TNS Gallups Klimabarometer 2/09. Pressemappe

Transkript

1 TNS Gallups Klimabarometer 2/09 Pressemappe

2 Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner til ulike energikilder. Det er andre gang undersøkelsen gjennomføres, første gang var våren Undersøkelsen er initiert, utviklet og gjennomført av TNS Gallup. Rapporten fra undersøkelsen er tilgjengelig for alle interesserte mot betaling. Ta kontakt med prosjektleder for nærmere betingelser. Innholdet er beskyttet etter opphavsrettlige regler. Utvalg og metode: 1199 personer har svart på undersøkelsen. Utvalget er landsrepresentativt, og vektet for å gjenspeile befolkningen i forhold til kjønn, alder, geografi og utdanning. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 12. oktober 27. oktober Pressekontakt i TNS Gallup: Daniel Rees, prosjektleder for TNS Gallups Klimabarometer Telefon: Sentralbord: E-post: daniel.rees@tns-gallup.no Internett: Om TNS Gallup TNS Gallup er Norges største markedsanalysebyrå og leverandør av markedsdata til kunder innenfor media, næringsliv og offentlig forvaltning. TNS Gallup er en del av TNS, som er verdens største aktør innen intervjubasert markedsanalyse. Side 2

3 Pressemappe innhold: Folkets klimaoppdrag til politikerne i København side 4 2 av 3 nordmenn følger klimaforhandlingene side 5 Nordmenn tror på klimavitenskapen side 6 Klima viktig sak for mange i valget side 7 Folket vil ha satsning på fornybar energi side 8 Optimister for norsk næringsliv side 10 Boligeierne tar klimagrep side 11 Nordmenn ønsker mer vannkraft side 12 Figurliste: Figur 1: Saker Norge bør fronte i København side 4 Figur 2: Andel som følger med på klimaforhandlingene i media side 5 Figur 3: Andel som er enig i at klimaendringene er menneskeskapte side 6 Figur 4: De største utfordringene Norge står ovenfor side 7 Figur 5: Totalinntrykk av fornybar vs. fossil energi side 8 Figur 6: Hvilke klimatiltak bør prioriteres neste 4 år side 9 Figur 7: Totalinntrykk av 14 ulike energikilder side 9 Figur 8: Muligheter for norsk næringsliv side 10 Figur 9: Eksport av strøm til utlandet side 10 Figur 10: Inntekter fra strømeksport side 10 Figur 11: Vannkraft nødvendig for å nå klimamål side 12 Side 3

4 Folkets klimaoppdrag til politikerne i København Folkets oppdrag til norske politikere i København er å fronte satsning på fornybar energi i utviklingsland, samt å forplikte Norge til store utslippskutt på hjemmebane. Det viser resultatene fra TNS Gallups Klimabarometer 2/09. Prosjektleder i TNS Gallup, Daniel Rees, mener det er overraskende at befolkningen rangerer fornybarutbygging i utlandet såpass høyt. Dette tyder på at folk har et bevisst forhold til at utslippene øker raskt i mange utviklingsland, og at mange oppfatter at Norge har noe å bidra med på disse områdene, sier Rees. Samtidig viser resultatene fra undersøkelsen at internasjonale avtaler ikke er nok, nordmenn er også opptatt av konkrete resultater her til lands. Kun 4 av 10 opplever at Norge er et foregangsland internasjonalt i klimaspørsmål, mens 56 % mener at politikerne gjør altfor lite for å kutte utslipp i Norge. Resultatene gir et klart mandat til politikerne for å inngå en avtale i København som reduserer klimautslippene betydelig, mener Rees. Blant velgere fra alle politiske partier er fornybarutbygging i utviklingsland blant de to oftest nevnte sakene som Norge bør fronte i København. For SV- og Venstre-velgere er imidlertid forpliktelser om store utslippskutt i Norge det viktigste. Utbygging av fornybar energi i utviklingsland er god klimapolitikk, samtidig som det hjelper landene videre i sin utvikling. Dette er noe norsk energibransje satser på og ønsker å utvide, så disse resultatene er gledelige, sier Steinar Bysveen, administrerende direktør i Energi Norge. Plass H09 Sak %-andel 1 Bidra til utbygging av fornybar energi i utviklingsland 47 % 2 Gå foran med forpliktelser om store utslippskutt i Norge 35 % 3 Økt satsning på fangst og lagring av CO2 31 % 4 Sikre penger til å hjelpe fattige land med å tilpasse seg klimaendringer 21 % 5 Legge penger på bordet for å redde regnskog 14 % 6 Forsvare norske økonomiske interesser 13 % 7 Mulighet for å ta størst andel av kuttene i utlandet (gjennom handel med kvoter) 6 % Figur 1. Hvilke to saker mener du norske politikere bør fronte under FNs Klimatoppmøte i København i desember? n=1199 Side 4

5 2 av 3 nordmenn følger klimaforhandlingene 69 % sier de følger litt eller nøye med på klimaforhandlingene i media. Samtidig regner kun 37 % det som sannsynlig med en avtale i København. Det viser tall fra TNS Gallups Klimabarometer 2/09. Andelen som følger nøye med er klart høyest blant de som stemte Venstre og SV ved Stortingsvalget i høst. Totalt sett er det kun 3 av 10 som sier de ikke følger med på medieomtalen av klimaforhandlingene. Resultatene gjenspeiler at klimaforhandlingene er mye omtalt i media. Mange nordmenns øyne vil være rettet mot København i desember, sier prosjektleder Daniel Rees i TNS Gallup. Følger nøye med Følger litt med Følger ikke med 7 % 31 % 62 % Selv om mange følger med, er det kun 37 % av befolkningen regner det som sannsynlig eller svært sannsynlig at verdens politikere blir enige om en ny internasjonal klimaavtale i København. Blant de som følger nøye med på mediedekningen regner 48 % det som sannsynlig med en avtale. Vet ikke 0 % 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 2. Hvor mye følger du med på medieomtalen av de internasjonale klimaforhandlingene frem mot FNs klimatoppmøte i København? n=1199. Forventningene i befolkningen ligger slik sett på nivå med politikerne i forkant av København, sier Rees. Side 5

6 Nordmenn tror på klimavitenskapen 3 av 4 nordmenn mener klimaendringene er menneskeskapte. Kun 15 % er delvis eller helt uenig i dette. TNS Gallups Klimabarometer viser at folk har stor tiltro til klimavitenskapen. 74 % sier at de helt eller delvis enig i at klimaendringene er menneskeskapte. 11 % er delvis uenig, og kun 4 % er helt uenige. At en av seks er uenige i påstanden er relativt lavt. En annen måling fra TNS Gallup tidligere i år fant til sammenlikning at 17 % av befolkningen er motstandere av selvbestemt abort. Helt enig Delvis enig Verken eller Delvis uenig Helt uenig Vet ikke 4 % 2 % 10 % 11 % 26 % Figur 3. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Jeg mener klimaendringene er menneskeskapte. n= % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Resultatene gir god ryggdekning til politikere og andre aktører for å ta klimautfordringene på alvor, mener prosjektleder Daniel Rees i TNS Gallup. Blant SV-velgerne er hele 95 % helt eller delvis enige i påstanden. Enigheten er lavere blant velgere som stemte Høyre og Frp ved valget, men også her mener flertallet at klimaendringene er menneskeskapte (64 % i Høyre og 53 % for Frp). Side 6

7 Klima var viktig sak for mange i valget Etter at miljøpartiene gikk tilbake ved Stortingsvalget i høst, har flere konkludert med klimaendringene ikke er noe som opptar folk flest. Resultatene fra TNS Gallups Klimabarometer 2/09 sår imidlertid tvil om denne konklusjonen. Resultatene fra TNS Gallups Klimabarometer 2/09 viser samtidig at klima er en viktig sak for mange velgere. Sammenliknet med forrige måling februar, har klimaendringer falt tilbake en plass til nummer fem på lista over de største utfordringene Norge står ovenfor. Men resultatene skjuler samtidig store politiske forskjeller. Blant velgere fra alle partier bortsett fra Frp og Høyre nevnes klimaendringer enten oftest eller nest oftest blant Norges største utfordringer. Hos Høyre-velgerne ligger derimot klimaendringer på sjetteplass på dagsorden, mens den hos Frp-velgerne ligger helt nede på sjetteplass. Det er en klar politisk skillelinje mellom de på høyresiden og resten av velgerne i forhold til hvor presserende man vurderer klimaspørsmålet opp mot andre saker, sier prosjektleder Daniel Rees i TNS Gallup. Kun 34 % av nordmenn mener imidlertid hvilke partier som sitter i regjering har betydning for norsk klimapolitikk. Dette er trolig en viktig årsak til at klimaspørsmål ikke kom høyere på dagsorden i valgkampen. Klimaforliket gjør det krevende for partiene å markere seg i klimapolitikken. Sett fra velgerens ståsted er det også liten forskjell på hva de siste 20 års ulike regjeringer har oppnådd i klimapolitikken, mener Daniel Rees, prosjektleder i TNS Gallup. Plass H09 Endring fra V09 Plass V09 Sak %-andel 1 3 Økende vold og kriminalitet 38 % 2 2 Køene i helsevesenet 37 % 3 8 Innvandring og integrering 36 % 4 1 Satsning på skole- og utdanning 32 % 5 4 Klimaendringer 30 % 6 7 Utbygging av veier og jernbane 28 % Figur 4: Hva mener du er de største utfordringene Norge står ovenfor i dag? Velg inntil tre av liste på totalt 14 områder. Side 7

8 Folket vil ha satsning på fornybar energi Mer fornybar energi og forskning på klimavennlig teknologi er de to overlegent mest populære klimatiltakene blant folk flest. På spørsmål om hvilke klimatiltak som bør prioriteres i denne stortingsperioden, nevner halvparten av befolkningen å legge til rette for utbygging av mer fornybar energi, tett fulgt av satsning på FoU av ny, klimavennlig teknologi. Det er bred enighet i befolkningen om at disse to sakene er viktigst. De topper lista på tvers av velgere fra samtlige politiske partier, i alle aldersgrupper og i alle landsdeler, sier Daniel Rees, prosjektleder i TNS Gallup. Fornybare energikilder Fossile energikilder med CCS Kjernekraft Fossile energikilder uten CCS 13 % 14 % 8 % 7 % 26 % 24 % 76 % 72 % Høst 2009 Vår % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 5. Hvor negativt eller positivt inntrykk har du totalt sett av [ulike] energikilder? Gjennomsnitt av de som har positivt og svært positivt inntrykk. n=1199. Oppslutningen om fornybar energi bekreftes når folk blir spurt om hvilket inntrykk de har av ulike energikilder. Samtlige fornybarkilder, som vann og vind, scorer høyere enn den mest populære ikke-fornybare energiformen, som er gasskraft med CO2-rensing. Mens 76 % i snitt har et positivt inntrykk av fornybare energikilder, er det bare 26 % som har et positivt inntrykk av fossil energi med rensing. Og aller mest populær er vannkraft her er det 88 % av befolkningen som er positive eller svært positive. Folk er imidlertid misfornøyde med fornybarsatsningen. Hele 66 prosent av de spurte synes det satses for lite på fornybar energi her til lands, opp fra 59 for et halvt år siden. Spesielt SVvelgerne er utålmodige der mener 4 av 5 at det går for sakte. Jeg oppfatter disse resultatene som et solid håndslag til våre medlemsbedrifter som jobber for klimavennlige energiløsninger, sier administrerende direktør Steinar Bysveen i Energi Norge i en kommentar. Side 8

9 Viktigste klimatiltak neste 4 år Legge til rette for utbygging av mer fornybar energi Satse på FOU av ny klimavennlig teknologi Mer økonomisk støtte til energisparing i boliger og Legge om bilavgiftene for å premiere lavutslippsbiler Bygge høyhastighetstog Utvikle teknologi for CCS Styrke info om hva man kan gjøre selv Legge bedre til rette for sykkel i storbyer Kreve rensing av store punktutslipp for CO2 (som Snøhvit) Gi kroner i tilskudd til kjøp av elbiler Kreve at bensinstasjonene selger mer biodrivstoff Forby oljefyring Elektrifisere sokkelen Øke avgiftene på flybilletter 10 % 8 % 6 % 4 % 3 % 27 % 25 % 24 % 22 % 20 % 19 % 18 % 49 % 46 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Figur 6. Hvilke av de følgende klimatiltakene mener du den rødgrønne regjeringen bør prioritere i de fire årene som kommer? Respondentene har kunnet velge inntil 3 tiltak hver. n=1199 Totalinntrykk av ulike energikilder Vannkraft Småkraft (lokale vannkraftverk) Vindkraft til havs* (ikke synlig fra land) Bølgekraft Fjernvarme* (søppelforbrenning) Vindkraft på land Tidevannskraft Bioenergi* (kraftproduksjon) Gasskraft med fangst og lagring av CO2 Kjernekraft basert på thorium Gasskraft uten fangst og lagring av C02 Kullkraft med fangst og lagring av CO2 Kjernekraft basert på uran Kullkraft uten fangst og lagring av C02 17 % 19 % 12 % % % 9 % 4 % 40 % 38 % 88 % % 78 % 81 % 78 % 79 % 75 % 77 % 71 % 71 % 69 % 67 % 60 % 66 % 59 % Høst 2009 Vår % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % Figur 7. Hvor negativt eller positivt inntrykk har du totalt sett av ulike energikilder? Andel som svarer positivt og svært positivt inntrykk. n=1199.* betyr at det er lagt til en forklarende parentes sammenliknet med forrige måling. Side 9

10 Optimister for norsk næringsliv Nordmenn er optimistiske med tanke på norsk næringslivs konkurransemuligheter når det gjelder grønne arbeidsplasser. 70 prosent av befolkningen tror klimaendringene vil gi norsk næringsliv gode muligheter til å utvikle nye produkter og tjenester, mens bare 2 % er uenige. Det viser tall fra TNS Gallups Klimabarometer. Resultatene viser at folk har tro på at klimaendringene representerer gode muligheter for næringslivet i Norge, sier prosjektleder Daniel Rees i TNS Gallup. Helt enig Delvis enig Verken eller Delvis uenig Helt uenig Vet ikke 2 % 0 % 10 % 15 % 32 % 40 % 0 % 25 % 50 % Figur 8. Klimaendringene gir norsk næringsliv en god mulighet til å utvikle nye produkter og tjenester. n=1199. I undersøkelsen kommer det også frem at 52 % mener eksport av klimavennlig strøm til Europa vil gi store inntekter i fremtiden, og 49 % mener Norge bør eksportere mer klimavennlig strøm i fremtiden. I fremtiden må den energien du og jeg bruker være CO2-fri. Det betyr at fornybar energi vil bli stadig viktigere. Norge har et enormt fornybarpotensial, og energibedriftene vil danne ryggraden i en framtidig næringsklynge basert på fornybar energi. Her er det store muligheter for Norge både teknologisk og industrielt, sier Steinar Bysveen i Energi Norge. Bør Norge eksportere strøm? Vil Norge tjene på eksport? Helt enig Delvis enig Verken eller Delvis uenig Helt uenig Vet ikke 19 % 11 % 30 % 38 % 19 % 25 % 13 % 14 % 9 % 5 % Høst % Vår % Helt enig Delvis enig Verken eller Delvis uenig Helt uenig Vet ikke 6 % 5 % 17 % 20 % 17 % 35 % 0 % 25 % 50 % Figur 9. Norge bør eksportere mer klimavennlig strøm til Europa i fremtiden. n= % 25 % 50 % Figur 10. Eksport av klimavennlig strøm til Europa vil gi Norge store inntekter i fremtiden. n=1199 Side 10

11 Boligeierne tar klimagrep: - 35 prosent har etterisolert boligen - 34 prosent har installert varmepumpe - 50 prosent har sparedusj Norske boligeiere har oppdaget at de kan spare både miljøet og lommeboka gjennom energieffektiviseringstiltak. En ny undersøkelse fra TNS Gallup viser at 1 av 3 eneboligeiere har gjennomført omfattende energisparetiltak. Totalt har 1199 personer deltatt i undersøkelsen som TNS Gallup gjennomførte i oktober. Resultatene blant eneboligeiere viser blant annet at 85 prosent skrur av lys som ikke brukes, 50 prosent har byttet til sparedusj, 39 prosent har redusert innetemperaturen, 35 prosent har etterisolert, 34 prosent har installert varmepumpe mens 29 prosent har skiftet ut vinduene i boligen. 7 av 10 mener at energieffektivisering er like viktig som utbygging av ny fornybar energi. Det er derfor interessant at såpass mange boligeiere også gjennomfører konkrete tiltak i boligen, sier Daniel Rees, ansvarlig for undersøkelsen i TNS Gallup. Enova har de siste årene kjørt målrettede informasjonskampanjer for etterisolering og montering av nye energieffektive vinduer. Enova-direktør Nils Kristian Nakstad mener tallene viser at man har nådd ut med budskapene. Å redusere energiforbruket i egen bolig er det viktigste klimatiltaket privatpersoner kan gjøre. I tillegg gir energieffektivisering svært god gevinst i form av redusert energiregning. Vi er svært fornøyde med disse tallene. De gir oss inspirasjon i arbeidet med å få de resterende to tredjedelene av norske boligeiere til å gjennomføre omfattende energieffektiviseringstiltak som etterisolering, utskifting av vinduer, montering av varmepumpe og montering av sentralt varmestyringssystem, sier Nils Kristian Nakstad. De siste årene er det solgt om lag varmepumper i Norge. En varmepumpe reduserer energiforbruket til oppvarming med mellom 20 og 60 prosent. Jeg tror mange i løpet av de siste årene har sett at naboen har spart mye energi. Pionerene har åpnet vei slik at folk flest nå har energieffektivisering høyt på sin agenda i forhold til investering i egen bolig, sier Nils Kristian Nakstad. Side 11

12 Nordmenn ønsker mer vannkraft Hele 53 prosent av Norges befolkning er helt eller delvis enige i at mer vannkraft er nødvendig for å nå nasjonale klimamål. Samtidig mener 7 av 10 nordmenn at dagens vannkraftutbygging kan gjøres på en måte som gir akseptable naturinngrep. Det viser resultatene i TNS Gallups Klimabarometer 2/09. Tallene gjenspeiler den sterke posisjonen vannkraft generelt har i befolkningen, ved at hele 9 av 10 nordmenn har et positivt inntrykk av vannkraft som energikilde. Siden forrige måling i mai 2009, har andelen svært positive steget med 5 prosentpoeng til 58 prosent. Helt enig Delvis enig Verken eller Delvis uenig Helt uenig Vet ikke 5 % 8 % 14 % 20 % 20 % 33 % 0 % 25 % 50 % Figur 11. Ny utbygging av vannkraft er nødvendig for å nå nasjonale klimamål.. n=1199. Klimaendringene har gjort ny kraftproduksjon fra vannkraft mer aktuelt. Samlet sett viser resultatene at et flertall av nordmenn stiller seg positive til moderat utbygging av vannkraft i Norge, sier prosjektleder Daniel Rees i TNS Gallup. Tallene gjenspeiler den sterke posisjonen vannkraft generelt har i befolkningen, ved at hele 9 av 10 nordmenn har et positivt inntrykk av vannkraft som energikilde. Siden forrige måling i mai 2009, har andelen svært positive steget med 5 prosentpoeng til 58 prosent. Fortsatt er 42 prosent av befolkningen enige eller delvis enige i statsminister Jens Stoltenbergs formulering fra 2001 om at tiden for store vannkraftutbygginger er forbi. Likevel viser undersøkelsen at folk i kommuner der vannkraften allerede er bygd ut, er blant de aller mest positive til vannkraft. - Det er gledelig at hele 7 av 10 mener at moderne vannkraft kan utvikles med akseptable inngrep. I alle de utbyggingsprosjektene vi for tiden er involvert i er det et mål at naturen skal påvirkes i så liten grad som mulig, sier administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid i E-CO Energi. - Folk flest ser at vannkraften er både ren og fornybar. I tillegg er den svært regulerbar, og bidrar dermed til at andre fornybare energikilder kan fases inn i fremtidens kraftforsyning. Vannkraft er den viktigste løsningen i Statkrafts arbeid for å møte verdens behov for renere energi, sier pressetalsmann Knut Fjerdingstad i Statkraft. Side 12