Hvordan komme i gang. Kommunalt klimaregnskap. Eksempel fra Kristiansund. Men bare en start!

Transkript

1 Hvordan komme i gang. Kommunalt klimaregnskap. Eksempel fra Kristiansund. Men bare en start!

2 Politisk bestilling des.2015 «Kristiansund Kommune anerkjenner viktigheten av Paris-avtalen, og EUs forsterkede klimamål. For å sikre måloppnåelse og fremdrift må kommunen ha god styringsinformasjon tilgjengelig. Kommunen skal ta derfor framlegge årlige klimaregnskap, med informasjon om kommunens eget klimafotavtrykk. Klimaregnskapet skal gi svar på måloppnåelse ovenfor de til enhver tid gjeldende klima- og miljømål som kommunen setter seg.»

3 Etablering av arbeidsgruppe. 1. Oppdraget tillagt enhet for samfunnsutvikling. 2. Arbeidsgruppen ble tverrsektorielt sammensatt: Plan/ miljø, eiendom, kommunalteknikk, innkjøp. 3. Utarbeidet prosjektplan 4. Beskrive avgrensninger og presisering av oppdraget.

4 Kartlegging av datagrunnlag: Hva er risikoen og hva vil være suksessfaktorer for å etablere et vellykket klimaregnskap? Utfordringsbilde: 1. Statlige føringer for metode, hva finnes? 2. Innhente riktig datagrunnlag. Kilder? 3. Hvor omfattende skal kommune-klimaregnskapet være? 4. Hvem skal involveres. 5. Hvilken leverandør skal brukes 6. Aktuelle samarbeidspartnere? Bedrifter, andre kommuner? Orkideprosjekt? 7. Milepælplan, framdrift, tidshorisont 8. Hvordan måle /sammenlikne resultat? 9. Hvordan skal resultatene presenteres? 10. Hvordan optimalisere nytten av å beregne CO2 e 11. Hvordan få fram forslag til gode klimagassreduserende tiltak. 12. Hvordan utvikle regnskapet til et styringsverktøy. Progresjonsplan 13. Hvordan utvikle bruk av klimanettverk (bedrifter, andre kommuner) 14. Hvordan engasjere? 15. Hvordan rapportere format/type informasjon? Fylke /stat Risiko: 1. Greier ikke å skape folkelig engasjement, felles ansvarsfølelse for klimakrisa 2. Politikere beholder ikke engasjementet, kostnadskutt? 3. Feil fokus, på tiltak som gir marginal effekt 4. Administrasjon får ikke nok ressurser til å kunne gjennomføre prosjektet. 5. Prosjektet greier ikke å vise til forbedret resultat på utslipp 6. For dårlige modeller for presentasjon og årlig sammenlikning. Suksessfaktorer: 1. Bredt kommunalt engasjement 2. Opplevelser av at forbedringstiltak gir positive resultat 3. Gode pådrivere 4. Gode oppfølgingssystem 5. Realistiske gjennomførbare prosjekt 6. Realistisk progresjon i tiltaks-aktiviteten 7. Troverdige underlagstall. Nok og riktige tall for innkjøp av varer og tjenester

5 Avgrensninger og presisering av klimaarbeidet: 1. Klimaregnskapet utarbeides kun som organisasjonsregnskap. 2. Parallelt med dette utøves kommunens rolle som pådriver med motivasjon og kunnskapsformidling. 3. Regnskapet innbefatte i liten grad klimafotavtrykk fra kjøpte varer og tjenester. 4. Vektlegging av klimaarbeid som endringsprosess og beslutningsgrunnlag for nye tiltak. 5. Styrke kompetanse gjennom nettverk og fagmiljø. 6. «Klimakommunikasjon»: Implementering og involvering i egen organisasjon

6 Prosjektplan: Klimaregnskap som måleinstrumentet for å styre mot redusere klimagassutslipp i Kristiansund kommune. Status Mål Strategi Forslag til klimatiltak

7 Politisk forankring som prosess. Avklare felles oppdragsforståelse med politikerne. Styrking av politikerne sitt eierforhold til klimaarbeidet ved: Klimahensyn er blitt tydeliggjort i kommuneplanens samfunnsdel. Klimaregnskapet går inn i kommunens årsmelding. Styrke forankring ved rapportering (saksframlegg) for politikerne. Klimaregnskapet som grunnlag ved prioriteringer av klimatiltak.

8

9 Faglig og administrativ forankring ved Klimaprosedyre

10 Forankring politisk, faglig og administrativt: Er å «bygge muskel» til å ha styrke og samhandling nok for å kunne gjennomføre effektivisering, utvikling og omstilling til et mer klimavennlig samfunn.

11 Implementering i egen organisasjon og samfunnet for øvrig: Klimakommunikasjon Kunnskap Motivasjon Ansvarliggjøring Lojalitet Mainstreaming. tverrsektoriell tankegang. Hensyn som ikke sees på som et eget politisk felt, men noe som skal bli tatt hensyn til ide fleste tjenesteområder.

12 Hjelpemiddel Fagprogram for klimaregnskap: Omregning km, liter og kwh til CO2 ekvivalenter Skal være gode presentasjoner for administrative og politiske beslutninger Lokale beregningsmodeller

13 System for innsamling av klimadata. Kartlegging av «datakilder» Manuell innhenting av informasjon. Arbeidskrevende Risiko for feil Automatisk innhenting av digital informasjon. Datatekniske utfordringer Sikrer kvalitet Mindre arbeidskrevende

14 Klimatiltaksplan. Forslag fra kommunal klimagruppe. (Eks. side 1)

15 Klimaendring skjer, klimatilpasning. Store utfordringer ved tilpasning til: Sterk vind Stor nedbør Oversvømmelser og erosjon/ras Tørke Brann i skog og utmark Havstigning Og alle konsekvensene av ekstremvær

16 Den vanskelige erkjennelsen. Klimaendringen går ikke over av seg selv uten omstilling fra dagens samfunn. Omstilling vil koste. Omstilling vil påvirke våre liv. Omstilling vil møte sterk motstand. God klimakommunikasjon påvirker til at «Grønn omstilling» er noe vi har lyst til, og ikke fordi vi må.

17 I have a dream: Yes we can

18

19