2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

Transkript

1

2 1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å legge om energibruken. Sarpsborg har sett i en nasjonal sammenheng, et stort energiforbruk og store utslipp av klimagasser per innbygger jfr figur 1. Sarpsborg kommune utarbeidet sin første kommunedelplan for klima- og energi i Kommunedelplanen definerte et lokalt klimamål som innebar 14% høyere klimagassutslipp i 2010 sett i forhold til 1991 nivå. Dette målet var mindre ambisiøst enn det nasjonale målet om å øke klimagassutslippet med kun 1% i samme periode. I perioden har Sarpsborg som en av få kommuner i landet redusert klimagassutslippet (- 5,8%). Dette skyldes først og fremst reduksjoner i klimagassutslipp fra kraftkrevende industri som er nedlagt i perioden. I samme periode har klimagassutslipp fra andre kilder og spesielt fra veitrafikk økt. Sarpsborg kommune har en visjon om å være en foregangskommune når det gjelder oppvekstvilkår for barn og unge. Kommunen er planmyndighet, reguleringsinstans og tilrettelegger. Kommunen har mulighet til å utforme rammebetingelser som ivaretar en langsiktig endring mot en bærekraftig utvikling i tråd med kommunens visjon og nasjonale mål for klimapolitikken. Sarpsborg formannskap vedtok i møte følgende: Klima- og energihandlingsplanen for Sarpsborg kommune fra 2001 rulleres. Det forutsettes at politikerene blir involvert i prosessen med rullering av klima- og energihandlingsplanen på et tidlig stadium. Fig. 1 Viser utslipp av klimagasser per innbygger 2005 Fig. 2 Viser endring av klimagassutslipp FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å legge om energibruken. Klima -og energiplanen er tenkt utarbeidet som et lokalpolitisk styringsverktøy. Det er derfor viktig at klima og energiplanen har god forankring i lokalsamfunnet og hos lokale- og sentrale myndigheter. 2.1 Formål med revidering av klima- og energiplanen er å: 1. Kartlegge og framskrive forventet utslipp av klimagasser og energibruk fra Sarpsborg kommunes virksomhet og fra hele lokalsamfunnet Sarpsborg fram mot 2020 (kommuneplanperioden) 2. Opprette en dialog med kommunale virksomheter og lokalsamfunnet (private husholdninger, industri, transport og annen næringsvirksomhet om hvordan kommunen og lokalsamfunnet best kan møte utfordringene i forhold til reduserte klimagassutslipp og energibruk 3. Definere mål og prioriterte tiltak for klimagassutslipp og energibruk

3 2.2 Endrede forutsetninger og nye føringer Ved reviderering av klima og energiplanen skal kommunens målsetninger for den langsiktige utviklingen, slik den blir uttrykt i kommuneplanen, ligge til grunn. Planen må også utarbeides på grunnlag av endrede forutsetninger som: 1. Endrede utslipp av klimagasser og energibehov fra ulike sektorer 2. Endrede befolknings- og trafikk tall 3. Nye nasjonale føringer Forrige klima- og energiplan ble vedtatt i Dataene for klimagassutslipp stammer her fra I tillegg er det flere forhold som påvirker forbruk og utslipp som er endret siden Det kan her spesielt nevnes: Målsettinger for den Nasjonale energipolitikken er skjerpet CO2- kvotesystemet er innført både i Norge og i EU Energiprisene er vesentlig høyere Det har skjedd store endringer i klimagassutslippet fra i kommunen bl.a som følge av endringer i industrien Enova er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Enova kan støtte arbeidet med kommunale klima- og energiplaner med opp til 50 % av prosjektkostnadene begrenset oppad til kr Forutsetningene for å få støtte til arbeidet med lokale klima- og energiplaner er følgende: Energi- og klimaplanen bør ha status som en kommunedelplan eller temaplan for energi- og klima. Energi- og klimaplanen skal omfatte mål og planer for energiforsyning, energibruk og klima i kommunens bygningsmasse og tilsvarende for klimautslipp, energiforsyning /infrastruktur for energi i hele kommunen Energi- og klimamålene skal tallfestes. Det skal settes minimumsmål på 10 % for redusert energibruk/ klimagassutslipp for hele kommunen Energi- og klimaplanen skal beskrive prioriterte tiltak for å nå målene Måloppnåelse skal tidfestes Planen skal ha en tidshorisont på minimum 5 år Måloppnåelse skal innrapporteres til Enova i minimum 5 år. Rapporteringen skal i størst mulig grad baseres på kommunes eksisterende rapporteringsrutiner Energi- og klimaplanen skal behandles og godkjennes politisk Enovas forutsetninger skal innarbeides ved revideringen av klima- og energiplanen 3. PLANER, UTREDNINGER OG STATLIGE FØRINGER Nedenfor følger en oversikt over planer, utredninger og statlige føringer som vurderes som spesielt relevante for planarbeidet. St.meld nr. 34 ( ). Norsk klimapolitikk. Tilrådning fra Miljøverndepartementet. Fylkesplanen Grenseløse Østfold, under revidering Areal og transportplan for Nedre Glomma- regionen (ATPNG) Lokal energiutredning (LEU) for Sarpsborg (Fortum 2007) Kommuneplanens mål-og strategidel Kommuneplanens arealdel Trafikkplan for byområdet Kommunedelplan Sarpsborg sentrum

4 4. FRAMDRIFT OG MEDVIRKNING Planprogram vedtatt innen 27.mars 2008 Forventet utslipp av klimagasser og energibruk er kartlagt og framskrevet innen 1.juni 2008 Høringsforslag til Kommunedelplan med forslag til mål og tiltak. Vedtatt innen 1.februar 2009 Sluttbehandling innen 1.juli 2009 For å få en best mulig forankring av planarbeidet foreslås det at kommunedelplan for klima- og energi utarbeides som en tematisk kommunedelplan. Dette innebærer at planen blir utarbeidet etter den lovbestemte planprosessen som er fastlagt i plan- og bygningslovens 20-5 med bl.a krav til medvirkning. For å forankre planarbeidet hos lokalbefolkning, næringsliv, kommunale organer og fagmyndigheter foreslås det at det opprettes en referansegruppe. Referansegruppas oppgave vil være å gi synspunkter og råd, bistå med informasjonsinnhenting, bistå med å etablere kontakter, holde berørte parter orientert om planarbeidet, bistå med tilbakeføring av resultatene til berørte parter. Det legges opp til politisk behandling både i oppstartsfasen og når planen skal ut på offentlig ettersyn og høring. Hovedutvalgene vil bli involvert på følgende måter: Behandling av planprogram Representert i referansegruppa Behandling av høringsforslag Sluttbehandling Det inviteres til et åpent møte med lokalbefolkningen før politisk behandling av høringsforslaget Behov for øvrige møter i forbindelse med aktuelle tema og aktuelle interessegrupper avklares under prosessen.

5

6