UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Transkript

1 UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og som forvaltere av lover og forskrifter som på ulike måter påvirker denne politikken. Det har de siste år vært en betydelig utvikling innen energitekniske styringsløsninger, det er økt fokus på energiledelse og holdningene til en mer bevisst energipolitikk er styrket. Re kommune har vært godt framme i sin energipolitikk. Som den første kommune i Vestfold vedtok Re (daværende Ramnes og Våle kommune) sin egen energiplan i Planen, som er revidert i 2007, er utvidet i innhold og betydning ved at også klimamessige utfordringer er innarbeidet. Målsettingene i tidligere kommuneplan og energiplan om å redusere energibruken pr arealenhet i kommunale bygg med 10 % i perioden er oppnådd. Fase 2 i målsettingene, dvs. ytterligere 10 % reduksjon innen 2012, videreføres i de reviderte planene. Gjennom revisjonen av sitt planverk ønsker Re kommune å fortsette sitt bevisste arbeid, dette også med bakgrunn i økte klimautfordringer samt Norges forpliktelser i den forbindelse, jfr. bl.a. Kyoto-avtalen. Re kommune har et stasjonært energiforbruk på 150 GWh. I alle sektorer er det gode muligheter for innsparing i forbruk og omlegging fra elektrisitet og olje til fornybare energikilder som bioenergi, grunnvarme, sol og liknende. Det bør utredes om det er mulig for kommunen å bli selvforsynt med energi Kommunenes adgang til å påvirke og direkte styre valg av energiløsninger i samfunnet er betydelig styrke, dette gjelder: Nye krav til energibruk i bygninger trådte i kraft 1. februar 2007 med to års overgangsperiode. Det skal nå bygges for 25 % lavere energibruk enn det som er tillatt i dag. Bygningene skal utstyres for bruk av en annen energibærer enn elektrisitet og fossilt brensel. Minst 50 % av energien skal kunne komme fra en slik alternativ kilde. Det er varslet endringer i plan og bygningsloven som vil gi kommunene større myndighet gjennom sine reguleringsplaner til å styre valg av energiløsninger i nye boligområder. Videre nevnes det nye, statlige energifondet, opprettet i Fondet skal over få år bygges opp til 20 milliarder kroner der avkastningen skal tilgodese alternative energiløsninger. Støtte til infrastruktur/distribusjon innen for eksempel boligfelt er et prioritert område. Klimagassutslipp i hele Re: Kyoto-avtalen eller Kyoto-protokollen er en internasjonal avtale fattet i desember 1997 i Kyoto, Japan. Avtalen innebærer at globale utslipp av klimagasser skal reduseres med 5,2 % i forhold til 1990-nivå fram til Protokollen innebærer bl.a. at EU skal senke sine utslipp med 8 %, USA med 7 % og Japan med 6 %. Norge fikk som følge av forhandlingene om Kyotoprotokollen mulighet til å øke sine utslipp med 1 % fra 1990-nivå.

2 Klimagasser er et samlebegrep for en del gasser som har innvirkning på klimasituasjonen i verden. Når vi snakker om klimagasser, fokuserer vi gjerne spesielt på gassene karbondioksid (CO 2 ), metan (CH 4 ), lystgass (N 2 O) og fluorgasser. Dette skyldes at disse gassene både er viktige klimagasser og at konsentrasjonene av disse gassene i atmosfæren påvirkes av menneskelig aktivitet. De forskjellige gassene har ulik effekt på den globale oppvarmingen. Virkningen av CO 2 er valgt som basis/måltall. For eksempel har 1 kg metangass samme virkning som 21 kg CO 2., og 1 kg lystgass samme virkning som 310 kg CO 2. For lettere å kunne sammenligne og sette inn tiltak der effekten blir størst, regnes virkningen av andre gasser om til virkningen av CO 2 (CO 2 -ekvivalenter). Offisiell statistikk fra SSB (Statistisk sentralbyrå) og SFT (Statens forurensningstilsyn) opererer med beregnede tall og ikke målte, faktiske tall. De vil altså kunne inneholde store feil. Alle tall som gjelder for hele Re er hentet fra denne statistikken. CO 2 -utslippet i Re var ifølge disse tallene ca tonn i I 2004 var utslippet ca tonn CO 2, nyere tall finnes ikke: tonn Fra: CO 2 utslipp Veitrafikk i Re Landbruk Annen næring Privathusholdn Annet SUM Veitrafikk står for nesten tonn. Denne er beregnet etter prinsippet at de utslippene som skjer i kommunen skal belastes kommunen, uavhengig av hvor bilistene er hjemmehørende. Da vi har stor gjennomgangstrafikk både på E18 og Bispeveien, er det mye vi ikke kan få gjort noe med lokalt. På den annen side, blir det innbyggere i Re kjører utenfor kommunens grenser ikke belastet vårt CO 2 -regnskap. Landbruk er oppført med et utslipp på ca tonn CO 2- ekvivalenter. Store deler av dette er utslipp direkte fra husdyr. Utslipp fra mennesker og kjæledyr er til opplysning ikke tatt med. Det er også et vesentlig bidrag innenfor landbruket som stammer fra prosesser i jorda, produksjon av lystgass N 2 O. Deler av dette er det mulig å gjøre noe med ved endringer i gjødsling og bedre drenering. Annen næring står oppført med ca tonn i CO 2 utslipp pr. år, kun stasjonær forbrenning tatt med. Privathusholdninger står for utslipp på ca tonn CO 2 pr år. Dette tallet inneholder kun stasjonær forbrenning, dvs. oppvarming av boliger. All bilbruk og annen transport er ikke med her. Utslipp ved flyreiser belastes ikke vår kommune da det ikke ligger noen (offisielle) flyplasser innenfor våre grenser. Når det gjelder Norge som helhet, utgjør utslippene fra nordmenns flyreiser nå ca. 11 % av de samlede klimagassutslippene. Hvis vi bruker tallene for Re i 2004, og regner at vi flyr like mye som snittet i landet, kan vi legge til et utslipp på ca tonn CO 2 grunnet flytrafikk.

3 Klimagassutslipp fra bedriften Re kommune: Faktiske tall pr viser følgende utslippstall: Kilde CO 2 - utslipp Transport, eide og leide biler 34 tonn Transport, km godtgjørelse 103 tonn Flytransport 45 tonn Fastkraft, lys osv tonn Elkjeler, oppvarming 695 tonn Olje, oppvarming 334 tonn Annen energi, oppvarming 0 Veibelysning 217 tonn Kommunaltekniske anlegg 330 tonn Idrettanlegg og kulturbygg 37 tonn Sum 3563 tonn Flytransport i 2006 ut fra faktiske tall, men med mulighet for at ikke alle reiser er registrert: ca. 45 tonn CO 2 Det er ikke regnet på klimagassutslipp ved reiser med buss og tog da vi ikke har oversikt over omfanget. CO 2 -utslipp ved bruk av elektrisk kraft, er regnet ut fra utslipp fra et konvensjonelt gasskraftverk i Norge eller utlandet. Dette er gjort etter anbefaling fra SFT. Det er regnet med et utslipp på 367 g CO 2 /kwh. Energibruk i kommunale bygninger for 2005: Forbrukssted Energiforbruk Kommunale bygninger, totalt kwh Fastkraft kwh Elkjeler kwh Olje kwh Annen energi kwh Veibelysning, el kwh Kommunaltekniske anlegg kwh Idrettsanlegg og kulturbygg kwh Sum kwh I 2005 ble oljefyring byttet med pelletsfyring på Revetal Ungdomsskole (og Revetal barnehage/flerbrukshus). Oljeforbruket på ungdomsskolen og barnehagen/flerbrukshuset i 2005 før utskifting var ca l, noe som ga kwh. I 2004 var oljeforbruket vel l. Det er derfor dette tallet vi bruker når vi regner innspart olje og redusert CO 2 - utslipp som følge av denne oppvarmingsløsningen l olje gir et CO 2 -utslipp på: l x 2,67 kg CO 2 pr. liter olje = kg CO 2. Gjenværende oljeforbruk i kommunale bygg er ca l olje/år. CO 2 utslipp: l x 2,67 kg CO 2 pr. liter olje = kg CO 2 Brårsenteret har oppvarming ved hjelp av jordvarme. Her ble løsningen valgt og installert ved bygging, slik at vi ikke har besparingstall direkte. Det må regnes ut via energiforbruket.

4 Energibruk ved veibelysning, gjennomsnitt de siste år: kwh Overordnede føringer: Re kommune skal redusere sine klimautslipp i tråd med Norges forpliktelser og stortingets vedtak Det skal opprettes et eget miljøforum for Re med medlemmer fra offentlige myndigheter, repr. fra næringslivet og innbyggerne Miljøforumet skal ha ansvaret for at det utarbeides en overordnet miljøstrategi for Re kommune, hvor energi- og klimaplanen inngår som et av de prioriterte områdene. Miljøstrategien skal utarbeides på en måte som mobiliserer og gir den yngre generasjon en bred medvirking i utformingen og gjennomføringen av strategien. I tilegg skal strategien bl.a. inneholde konkrete mål og tiltak knyttet til: - kommunens totale miljøprofil - kommunens eget klimagassutslipp - næringslivets klimagassutslipp - innbyggernes klimagassutslipp Energiplanen skal revideres minimum hvert 4. år Kommunen skal ved all energiplanlegging, også for eldre bygg, ta utgangspunkt i alternative fornybare energiløsninger. Andre valg enn dette skal begrunnes særskilt. Ikke bare økonomiske, men også miljømessige verdier, skal inngå i vurderingene I kommunens egne bygg skal energibruken pr arealenhet reduseres med 10 % fra 2006 til Denne målsetting gjelder i tillegg til allerede oppnådd reduksjon på vel 10 % fra 2001 til Det skal legges til rette for valg av fornybare energibesparende løsninger ved planlegging av nye byggeområder. Sentrale tilskuddsordninger for dette søkes benyttet. Med bakgrunn i revidert plan- og bygningslov skal kommunens myndighet til å bestemme energiløsninger, også i private felt, vurderes i hvert enkelt tilfelle Kommunen skal for egen bygningsmasse være et forbilde på riktig energibruk.

5