hver uke i Norge. Melkerobotene, står nå for hver tredje liter med melk som kommer fra gårdene i landet. Industrien vil ha et stort behov for dyktige fagarbeidere i fremtiden. Samtidig vil vi trenge flere ingeniører. Norge har færre teknologi- og realfagstudenter enn land det er naturlig å sammenlikne oss med. Teknologikompetanse blir helt avgjørende for å skape nye bedrifter og jobber. Skal Norge lede an i grønn teknologiutvikling må norske bedrifter være ledende i å utvikle og ta i bruk nye teknologier. Industrien vil trenge dobbelt så mange med avansert IKT utdannelse frem mot Dette er kunnskap som er avgjørende for at vi skal kunne i klatre i verdikjedene. Jo mer kunnskap, jo høyere opp i verdikjeden. Da løfter vi oss også opp fra å være råvareleverandør. Det er viktig også i et bærekraftperspektiv. Veien til null- og lavutslipssamfunn går fortere enn mange har forutsett. Mo Industripark resirkulerer nå skrapstål tilsvarende to Eiffeltårn hver eneste uke. Noen må advare franskmennene. De må ikke slippe ranværingene løs i Paris. I tillegg til å resirkulere 20 % av energien som brukes i parken. Det er rett og slett imponerende. Det er spennende at vi nå har et miljø som Arctic Cluster Team. Her samarbeider industrien i Nord-Norge for å finne løsninger rettet inn mot muligheter i Parisavtalen. Økt verdiskaping og en CO2-hub for fangst og lagring står på agendaen. Når vi snakker energi så er vårt viktigste fortinn den reine fornybare energien. Det er viktig for Norge at vi tiltrekker oss investeringer og arbeidsplasser innen ny teknologi. Men energibruken må ikke fortrenge annen viktig kraftforedlende industri. Nå snakker alle om datalagring. Datalagring har flere positive sider.

4 Statnett har sett på sett på det samlende behovet for strøm i forbindelse med planlagte datasenter. Alle henvendelsene utgjør samlet sett rett i underkant av 7000 Megawatt. Det tilsvarer et strømforbruk rett under halvparten av Norge sitt totale strømforbruk. Nå er det neppe realisme i alle henvendelsene, men selv om bare en tredjedel av disse blir satt i verk vil det utgjøre et enormt forbruk av norsk energi. I 2017 endret regjeringen avgiften på elektrisk kraft. Målet var å gjøre Norge attraktivt for lokalisering av store datasentre, også for internasjonale aktører. Det var et godt grep. Et dilemma er at det ikke skilles mellom datalagring, prosessering eller kryptoutvinning. El-avgiften gir nå en særegen fordel i utviklingen av kryptovaluta i Norge. Det var ikke intensjonen. Spørsmålet er hva gjør vi med det? Gravingen av kryptovaluta er svært energikrevende. I prinsippet kan det gjøres hvor som helst i verden. Det er kraftprisen som er den avgjørende faktoren. Det er derfor naturlig at de som vil drive med dette, trekkes mot land der elektrisk kraft er billig. Vi har alle ambisjon om å satse grønnere, smartere for å gi fremtidig vekst, arbeidsplasser og skatteinntekter. Vi må forsiktige sånn at de nye etableringene ikke bruker energien uten at det skapes mange nye arbeidsplasser. Skal vi få til det må vi ha enda mer aktiv næringspolitikk. En del av løsningen på mange av utfordringene vi har sitter her i salen. For det er bedriftene, kunnskapsprodusentene og industrien, som er samlet her, som vil skape verdiene og arbeidsplassene i fremtidens Norge.

5