Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Transkript

1 FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: Ola Gillund

2 Innledning Det har lenge vært kjent at utslipp av klimagasser er en stor og global utfordring. Rapporter fra FNs klimapanel, Kyoto forhandlingene, en rekke globale klimakonferanser, nasjonale, internasjonale målsettinger om reduksjoner i klimagassutslippene samt NOUer og stortingsmeldinger understreker dette, sist i St. meld. 21 ( ) Norsk klimapolitikk. Dersom verdenssamfunnet ikke klarer å bli enige om effektive tiltak som reduserer utslipp av klimagasser, vil temperaturen på kloden øke dramatisk. Dette vil føre til store skader på naturen og påvirke levekårene for store befolkningsgrupper. Bruntlandskommisjonens rapport fra 1987 Vår felles framtid behandlet dette teamet sammen med mange andre viktige tema for å skape en bærekraftig utvikling i verden. Deres slagord om: Å tenke globalt og handle lokalt er ikke gått ut på dato. Snarere tvert i mot, det haster enda mer nå! Arbeid med klima- og energiplaner i kommunene i Hedmark startet så smått i Trysil kommune var først ute med klima- og energiplan som ble vedtatt i september To nye kommuner vedtok slik plan i I 2009 ble det vedtatt 5 planer og i 2010 ble det vedtatt 11 planer. Ved utgangen av 2010 hadde 19 kommuner i Hedmark vedtatt en egen plan for klima- og energi. Tre kommuner sto fortsatt uten vedtatt plan. Folldal kommune, som var sist ut med dette planarbeidet, har klima- og energiplanen på høring nå. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging ble fastsatt 4. september Retningslinja satte fart i det kommunale planarbeidet i Hedmark. Allerede ett år etter SPRen var vedtatt, var de fleste planene på plass. Siden 2009 har Fylkesmannen i Hedmark, gjennom et eget prosjekt, avsatt litt ressurser til å følge opp klimaarbeidet i kommunene. Som et ledd i dette arbeidet har Fylkesmannen gitt uttalelse til alle planene som har vært på høring, og i 2012 ble kommunene stilt en del spørsmål vedrørende klimaarbeidet i kommunen. Målet med denne spørreundersøkelsen var å få en bedre oversikt over kommunens klimaarbeid og se hvordan planene følges opp. Vi var også ute etter å få innpill på hvilke flaskehalser som begrenser tiltaksarbeidet og forslag til virkemidler som kan bedre tiltaksgjennomføringen. Resultater fra spørreundersøkelsen er gjengitt i dette notatet. Rapporten er dessverre blitt litt forsinket. Litt om undersøkelsen: Spørreskjemaet og kommunens svar ligger som vedlegg til rapporten. Skjemat ble sendt til kommunene i februar Svarfrist ble satt til 15. mars Litt over halvparten av kommunene ( 59 %) har besvart henvendelsen. Kommunens svar ligger som vedlegg og de er referert og kommentert nedenfor. Handlingsprogram Det ble spurt om det er utarbeidet handlingsprogram for gjennomføring av planen. Av de 13 kommunene som har svart, er det 8 som svarer ja på dette spørsmålet. Det kan tyde på at inntil 40 % av kommunene ikke har sikret gjennomføring av planen gjennom et eget handlingsprogram. Side 2av 5

3 Utslippsreduksjoner og frister Alle kommuner har fastsatt reduksjonsmål. Dette bekreftes i planene, og mange viser til plandokumentet som har vært på høring. Fylkesmannen har beregnet at dersom alle tiltak som er tatt inn i kommunens klima- og energiplaner kommer til utførelse, vil utslippene av klimagasser i Hedemark bli redusert med ca 20 % innen 2030 i forhold til nivået i 2006/2007. Det er stor variasjon mellom kommuner, fra under 10 % til over 50 % reduksjon. Det samme gjelder frister. Enkelte kommuner har kun mål med frist i 2030, mens andre har delfrister f. eks. i 2015, 2020 og Kommunenes målsetting ligger ca 30 % under fylkesplanens målsetting og oppfyller ikke det nasjonale målet om klimanøytralitet innen Virkemidler i kommunens økonomiplan Ni kommuner svarer at det er satt av midler til enkelttiltak ofte innenfor energiøkonomisering/omlegging. Tre kommuner svarer at de ikke har avsatt midler i økonomiplanen til klimaformål. Når det gjelder beløp, er opplysningene veldig varierende, fra noen hundrede tusen til mange millioner kroner/år. Bare en kommune oppgir at det skal avsettes midler til administrativ ressurs. Årlig tildeling av ressurser til gjennomføring av klima- og energitiltak i kommunene er svært viktig for å sikre gjennomføring av planene. Svarene tyder på det er et betydelig forbedringspotensial i mange kommuner i forhold til å bruke kommunens økonomiplan som aktivt virkemiddel i klimaarbeidet. Revidering av klima- og energiplanen Iht. statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging (SPR) skal revisjon av planen skje jevnlig, og minst hvert 4. år. Seks av kommunene, sier at revisjonsspørsmålet skal avklares i arbeid med kommunal planstrategi. To kommuner skal revidere sine planer i 2013/2014, mens resten ikke har presentert konkrete planer. Noen kommuner opplyser at handlingsprogrammet skal revideres årlig. Resultatene viser at SPRen ikke blir tilstrekkelig fulgt opp på dette området. Rullering av plan og handlingsprogram, er viktig for å sikre at planen kommer til utførelse. Gjennomførte tiltak i 2011 Av 13 kommuner er det 3 som opplyser at det ikke er gjennomført klima- og energitiltak i kommuner opplyser om både påbegynte og fullførte tiltak. Det er et betydelig spenn i omfang og type tiltak mellom kommunene. Flest tiltak ligger innenfor energisparing/energiøkonomisering. Det er også noen tiltak innenfor transport, (innkjøp/leasing av El og Hybridbiler, utbygging av gang og sykkelveinett, etablering av ladestasjoner). Bare to kommuner rapporter om gjennomførte tiltak for å redusere utslipp som av følge av landbruksdrift. Kommunens planer viser at landbruket i Hedmark har betydelige utfordringer mht. utslipp av klimagassene metan og lystgass. Reduksjon i utslipp av klimagasser og energiforbruk. Klima- og energiregnskap er viktig for å kunne følge med på effekten av tiltaksgjennomføring. Kommunene har i sine klima- og energiplaner basert seg på energi- og klimastatistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Dessverre har SSB ikke produsert slik statistikk, brutt ned på kommune, siden Kommunene har ikke egen statistikk på dette området, og har derfor i liten grad besvart dette spørsmålet. Noen har oppgitt reduksjoner i kommunens energiforbruket, men også dette kan nok Side 3av 5

4 løses bedre i et system med nasjonal statistikk. Fylkesmannen håper derfor at statistikk, både for utslipp av klimagasser og energiforbruk fordelt på kommune, gjenopptas så snart som mulig. Problemer knyttet til gjennomføring av klima- og energitiltak Dette spørsmålet er besvart av 12 kommuner. Ni kommuner oppgir en eller flere problemer knyttet til gjennomføring av klima- og energitiltak. Svarene er gjengitt nedenfor. Vanskelig å se effekten av tiltak og det er kapasitetsproblemer i administrasjonen Mangel på personellressurser til å lede, koordinere og samordne tiltaksarbeid Utfordrende å prioritere dette mot andre viktige oppgaver i kommunen Kommunen har dårlig økonomi, og har ikke ressurser/midler til å prioritere og gjennomføre alle planlagte tiltak Klima- og energiplanen ble vedtatt uten at det ble avsatt midler til oppfølging. Det er kapasitetsproblemer i administrasjonen og lite midler til gjennomføring av tiltak Ønske om en tydeligere nasjonal energi- og klimapolitikk For liten tid til å administrere og for lite konkrete tiltak Manglende kapasitet og kompetanse i kommuneadministrasjonen Problemer med å få på plass ressurser til planoppfølging Forslag til virkemidler som kan bidra til mer effektiv tiltaksgjennomføring. Vi gjengir nedenfor svar på dette spørsmålet i kortform. En ser at ressurser til administrasjon og tilskudd til tiltak er gjengangere i svarene. Flere tar også opp bedre regelverk/veiledere og klarere oppdrag fra nasjonale myndigheter. Svarene er gjengitt i uprioritert rekkefølge nedenfor. Mer forpliktende tiltaks- og handlingsplan som krever at det avsettes midler i økonomiplanen. Bedre måleparametre for tiltak og effekt Statlig initiativ til klimatiltak i Norge som inspirasjon for kommunenes arbeid. (jernbaneutbygging og annen kollektivsatsing, el og hybridbiler) Nasjonale bestemmelse/retningslinjer Praktiske veiledere for lokalt klimaarbeid Bevisstgjøring av politikere og andre beslutningstakere. Ha det som tema på etablerte samlinger Regionalt samarbeid om gjennomføring av tiltak Økonomi og personellressurser til å lede, koordinere og evaluere klimaarbeidet i kommunen. EPC kontrakter (energisparekontrakter) Øremerkede tilskudd til både administrasjon og tiltak i kommunene Økonomisk satsing på å utvikle tiltak i klima- og energiarbeidet Administrativ støtte til å iverksette tiltak i kommunen Tips, gjerne fra Fylkesmannen, til enkle/lett gjennomførbare tiltak som kommunen kan iverksette. Felles kriterier for rapportering data/oppsett Mer konkrete tiltak og mer tid til administrasjon Statlig tilskudd til kommunalt klima- og energiarbeid Side 4av 5

5 Få på plass administrativ ressurs til oppfølging av planarbeidet Det er viktig at regjeringen legger stor vekt på å utnytte potensialet som ligger i lokale og regionale myndigheters ansvar for fysisk planlegging etter planog bygningsloven Behov for finansieringsordninger for lokale og regional utslippsreduserende tiltak for å stimulere bedre gjennomføringsevne og kvalitet på tiltak Finansieringsordninger som stimulerer samarbeid over kommunegrenser og mellom regioner Øremerkede midler til kompetanseheving for å styrke kvaliteten på det lokale klimaarbeidet for å bedre gjennomføringsevnen og kvaliteten på tiltak. Arbeid med klimatilpasning Det var bare to av kommuner som hadde klimatilpasning som tema i klima- og energiplanen. Flere kommuner påpeker at det er viktig å utrede tiltaks- og beredskapsbehov samt øke kompetansen på dette feltet. Mange svarer at klimatilpasning skal tas inn som eget tema i kommuneplanen. Side 5av 5