TNS Gallups Klimabarometer

Transkript

1 TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe

2 Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner til ulike energikilder. Undersøkelsen er initiert, utviklet og gjennomført av TNS Gallup. Rapporten fra undersøkelsen er tilgjengelig for alle interesserte mot betaling. Ta kontakt med prosjektleder for nærmere betingelser. Innholdet er beskyttet etter opphavsrettlige regler. Utvalg og metode: 1032 personer har svart på undersøkelsen. Utvalget er landsrepresentativt, og vektet for å gjenspeile befolkningen i forhold til kjønn, alder, geografi og utdanning. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 27. oktober 11. november Pressekontakt i TNS Gallup: Daniel Rees, prosjektleder for TNS Gallups Klimabarometer Telefon: Sentralbord: E-post: [email protected] Internett: Om TNS Gallup TNS Gallup er Norges største markedsanalysebyrå og leverandør av markedsdata til kunder innenfor media, næringsliv og offentlig forvaltning. TNS Gallup er en del av TNS, som er verdens største aktør innen intervjubasert markedsanalyse. Pressepakke TNS Gallups Klimabarometer Side 2

3 Unge mindre opptatt av klima Klima har blitt mindre viktig for de yngste Fra å ha vært den nest viktigste saken høsten 2009 er klimaendringer nå helt på bunnen av hva de yngste mener er Norges største utfordringer Plassering av klima blant viktigste saker år. Klimaendringer i norske medier V 2009 H 2009 V 2010 H 2010 H 2011 Klima er nå en av de minst viktigste sakene blant nordmenn i aldersgruppen år. Fra å ha blitt TNS Gallup sett på som den nest viktigste saken høsten 2009, har interessen for klimaendringer smeltet bort hos unge nordmenn. På spørsmål om hva som er de største utfordringer Norge står ovenfor, havner klimaspørsmål nå helt nede på 11. plass blant de yngste. Til sammenlikning kommer klima på sjette- og sjuendeplass blant de øvrige aldersgruppene. Det er mye større skift blant de yngste enn hos noen annen aldersgruppe, og det ser ut som de yngste har blitt mest påvirket av lite oppmerksomhet fra medier og politikere, sier Daniel Rees, prosjektleder for TNS Gallups Klimabarometer. Kraftig fall i medieinteressen Siden høsten 2009 og fokuset på FNs klimatoppmøte i København i 2009, har interessen for klimaendringer i norske medier gått dramatisk tilbake. Mens nesten 5000 artikler nevnte ordet klimaendringer i andre halvår 2009, var samme tall i 2011 redusert med en fjerdedel. Analysene viser at hvilke saker folk oppfatter som viktige i stor grad henger sammen med hva som er på dagsorden i media, sier Rees. Pressepakke TNS Gallups Klimabarometer Side 3

4 2 av 3 mener klimaendringer er menneskeskapte Det er fremdeles bred oppslutning i Norge om at klimaendringer er menneskeskapte. 65 prosent av nordmenn er enige i at klimaendringene er menneskeskapte. Andelen har gått noe tilbake sammenliknet med første måling høsten 2009, men ligger på samme nivå som for høsten Jeg mener klimaendringene er menneskeskapte. 100 % Helt / delvis enig Helt / delvis uenig Dette viser at nordmenn har en grunnleggende aksept for at klimaproblemet er reelt, selv om saken nå er lengre ned på dagsorden, sier Daniel Rees, prosjektleder for TNS Gallups Klimabarometer. Andelen nordmenn som ikke mener 0 % klimaendringer er menneskeskapte har i samme periode vært relativt stabilt på i underkant av 20 prosent. Utdanning og partitilhørighet spiller mest inn Utdanningsnivå og partitilhørighet er det som i størst grad påvirker om man mener klimaendringer er menneskeskapte. Mens 76 prosent av de med høyere utdanning er enige, mener kun 59 prosent av de med grunnskole / videregåendeutdanning at klimaendringer skyldes menneskelig aktivitet. Blant de som stemte Fremskrittspartiet ved forrige valg er det også vesentlig færre som tror på klimaendringer, kun 36 prosent, sammenliknet med 93 prosent blant SV-velgerne. 50 % 74 % 70 % 15 % 16 % 65 % 71 % 65 % 20 % 19 % 18 % Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Vår 2011 Høst 2011 Pressepakke TNS Gallups Klimabarometer Side 4

5 Økende støtte til vannkraftutbygging To av tre mener ny utbygging av vannkraft er nødvendig for å nå nasjonale klimamål, viser TNS Gallups klimabarometer for Andelen har økt med 14 prosentpoeng siden Ap- og SV-velgerne er blant de mest positive til ny vannkraft. "Tiden for nye store vannkraftutbygginger i Norge er over," sa Jens Stoltenberg i sin nyttårstale for ti år siden. Mye tyder på at denne politikken ikke lenger vinner gjenklang i befolkningen ei heller i Arbeiderpartiet. Ny utbygging av vannkraft er nødvendig for å nå nasjonale klimamål? Andel helt / delvis enig. 100 % 67 % Det har vært en stor økning i andelen som mener ny utbygging av vannkraft er nødvendig. Selv om klimaendringene i seg selv ikke står høyt på folks agenda, er fornybar energi det folk flest tenker på som klimatiltak, sier prosjektleder Daniel Rees i TNS Gallup. 50 % 0 % 53 % H2009 H2011 Undersøkelsen avdekker at det er et markant flertall for utbygging av mer vannkraft i alle politiske leire, med unntak av Venstre. Folk som stemmer Høyre, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti utmerker seg som mest positive. Dette er et viktig signal til myndighetene om at de har folket med seg på å gi konsesjon til nye vannkraftverk. Elsertifikatordningen som ble innført i år vil utløse en rekke småkraftprosjekter, og vil også åpne for noen større kraftverk, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge. Undersøkelsen viser også at vannkraft er folkets favoritt blant energikildene. Hele 93 prosent har et positivt eller svært positivt inntrykk av vannkraft. Nivået har vært jevnt høyt og noe økende de siste to årene. Deretter følger vindkraft til havs og vindkraft på land med henholdsvis 89 og 84 prosent. Vannkraft er den mest effektive fornybare energiressursen vi har i Norge. Den store fordelen er at vannet kan lagres i magasiner og produsere strøm når vi har behov. Denne fleksibiliteten vil vi trenge mer av etter hvert som det bygges ut mer vindkraft både i Norge og resten av Europa. Det viktige nå er at fornybarproduksjonen erstatter fossil energibruk, slik at vi oppnår en klimagevinst, sier Ulseth. For ytterligere informasjon: Prosjektleder i TNS Gallup, Daniel Rees, mobil Informasjonssjef i Energi Norge, Aslak Øverås, mobil Pressepakke TNS Gallups Klimabarometer Side 5

6 Vindkraft styrker sin posisjon Mer enn åtte av ti har et positivt eller svært positivt inntrykk av landbasert vindkraft, viser TNS Holdning Gallups klimabarometer til ulike for energikilder: Det er økning på 15 prosentpoeng siden Holdningsendringen skjer samtidig som Norge står foran en historisk satsing på vindkraft. Vindkraft på land styrker sin posisjon Hvor negativt eller positivt inntrykk har du totalt sett av følgende energikilder? 100 % 80 % 60 % 87 % 88 % 89 % 78 % 71 % 69 % 81 % 81 % 74 % 75 % 93 % 93 % 88 % 89 % 84 % Vannkraft Vindkraft til havs Vindkraft på land 40 % 38 % 40 % 33 % 45 % 46 % Gasskraft med fangst og lagring av CO2 20 % 0 % 4 % 4 % 3 % 4 % 4 % Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Høst 2011 Kullkraft uten rensning av CO2 84 prosent av befolkningen har positive holdninger til vindkraft på land, mens 89 prosent er positive 23 til vindkraft til havs. Bare vannkraft får større oppslutning. Men ingen av energikildene 2012 øker TNS mer Gallup i popularitet enn landbasert vindkraft, viser undersøkelsen. Man får ofte inntrykk gjennom mediene av at det er stor vindkraftmotstand i Norge, men resultatene viser at en stor majoritet har et positivt syn. En forklaring er trolig at fornybar energi er det nordmenn først og fremst tenker på som klimatiltak, sier prosjektleder Daniel Rees i TNS Gallup. Åtte av ti mener at Norge satser for lite på utbygging av fornybar energi, ifølge klimaundersøkelsen. Norge har noen av Europas beste vindkraftressurser. Det er gledelig at stadig flere nordmenn får et positivt inntrykk av vindkraft. Det gir mulighet for både klimainnsats, styrket forsyningssikkerhet og nye arbeidsplasser over hele landet, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge. I fjor ble det produsert 1,22 TWh (milliarder kilowattimer) vindkraft i Norge en økning på nær 40 prosent fra året før. Det er mer enn nok til å forsyne en by på størrelse med Drammen med strøm. Norge og Sverige har gått sammen om et felles støttesystem hvor målet er å bygge ut 26,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon innen Om Norge får halvparten av den nye produksjonen, vil det tilsvare en tidobling av fjorårets vindkraftproduksjon. Det viktige nå er at myndighetene effektiviserer konsesjonssystemet, slik at ikke gode vindkraftprosjekter blir liggende årevis på vent. I dagens situasjon risikerer vi at svenskene stikker av med investeringene, mens vi blir sittende igjen med regningen, sier Ulseth. Pressepakke TNS Gallups Klimabarometer Side 6