Nittedal kommune

Transkript

1 Klima- og energiplan for Nittedal kommune Kortversjon 1

2 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre omgivelser. Den senere tids tydelige klimaendringer har økt allmennhetens interesse for og ønske om å redusere utslipp som har negativ betydning for miljøet. For å møte disse utfordringene er det helt nødvendig at det arbeides globalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Kommunen ønsker å ta sitt ansvar for å redusere klimagassutslipp og energibruk i egen virksomhet og i Nittedal for øvrig, med de virkemidlene som er til rådighet. Derfor har kommunen utarbeidet en klima- og energiplan. Planen ble vedtatt av kommunestyret i oktober Klima- og energi i det store bildet Internasjonalt Kyotoprotokollen fastsetter bindende og tallfestede rammer for utslipp av klimagasser. Norge er forpliktet til å begrense de totale klimagassutslippene i perioden til å ikke være mer enn 1 prosent høyere enn i 1990, da utslippene var 52 millioner tonn CO2-ekvivalenter. For utslipp utover dette må det kjøpes kvoter fra utlandet. På klimatoppmøtet i Durban desember 2011 ble det avtalt at Kyotoprotokollen videreføres, at det opprettes et grønt klimafond og at de store utslippslandene vil delta i en prosess mot en bred og juridisk bindene klimaavtale. Nasjonalt Norge har i St. melding nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk og gjennom klimaforliket, satt seg ambisiøse mål for å begrense Norges utslipp av klimagasser. Klimaforliket er den avtalen som ble inngått mellom regjeringspartiene og deler av opposisjonen på Stortinget under behandlingen av klimameldingen. Klimagasser: En gruppe gasser som har det felles at de bidrar til global oppvarming av atmosfæren. De viktigste klimagassene er karbondioksid (CO2), metan (CH4) og lystgass (N2O). Karbondioksid (CO2): Er den største utslippskilden. Utslippene er særlig knyttet til forbrenning av olje og gass, men blir også dannet ved ulike kjemiske prosesser i industrien. CO2-ekvivalenter: En felles enhet for å måle mengden klimagasser. 2

3 Lokalt Nittedal kommune har satt seg følgende overordnede mål for klima og energi; Klimagassutslipp per innbygger skal innen 2020 være redusert ned til 2,2 tonn per innbygger. Dette tilsvarer det nasjonale målet om at klimagassutslippene i 2020 skal være redusert med minst 20 prosent i forhold til 1990-nivå. Energiforbruk per innbygger skal være 20 prosent lavere i 2020 enn i Med energiforbruk menes enten redusert strømforbruk og/eller overgang til fornybare energikilder. Klimagassutslipp i Nittedal var i 2009 på 2,86 tonn per innbygger*. Totalt energiforbruk i Nittedal (temperaturkorrigert forbruk) var i 2009 på kwh per innbygger. For å nå målet må energiforbruket reduseres til kwh per innbygger*. *Kilde: SSB og Hafslund Nett Kommunens rolle og myndighet Slik kan kommunen påvirke Kommunen har ulike roller og besitter virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp i Norge. Kommunen er politisk aktør, tjenesteyter, myndighetsutøver, eiendomsbesitter og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunens initiativ og medvirkning er avgjørende for gjennomføring av mange konkrete, utslippsreduserende tiltak på lokalt og regionalt nivå. Særlig kan kommunene påvirke utslipp i forbindelse med arealplanlegging. Kommunen kan bidra til redusert transportbehov ved å se boligområder, offentlige og private funksjoner i sammenheng med kollektivtransport og utvikling av gang- og sykkelveisystemet. Kommunen kan også legge til rette for bruk av fjernvarme, for å redusere stasjonær energibruk. Som byggeier forvalter kommunene en stor og variert bygningsmasse. Hvordan kommunen bygger og rehabiliterer egne bygg kan ha stor effekt, og også stimulere entreprenører og leverandører til å utvikle gode miljøvennlige løsninger. Klima- og energiplanen peker på flere viktige områder hvor kommunen har et handlingsrom som kan benyttes til å effektivisere energibruken og redusere utslippene av klimagasser. De aktuelle områdene er blant annet; Byggesaksbehandling Innkjøp Teknisk drift Landbruk Avfallsbehandling Næringsutvikling Samarbeid med andre aktører Holdningsskapende arbeid 3

4 Status De totale utslippene av klimagasser i Nittedal kommune var i følge Statistisk Sentralbyrå (SSB) om lag tonn klimagasser i Figuren under viser totalutslippet fordelt på tre kildekategorier; mobile kilder, stasjonær forbrenning og prosessutslipp. Vi ser at utslippene har økt med 29,7 prosent fra 1991 til Mobile kilder omfatter i hovedsak forbrenning av drivstoff fra all trafikk og transportmidler. Stasjonær forbrenning omfatter blant annet utslipp fra forbrenning av fyringsolje til oppvarming av boliger. I industrien benyttes ofte olje og gass som energivare. Annen stasjonær forbrenning er bl.a. forbrenning av avfall og deponigass. Prosessutslipp er utslipp som ikke kommer fra forbrenning, men fra biologiske, kjemiske og industrielle prosesser fra industri, landbruk, avfallsdeponier, løsemiddelbruk, bensindistribusjon, kommunale avløp og bruk av produkter. 4

5 Figuren under illustrerer fordelingen mellom de ulike utslippssektorene, og hvilke tilhørende kilder som er de største bidragsyterne til klimagassutslippene i Nittedal. Vi ser for eksempel at utslipp fra personbiler utgjør en stor andel av kommunens totale utslipp. Mobile kilder (74%) Personbil Tungtransport Prosessutslipp (13%) Jordbruk Fluorholdige produkter Bruk av løsemiddelprodukter Industri Varebil Traktor og jernbane Motorsykkel og moped Stasjonær forbrenning (13%) Oppvarming industri Oppvarming kommunale bygg/næring Oppvarming husholdning Andre prosessutslipp Tabellen nedenfor viser at Nittedal har hatt en høyere vekst i utslippene enn i Akershus og hele landet. Veksten i klimagassutslippene i Nittedal skyldes i stor grad utslipp fra mobile kilder. Tabell: Utslipp av klimagasser i alt, alle kilder, utslipp i 1000 tonn. Kilde: SSB Endring i % Nittedal 46,2 59,9 29,7 Lørenskog 56, ,3 Skedsmo 193,8 174,6-9,9 Akershus 1734,8 1954,3 12,7 Hele landet 47703, ,4 7,5 5

6 Klimatilpasninger Forskning viser at det globale klimaet er i endring, og at klimaet vil endre seg enda mer i løpet av de neste 100 årene selv om vi får redusert utslippene av klimagasser. I Norge forventes det varmere vær, mer nedbør de fleste steder, mindre snø og høyere frekvens av ekstremvær. Endringene i klimaet vil berøre mange sektorer på ulike måter. Kommunen, i likhet med andre sektorer og forvaltningsnivå, har ansvaret for å redusere konsekvenser av klimaendringer innen eget forvaltnings- og ansvarsområde. Klimatilpasningen skal være en integrert del av kommunens samfunnsplanlegging. Relevante tema er; Flom Drikkevannskvalitet, vann og avløp Energiforsyning Leirskred, ras og ustabil grunn Skogbrann Folkehelse Natur, miljø og landskap Foto: NGI Foto: NVE 6

7 Gjennomføringsplan Alle må bidra I gjennomføringsplanen beskrives hvilke tiltak Nittedal kommune ønsker å iverksette for å oppnå målsettingene i klima- og energiplanen. Beskrivelsen omfatter tiltakets kostnad, bidrag til måloppnåelse og tidsplan for gjennomføring. Gjennomføringsplanen vil revideres jevnlig. Oppdatert gjennomføringsplan finner du på kommunens hjemmesider. Målene i planen skal nås gjennom tiltak, som for eksempel: Transport Bidra til redusert transportbehov gjennom arealplanlegging Legge til rette for mer bruk av kollektivtrafikk Tiltak for mer miljøvennlig bilpark Stasjonær energi ENØK-tiltak i kommunale bygg Stimulere til bruk av fornybar energi Forbruk og avfall Miljøvennlig innkjøp Miljøvennlig avfallshåndtering Landbruk Informasjonsarbeid om muligheter til utslippskutt i landbruket Holdningsskapende arbeid Miljøfyrtårnsertifisering Samarbeid med barnehage, skole, frivillige lag, organisasjoner og næringsliv Vurdere etablering av interkommunalt veiledningssenter 7

8 Rapportering For å få et bilde av hvilken retning kommunen går i når det gjelder klima og energi, er det nødvendig å måle effekten av de tiltakene som iverksettes. Derfor skal kommunen i årsmeldingene rapportere på gjennomførte tiltak, utslippsnivå og energiforbruk. Dette vil gi et godt grunnlag for vurdering av nye tiltak og prioriteringer. I tillegg vil en slik oppfølging være nødvendig for å sikre kontinuiteten i arbeidet, og samtidig gi oss muligheter til å fange opp trender og ny teknologi innenfor fagområdet. 8