Energi og klimautredning
|
|
|
- Oda Holmen
- 10 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast
2 Forløp vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i formannskapet mars juni energi og klimadag på comfort hotell for å få innspill til utredningen August 2010 utredning ferdig til høring og behandling Planlagt vedtatt
3 Deltakere og arbeidsform Konsulent NEE Rådgiver fra KS, grønne energi kommuner Prosjektleder Arbeidsgruppe Styringsgruppe Innspill gjennom E og K dag 3
4 Enovas krav for å gi støtte på Energi- og klimaplanen bør ha status som en kommunedelplan eller temaplan for energi- og klima. Energi- og klimaplanen skal være en helhetlig plan. Den skal omfatte mål og tiltak innenfor energibruk, energiforsyning og holdningsskapende arbeid i kommunen. Planen bør også omfatte tiltak knyttet til redusert klimagassutslipp fra annen aktivitet i kommunen som kommunen kan påvirke. Det kan være direkte utslipp fra transport, avfallsbehandling og landbruk, og indirekte utslipp fra innkjøp Det skal settes minimumsmål på 10 % redusert energibruk i kommunal bygningsmasse og eventuelt også et mål for klimagassutslippene fra hele kommunen. Energi- og klimamålene skal tallfestes 4
5 Enovas krav Energi- og klimaplanen skal beskrive prioriterte tiltak for å nå målene Måloppnåelse skal tidfestes Planen skal ha en tidshorisont på minimum 5 år Kommunen oppfordres til å rapportere inn måloppnåelse til Enova i minimum 5 år. Rapporteringen bør i størst mulig grad baseres på kommunes eksisterende rapporteringsrutiner. Energi- og klimaplanen skal behandles og godkjennes politisk. Energiog klimaplanen skal oversendes Enova samtidig med sluttrapporten. Enova vil legge energi- og klimaplanen ut på kommunesidene på våre internettsider enova.no. Tilskudd utbetales etterskuddsvis med frist kr ,- 5
6 Vårt planhjul Temautredning og ikke kommunedelplan Følger planlovens krav til planprosess, men litt kortere høringsfrist Grunnlag for kommende kommuneplanrevisjon 6
7 7
8 Innhold i utredningen Innledning om energi- og klimautfordringer generelt Statusdel om energibruk og klimagassutslipp i Ringerike kommune Enkel fremskrivning av utvikling i utslipp av klimagasser Beskrivelse av utfordringene i Ringerikekommune innen ulike sektorer Forslag til visjon, mål og tiltak for å redusere utslipp av klimagasser Beskrivelse av hvordan utredningen bør følges opp videre 8
9 Mål og tiltak Visjon: Ringerike skal være et forbilde innen energieffektivisering, bruk av fornybare energikilder og reduksjon av klimagassutslipp. 9
10 Hovedmål Klimagassutslippene i Ringerike skal reduseres ved å ha fokus på følgende hovedmål. A Det skal stimuleres til økt bruk av fornybare energikilder (spesielt bioenergi) og energibærere i Ringerike generelt. Oljefyring skal fases ut. B Ringerike kommune skal bidra og legge til rette for at klimautslipp fra transport skal reduseres gjennom satsning på kollektivtrafikk, sykling og fokus på utslipp fra kjøretøyer. C Kommunale bygg og anlegg i Ringerike skal være mest mulig klimavennlige. Dette innebærer blant annet satsning på både effektiv energibruk og nye fornybare energikilder. D Kommunen skal utnytte sin rolle som pådriver og kunnskapsformidler for å gjøre Ringerike mer energi og klimavennlig. Delmål Ny fornybar energi skal utgjøre 20 prosent av det stasjonære energiforbruket innen 2015 og 40 prosent innen Det stasjonære energiforbruket skal reduseres med 10 prosent innen 2020, med 2006 som basisår. Kommunens egen virksomhet skal være et forbilde på miljøvennlig energibruk. Innen 2020 skal kommunens egen virksomhet være klimanøytral på energibruk. 10
11 Hovedmål A: Økt bruk av fornybar energi i Ringerike og næringsutvikling innenfor bioenergi Mål Tiltak Tidsperspekti v Måleparameter Ansvarlig Status pr xx.xx.xx Økt utbygging av nye felles varmeløsninger (fjern- /nærvarme) Intern opplæring i bruk av fornybare energikilder (teknikk og økonomi) Hensynssoner for vannboren varme Ta initiativ til nærvarmeanlegg (spesielt i områder med kommunale bygg) Kreve energivurdering ifb med foreslåtte utbyggingsområder i kommuneplanen Ifb m ny KP 2011 # opplæringstimer gjennomført # områder # møter/referat # nærvarmeanlegg utbygd Mal/krav # utredninger Prosjekt igangsatt Hallingby/ Austjord/ Tyristrand Bidra til utfasing av fossile brensel i alle bygg Informere om mulige tiltak og støtte til tiltak 2020 Lite bruk av fossile brensler Ringerike kommune skal stimulere til næringsutvikling i bioenergi Samarbeidsgruppe med næringslivet Tilrettelegge for utvikling og arbeid med alternativ drivstoff som f.eks biodrivstoff Følge opp prosjektet Bio-Reg Ringerike 2015 Gruppe etablert #møter/referat # ny næring etablert Arbeid med områdeplan er i prosess. 11
12 Hovedmål B: Redusert utslipp fra transport Mål Tiltak Tidsperspektiv Måleparameter Ansvarlig Status pr xx.xx.xx Arealplanlegging som minimerer transportbehov Opplæring i verktøy i ny PBL ta i bruk disse Tilgang til kollektivtransport og avstand til skole og servicenæring vektlegges ved utbyggingsplaner/boligområder Vurdering av transport ifb med foreslåtte utbyggingsområder i kommuneplanen Hønefoss som sykkelby Ifb m ny KP Ifb m ny KP # opplæringstimer gjennomført # vurderinger krevet/laget Tilrettelegge for økt bruk av kollektivtransport Pendlerparkering for å redusere pendling med bil Soneparkering Økt kollektivtilbud Kollektivtransport basert på miljøvennlig drivstoff Kollektivtransportforum Gi busser fremkommelighetsfordeler Tilrettelegge for kollektivbruk også i forbindelse med friluftsliv Reisevanekartlegging 2020 Økning i bussavganger osv # km på fornybart drivstoff # steder med prioritet # tiltak etablert Øke sykkelbruk Tiltrettelegge for gang- og sykkelpendling Kartlegging av mulighet for sammenhengende turvegnett/ gang- og sykkelvegnett Kartlegging gjennomført Legge til rette for hjemmekontor Bedre datagrunnlag Pc-verktøy og nett hjemme Tilgang til epost og dokumenter i for eksempel et nettbasert system. Motivere til bruk av dette Kort Medium Systemer etablert Reisevanekartlegging 2012 Kartlegging gjennomført 12
13 Hovedmål C: Reduserte utslipp fra egen virksomhet Mål Tiltak Tidsperspekti v Måleparameter Ansvarlig Status pr xx.xx.xx Miljø- og klimavennlig Innarbeide tydelige miljøkrav i innkjøpspolitikk innkjøpsavtaler og i konkurransegrunnlag Vurdere klima som evalueringskriterium ved alle innkjøp Krav innført Krav innført Krav innført Redusert energibruk i egne bygg og anlegg Innføre energioppfølging på alle bygg Gjennomføre ENØK analyser Gjennomføre tiltak etter analysene Energivurdering ved rehabilitering og nybygging av kommunale bygg (for eksempel passivhus) Fase ut olje og elektrisitet Alle kommunale bygg skal ha andre som energikilder enn fossile som primær hovedoppvarmingskilde i oppvarmingskilde kommunale bygg Bedre oversikt og lage utredninger Plan for utskiftinger av oljekjel og direkte el. Oppvarming % reduksjon % red % red % red. 50 % innen % innen 2020 System innført # bygg # tiltak gjennomført # kwh spart # tonn CO2 spart # tonn CO2 spart Konsulentavtal e inngått om anbudsunderla g 3 områder Redusere utslipp fra kommunal transport Utslippskrav ved innkjøp av nye kjøretøy (bio/el) Kompiskjøring Hjemmekontor 2015 Krav innført CO2 reduksjon nettside Økt kunnskap om energi og klima hos kommunalt ansatte Informasjon til ansatte om små energitiltak i hverdagen via nett/skriv Arrangere interne kurs/seminarer med tema enøk, klimagassutslipp, miljøvennlig kjørestil, eget ansvar osv. Kontinuerlig # info aktiviteter # arrangement # deltagere 13
14 Hovedmål D: Kommunen som pådriver og kunnskapsformidler Mål Tiltak Tidsperspekti v Måleparameter Ansvarlig Status pr xx.xx.xx Økt kunnskap om miljø og klima hos Ringerikes befolkning Kommunen som aktiv deltaker i regionalt samarbeid angående energi og klimatiltak. Opprette miljøfond Sikre at barnehager og skoler tar temaet energi- og klima inn i undervisningen Utarbeide og distribuere informasjon om miljøvennlig oppvarming. Opprette klimapanel Miljøfyrtårnsertifisere kommunale virksomheter Vurdere å benytte økologiske varer og /eller kortreiste varer (fairtrade varer) Kildesortering i kommunale virksomheter (gjenstående) Konkurranse med premie til Årets miljøbedrift 2012 # skoler som deltar Materiell skaffet # kurs/arrangement # materiell distribuert 2011 Fra # møter/referat # initiativ tatt/gjennomført # virksomheter med sorteringssystem 2012 Konkurranse etablert # deltagere Legge til rette for Klimanettverk grønn Klimadag for næringslivet næringsutvikling Stimulere til miljøsertifisering av bedrifter i kommunen Redusere utslipp fra jordbruket Informasjonsarbeid knyttet til klimagassutslipp fra jordbruket Øke prosentandelen areal som søker tilskudd til endret jordbearbeiding 2012 Årlig 2012 Nettverk etablert # møter/referat/deltager e # sertifiserte bedrifter Prosjektleder 2009: 58 Ole % Einar Gulbrandsen 2020: 70 % # informasjons - aktiviteter # søknader 14
15 Øke skogens binding av CO2 Opprettholde dagens aktivitetsnivå, og aller helst øke avvirkningen. Informasjon om skogens betydning i klimasammenheng, både til skogeiere og andre. 2009: m3 2020: m3 #avvirkning for salg # info skriv # nett artikler # arrangementer Kontinuerlig, årlig 15
16 Oppfølging Etablering av et klimapanel bestående av 5-7 personer. Definisjon av mandat og arbeidsform. Krav til antall møter (f eks 2/år). Rapporteringsrutiner. Årlig klimarapport/regnskap kort beskrivelse av gjennomførte tiltak samt utfylling av kolonnen for status i tiltaksdelen. Revisjon av mal for kommunale saker slik at denne inneholder omtale av klimahensyn for de ulike valgene/vedtakene. Enkle og rimelige mål og tiltak bør igangsettes raskt Måling og rapportering av oppnådde mål, delmål og gjennomførte tiltak for å opprettholde engasjementet og for å se at det nytter. 16
Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober
Kommunale energi- og klimaplaner Kjersti Gjervan, Enova Lysaker 14. oktober Enovas kommunesatsing 2009 Støtteprogrammet Kommunal energi- og klimaplanlegging Tiltakspakke bygg - ekstraordinært program for
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum
Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene
2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN
1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser
KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI
Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til
Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012
Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring
Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal
Nittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes
Handlingsplan 2012 Klima Østfold
Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet
Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune
Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram
Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål
Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE
KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag
Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus
Kommunal klima- og energiplanlegging Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus 18.01.2017 Stavanger Visjon Sammen for en levende by Ca 130 000 innbyggere Våre verdier: Er til stede Vil gå foran Skaper framtiden
Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.
DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune
Dato: 16. februar 2011 Byrådssak 1071/11 Byrådet Høring - Energi- og klimaplan 2011-2014/2020, Askøy kommune MAWA SARK-03-201100219-33 Hva saken gjelder: Bergen kommune har i brev datert 22.desember 2010
Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan
Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet
Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune
Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det
Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi
Arkivsak-dok. 18/02906-3 Saksbehandler Kristine Molkersrød Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 05.06.2019 Formannskapet 2015-2019 06.06.2019 Oppstartsnotat med utkast
Tiltaksområde Holdningsskapende arbeid Stormedium Delmål Aktivitet Kostnad-budsjett Ansvar/pådriver Frist Kommentar
H1 H2 H3 Fargekoder Stor medium På lang sikt, i forhold til de andre tiltaka i planen En kommunal virksomhet miljøsertifiseres hvert år fra 2012. Minst 3 private bedrifter sertifiseres innen 2014 Minst
Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging
Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging Møte 17.02.10 Nasjonale og regionale premisser og prosjektplaner Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra:
Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:
Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre
SAKSFRAMLEGG. Forslag til kommunedelplan for klima, energi og miljø, utleggelse til offentlig ettersyn
Arkivsak: 2015/10-17 Arkiv: 143 Saksbehandler: Tiril Wormdal Selboe SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Nes eldreråd 05.06.2018 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 05.06.2018 Utvalg for teknikk,
Verdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim [email protected] 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg
Klima og energiplaner og planlovverket
Klima og energiplaner og planlovverket av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Klima- og energiplaner i kommunene Mange kommuner har vedtatt en klimaog energiplan De fleste
Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar
Regionalplan for energi og klima i Rogaland Seminar 14.01.10 Utfordringer og muligheter innen bygg og anlegg Miljøvernsjef Olav Stav, Stavanger kommune Utfordringer og muligheter må vurderes ut fra: Hvor
Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan
Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF
Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF 31.5.18 Innhold/struktur 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Kunnskapsgrunnlag klima og energi Rammer og føringer Roller og virkemidler Status for
HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND
HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND Illustrasjon: Selfors barneskole, 3.trinn ET KLIMAVENNLIG NORDLAND Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Nordlandssamfunnet
Stasjonær energibruk i bygg
Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %
Elsykkel bibliotek i Hønefoss, Ringerike
KLIMASATS SØKNAD OM STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2018 Organisasjonsnummer: 940 100 925 Foretaksnavn: Ringerike kommune Navn: Linda Engstrøm Kontonummer: 15036182005 Adresse: Pb 123 Sentrum Postnr.:
Retningslinjer for tilskudd til klimatiltak i Akershus
Retningslinjer for tilskudd til klimatiltak i Akershus 2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Innhold 1 Formål og målgruppe 4 2 Hvem kan søke om midler fra tilskuddsordningen 4 3 Kriterier for måloppnåelse 4 4 Tildelingskriterier
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019
Handlingsplan for klima og energi i Modum 2015-2019 1 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 Redusert energibruk i kommunens store bygg Utfasing av mineralsk olje i oppvarming av store bygg (formålsbygg) Utfasing av mineralsk
Klima og Energi i (Sør-)Trøndelag Fylkeskommune
Klima og Energi i (Sør-)Trøndelag Fylkeskommune Ida Fuchs Rådgiver Klima og Energi i (Sør-)Trøndelag Fylkeskommune Prosjektleder Klimaråd Sør-Trøndelag Klimaplaner i Fylkeskommunen Sør-Trøndelag Fylkeskommune
Klima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 17. oktober 2017 Klima og energi i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, Klima og samfunn, Trondheim kommune Presentasjonsoversikt 1. Hvorfor har vi en
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen
Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Befolkningsveksten i Bergen 350000 300000 250000 200000 150000 Befolkning i Bergen Innvandring til Bergen 100000 50000 0 +45 +66 1980
Retningslinjer for tilskudd til klimatiltak i Akershus VEDTATT
Retningslinjer for tilskudd til klimatiltak i Akershus 2017 VEDTATT 31.05.2017 2 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Innhold 1 Formål og målgruppe 4 2 Hvem kan søke om midler fra tilskuddsordningen 4 3 Kriterier for
Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt?
Energibruk og effektivisering i bygg - en katalysator for klimakutt? Hvilke virkemidler kan bidra til utslippskutt? Norges helhetlige klimaplan 60 2005 50 40 30 20 10 2050 0 Norges utslipp Norges egne
Regional klimaplan for Telemark Planprogram
Regional klimaplan for Telemark Planprogram Kick-off i Bø 18. januar 2017 Styringsgruppeleder Ådne Naper Foto: www.colourbox.com Oppsett Bakgrunn Virkemidler Regional klimaplan for Telemark Mål for klimaplanen
Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold.
Beiarn Kommune Fauske Kommune Gildeskål Kommune Meløy Kommune Saltdal Kommune Sørfold Kommune Utarbeidelse av klimaplaner i Salten - kommunene Beiarn, Fauske, Gildeskål, Meløy, Saltdal og Sørfold På veiende
Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold
Utkast Nesodden kommune Planprogram for klima- og biomangfoldplan Klimagassutslipp Biologisk mangfold 16.02.2016 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Forutsetninger for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...
OPPFØLGING AV ENERGI & KLIMAPLAN 2014 Utarbeidet av Rambøll ved Marius Monsen Ragnøy i samarbeid med Ringerike kommune
Oppfølging av energi- og klimaplan. Årsrapport for 2013. i Februar 2014. OPPFØLGING AV ENERGI & KLIMAPLAN 2014 Utarbeidet av Rambøll ved Marius Monsen Ragnøy i samarbeid med Ringerike kommune RINGERIKE
Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker
Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for kommunedelplan for Klima - og energi for Marker 2019-2030 Forslag til planprogram I samsvar med plan- og bygningsloven (pbl.) 11-12 varsles oppstart av
1. Energi, klima og framtidens byer
Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp
Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
Hverdagssykling i Ringerike
KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 940 100 925 Foretaksnavn: Ringerike kommune Navn: Linda Engstrøm Kontonummer: 15036182005 Adresse: Pb 123 Sentrum Postnr.: 3502 Hønefoss
HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017
HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVA MÅ VI FORHOLDE OSS TIL? DET GRØNNE SKIFTET (ÅRETS ORD I 2015) «De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling
Stasjonær energibruk i bygg
Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %
Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer
Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen
Kommunenes klima- og energiplaner i Vestfold pr 13 08 2012
Handlingsprogram / tiltaksdel Kommunens egen virksomhet Stasjonær energibruk kommunens egne bygg Sammenfatning av vedtatte klima- og energiplaner Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Gruppering
BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012. Seniorrådgiver Solveig Aaen
BYGG FOR FRAMTIDA Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel 2009-2012 (Foredragsholder, tittel, sted, tid) Seniorrådgiver Solveig Aaen 1 Miljøhandlingsplanen er: den tredje i
Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune
Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...
Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark
Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark MILJØFAGKONFERANSEN 09.11.17 Prosjektleder: Marianne Haukås Team Næring og innovasjon HVORDAN EN REGIONAL PLAN BLIR TIL Planstrategi Planprogram
Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling
Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling
Vedlegg G: HANDLINGSARK Klima- og energiplan for Lunner
Vedlegg G: HANDLINGSARK Klima- og energiplan for Lunner 2018-2022 I handlingsarkene nedenfor er ansvaret for gjennomføring av tiltakene fordelt på de ulike enhetene. Noen tiltak er plassert på flere enheter
Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09
Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø
MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.
MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga
Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?
Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter
Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?
Klima- og energiplaner Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke? Hva sier loven? Plan- og bygningsloven 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet
Klima- og energihensyn i saksbehandlingen
Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og
Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010
Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010
Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark
Klimanettverk som samarbeidsforum for klimapolitikken. Fylkesmannens perspektiv Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Fylkesmannsinstruksen - roller Iverksetter Bidra til gjennomføring
Velkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016
Velkommen til Bærum Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016 Nasjonale og internasjonale forpliktelser Internasjonale klimaavtaler Forpliktelser i forhold til EU Norske klimamål Globale
Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST
Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer
Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx
Kommunedelplan klima og energi 2014-2025 Forslag til planprogram Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx 2 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planen... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Formål... 5 2. Rammer og føringer...
Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang
Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang
Klima og miljøstrategi 2008-2013
Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.
Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013
Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 Oslo kommune har en visjon om å være en by der alle har rett til ren luft, rent vann og tilgang på gode friområder. Kommunen har fokus på miljøvennlige
Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag
Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...
Mobil energibruk kommunal transport
Handlingsprogram / tiltaksdel Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Kommunens egen virksomhet Mobil energibruk kommunal transport Sammenfatning Gruppering av tiltak tallene angir antall
Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade
Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken
Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen
Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer
Alice Gaustad, seksjonssjef Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer FNs klimapanel: hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene har gitt og vil gi mer
Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.
Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav
