Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Transkript

1 Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

2 Klima i endring

3 Hvordan blir klimaproblemet forstått?

4

5 Utfordringer Avmaktsfølelse Manglende engasjement blant voksne og lokale politikere Manglende samordning av kommunale planer Menneskeskapt klimaendring? Klimafakta og informasjon utenfor folks forstand? Teknologioptimisme: «Klimadoktor Røkke vil løse problemet» Klima vs. finanskrise Norsk olje og gass er renere enn andres kull, og trengs også for å redde verdens fattige!» Passiviserende tiltak på overordet nivå Det jeg kan bidra med blir for smått! Folk ønsker å bidra men vet ikke hvordan Vi ser ikke effekten av egen og felles innsats Kunnskapsmangel og behov for folkeopplysning Adresseavisen 21.nov. 2011

6 Klimamål Norge skal redusere utslippet av klimagasser med 30 % innen 2020 i forhold til 1990 I felles fylkesplan for Trøndelagsfylkene , er målet å redusere de samlede utslippene med 30 % innen 2020 Hva så med kommunene?

7 Klima og energiplan

8 Statusrapporten Kommunalt mål: 10 % reduksjon i utslipp fra i forhold til utslipp i Manglende statistikk fra SSB etter 2010 (siste offisielle tall fra 2009) Upresise resultatmålinger for energiforbruk Mangelfullt beregningsgrunnlag for omregning til CO2-ekvivalenter Manglende kompetanse for omregning til CO2-ekv. av ulike utslipp

9 Klimaregnskap og klimafotavtrykk Illustrasjon fra Grønn hverdag Hva betyr CO2 ekvivalenter? Beregning av utslipp fra energiforbruk? Beregning av utslipp fra lokaltransport vs. gjennomgangstrafikk? Hvem måler hva på hvilken måte? Interkommunale avfallsselskap hvordan måle utslipp fra avfall på kommunenivå? Hvor mye av opptaket i skog kan tas med? Hva med utslipp i andre land knyttet til økende forbruk basert på importerte varer produsert med kull? Klimalov og sanksjonsmuligheter?

10 Resultat Tiltakene har vært prioritert (47 av 56 tiltak gjennomført) Sannsynligvis en liten reduksjon av utslipp pr. person pr. år Reduserte utslipp fra transport med økt kollektivandel Oljefyrer skiftet ut med alternative energikilder ved tre skoler God effekt av mange energireduserende tiltak, men samlet energiforbruk har gått opp Få konkrete resultat innen klima- og landbruk, med unntak av skogbruk Holdningsskapende arbeid og kunnskapsformidling i alle skoler og overfor alle ansatte i kommunen

11 Ny Faktadel Bygger på informasjon fra forrige Faktadel Nye nasjonale rammebetingelser og føringer Regionale mål og føringer Generelle fakta om Melhus kommune Fakta om klima- og energi i Melhus kommune Opptak av CO2 i skog Økt fokus på klima og matproduksjon Økt fokus på klima, mat og helse Nytt fokus på klimaproblemer og avmaktsfølelse Nytt fokus på klimatilpasning Styrket fokus på klima og forbruk

12 Ny Tiltaksdel Utgangspunkt i Statusrapport og ny Faktadel Tiltak på overordnet nivå Nye føringer og rammebetingelser Positive synergieffekter prioritert Fokus på resultat Prioritering av tiltak som skaper engasjement

13 Visjon og mål Visjon Klima- og fattigdomsproblemene er de største utfordringene verden står overfor. Melhus kommune ønsker som samfunnsutvikler og planmyndighet å ta sin del av ansvaret for å løse problemene. Hovedmål Reduksjon i utslippene på 30 % innen 2020 i forhold til utslippene i ORD OG PLAN HANDLING

14 Tiltak på overordnet nivå Tiltak 1: Øke kommunens interne kompetanse for å kunne beregne og måle effekt av kommunens klimagassutslipp innenfor de ulike virksomhetene knyttet til relevante og gjeldende indikatorer Tiltak 2: Foreta kartlegging og måling av klimagassutslipp fra utvalgte kilder i kommunen ved bruk av tilgjengelige klimakalkulatorer i samarbeid med KS, SSB, og andre relevante samarbeidspartnere Tiltak 3: Kartlegge rammebetingelser og muligheter for økt produksjon og bruk av bioenergi til fjernvarme i forbindelse med innhenting av anbud. Tiltak 4: Bidra til kartlegging og måling av avfall på kommunenivå i samarbeid med Envina

15 Hovedstrategier 1. Kampanje for økt klimakunnskap og klimaengasjement 2. Redusert utslipp fra transport 3. Klimavennlig landbruk og økt matproduksjon 4. Redusert energiforbruk i offentlige og private bygg/boliger 5. Alternativ energiforsyning og energibruk 6. Tilpasning til et klima i endring

16 Fra plan og mål til resultat Økonomi og handlingsplan Miljøledelsessystemet (ISO 14001) Prosjekt Energieffektivisering av bygg Prosjekt Klima, miljø og livsstil

17 Få og gjennomførbare tiltak

18 Oppfølging av tiltak

19 Realisme og framtidshåp

20 Lokal kunnskap - før og nå På handel med hest hos Lorvik i Melhus sentrum, 1950

21 Prosjekt Klima, miljø og livsstil Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens kretsløp, og at vi derigjennom skaper nødvendig forståelse og oppslutning om en miljøog klimavennlig adferd og forvaltning som sikrer livsgrunnlag og matproduksjon nå og for fremtiden. Delmål Gjennom muntlig og skriftlig formidling vil vi løfte frem hvordan mat, helse og miljø/klima henger sammen, og peke på konkrete handlingsalternativ som både har effekt på klima, helse og livskvalitet.

22 Tilbudspakke Naturens kretsløp Minileirskole/friluftsliv Tømmerskogen Elva og bekken Fra jord til bord Klima, miljø og livsstil Mat og helse Vår kjemiske hverdag Forbruk og avfall Klima, energikilder og energiforbruk

23 Lokalt engasjement og mediefokus Eivind, 2. klasse, Flå skole

24 Mål for videre oppfølging Ressurser til varig fokus og arbeid med oppfølging av KE planen Måling av resultat Økt kompetanse og midler til klimatilpasning Videreføring av formidlingsarbeidet