HVORDAN VILLE KOMMUNEVALGET SETT UT HVIS UNGDOMMENE HADDE FÅTT BESTEMME?

Transkript

1 HVORDAN VILLE KOMMUNEVALGET SETT UT HVIS UNGDOMMENE HADDE FÅTT BESTEMME? Ungdommenes politiske mening Forskning i praksis Forsøk 3 våren 2016 Herman Brevik Helling Adrian Gran von Hall

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 2 PROBLEMSTILLING 3 UTVIDET PROBLEMSTILLING 3 UTSTYRSLISTE 3 FREMGANGSMÅTE 3 USIKKER PÅ 3 HYPOTESER 4 NULLHYPOTESE 4 HYPOTESE 4 FEILKILDER 4 RESULTAT 4 FREKVENSTABELL 4 TABELL VÅRE RESULTATER 5 TABELL SAMMENLIGNING MED ANDRE RESULTATER 5 GJENNOMGANG AV RESULTATENE 6 DRØFTING 6 SAMMENLIGNING MED SKOLEVALGET (2015) 6 SAMMENLIGNING MED OSLO (2015) 6 SAMMENLIGNING MED BEKKELAGET SKOLE (2015) 7 UNGE ER MER POLITISK AKTIVE? 7 KONKLUSJON 7 KILDEHENVISNING 8 VALGSEDDELEN SOM BLE BRUKT 8 INNLEDNING Vi (Herman og Adrian) har lurt på hvordan Oslo kommer til å se ut politisk sett når vi blir eldre. Så vi begynte å tenke ut hvordan man kan finne ut av dette. Det vi har valgt å gjøre er å spørre de som kommer til å stemme når vi blir eldre, nemlig de på vår alder. Vi skal sjekke ut hva ungdommer hadde stemt i et kommunevalg hvis de hadde fått bestemme. Disse resultatene skal vi sammenligne med de resultatene/prognosene vi har fra kommune- og skolevalgene og se etter eventuelle likheter og forskjeller. 2

3 PROBLEMSTILLING Hvordan ville valgresultatene for kommunevalget i Oslo sett ut hvis ungdomsskoleelever hadde fått bestemme? Og vil resultatene vi får være like som de vi har fått fra kommunevalget i Oslo 2015 (valgnatt 2015, VG), eller vil dagens ungdom være uenige med sine foreldre og ha helt andre resultater, og i så fall hvorfor? Vi skal også bruke disse resultatene til å få et best mulig bilde av hvordan Oslo vil se ut når det er vår generasjon som tar over. UTVIDET PROBLEMSTILLING Vi har valgt å forske på dette fordi vi ønsker å vite hvordan Oslo kommune kan se ut politisk sett når vi blir større. Det er derfor vi har valgt å spørre de på vår egen alder/generasjon. UTSTYRSLISTE Vi trenger: Stemmesedler 45 stykker som deltagerne kan avgi sin stemme på. Vi setter opp alle de største norske partiene og «annet» i tillegg til litt plass til å skrive hvorfor de hadde valgt akkurat det partiet. Deltagere Vi trenger 45 deltagere som kan delta i spørreundersøkelsen vår. For å fordele stemmene jevnt utover hele skolen har vi valgt å dele ut stemmesedler til 5 tilfeldige personer i 3 tilfeldige klasser på alle trinnene. FREMGANGSMÅTE Vi deler ut valglapper til fem tilfeldige elever i tre tilfeldige klasser på hvert trinn. En lærer deler ut valglappene så det ikke er vi som får påvirke hvilke elever eller klasser som skal utføre testen selv. Når vi får valglappene tilbake skal vi analysere lappene og lage en frekvenstabell før vi lager statistikk ut av det (slik som blir gjort ved valgprognoser). USIKKER PÅ Kan elevene i en klasse ha blitt påvirket av læreren, slik at flere enn det kanskje ellers ville ha vært stemmer på det partiet de har fått «godsnakk» om. Eventuelt at elever som er usikre går for å stemme det. 3

4 HYPOTESER NULLHYPOTESE Vår nullhypotese er at det ikke er noen forskjell mellom vår undersøkelse og prognosene for voksne til kommunevalget i 2015 (valgnatt 2015, VG). Dette vil nærmere bestemt bety at alle svarer det samme som foreldrene sine. HYPOTESE Vi tror at det kommer til å være jevnt mellom de to store partiene: Arbeiderpartiet og Høyre. Men vi tror også at venstresiden, nærmere bestemt Arbeiderpartiet kommer til å trekke det lengste strået og få flest stemmer. Vi tror også at Miljøpartiet de Grønne kommer til å få en god del stemmer. FEILKILDER Elever kan svare det samme som venner/foreldre gjør Elever kan svare på tull Elever kan være påvirket av lærere Elever kan svare tilfeldig pga. manglene kunnskap Spørsmålsformuleringen kan påvirke svare. Diagrammene kan mistolkes, fordi y-aksen ikke går opp til 100%. (Dette er gjort for å få fram alle resultatene bedre). RESULTAT FREKVENSTABELL PARTIENE: FREKVENS: HØYRE (H) 12 stemmer (26,67 %) KRISTELIG FOLKEPARTI (KRF) 0 stemmer (0 %) VENSTRE (V) 2 stemmer (4,44 %) MILJØPARTIET DE GRØNNE (MDG) 9 stemmer (20 %) FREMSKRITTSPARTIET (FRP) 2 stemmer (4,44 %) RØDT (R) 0 stemmer (0%) 4

5 SENTERPARTIET (SP) 0 stemmer (0%) SOSIALISTISK VENSTREPARTI (SV) 7 stemmer (15,56 %) ARBEIDERPARTIET (AP) 10 stemmer (22,22 %) ANNET 3 stemmer (6,67 %) TABELL VÅRE RESULTATER 14 UNGDOMMENS POLITISKE MENING: H KRF V MDG FRP R SP SV AP ANNET TABELL SAMMENLIGNING MED ANDRE RESULTATER 60% SAMMENLIGNING AV RESULTATER 50% 40% 30% 20% 10% 0% H KRF V MDG FRP R SP SV AP ANNET Våre resultater Skolevalget Bekkelaget skole Oslo 5

6 GJENNOMGANG AV RESULTATENE Vi ser at Høyre gikk av med seieren med 12 stemmer (27%). Like bak kommer Arbeiderpartiet med 10 stemmer (22%). Miljøpartiet de grønne med 9 stemmer (20%) og Sosialistisk venstreparti med 7 stemmer (16%) kom også veldig godt ut. Dette samsvarer også ganske godt med vår hypotese, bortsett fra SV som fikk en overaskende høy oppslutning. Tallgrunnlaget vårt er nok litt for lite til å trekke for bastante konklusjoner, men vi ser allikevel noen tendenser. DRØFTING Vi tror grunnen til at de to store partiene kom ledene ut er fordi at det er de som får mest oppmerksomhet, i tillegg til at det også er disse partiene som er ledende blant voksne. Dette indikerer at stemmene kan være påvirket av foreldre og/eller lærere. SAMMENLIGNING MED SKOLEVALGET (2015) Skolevalget i Oslo i 2015 (NSD samfunnsveven, skolevalgresultater 2015) fikk et ganske likt resultat som oss, men noen partier kom også forskjellig ut. Partiet som varierte mest i resultatene var MDG. MDG ligger på 7,5% for videregående skoler i Oslo og 20% i vår undersøkelse. Dette kan skyldes forskjellig interesser i denne alderen og at det derfor er andre saker som er høyere prioritert. FrP fikk nesten lik prosentoppslutning i resultatene. FrP fikk 4,3% i undersøkelsen for videregående skoler i Oslo og 4,4% i vår undersøkelse. Resultatene fra vår undersøkelse og resultatene fra skolevalget er på de aller fleste partiene relativt like og på vår sammenligning er det helt klart disse resultatene som samsvarer best. SAMMENLIGNING MED OSLO (2015) Resultatene vi fikk i vår undersøkelse passer på noen steder godt med resultatene fra kommunevalget i 2015 (valgnatt 2015, VG), men på andre steder også svært ulikt. Man ser bl.a. at Høyre og Arbeiderpartiet i begge undersøkelsene ligger tett på toppen. I vår undersøkelse fikk også partier som FrP og Venstre langt mindre oppslutning i forhold til MDG og SV. Dette kan kanskje tyde på at noen ungdomspartier har gjort en bedre jobb enn andre, og dermed klart å påvirke de unge velgerne vekk fra foreldrenes mening. Vi ser også at vi har fått tilbakemeldinger som viser mye av det samme som artikkelen unge er mer politisk aktive (Nordland 2015), nemlig at unge er mer politisk aktive. 6

7 SAMMENLIGNING MED BEKKELAGET SKOLE (2015) En av de nærmeste skolene ved Brannfjell skole som har valglokaler fikk klart best oppslutning for Høyre (Bakken m.fl. 2015). Det kan være at mange stemmer det samme som foreldrene sine, men vi kan ikke trekke en konklusjon om at detter er riktig fordi vi ikke har spurt foreldrene til de som har stemt om hva de stemmer og fordi det ikke kun kommer elever fra Bekkelaget skole til Brannfjell, men også fra Nedre Bekkelaget og Ekeberg skole. UNGE ER MER POLITISK AKTIVE? På våre resultater ser vi at flere av de som har vært med i undersøkelsen forklarer at de stemmer på det partiet de er medlem av ungdomspartiet til. Artikkelen «Unge er mer politisk aktive» (Nordland, 2015) i Dagsavisen viser til at flere unge er blitt medlem av ungdomspartier, men at de stemmer forholdsvis det samme som foreldrene sine. I artikkelen viser de til at SU lederen sier at ungdommer er nødt til å engasjere seg for å gjøre verden bedre. Ungdommer hører om kriser og andre ting som de engasjerer seg i. Han sier at ungdommen vil at livet skal handle om noe mer enn karakterer, slanking og evig pugging. KONKLUSJON Vi konkluderer med at høyre vant valget i vår undersøkelse, godt etterfulgt av Ap og MDG. Vi kan si at vår hypotese nesten stemte. Høyre vant, men det var jevnt mellom de to store partiene (Høyre og Arbeiderpartiet). Vi konkluderer også med at det er trekk mellom vårt valg, og kommunevalget i Oslo 2015 (valgnatt 2015, VG), men at det helt klart er flest likheter med skolevalget (NSD samfunnsveven, skolevalgresultater 2015). Vi tror foreldre helt klart har mye påvirkning på sine barns avgjørelser, men at til syvende og sist er opp til en selv å avgjøre. 7

8 KILDEHENVISNING KILDER SOM BLE BRUKT I RAPPORTEN: Nordland, Ester «Unge er mer politisk aktive». Dagsavisen. Lest 23 februar. NSD Samfunnsveven «Skolevalgresultater for Oslo». Lest 23 februar. «Valgnatt, resultater fra kommunevalget valg 2015» VG. Lest 23 februar. Bakken, Jari, Byermoen, Tom og Endebretsen, Dan Kåre «Valgnatt, resultater fra Bekkelaget». VG. Lest 23 februar. VALGSEDDELEN SOM BLE BRUKT VALG Hvis du kunne vært med og stemt i på kommunevalget i Oslo. Hvilket parti ville du stemt på? (Sett ring rundt bokstaven foran ditt valgte parti og skriv kort hvorfor du valgte det). a) Høyre (H) b) Kristelig Folkeparti (KRF) c) Venstre (V) d) Miljøpartiet de grønne (MDG) e) Fremskrittspartiet (FRP) f) Rødt (R) g) Senterpartiet (SP) h) Sosialistisk Venstreparti (SV) i) Arbeiderpartiet (AP) j) Annet: HVORFOR: 8