Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Transkript

1 Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015

2 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede stor påvirkning Jo varmere, jo større er risikoen Klimatilpasning og utslippsreduksjoner reduserer risikoen Togradersmålet kan nås, men det haster

3 Hvilken fremtid velger vi?

4 Nå togradersmålet?: Kutte 40-70% fra 2010-nivå innen 2050 og deretter ned mot null eller under Figur er basert på FNs klimapanels Femte hovedrapport, arbeidsgruppe 3, figur 6.7

5 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn i 2050 Mulige utslippsnivåer fram mot 2025 og 2030 som er konsistente med lavutslippssamfunnet i 2050 Anbefaler ikke norske utslippsmål, men synliggjør mulighetsrom og konsekvenser av mulige valg

6 Mulige utslippsbaner mot 2050 Framskrivninger Uten nye tiltak Historiske utslipp Klimaforliket 1 2 tonn per innbygger

7 Norge som lavutslippssamfunn Norske utslipp av klimagasser i 2012 Tonn CO2-ekvivalenter Norske utslipp av klimagasser i 2050 Tonn CO2-ekvivalenter 10,5 tonn per innbygger 21 tonn per innbygger

8 Skogens rolle i lavutslippssamfunnet

9 Skog er viktig for å redusere klimagassutslippene Redusert avskoging og skogforringelse Økt opptak av CO 2 gjennom skogskjøtsel og nyplanting Bruk av produkter fra skogen som erstatter fossil energi

10 Millioner tonn CO2-ekv. Opptak av CO 2 i skogen tilsvarer 60% av utslipp fra andre sektorer Øvrige sektorer Skog og arealer

11 Forventet opptak fram mot 2100 uten nye tiltak

12 Hvordan kan skog bidra ytterligere? Tre tiltakskategorier for skog: Planting av skog på nye areal Øke opptaket på eksisterende skogarealer Redusere utslipp i andre sektorer gjennom substitusjon av karbonintensive produkter Tiltakene er relativt rimelige Mulige målkonflikter med naturmangfold og andre miljøverdier

13 Forventet opptak fram mot 2100 med nye tiltak

14 Inkludert karbonbinding fra skog og areal Uten skog kan utslippene reduseres med 76 86% fra Med skog vil Norge kunne ha negative nettoutslipp før 2050 Gitt at opptak i skog kommer i tillegg til tiltak i andre sektorer Nye skogtiltak

15 Produkter fra skog erstatter bruk av fossil energi Tre som bygningsmateriale Stasjonær energibruk Drivstoff i transport Råstoff i industrien: Biokull i ferrolegering Råstoff plastindustrien

16 Behov for bioenergi i lavutslippssamfunnet Fra moderat til betydelig økt etterspørsel Størst behov i transportsektoren Mulig å produsere i Norge Miljødirektoratets lavutslisppsrapport Transport Industri Bygg Fjernvarme Sum 4-15 TWh 0,7-2,4 TWh 0,3-0,7 TWh +0,2 TWh 5-18 TWh

17 Veien mot Paris norsk forpliktelse

18 Ny avtale for 2030 felles løsning med EU (St.meld. 13 ) Minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenliknet med 1990 Dialog med EU om avtale om felles oppfyllelse (inn i «EU-boblen») Kvotepliktig sektor: del av EUs kvotetak Ikke-kvotepliktig sektor: 0-40 prosent reduksjon

19 Opptak i skogen i ny avtale Avklares etter dialog med EU Noen prinsipper ligger til grunn for Norge: Ikke påvirke ambisjonsnivået i 2030 når skog er inkludert Sikre insentiver til nye klimatiltak i landsektoren

20 Skogplanting som klimatiltak

21 Planting av skog på nye areal som klimatiltak Rapport fra Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet og Norsk institutt for skog og landskap i 2013 Faglig grunnlag for avveining mellom klima, naturmangfold og næring Råd om hvilke miljøkriterier som bør ligge til grunn Råd om hvilke virkemidler som må til for at tiltaket skal bli gjennomført

22 Pilotfase for planting av skog Stortinget har vedtatt en treårig pilotfase for planting av skog på nye arealer, med en bevilgning på 15 mill. kroner for 2015 Formål: høste erfaringer med tiltaket før oppskalering Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet fremmet et forslag til opplegg for pilotfasen tidligere i år

23 Plantingen skal bygge på miljøkriterier Planting kan gi betydelige effekter for naturmangfold, kulturminner og kulturmiljø, samt landskapsopplevelse og friluftsliv Arealer aktuelle for planting skal vurderes etter miljøkriteriene fra etatenes rapport fra 2013 Tilleggskriterier i Prop. 1 S ( ): Norske treslag Åpne arealer og arealer i tidlig gjengroingsfase Høy produksjonsevne og forventet lav negativ endring i albedo Arealer som ikke er viktig for naturmangfold

24 Veien videre Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har fått i oppdrag å implementere pilotfasen Inngå dialog med tre pilotfylker: Rogaland, Nord-Trøndelag og Nordland Utforme et veiledningsmateriale for hvilke vurderinger som må gjøres forut for plantingen Gjennomføre årlig evaluering inkludert å ta i mot vurderinger fra eksterne aktører Ansvaret for å gjennomføre selve tiltaket ligger på regionalt/lokalt nivå.

25