TNS Gallups Klimabarometer mai 2015
|
|
|
- Magne Aamodt
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer mai 2015
2 Siste års værhendelser har satt sitt preg på befolkningens holdninger til klima og klimaendringer
3 Rangering av «Klimaendringer» blant 14 saker «Klimaendringer» står som nummer to blant de viktigste utfordringene Norges står overfor Utdanning Kriminalitet Vei&bane Helse Helse Helse Helse 41% Innvandring 38% 2 Helse Helse Helse Utdanning Kriminalitet Vei&bane Innvandring 38% Klimaendringer 34% 3 Kriminalitet Innvandring Innvandring Innvandring Vei &bane Innvandring Utdanning 35% Helse 33% 4 Klima (28%) Utdanning Kriminalitet Vei&bane Innvandring Utdanning Vei&Bane 33% Vei&Bane 30% 5 Finanskrisen Klima (31%) Utdanning Kriminalitet Utdanning Kriminalitet Kriminalitet 32% Utdanning 28% 6 Arbeidsledighet Vei&bane Klima (22%) Klima (23%) Klima (18%) Klima 18% Klima 28% Kriminalitet 22% 7 Vei og bane Fattigdom Fattigdom Fattigdom Finanskrisen Fattigdom Fattigdom 20% Fattigdom 21% Terrortrusselen: 21% Viser de 7 øverste av totalt 14 saker. 3
4 Prosent 34% av befolkningen anser klimaendringer som en av Norges tre største utfordringer. «Klimaendringer» øker sin betydning blant de aller yngste. Andelen av befolkningen som ser «Klimaendringer» som en av Norges tre største utfordringer. Utvikling De unges prioritering av «Klimaendringer» som en av Norges tre største utfordringer. Utvikling Høst 2009 Vår 2010 Vår 2010 Høst Rangering av «Klimaendringer» blant 14 saker
5 Blant de over 60 år er «Klimaendringer» den viktigste utfordringen Norge står overfor med en oppslutning på 41%
6 Klima Klimasaken øker i betydning blant stort sett alle velgergrupper. 1 Klimaendringer Klimaendringer Vei&bane Klimaendringer Klimaendringer Innvandring Innvandring Klimaendringer 64% 40% 43% 46% 66% 2 Fattigdom Helse Klimaendringer Fattigdom/ Vei&bane Innvandring Vei & bane/ Helse Vei & bane Utdanning 41% 3 Utdanning Innvandring/ terror/utdanning Innvandring Utdanning Helse Klimaendringer Helse Helse 27% Høyre-velgere sidestiller betydningen av klimaendringer, utdanning og kriminalitet som utfordringer for Norge. Alle med 27% oppslutning. FrP-velgere sidestiller klimaendringer med den internasjonale finanskrisen. Begge med 10% oppslutning. 6 Av totalt 14 saker. Endring fra 2014 markert med piler.
7 Mellom de to siste datainnsamlingene til Klimabarometeret har det vært varslet seks ekstremvær, en dobling i forhold til
8 Prosent Over 30% av befolkningen mener de har erfart konsekvenser av klimaendringer i sin kommune. Andelen øker markant. Andel av befolkningen som mener de har sett eller opplevd konsekvenser av klimaendringer i sin kommune? (n=1040) Prosent. Hvilke endringer i naturen mener du at du har observert i din kommune som konsekvens av klimaendringer? (De som har erfart endringer n=348) Prosent Mer regn Endringer i start eller varighet av årstider Høyere temperatur Mindre snø Flere stormer eller orkaner Hyppigere skybrudd/kraftig regn Mer flom Endringer i dyre- og/eller planteliv Mer ras eller skred Flere skog- eller lyngbranner Mer snø 1 Prosent 8
9 Prosent Klar økning i andelen som tror på mer stormer/orkaner, flom og ras/jordskred som følge av klimaendringer I hvilken grad tror du klimaendringer vil føre til flere av følgende hendelser i Norge fram mot 2050? (n=1040) Andel som svarer i stor/svært stor grad
10 Prosent Allikevel er det stadig færre som bekymrer seg for konsekvenser klimaendringer kan få for seg og sine Jeg er bekymret for konsekvensene klimaendringer kan få for meg og min familie. (n=1040) Andel helt/delvis enig Blant de som mener de har sett konsekvenser av klimaendringer ligger andelen på 61%
11 Ola og Kari Nordmann er lite interessert i å gjøre noe selv for å begrense egen belastning på klima
12 Intensjonen er der, men når det kommer til konkret handling er det først og fremst tiltak som ikke reduserer egen komfort som velges
13 To av tre er opptatt av hva de kan gjøre for å redusere egen belastning på klimaet. De som mener de har sett konsekvenser av klimaendringer er mer bevisst egen atferd. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Jeg er opptatt av hva jeg kan gjøre for å redusere min egen belastning på klimaet. (n=1040) Prosent. Vet ikke 2 Blitt flinkere på kildesortering Redusert personlig forbruk Helt enig 22 67% Redusert innetemperaturen Kjøpt miljømerkede produkter Gjort boligen mer energieffektiv Delvis enig 45 Kjøpt økologiske matvarer 27 Bruker mer miljøv transpmidler 26 Verken uenig eller enig 19 Redusert antall flyreiser 18 Byttet til el-bil eller hybridbil 9 Delvis uenig 5 Kjøpt garantert 'grønn' strøm 4 Har ikke gjort noe 2 Helt uenig 6 Prosent Kjøpt CO2-kvoter 2 Annet 1 Sykler 1 13
14 88% av befolkningen mener næringslivet må bli flinkere til å kutte unødvendig emballasje
15 88% av befolkningen mener næringslivet må bli flinkere til å spare energi
16 Mer enn tre av fire forbrukere (76%) mener offentlige virksomheter, som kommuner, skoler, sykehus og statlige etater, bør prioritere miljømerkede produkter i sine innkjøp
17 Selv om 70% av forbrukerne sier de er opptatt av produsentens miljøprofil når de kjøper et produkt
18 er det allikevel bare 45% som vanligvis velger et miljømerket produkt fremfor et annet ellers likt produkt
19 Hva skal til for å få forbrukerne til å velge mer klimavennlige produkter? Produkter med mindre klimabelastning må være tydelig miljømerket (75%) Produkter med mindre klimabelastning må bli billigere (73%) Større utvalg av produkter med dokumentert mindre klimabelastning (71%) 19
20 Hva med energieffektivisering av egen bolig?
21 Bytte eller oppgradering av vinduer/dører eller installasjon av varmepumpe er de tiltak flest tar seg råd til. Hvilke av følgende ENØK-tiltak har du gjennomført de siste fem årene på boligen din? (n=1040) Prosent. Hva er din motivasjon for å gjennomføre ENØK-tiltak i boligen din? (De som planlegger tiltak n=305) Prosent. Installert varmepumpe 27 Spare energi 62 Utskifting/oppgradering av vinduer 27 Utskifting/oppgradering av dører 19 Økt komfort i boligen 61 Etterisolering av vegger 14 Montering av tettelister rundt 12 Få lavere strømregning 52 Etterisolering av 11 Fjernet oljefyr/parafinbrenner 7 Spare penger 47 Installert styringssystem for 5 3 Bidra til å redusere klimaproblemene 34 Annet Skiftet ut vedovn 2 1 Prosent Høyere salgsverdi på boligen 30 21
22 Interessen for å gjennomføre energisparetiltak i private hjem avtar og kan skyldes lave strømpriser. Andel av befolkningen med planer om energisparetiltak i løpet av de neste fem årene Andelen som mener økt offentlig støtte må til Prosent % ville ha vurdert å gjennomføre mer omfattende ENØKtiltak enn hva de nå tenker seg, dersom de kunne dra nytte av offentlige økonomiske støtteordninger 54% foretrekker støtte fra ENOVA 35% foretrekker skattefradrag i selvangivelsen 22
23 Fortsatt stor interesse for elbiler og ladbare hybridbiler. Den ladbare hybridbilen oppfattes som like interessant som i 2014, mens interessen for elbilen svekkes noe. Kan du tenke deg å kjøpe elbil eller ladbar hybridbil neste gang du skal anskaffe deg bil? (n=1040) Prosent Ja, elbil Ja, ladbar hybridbil Nei, ingen av delene Kjører ikke bil 23
24 Kjøpsinteressen for elbiler faller med 8% i Oslo/Akershus fra 2014 til
25 43% av befolkningen er enige i at de ladbare hybridbilene bør få de samme fordelene som elbiler 25
26 62% mener myndighetene i større grad bør benytte bilavgiftene for å fremme en mer miljøvennlig bilpark 26
27 For 47% av befolkningen er bilavgiftene en politisk viktig sak Bilavgifter er like viktig for FrP-velgere (67%) som for MDG-velgere (67%) 27
28 I hvilken grad synes du at de samme aktørene og bransjene lykkes i sitt arbeid med å begrense utslipp av klimagasser? (n=1040) Andel som mener de lykkes i stor eller svært stor grad Resultater Høye forventninger til mange sentrale aktører, men resultatene oppfattes som svake 30% Miljørganisasjoner 76%, 27% Bilindustrien 64%, 19% Universitet/forskning 66%, 19% Kraftnæringen 67%, 14% Folk flest 50%, 11% Industrien 66%, 11% Finansnæringen 41%, 5% Kommuner 57%, 6% Oljeindustrien 68%, 9% Regjeringen 72%, 8% 0% 40% Forventninger 80% Andel som forventer i stor eller svært stor grad I hvilken grad forventer du at følgende aktører og bransjer tar en aktiv rolle for å redusere utslipp av klimagasser? (n=1040) 28
29 Forventningene øker, flere oppfattes å lykkes! Endring i forventninger %-poeng endring i andel med store eller svært store forventninger Endring oppfattende resultater %-poeng endring i andel som mener de lykkes i stor eller svært stor grad 16 Kommuner 1 12 Bilindustrien 4 11 Olje/gass 2 9 Industrien 2 8 Univers/forskn 7 7 Regjeringen 0 7 Finansnæring 2 5 Kraftnæringen -1 3 Miljøorg 3 29
30 Kun 32% ser på Norge som et foregangsland internasjonalt i klimaspørsmål Norske politikere gjør altfor lite for å begrense utslipp av klimagasser i Norge (Andel delvis/helt enig) Norge er et foregangsland internasjonalt i klimaspørsmål (Andel delvis/helt enig)
31 Klimatiltak regjeringen har størst støtte for hos befolkningen: Mer forskning, mer utbygging av fornybar energi og bedre kollektivtransport Hvilke av de følgende klimatiltakene mener du regjeringen bør prioritere? (n=1040) Prosent. Tre valg. Satse på forskning og utvikling av ny klimavennlig teknologi. Legge til rette for utbygging av mer fornybar energi. Bevilge mer penger til kollektivtransport. Bygge ut mer jernbane. Økt støtte til energieffektivisering i industri og næringsliv. Økt støtte til energieffektiviserende tiltak i private hjem. Utvikle og forsterke strømnettet. Legge om bilavgiftene slik at biler med lave klimautslipp premieres. Legge til rette for økt bruk av biodrivstoff. Opprettholde dagens fordeler ved kjøp og bruk av elbiler. Produkter med mindre klimabelastning premieres i offentlige innkjøp. Kutte statlig subsidiering av olje- og gassvirksomhet på norsk sokkel. Sørge for at klimavennlige produkter er tydelig merket. Sette en pris på klimagassutslipp. Utslippskutt i norsk skipsfartsnæring. Karbonfangst og-lagring i Norge. Elektrifisere nye olje- og gassplattformer på norsk sokkel. Legge til rette for mer eksport og import av kraft til og fra Europa Tre toppsaker befolkningen mener bør står sentralt i klimapolitikken: 1. Satse på forskning og utvikling av ny klimavennlig teknologi. 2. Legge til rette for utbygging av mer fornybar energi. 3. Bevilge mer penger til kollektivtransport. 31
32 Prosent Det er bred politisk enighet om hva som er de viktigste tiltakene i klimapolitikken Satse på forskning og utvikling av ny klimavennlig teknologi. Legge til rette for utbygging av mer fornybar energi. Bevilge mer penger til kollektivtransport Arbeiderpartiet (Ap) Fremskrittspartiet (Frp) Høyre (H) Kristelig Folkeparti (KrF) Miljøpartiet De Grønne (MDG) Senterpartiet (Sp) Sosialistisk Venstreparti (SV) Venstre (V) Legge til rette for utbygging av mer fornybar energi, bevilge mer penger til kollektivtransport og satsning på forskning, utvikling og investering i ny klimavennlig teknologi fremstår som viktige klimatiltak på tvers av partitilhørighet. Unntaket er de som stemmer FrP som sidestiller økt støtte til energieffektivisering i industri og næringsliv med mer penger til kollektivtransport. Denne velgergruppen setter dermed forskning og utvikling på fjerde plass. 32
33 Hvis du skal bedømme regjeringens arbeid med å redusere utslipp av klimagasser, hvilket terningkast vil du gi den? (n=1040) 1 Regjeringen får terningkast «tre» for sitt arbeid med å redusere utslipp av klimagasser Det er den samme vurderingen som den «Rødgrønne» regjeringen fikk etter sine åtte år i regjeringsposisjon 33
34 Takk for oppmerksomheten! Presentasjonen kan lastes ned fra våre nettsider: For mer informasjon kontakt: 1 34
TNS Gallups Klimabarometer 2015 7. mai 2015
#Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 2015 7. mai 2015 Siste års værhendelser har satt sitt preg på befolkningens holdninger til klima og klimaendringer Rangering av «Klimaendringer» blant 14 saker
TNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret
#Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene
Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013
Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013 7. Juni 2013 De største utfordringer Norge står ovenfor Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Høst 2011 Vår 2013 1 Utdanning
TNS Gallups Klimabarometer 2/09. Pressemappe
TNS Gallups Klimabarometer 2/09 Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og
TNS Gallups Klimabarometer
TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner
CICEROs Klimaundersøkelse
CICEROs Klimaundersøkelse Kort om undersøkelsen respondenter, representativt norske befolkningen Data samlet av Kantar (Norsk Gallup) Nettbasert undersøkelse Tidsperiode datainnsamling: mai/juni 18 2 ACT:
Hvordan påvirker fornybarsatsing og el-sertifikater opinionen?
Hvordan påvirker fornybarsatsing og el-sertifikater opinionen? Energi Norge 5. mars 2012 [email protected] Stortingsmelding nr. 29 (1998 99) Norsk-svensk elsertifikatsystem innført fra 1.
Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?
Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian Marstrand Pladsen Direktør Kommunikasjon, EBL NVE Vindkraftseminar
BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!
BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! B Y T T P O L I T I K K, I K K E K L I M A! 1 Innhold/forord INNHOLD FORORD Innhold/forord Bytt politikk! Slik skaper vi fremtiden - Olje og gass - Fornybar energi - Transport
Bærekraftig reiseliv 2018
Bærekraftig reiseliv 2018 Redusere på ferie- og fritidsreiser lite aktuelt for nordmenn Å redusere flyreiser generelt og ferie- og fritidsreiser til utlandet og innad i Norge er ikke prioritert bidrag
Kjønn Alder Landsdel Husstandsinntekt Utdanning. Universitet/ Møre og Romsdal/ høyskole, Under Østlandet
** Spm:man1 ** Hva er din holdning til kommersielle aktører innen sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern? Chi nivå(w):% Kjønn Alder Landsdel Husstandsinntekt Utdanning Mann Kvinne + Oslo Østlandet
MEDBORGERNOTAT #6. «Holdninger til innvandring » Runa Falck Langaas Universitetet i Bergen August 2017
MEDBORGERNOTAT #6 «Holdninger til innvandring 2013-2017» Runa Falck Langaas [email protected] Universitetet i Bergen August 2017 Introduksjon Dette notatet gir en oversikt over norske medborgere sine
Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava
Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting
Klimaundersøkelsen 2019
Klimaundersøkelsen Det regner ikke bare nedover i Bergen. Også bortover, oppover, hitover og ditover... Bilde: Endre Hovland Fra kommunens nettsider Holdninger til klimatiltak blant bergensere Spørreundersøkelse
2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?
2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for
OPPFYLLER DEN FOLKETS FORVENTNINGER?
NASJONAL BOLIGUNDERSØKELSE 2015: REGJERINGENS SKATTEFRADRAGSORDNING FOR ENERGIEFFEKTIVISERING AV BOLIG OPPFYLLER DEN FOLKETS FORVENTNINGER? LANDSDEKKENDE UNDERSØKELSE GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. 29. SEPTEMBER
MEDBORGERNOTAT #8. «Bekymring for klimaendringer i den norske befolkning perioden »
MEDBORGERNOTAT #8 «Bekymring for klimaendringer i den norske befolkning perioden 2013-2017.» Annika Rødeseike [email protected] Universitetet i Bergen August 2017 Bekymring for klimaendringer
Klimaundersøkelsen 2017
Oslo kommune Klimaetaten Klimaundersøkelsen 2017 Atferd og holdninger blant Oslos innbyggere Om undersøkelsen Klimamål og utslipp Oslo skal kutte 50 prosent av utslippene innen 2020. Det kommer til å forandre
BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!
BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! 1 Innhold INNHOLD Bytt politikk! Slik skaper vi fremtida - Olje og gass - Fornybar energi - Transport - Landbruk Engasjer deg! 1 7 8 9 10 11 BYTT POLITIKK!
Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer
VEDLEGG Beregning av mulige konsekvenser av for sent innkomne forhåndstemmer Følgende skal beregnes: A: Mulige konsekvenser for fordelingen av distriktsmandatene i hvert fylke Ettersom vi ikke vet hvilke
TNS Gallups Klimabarometer 2013 Utdrag av rapporten. TNS Gallup 2013 TNS Gallups Klimabarometer 2013 (13100457) eva.fosby.livgard@tns-gallup.
TNS Gallups Klimabarometer 2013 Utdrag av rapporten 1 1 Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup, og resultatene fra undersøkelsen
Klimaundersøkelsen 2019
Klimaundersøkelsen 2019 Holdninger til klimatiltak blant bergensere Bergen skal være fossilfri i 2030. Det vil gjøre byen bedre å bo i, mener bergenserne. Grønn strategi, som er klima- og energihandlingsplanen
MEDBORGERNOTAT # 5. «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden »
MEDBORGERNOTAT # 5 «Norske velgeres tilfredshet med demokrati og regjering i stortingsperioden 2013-2017» Marta Rekdal Eidheim [email protected] Universitetet i Bergen Juni 2017 Norske velgeres tilfredshet
Veien til et klimavennlig samfunn
Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår
Nittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
De partiene som får mange stemmer, får mange representanter på Stortinget.
Demokrati Ordet demokrati betyr folkestyre. I et demokrati er det valg, i Norge er det stortingsvalg hvert fjerde år. Da kan de som ha stemmerett være med å bestemme landets utvikling. I det norske systemet
Kraftbransjen sett utenfra
Kraftbransjen sett utenfra Markedskonferansen 22. 23. september 2009 [email protected] Hva er situasjonen i dag? Hvorfor er det slik? Hva er viktig for bransjen å fokusere på? Kraftbransjen
Holdninger til grensehandel blant folkevalgte og folk flest. Torunn Sirevaag, NHO
Holdninger til grensehandel blant folkevalgte og folk flest Torunn Sirevaag, NHO 13.08.19 På vegne av NHO Mat og Drikke og Grensehandelsalliansen har Ipsos gjennomført holdningsundersøkelser blant folk
Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling
Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
Framtidens byer. Resultater av holdningsundersøkelse
Framtidens byer Resultater av holdningsundersøkelse Om undersøkelsen Framtidens byer Om undersøkelsen Formål: Kartlegge (måle) hvordan innbyggerne i de 13 kommunene stiller seg til kommunens klimapolitikk
Nasjonale føringer i klimapolitikken
h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer
Lørdag 16. mars Søndag 17. mars 12 18
REGNEARK 1 Tabellen viser et langtidsvarsel for Trondheim. Tirsdag 4. mars Onsdag 5. mars Torsdag 6. mars Fredag 15. mars Lørdag 16. mars Søndag 17. mars Mandag 18. mars Tirsdag 19. mars Onsdag 20. mars
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.
NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av
HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND
HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar
Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels
Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP
Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...
Utdrag av rapporten. TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober 2010. Foto: Statnett
Utdrag av rapporten TNS Gallups Energibarometer nr. 50 Oktober 2010 Foto: Statnett Rapporten er kun for internt bruk, og skal ikke videresendes uten tillatelse fra TNS Gallup Om Energibarometeret TNS Gallups
Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017 Av Johannes Bergh & Rune Karlsen, Institutt for samfunnsforskning
Politisk dagsorden og sakseierskap ved stortingsvalget i 2017 Av Johannes Bergh & Rune Karlsen, Institutt for samfunnsforskning De sakene som velgerne er opptatt av har betydning for hvilke partier de
Klimaskepsis i Norge. Eivind Stø and Marthe H. Austgulen. Climate Crossroads seminar 9. mai Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø
Klimaskepsis i Norge Climate Crossroads seminar 9. mai 2012 Marthe Hårvik Austgulen og Eivind Stø Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) Vitenskapelig enighet om klimaendringer En av hovedkonklusjonene
MEDBORGERNOTAT. «Sympatibarometer for norske politiske parti i perioden »
MEDBORGERNOTAT #2 «Sympatibarometer for norske politiske parti i perioden 2013-2017» Marta Rekdal Eidheim [email protected] Universitetet i Bergen Juni 2017 Sympatibarometer for norske politiske parti
Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech
Innspill fra Barnas Klimapanel til den norske forhandlingsdelegasjonen på COP22 i Marrakech Barnas Klimapanel består av åtte miljøagenter i alderen 11-14 år. De er demokratisk valgt på Miljøagentenes landsmøte
Kommunikasjon og omdømme
Kommunikasjon og omdømme EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Regionmøter september 2009 Kristian Marstrand Pladsen, EBL Kommunikasjon og samfunnskontakt Grønn Boks og annen profilering
GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015
GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ
Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens
STRATEGIER OG TILTAK FOR Å REDUSERE UTSLIPP AV KLIMAGASSER I VESTFOLD
Fylkesadministrasjonen Avdeling for plan SAKSPROTOKOLL Arkivsak 200702800 Arkivnr. Saksbehandler Rune Kippersund Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 18.10.07 63/07 Fylkestinget 24.10.07 78/07 STRATEGIER
Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel
Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk
CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets
NASJONAL MENINGSMÅLING 1991
NASJONAL MENINGSMÅLING 1991 Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 1991. "Skolevalget 1991,
Holdninger til innvandring og integrering
Ipsos April 07 Holdninger til innvandring og integrering 07 Ipsos. Sammendrag Ipsos gjennomførte i februar 07 en undersøkelse som kartlegger nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Den samme
Velkommen til Norges Samferdselsforbund
Velkommen til Norges Samferdselsforbund Dagens samferdselspolitikk! Harry Lysvand Gründer og grunnlegger av NSF Hva er målene med å innføre en ny teknologi innen samferdsel! Hovedmålet å arbeide / fremme
Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen
Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen
Veien mot lavutslippsamfunnet
Veien mot lavutslippsamfunnet Kjennskap og holdning til Norges klimamålsetting 24. januar 2018 18100272 tka Innhold 1 Oppsummering av funn 3 2 Kjennskap og holdning til klimamålet 5 3 Oppfatninger om hva
Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge
Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300
Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land
1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon
Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI
Dekarbonisering - Hvordan kan det skje? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI Framtidens teknologi og transport Jernbaneverket Vika Atrium, 8. april 2014 Hvordan dekarbonisere
Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan
Ekspertpanel: #Drømmeløftet
Q Norsk økonomi står ifølge statsminister Erna Solberg foran en betydelig omstilling de nærmeste årene i lys av reduserte oljeinvesteringer og oljepriser som for tiden er lave. Vi ber deg her ta stilling
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?
2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for
Hvordan komme i gang? Ved Anja Bakken Riise politisk rådgiver Framtiden i våre hender
Ved Anja Bakken Riise @AnjaBRii politisk rådgiver Framtiden i våre hender Viderefører Hvordan arbeidet komme fra Klimavalg2013 i gang? Over 100 organisasjoner; miljøorganisasjoner, fagforeninger, ungdomsorganisasjoner,
Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST
Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner
Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?
1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?
GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57
GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la
Målgruppe: `HUSEIER` (Kari og Ola)
Undersøkelse knyttet til rehabilitering og enøk i hus/bygg fra 1950 og eldre Målgruppe: `HUSEIER` (Kari og Ola) gjennomført for BNL og Bygg og Bevar av Ipsos AS (tidl. MMI) des. 2016 - pr. nr. 16-088081-01
Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF
Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF 31.5.18 Innhold/struktur 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Kunnskapsgrunnlag klima og energi Rammer og føringer Roller og virkemidler Status for
Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge
Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge Hovedbudskap Utvikling av kraftnettet er nøkkelen for å nå klimamålene, sikre forsyningssikkerheten, og å bidra til grønn
MEDBORGERNOTAT #11. «Holdninger til økonomisk vekst vs. miljøinteresser, våren 2017.»
MEDBORGERNOTAT #11 «Holdninger til økonomisk vekst vs. miljøinteresser, våren 2017.» Annika Rødeseike [email protected] Universitetet i Bergen August 2017 Økonomisk vekst og miljøinteresser
HVORDAN VILLE KOMMUNEVALGET SETT UT HVIS UNGDOMMENE HADDE FÅTT BESTEMME?
HVORDAN VILLE KOMMUNEVALGET SETT UT HVIS UNGDOMMENE HADDE FÅTT BESTEMME? Ungdommenes politiske mening Forskning i praksis Forsøk 3 våren 2016 Herman Brevik Helling Adrian Gran von Hall INNHOLDSFORTEGNELSE
Norge som batteri i et klimaperspektiv
Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?
