Klima- og energiplanlegging - oppdatert veileder og nye tall Vilde Haarsaker, seksjon for transport og energi, Miljødirektoratet Klimatilpasning i

Transkript

1 Klima- og energiplanlegging - oppdatert veileder og nye tall Vilde Haarsaker, seksjon for transport og energi, Miljødirektoratet Klimatilpasning i Nordland, 7. april 2016

2 Agenda Oppdatert og utvidet veileder til statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging på Miljøkommune.no SSB sin kommuneanalyse av klimagassutslipp Ny tilskuddsordning til klimatiltak i kommunene

3 Oppdatert og utbedret veileder på Miljøkommune.no

4 Norge som lavutslippssamfunn Norske utslipp av klimagasser i 2013 Millioner tonn CO2-ekvivalenter Norske utslipp av klimagasser i 2050 Millioner tonn CO2-ekvivalenter 10,5 tonn per innbygger 12 tonn per innbygger

5 Formål med planretningslinjen: a) sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. b) sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene. c) sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Foto: Ruter Foto: Torgeir Esig Sørensen Foto: istockphoto.com Foto: Elisabet Molander Foto: istockphoto Foto: Anne Sofie Gjestrum

6 Veien fram til ny veiledning Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging (2009) Kartla erfaringer med klima- og energiplanleggingen (Vista Analyse, 2014) : Utarbeidet ny veileder Innspill fra referansegruppe (kommuner, FK og FM), Enova, NVE, DiFi, VD, KS, KMD og KLD underveis. Konsulentoppdrag bidrag tiltaksguide

7 Ny veiledning snart klar

8 Ny veiledning snart klar

9 Organisering og prosess Valgfritt: egen plan eller i kommuneplan Følge prosesskrav i plan- og bygningsloven: krav til handlingsprogram, årlig rullering plan skal vurderes revidert minst hvert fjerde år Involvering viktig for å nå mål: internt, næringsliv, befolkning. Nettselskap og fjernvarmekonsesjonær informasjonsplikt. Handlingsprogram fordele ansvar, fremdriftsplan Mål og tiltak må kobles mot og forankres i kommuneplan (samfunns- og arealdel), andre planer, økonomiplan, budsjett

10 Tiltaksguide

11 Bruk av statistikk og andre tall i klima- og energiplanlegging

12 Ulike formål krever bruk av ulike tall Historisk utvikling og det store bildet fylkesfordelt statistikk og kommuneanalyse fra SSB, klima- og energistatistikk fra kommuners egen virksomhet i KOSTRA, kommunefordelt statistikk for elektrisitetsbruk, informasjon fra nett- og fjernvarmeselskap Utslippene framover- framskrivninger og beskrivelse av trender Viktigst: hvilke drivkrefter eller kjente endringer/ventede milepæler forventes å påvirke utslippene og energibruken og hvordan kommunen kan påvirke disse i ønsket retning for å nå sine mål? Fastsettelse av mål: Valg av tall avhenger av valgt målstruktur Vurdering av effekt av tiltak før de er gjennomført tiltaksanalyser beregnes «bottom-up» ved hjelp av forventede størrelser og utslippsfaktorer eller bruk indikatorer Vurdering av effekt av tiltak etter at de er gjennomført resultatoppfølging beregnes «bottom-up», men hvor forventede størrelser erstattes med faktiske tall eller bruk indikatorer effekt av noen typer tiltak fanges i SSBs statistikk og analyser, men ofte kun på aggregert nivå

13 Historikk SSB publiserte tidligere statistikk over energibruk og klimagassutslipp i kommuner og fylker (årene 1991 til 2009) Statistikk over klimagassutslipp i fylkene for 2009, 2011 og 2013 publisert desember 2014 (SSB) Analyse av klimagassutslipp i kommunene for 2009, 2011 og 2013 publisert februar 2015 (SSB) Veiledning til bruk av tallene ligger på Miljøkommune.no

14 Fylkesstatistikk for 2009, 2011 og 2013 ligger hos SSB: 2. Veilederen viser deg videre til ønskede tall Kommuneanalyse for 2009, 2011 og 2013 ligger hos Miljøstatus. Må brukes sammen med dokumentasjon fra SSB: 1. Les veiledning til bruk av tallene på Miljøkommune.no +

15 Hvilke utslipp er med i kommuneanalysen? Tre gasser: CO2, CH4 og N2O (biogen CO2 er ikke med) Kun utslipp som skjer innenfor kommunens grenser «Top down»-tilnærming - nasjonale utslipp fordeles til fylker og kommuner vha. to metoder: 1. Punktutslipp 2. Fordelingsnøkler

16 Hvilke utslippskilder er dekket på fylkes- og kommunenivå? Små kommuner Store komm. (> innbyggere) Fylker Norge (81 kilder) Olje- og gassutvinning - offshore Olje- og gassutvinning - landanlegg Industri og bergverk Energiforsyning Oppvarming i husholdninger og andre næringer Veitrafikk lette kjøretøy inkl. motorsykkel/moped Veitrafikk tunge kjøretøy Dieseldrevne motorredskaper Småbåter, snøscooter, motorredskaper bensin, jernbane Innenriks luftfart, innenriks sjøfart og fiske Jordbruk Avfallsdeponigass Avløp og avløpsrensing Bruk av produkter med fluorgasser, løsemidler m.m. Konfidensialitetsgjennomgang ikke gjennomført Sammenslått til én kategori. Tall publisert kun for kommuner der konfidensialitetskrav overholdes.

17 Andel av nasjonale utslipp som er fordelt Norges utslipp av klimagasser i 2013: Fordelt på fylker: 66% av Norges utslipp Fordelt på kommuner: 44% av Norges utslipp 53,9 mill. tonn CO2-ekvivalenter Ikke fordelt: 56% Ikke fordelt: 34% Olje- og gassutvinning og industri utgjør ca. ¾ av ufordelte utslipp

18 Hvor stor andel av hver enkelt kilde er fordelt på kommuner? Veitrafikk: 100% Avfallsdeponigass: 100% Jordbruk: 98% Oppvarming: 93% Motorredskaper: 77% Annet, inkl. avløp og avfall: 65% Industri og bergverk, olje- og gassutvinning og energiforsyning: 17%

19 Hva kan kommunetallene brukes til? Gir en oversikt over det store bildet i utviklingen Gir en pekepinn på hvilke kilder/sektorer det bør prioriteres å rette tiltak mot Kan inngå som en del av grunnlaget for å gjøre framskrivninger av klimagassutslipp Fastsette og følge med på overordnet mål og sektormål for reduksjon av klimagassutslipp i kommunen Veilederen beskriver hvilke typer tiltak som vil kunne fanges opp i kommuneanalysen Minner om: Det er helt nødvendig å lese dokumentasjonsnotatet fra SSB for å kunne bruke tallene fra kommuneanalysen.

20 Hva kan kommunetallene ikke brukes til? Sum av kommunetall fylkestall (større ufordelt «rest» på kommunenivå) Vanskelig å koble kommuneanalysen sammen med den nedlagte kommunestatistikken Dekker ikke alle behov for detaljert informasjon om utslippene Som regel: Fastsette og følge opp delmål for sektorer Som regel: Beregne effekt av tiltak I tiltaksanalyser (før gjennomføring) I resultatoppfølging (etter gjennomføring) I veilederen gir vi eksempler på mulige tilnærminger for å kvantifisere effekt av enkelttiltak i ulike sektorer

21 Videreutvikling av tall Miljødirektoratet har igangsatt et prosjekt for å videreutvikle analyser av klimagassutslipp på kommunenivå, og supplere slike analyser med beregningsmetodikk for vurdering av tiltak og virkemidler. Målet er å gi kommunene bedre grunnlag for å kunne følge opp sitt klimaarbeid på en effektiv måte.

22 100 millioner til kommunale klimatiltak

23 Fra budsjettavtalen kommuner som fremmer gode klimatiltak får midler til gjennomføring, etter gitte kriterier. varighet på minst fem år og at midlene er overførbare. Nye norske sedler. Ill: Norges bank

24 Målsetting Tildele midler til klimatiltak i norske kommuner. Midlene skal gå til noen av de beste prosjektene for klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet. Midlene skal fortrinnsvis utløse tiltak. Deler av midlene kan gå til planlegging og utredning av tiltak, og til nettverk og erfaringsdeling

25 Må oppfylles Bare kommuner og fylkeskommuner kan søke Tiltak skal bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet Politisk forankret Midlene skal være utløsende for at tiltak gjennomføres Ambisiøse tiltak Annen støtte må søkes først, vi kan supplere Delfinansiering, kommunal egeninnsats Finansieringsplan for investering og drift

26 Fem tiltaksgrupper 1. Klimavennlig areal- og transportplanlegging 2. Klimavennlig transport gjennomføring av tiltak 3. Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer gjennomføring 4. Forprosjekter for klimagassreduserende tiltak komme fra ord til handling 5. Nettverk for kompetanseheving og erfaringsdeling

27 Tidsplan 18. april: Søknadsskjema trolig klart 23. mai: Søknadsfrist første tildeling Aug/sept: Første tildeling September: Evaluering av kriterier etter første tildeling Videre: To utlysninger og tildelinger i året, fortløpende oppfølging og formidling Tips: meld deg på nyhetsbrevet til Miljøkommune.no!

28