Høringsnotat - Forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene

Transkript

1 Høringsnotat - Forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene Forslaget gjelder ny forskrift for tilskuddsordning for klimatiltak i kommunene som skal forvaltes av Miljødirektoratet. Det er satt av 100 millioner til ordningen i 2016 og Stortinget legger opp til at den skal vare i minst fem år, med nye midler hvert år. Formålet med ordningen er å gi kommuner som fremmer gode klimatiltak midler til gjennomføring, etter gitte kriterier. Midlene skal gå til noen av de beste prosjektene for klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet. Midlene skal fortrinnsvis utløse tiltak, men deler av midlene kan gå til planlegging og utredning av tiltak. De kan også gå til nettverk og erfaringsdeling. Forskriften avklarer de ytre rammene for tilskuddsordningen. Det er egne kriterier for støtte til interkommunale nettverk. Høringsfrist: 30. oktober 2016

2 1. Bakgrunn Miljødirektoratet er bedt om å forvalte en ny støtteordning for klimatiltak i kommunene, jamfør budsjettavtalen: Stortinget ber regjeringen sette av 100 mill. kroner til en belønningsordning til klimatiltak i kommunene som skal forvaltes av Miljødirektoratet. Ordningen kan innrettes slik at kommuner som fremmer gode klimatiltak får midler til gjennomføring, etter gitte kriterier. Det legges opp til at ordningen skal ha en varighet på minst fem år og at midlene er overførbare. Klima- og miljødepartementet har bestemt at støtteordningen skal forskriftsfestes. Forskriften avklarer de ytre rammene for tilskuddsordningen. Se vedlagte forslag til forskrift. 2. Formål med ordningen Formålet med ordningen er å tildele midler til klimatiltak i norske kommuner. Med kommuner menes kommuner og fylkeskommuner. Midlene skal gå til noen av de beste prosjektene for klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet. Midlene skal fortrinnsvis utløse tiltak, men deler av midlene kan gå til planlegging og utredning av tiltak. De kan også gå til nettverk og erfaringsdeling. Karbonfangst, klimatilpasning, forskningsprosjekter og utvikling av ny teknologi er ikke mål for ordningen. Det er heller ikke energieffektivisering som ikke bidrar direkte til reduksjon av klimagassutslipp. Forskriften åpner for å prioritere utvalgte satsingsområder i de enkelte utlysningene, og at satsingsområdene kan endres fra år til år. Stortingets prioriteringer og ny kunnskap om hva som er gode klimagassreduserende tiltak er eksempler på hva som kan ligge til grunn for spesielle satsinger. 3. Tildelingskriterier Tildelingskriteriene stiller krav som må oppfylles for at søknadene skal bli vurdert. Målgruppe for ordningen er kommuner og fylkeskommuner, og bare disse kan få tildelt midler. Miljødirektoratet foreslår videre følgende tildelingskriterier: a) tiltaket skal bidra til reduserte klimagassutslipp Tiltak det søkes støtte til skal bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet, det vil si en situasjon der gjennomsnittlig klimagassutslipp per nordmann regnet i CO 2-ekvivalenter er under 2 tonn, mot dagens omtrent 10 tonn. Tiltakets potensial for klimagassreduksjon bør beregnes der det er mulig. For tiltak som vanskelig lar seg beregne bør forventet klimagassreduksjon sannsynliggjøres gjennom god beskrivelse. Notat Side 2 av 5

3 b) tiltaket skal være politisk forankret i kommunen Tiltakene det søkes støtte til bør være politisk forankret i kommunen. Nivået for denne forankringen bør være opp til kommunen. Det kan være i kommunestyret, i formannskapet, komité eller ordfører. Men det er naturlig at tiltak som gir kommunen store forpliktelser forankres høyere opp enn tiltak med små forpliktelser. Mange tiltak vil være forankret i en vedtatt klima- og energiplan. Vi ber spesielt om innspill til hvilke krav til politisk forankring som bør stilles når søker er et kommunalt eller interkommunalt foretak. c) tilskuddet skal være utløsende for at tiltaket gjennomføres Tilskuddet bør være utløsende for at tiltaket gjennomføres. Midlene bør bidra til å sette i gang tiltak som ellers ikke blir gjennomført. Allerede fullfinansierte tiltak kan ikke få støtte. d) dersom tiltaket kan få innvilget støtte fra andre statlige ordninger skal kommunen normalt ha søkt slik støtte For tiltak som sannsynligvis er berettiget støtte fra andre statlige ordninger foreslår Miljødirektoratet at det søkes slik støtte, og dette skal opplyses i søknaden. Dette for å sikre at statlige midler brukes på en best mulig måte. Sentrale støtteordninger er program under Enova, Innovasjon Norge og Statens vegvesens tilskuddsordning for økt sykkelbruk, samt bymiljøavtaler for enkelte byer. Støtte fra Miljødirektoratet bør kunne supplere annen tildeling, men kun dersom total sum statlig støtte ikke overstiger hva som er nødvendig for at tiltaket settes i gang. At kommunen normalt skal ha søkt slik støtte betyr at dette er hovedregelen, men at det i særskilte tilfeller kan gjøres unntak. e) kommunen må bidra med egeninnsats Tildelt støtte bør dekke deler av finansieringen av tiltaket. Det må foreligge finansieringsplan for investering og også drift for å sørge for varig virkning av tiltak som får støtte. Maksimal støttesum og andel av totalkostnaden som kan gis i støtte vil framgå av de årlige utlysningene. 4. Støtte til faglige nettverk Kommuner og fylkeskommuner kan søke støtte til faglige nettverk for kompetanseheving, erfaringsdeling innen klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet. For nettverkstiltak foreslår Miljødirektoratet at alle søknader som oppfyller minimumskrav spesifisert i utlysningen kan få støtte uten videre prioritering ved første tildeling. Dette vil gi alle kommuner anledning til å komme i gang med kompetansearbeid og erfaringsdeling i nettverk. For første utlysning foreslår Miljødirektoratet følgende krav til nettverkene som kan få støtte: Nettverket må ha et mål og minimum en enkel aktivitetsplan. Nettverket må ha et sekretariat som har ansvar for framdrift og kontinuitet. Nettverket må være brukerstyrt på en slik måte at deltakernes (politikere og/eller administrasjon) behov fanges opp. Notat Side 3 av 5

4 Nettverket må omfatte minst fire kommuner. Det er en forutsetning at nettverket samarbeider med fylkesmann og fylkeskommune, og disse bør helst delta i nettverket. 5. Krav til søknaden Søknadsskjema som tilrettelegges og besvares i Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter vil inneholde de spørsmålene Miljødirektoratet trenger svar på for å prioritere søknadene i henhold til de til prioriteringskriteriene som vil framgå av utlysningen. For første utlysning foreslår Miljødirektoratet at følgende vektlegges når søknadene skal vurderes og prioriteres: Potensial for utslippsreduksjon. Estimert kostnadseffektivitet ved tiltaket som helhet der dette er mulig å kvantifisere, og ellers på annen måte sannsynliggjort utslippsreduksjon. Realistisk budsjett og gjennomføringsplan, med tidsangivelser. Om tiltaket har ambisjoner for klimagassreduksjon utover minimumskrav i lover og forskrifter Andre effekter av tiltaket, positive og negative. Overføringsverdi/eksempelverdi/spredingspotensial. Grad av innovasjon i omstilling til lavutslippssamfunnet. 6. Krav om rapportering Vi foreslår å sette opp generelle rapporteringskrav for alle tildelinger, og videre at alle resultater bør kunne offentliggjøres og benyttes til veiledning. Minimumskravet er å rapportere på aktiviteter, resultater og kostnader i henhold det søker har lagt opp til i søknaden, og slik at det dekker krav om sluttrapport og sluttregnskap i bestemmelsene om økonomistyring i staten punkt Regnskapet bør være bekreftet av kommunerevisjon, økonomisjef eller ekstern revisor. Med tanke på læring og spredning av resultatene ønsker vi at støttemottaker lager én til to sides rapport/faktaark/artikkel om tiltaket. Det vil være nyttig å få erfaringsmateriale fra tiltakene, ikke minst tall. Rapportering på andre effekter, positive og negative, er også viktig for framtidig læring. Opplysningene kan blant annet brukes for å gi sammenlignbar støtte til sammenlignbare prosjekter, og til bedre veiledning i klima- og energiplanlegging. Vi ønsker at kommunene selv foreslår hvordan tiltaket det søkes støtte til bør evalueres. Det kan bidra til hensiktsmessige og gjennomførbare krav til evaluering og rapportering. Disse kravene stilles i tildelingsbrev til de enkelte tiltakene som får støtte. Notat Side 4 av 5

5 7. Økonomiske og administrative konsekvenser Det vil være frivillig for kommune og fylkeskommune å søke støtten som er beskrevet i forskriften. Forskriften vil derfor bare ha konsekvenser for de kommunen som velger å søke. Budsjettet for støtteordningen følger av statsbudsjettet. Stortinget har lagt opp til at ordningen skal ha en varighet på minst fem år, med nye midler hvert år, og midlene er overførbare. Forskriften har således konsekvenser for statsbudsjettet. I Miljødirektoratet er to millioner satt av til administrasjon av ordningen, noe som utgjør to prosent av det totale budsjettet for ordningen. I dette inngår to årsverk. 8. Utbetaling, omgjøring og tilbakebetaling Tilskuddsbeløpet utbetales etter hvert som kommunen har behov for å dekke de aktuelle utgiftene, eller i etterkant av påløpte utgifter. Det er i tråd med reglement for økonomistyring i staten punkt og stortingsvedtak av Med utbetaling tett opp til faktisk bruk av midlene i kommunen vil det bli lite behov for omgjøring eller tilbakebetaling på grunn av endrede, forsinkede eller avlyste tiltak. Notat Side 5 av 5