Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Transkript

1 Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING BAKGRUNN AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

2 1 Bakgrunn og avgrensning 1.1 Bakgrunn Gol kommune har startet arbeidet med en klima- og energiplan for kommunen blant annet med mål om å redusere klimagassutslipp. Et viktig ledd i arbeidet er å få oversikt over kildene til utslipp, dvs. hvilke kilder som bidrar mye og lite, samt hvordan endringene i utslippene har vært i løpet av de siste årene. Sammenholdes dette med befolkningsutviklingen og andre endringer i kommunen kan årsakene avdekkes og målrettede tiltak vurderes. Dette notatet inneholder en kort beskrivelse og en innledende analyse av Gol kommunes utslipp av klimagasser i perioden 1991 til Avgrensning og metode Klimagasser er en samlebetegnelse på en rekke gasser som alle bidrar til å øke atmosfærens drivhuseffekt. Det er tre gasser som inkluderes i kommunenes utslippsregnskap; CO (karbondioksid), CH 4 (metan) og N O (lystgass). De andre gassene som inngår i Kyotoprotokollen er stort sett knyttet til prosessindustri og framkommer derfor kun for de kommuner som har slik industri. Klimagassutslippenes drivhuseffekt er uavhengig av geografisk utslippssted, derfor vil alle utslippsreduksjoner bidra til å dempe klimaendringene. Gassene har ulik drivhuseffekt per kg utslipp (Global Warming Potential, GWP). men de vektes til en felles enhet relativt til CO. Det vil si at CO har fått verdien 1 ekvivalent per kg, CH 4 = 1 ekvivalenter per kg og N O = 310 ekvivalenter per kg. Det er kun utslipp som fysisk skjer innenfor kommunens grenser som er inkludert i det offisielle utslippsregnskapet (se kart i figur 1). Det innebærer at utslipp som er knyttet til for eksempel flyreiser foretatt av kommunens innbyggere ikke er inkludert. Heller ikke utslipp fra produksjon av varer som importeres til kommunen er med i regnskapet, blant annet fra elektrisitet importert fra kull/gasskraft i Danmark, bilproduksjon i Tyskland, biff fra Argentina, osv. På den annens side gis det heller ikke fratrekk i utslippene hvis kommunen er netto eksportør av varer og tjenester. Dette skille i utslippsberegningene omtales som direkte utslipp eller Kyotoregnskap og indirekte utslipp eller forbruksorientert utslippsregnskap.

3 Beskrivelsen i dette notatet omfatter de direkte utslippene og er knyttet opp til grunnlagsdata fra SSBs statistikk for kommuner ( ). All bearbeiding av data, vurderinger og analyser er foretatt av Civitas. Figur 1: Eksempel på kartfigur som gir nyttig info: Gol kommune, Buskerud fylke, med Gol tettsted. Kilde: SSB. Dagens utslipp og energibruk I Gol kommune er veitrafikk og til dels landbruk (prosessutslipp) den dominerende kildene til klimagassutslipp. Veitransporten står for over halvparten av utslippene (56 prosent), mens landbruket står for 5 prosent (figur ). De øvrige utslipp (19 prosent) kommer i hovedsak fra arbeidsmaskiner mv. Stasjonær forbrenning fra oppvarming av bygninger utgjør bare 6 prosent. 3

4 Kildefordelt klimagassutslipp i 006 Veitrafikk 56 % Motorredskap, snøscootere, mm. 13 % Prosessutslipp (inkl. landbruk og avfall dep.) 5 % Stasjonær forbrenning (oppvarming) 6 % Figur : Utslippsfordeling i 006, hovedkilder i prosent. Kilde: SSB. Det samlede klimagassutslippet for alle kilder er ca tonn CO - ekv. (figur 3), og utgjør 0,06 prosent av Norges totale utslipp. Gol kommune skiller seg fra gjennomsnittet for Fastlands-Norge ved at landbrukssektoren bidrar med så vidt stor andel, og at det ikke er utslipp fra industrivirksomhet. For Fastlands-Norge bidrar landbruket med 11 prosent og industri med 36 prosent. I Gol kommune er det ikke utslipp fra industri, mens landsbruket bidrar med 5 prosent. 0 Kildefordelt klimagassutslipp i tonn CO -ekv Stasjonær forbrenning (oppvarming) Prosessutslipp (inkl. landbruk og avfall dep.) Veitrafikk Motorredskap, snøscootere, mm. Figur 3: Utslippsfordeling i 006, hovedkilder i 1000 ton CO -ekv. Kilde: SSB. Dette gjenspeiles når utslippene fordeles per innbygger (figur 4). Gol kommune og omkringliggende kommuner i Hallingdal, domineres av klimagassutslipp fra veitrafikk og landbruk. Gjennomsnittlig utslipp per innbygger i Gol var i 006 7,7 tonn CO -ekv., noe som er likt med landsgjennomsnittet (landbaserte utslipp av CO, CH 4 og N O). Bruker vi 4

5 landsgjennomsnittet for veitrafikk for å korrigere for gjennomgangstrafikken, blir utslippet i Gol kommune ca 5,7 tonn per person. Veitrafikk er med 56 prosent av samlet utslipp en av de to dominerende utslippskildene i Gol. Omkringliggende kommuner hadde mellom 7 og 19 tonn CO -ekv. per person. Energibruk i Gol og omkringliggende kommuner varierer mellom snaut kwh og vel kwh per person, landsgjennomsnittet er ca kwh per innbygger (figur 5). I Gol kommune er det fossilt brensel til transport (ca 38 prosent) og elektrisitet (ca 53 prosent) som dominerer energibruken (figur 5). Det beregnes ikke utslipp fra elektrisitetsbruk fordi produksjonen i Norge i all hovedsak er basert på fornybar og utslippsfri vannkraft (>95%). Utslipp av klimagasser per innbygger fordelt på utslippskilder tall Norge Veitrafikk Nord-Aurdal Gol Hol Nes (Busk.) Sør-Aurdal Øystre Slidre Ål Hemsedal Etnedal Vang Annen mobil forbrenning Oppvarming utenom industri Landbruk Avfall Andre prosessutslipp Olje- og gassutvinning, landanlegg Industri og bergverk Vestre Slidre Flå Tonn CO-ekv. per innbygger Figur 4: Klimagassutslipp per person i Gol kommune sammenlignet med andre kommuner i regionen og gjennomsnittet for alle norske kommuner. Kun direkte utslipp innen for de administrative grenser, landbasert virksomhet. Kilde: SSB. 5

6 Energibruk per person i 006 Snitt 1 kommuner Flå Hemsedal Hol Ål Nes (Busk.) Vang Gol Øystre Slidre Sør-Aurdal Etnedal Vestre Slidre Nord-Aurdal Elektrisitet til stasjonære formål Fossilt brensel til stasjonære formål Biobrensel til stasjonære formål Avfall og deponigass til stasjonære formål Fossilt brensel til transport NB! Inkludert energibruk til fritidsboliger, industri og næringsvirksomhet kwh/person Figur 5: Energibruk per person i Gol kommune sammenlignet med andre kommuner i regionen og gjennomsnittet for alle norske kommuner. Samlet forbruk uavhengig av anvendelse er fordelt på antall innbyggere. Kilde: SSB. 3 Utslippsutviklingen Kommunefordelte utslipp er av SSB beregnet for årene 1991 til 006. Beregningene oppdateres hvert år, men da kun for hvert 5. år. I Gol har klimagassutslippene økt med ca 10 prosent fra 1991 til 006. I samme periode økte folketallet med 4 prosent (figur 6 og 7). Bortsett fra en reduksjon i både utslipp og folketall omkring år 000 har veksten i begge størrelser vært forholdsvis jevn i hele perioden. Utslippene per person har samlet økt fra 6,8 til 7,3 tonn CO -ekv. per person og år. Utslipp fra veitrafikk økte med 15 prosent mellom 1991 og Fra 1995 var det en viss tilbakegang, slik at utslippene fra veitrafikk i år 000 lå 8 prosent over nivået i Fra 000 var det en voldsom vekst som i 006 hadde brakt disse utslippene opp til et nivå 38 prosent over nivået fra Den midlertidige tilbakegangen i disse utslippene omkring år 000 bidrar til å forklare den korresponderende tilbakegangen i kommunens samlede utslippstall på samme tidspunkt. Utslipp fra landbruk var temmelig konstante fram til år 000, for deretter å falle med ca 0 prosent fram til 006. Utslippene fra arbeidsmaskiner er doblet i løpet av perioden, men sto i 006 for kun 13 prosent av kommunens samlede utslipp. Utslipp fra stasjonær forbrenning er på den annen side halvert på samme tid. 6

7 Utslippsutvikling fra 1991 til 006, kildefordelt 1991 = Indeks 1,0,00 1,8 1,6 1,4 1,38,Arbeidsmaskiner fly, skip og annet 1, 1 0,8 0,6 0,4 1,10 0,80 0,50 Veitrafikk Kommunen, sum alle kilder Stasjonær forbrenning,industriprosesser avfallsdeponier og landbruk 0, Figur 6: Utviklingen i klimagassutslipp fra 1991 til 006. Kilde SSB. Med unntak av noen år midt i perioden har utslippene fra transport økt ganske jevnt og betydelig. I 006 var de samlede utslippene fra mobile kilder 47 prosent høyere enn de var i 1991 (figur 8). Befolkningsendring i Gol kommune 1,06 1,04 1,0 endring i fht ,00 0,98 0,96 0,94 0,9 0, Figur 7: Befolkningsendring i Gol kommune fra 1991 til 008. Kilde: SSB. 7

8 Utslippene kan deles opp i utslipp fra lette og tunge kjøretøy, samt drivstofftype (bensin og diesel). Av figuren fremgår det at lette kjøretøy i 006 hadde en utslippsandel på om lag 55 prosent, tunge kjøretøy om lag 7 prosent, og arbeidsmaskiner/motorredskap ca 18 prosent. Figuren viser også at utslippene fra de lette kjøretøyene er blitt redusert noe, om enn rykkvis, samt at det har vært en forskyvning mellom disse hvor dieselbilene utgjør en større andel. Dette skyldes tilsvarende endringer i bilparken. Utslippene fra de tunge kjøretøyene har økt med om lag 50 prosent når hele perioden sees under ett. Utslippsandelen har derimot vært stabil. Arbeidsmaskiner og motorredskap sto for en ganske stabil andel av utslippene fra mobile kilder i det meste av perioden, men har som nevnt doblet utslippene i tonn. Deler av utslippene fra veitrafikk skyldes gjennomfartstrafikk og transport i forbindelse med fritidsbebyggelsen i kommunen. Det betyr at det ikke er innbyggere i kommunen som forårsaker en del av disse utslippene. En nærmere kartlegging må til for å avdekke hvor store disse andelene er. Det har betydning for vurdering av tiltak med sikte på å redusere disse utslippene. 5 Klimagassutslipp fra transport Annet 0 Tunge kjøretøy: diesel etc tonn CO -ekv. per år Lette kjøretøy: diesel etc. Lette kjøretøy: bensin Figur 8: Klimagassutslipp i Gol kommune fra mobile kilder, transport, i perioden 1991 til 006. Kilde: SSB. Klimagassutslipp fra stasjonære forbrenning til oppvarmingsformål har gått tilbake fra til.000 tonn CO -ekv. i perioden (figur 9). Reduksjonen skyldes mindre utslipp fra næringsvirksomhet i perioden fram til år 000. Utsippene fra private husholdninger har holdt seg stabilt på om lag tonn i året. 8

9 Klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning 1000 tonn CO-ekv. per år 4,5 4 3,5 3,5 1,5 1 0,5 Private husholdninger Andre næringer Industri og bergverk Figur 9: Klimagassutslipp i Gol kommune fra stasjonær forbrenning, oppvarming av bygg mv., i perioden 1991 til 006. Kilde: SSB. Den andre hovedkilden til utslipp i Gol kommune er prosessutslipp fra landbruk. Klimagassutslippene utgjøres i hovedsak av metan fra husdyrgjødsel og lystgass fra kunstgjødselbruk ved gras og korndyrking. Utslippene har i hele perioden ligget på om lag tonn CO -ekv. per år, noe fallende de siste årene. Antall husdyr økte med 8 prosent fra 1989 til 1999 (Jorbrukstellingen, 1999), og dekar dyrket mark økte med 17 prosent i samme periode. Det er denne økningen i aktivitetsnivået (produksjonen) som er årsaken til økningen i utslippene. Lokale utslippsreduserende tiltak fanges ikke opp av utslippsberegningene. Klimagassutslipp fra prosesser tonn CO-ekv. per år Avfallsdeponigass Landbruk Figur 10: Klimagassutslipp i Gol kommune fra prosesser, landbruk, avfall og industri, i perioden 1991 til 006. Kilde: SSB. 9

10 Utslipp til luft, klimagasser, etter region, kilde, komponent, tid 1000 tonn CO-ekv Gol 1000 tonn CO-ekv. Indeks i forhold til 1991 Andel av nasjonalt utslipp (per kildegruppe) % ifht % ifht. tot Mobile 0617 Gol ,00 % 1,00 1,07 1,00 1,10 1,10 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % Oppvarming/ kjøling 4 3 6,5 % 1,00 0,75 0,50 0,50 0,50 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Olje- og gassutvinning ,00 % Industri og bergverk ,00 % 1,00 1,00 0,00 0,00 0,00 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Andre næringer ,13 % 1,00 0,50 0,50 0,50 0,50 0, % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % Private husholdninger ,13 % 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % Forbrenning av avfall og deponigass ,00 % Prosessutslipp ,00 % 1,00 1,00 1,00 0,90 0,80 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % Olje- og gassutvinning ,00 % Industri og bergverk ,00 % Landbruk ,00 % 1,00 1,00 1,00 1,00 0,89 0, % 0, % 0, % 0, % 0, % Avfallsdeponigass ,00 % 1,00 1,00 1,00 0,00 0,00 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % Annet ,00 % Veitrafikk ,5 % 1,00 1,15 1,08 1,31 1,38 0, % 0, % 0, % 0, % 0, % Lette kjøretøy: bensin ,88 % 1,00 1,00 1,00 0,88 0,88 0, % 0, % 0, % 0,1 % 0, % Tunge kjøretøy: bensin ,00 % Lette kjøretøy: diesel etc ,63 % 1,00,00,00 4,00 5,00 0, % 0, % 0,1 % 0, % 0, % Tunge kjøretøy: diesel etc ,75 % 1,00 1,5 1,00 1,50 1,50 0, % 0, % 0, % 0, % 0, % Motorsykkel - moped ,00 % Arbeidsm., motorred., fly ,50 % 1,00 1,50 1,50,00,00 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,1 % Innenriks luftfart ,00 % Skip og båter ,00 % Annet ,50 % 1,00 1,50 1,50,00,00 0,1 % 0, % 0, % 0, % 0, % Utenriks sjøfart ,00 % Utenriks luftfart ,00 % Mobile kilder i alt 68,75 % Norge i alt 1,00 1,11 1,0 1, 1, Sum veitrafikk og energi